{"id":6505,"date":"2025-01-03T14:31:01","date_gmt":"2025-01-03T13:31:01","guid":{"rendered":"https:\/\/www.kanvas.no\/jutul\/trygge-barn-med-god-selvfolelse\/"},"modified":"2025-11-30T18:17:05","modified_gmt":"2025-11-30T17:17:05","slug":"trygge-barn-med-god-selvfolelse","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.kanvas.no\/jutul\/trygge-barn-med-god-selvfolelse\/","title":{"rendered":"Trygge barn med god selvf\u00f8lelse"},"content":{"rendered":"

Forskning viser at selvf\u00f8lelsen, det vil si din opplevelse av deg selv, p\u00e5virker hvor godt du st\u00e5r i deg selv og hvordan du forholder deg til andre.<\/strong><\/p>\n

P\u00e5 grunn av hjernens utvikling er barn<\/strong> i barnehagealder prim\u00e6rt f\u00f8lelsesvesener. De er ikke utspekulerte og vanskelige. De bare er, men de vet ikke hvem de er og hvilken verdi de har enda. Dette l\u00e6rer de i m\u00f8te med oss. <\/strong><\/p>\n

Vi mener at vi er v\u00e5re f\u00f8lelser. Derfor er det f\u00f8rst n\u00e5r noen ser og gir oss lov til \u00e5 f\u00f8le det vi f\u00f8ler, at vi f\u00f8ler oss sett, h\u00f8rt og akseptert for den vi er. Slik er det ogs\u00e5 for barn. Derfor er det \u00e5 anerkjenne barns f\u00f8lelser ubetinget vesentlig for om de f\u00f8ler trygghet og utvikler en god selvf\u00f8lelse.<\/p>\n

Hvordan vi m\u00f8ter barn p\u00e5virker dem videre i livet.<\/strong><\/p>\n

Vi mennesker er sosiale vesener. Vi trenger hverandre. Da vi bodde i jungelen, var det \u00e5 st\u00e5 utenfor flokken livstruende. Det \u00e5 st\u00e5 sammen med flere var vesentlig for \u00e5 overleve (Ref. bl.a. boken: Sapiens, av Yuval Noah Harari 2017) For barn er det fatalt \u00e5 bli forlatt. De kan ikke overleve alene. For \u00e5 sikre v\u00e5r arts overlevelse, har vi derfor gjennom evolusjonen utviklet en grunnleggende latent f\u00f8lelse i oss av frykt for \u00e5 bli avvist og avsl\u00f8rt som feil og ikke verdig en plass i flokken. Hvor mye denne frykten preger oss som voksne, avhenger av hvor mye den blir tent i oss som barn. Graden av frykt p\u00e5virker hvor godt vi st\u00e5r i oss selv og hvordan vi forholder oss til andre. Den p\u00e5virker v\u00e5re valg, om vi tar valg ut ifra frykt for hva vil andre si (prim\u00e6rt ytrestyrt) eller ut ifra hva som kjennes riktig for oss selv (prim\u00e6rt indrestyrt). Den p\u00e5virker i hvor stor grad vi g\u00e5r p\u00e5 akkord med oss selv eller om vi tar oss selv p\u00e5 alvor; og ikke minst den p\u00e5virker v\u00e5r grunnleggende tillit eller mistillit til alt og alle videre i livet.<\/p>\n

Jeg tror at vi i generasjoner ubevisst har brukt denne frykten for \u00e5 oppdra barn. Metoden er sv\u00e6rt effektiv om du \u00f8nsker snille, flinke gutter og piker som adlyder og gj\u00f8r som de blir fortalt. Men det som skjer samtidig er at det etter hvert blir f\u00f8lelsesmessig avstand mellom deg og barnet.<\/p>\n

En trygg, \u00e6rlig og n\u00e6r relasjon til en som potensielt kan kjefte eller p\u00e5 andre m\u00e5ter v\u00e6re avvisende er vanskelig for barnet. N\u00e5r den voksne lett kan si slik som f.eks.:  "Slutt \u00e5 gr\u00e5t!", "Dette er ingen ting \u00e5 v\u00e6re sint over!", "Hva vil andre si om deg n\u00e5r du oppf\u00f8rer deg slik!", eller "N\u00e5 m\u00e5 du v\u00e6re snill eller s\u00e5….", vil barnet oppleve seg avvist og at kj\u00e6rligheten er betinget. Det blir mye frykt hos barnet. Frykt for \u00e5 ikke v\u00e6re bra nok, frykt for ikke \u00e5 v\u00e6re elsket for akkurat som den det er. Dette vil ikke bare p\u00e5virke hvor n\u00e6r relasjon barnet f\u00e5r til deg, men det vil ogs\u00e5 hvor n\u00e6r relasjon barnet f\u00e5r til seg selv og til andre videre i livet.<\/p>\n

