Lek

Lek er barns viktigste aktivitet og er av så vesentlig betydning at FNs barnekonvensjon stadfester barns rett til lek (St.mld. nr. 41 – s. 61).

Leken har en stor og sentral plass i den norske barnehagepedagogikken. Lek er barns viktigste aktivitet, og er av så vesentlig betydning at FNs barnekonvensjon stadfester barns rett til lek (St.mld. nr. 41 – s. 61). Norge har inkorporert barnekonvensjonen, og i barnehageloven står det at “… barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser.”(Barnehageloven § 2).

Lek er en lystbetont og frivillig aktivitet som barnet selv velger å delta i. Den er alltid indremotivert, et mål i seg selv og barnet har selv kontroll. Lek skaper humor og glede og utvikler fantasi. Leken gir grobunn for vennskap og er viktig for barnas språk- og sosiale utvikling. De lærer blant annet å krangle, diskutere, forhandle og inngå kompromisser med andre barn.

Gjennom leken lærer barnet seg selv å kjenne og utvikler tillit og respekt i forhold til seg selv og hva de er i stand til å klare av utfordringer. Lek gir barnet en unik mulighet til å prøve ut manglende innsikt og forståelse i en uforpliktende og lite risikofylt sammenheng. Det er jo bare på ”liksom”. Lek kan på mange måter arte seg som en problemløsningsprosess, der barnet utforsker miljøet og seg selv i forhold til evner, behov, interesser og ulike roller. Gjennom leken får barna satt ulike oppfatninger, normer og verdier på prøve, og de lærer å ta hensyn til hverandre, prøve ut forskjellige roller og respektere hverandres ønsker. Dette er typiske trekk ved rollelek. ”Late som om” er nøkkelordet i rollelek. Barnet kan være hva eller hvem det vil. Eks. pappa må på jobben og barnet i barnehagen. Et annet eksempel er at barna bearbeider frustrasjon, frykt eller andre følelser ved å gjenskape en situasjon på sine egne betingelser. Barna kjefter på bamsen etter å ha selv fått kjeft eller kranglet med et annet barn. Videre utvikler og styrker leken barnas identitet og selvfølelse, og er et hovedelement i barnekulturen som spiller en viktig rolle for den sosialiseringsprosessen de gjennomgår.

Leken utvikler seg med barnets alder, og man kan dele inn leken i ulike typer lek:

  • Sansemotorisk lek – eller funksjonslek preger barnets første to leveår ved at barnet gjentar handlingen bare fordi de liker handlingen
  • Rollelek
  • Regellek – en lek hvor reglene er sentrale
  • Boltrelek – vilter og fysisk lek
  • Konstruksjonslek – eksperimentering med gjenstander, bygging med klosser osv.

(Lillemyr, 2001 og Eide-Midtsand, 2007).

I Bjerkealleen etterstreber vi at voksne alltid skal være tilgjengelige for barna når de leker. Vi vil ikke avbryte leken unødvendig, men være en trygg voksen som de kan henvende seg til. De voksne kan delta i leken på barnas premisser. De voksne skal være bevisst sin rolle i leken, og vite når og hvordan de skal leke sammen med barna. Vi vil være aktive i forhold til barnas lek ved å sette i gang lek, hjelpe barna når det trengs, for eksempel ved konfliktsituasjoner de ikke klarer å løse selv, eller gi nye impulser til å videreutvikle leken. Dette gjør vi ved for eksempel å tilrettelegge for:

  • Høytlesing/ fortelling med bruk av konkreter
  • Lekegrupper
  • Sanger/ regler
  • Turer
  • Leker er synlig og merket med bilde
  • Vi har et bevisst utvalg av leker

 

Ikke alle barn kan leke, og det er da personalets ansvar å aktivt hjelpe barn til å lære lekekodene. Personalet tilegner seg kunnskap gjennom kursing, Kanvas-skolen og selvstudier. I barnehagen har vi faglige diskusjoner om lek på planleggingsdager, avdelingsmøter, ledermøter og personalmøter.