Det g\u00e5r utover barnets f\u00f8lelse av seg selv som  <\/strong>"God nok akkurat som jeg er".<\/strong><\/p>\n

Vi er overbevist om at alle gj\u00f8r s\u00e5 godt vi kan ut i fra v\u00e5r egen historie og ut i fra det vi vet. Videre tror vi at hvordan vi voksne m\u00f8ter et barn, er p\u00e5virket av hvordan vi selv ble m\u00f8tt som barn. Enten gj\u00f8r vi det samme og kopierer de voksne fra v\u00e5r egen barndom eller s\u00e5 gj\u00f8r vi det stikk motsatte.<\/p>\n

Slik vi m\u00f8ter et barn, slik vil barnet m\u00f8te seg selv. Det kan v\u00e6re store forskjeller mellom den kj\u00e6rligheten vi har overfor et barn og hvordan barnet selv opplever at v\u00e5r kj\u00e6rlighet er. I denne sammenhengen er det er barnets opplevelse som er vesentlig. N\u00e5r vi bruker barnets iboende frykt for \u00e5 bli utestengt og forlatt n\u00e5r vi setter grenser, vil barnet oppleve det som utrygt. De vil oppleve at kj\u00e6rligheten er betinget og avhengig av hva de de gj\u00f8r, hvordan oppf\u00f8rer seg eller presterer. Barnet vil f\u00f8le seg alene og ikke trygg p\u00e5 at de er akseptert akkurat som det er. Dette vil igjen speile hvordan barnet opplever seg selv og egen verdi, om barnet vil like hele seg eller bare noen sider av seg selv.  Barnet vil derfor skjule sider av seg selv, i frykt for \u00e5 bli avsl\u00f8rt som feil og det vil oppf\u00f8re seg slik som de tror at vi forventer av dem. Dette gj\u00f8r det vanskelig \u00e5 v\u00e6re seg selv, \u00e5 v\u00e6re tro mot seg selv. Med andre ord graden av opplevd kj\u00e6rlighet, p\u00e5virker graden av kj\u00e6rligheten barnet f\u00e5r til seg selv.  Barnet vil avvise seg selv, slik det selv har blitt avvist.<\/p>\n

Det blir en kamp om \u00e5 bli akseptert og ikke falle utenfor.<\/strong><\/p>\n

Barnet f\u00e5r en opplevelse av at plassen i flokken, kj\u00e6rligheten ikke er garantert, men avhenger av hva de gj\u00f8r eller hvordan de presterer. Med andre ord "Det er ikke nok \u00e5 bare v\u00e6re meg". Dette f\u00f8rer til at barnet blir utrygg og p\u00e5 vakt og pr\u00f8ver \u00e5 skjule sider ved seg selv i frykt for \u00e5 bli avsl\u00f8rt som feil og ikke verdig en plass i flokken. Denne frykten gj\u00f8r det vanskelig \u00e5 v\u00e6re \u00e6rlig, ta ansvar for egne handlinger og \u00e5 v\u00e6re seg selv. N\u00e5r ting g\u00e5r galt, vil de lett gi andre skylden i frykt for avvisning. Ikke bare som barn, men ogs\u00e5 videre i livet.<\/p>\n

Barna vil utvikle strategier for \u00e5 sikre seg plassen i gruppen.<\/strong><\/p>\n

Enten vil de ta kontrollen ved \u00e5 henge andre ut eller de blir lydige og f\u00f8yer seg for \u00e5 minimere sjansen for selv \u00e5 falle utenfor. De barna som f\u00f8yer seg, kan lett la seg lede av barn som tar den kontrollerende og dominerende strategien. Felles for begge er frykt. Frykt for \u00e5 bli avsl\u00f8rt som feil og ikke god nok, slik at de blir forlatt og st\u00e5ende utenfor, alene. Et barn som er trygg p\u00e5 at de er likt og godtatt i flokken akkurat som de er, har ikke denne frykten med seg i like stor grad. De vil ikke oppleve at det er en kamp om plassen og vil dermed lettere ta avstand fra slik oppf\u00f8rsel og v\u00e6re tro mot seg selv. Her har de voksne en viktig rolle.<\/p>\n

S\u00e5 hva er alternativet? <\/strong>Hvordan m\u00f8te barn og sette grenser uten at barnet f\u00f8ler seg feil og avvist? <\/strong><\/h2>\n

M\u00f8t barnet med undring og skill mellom det barnet f\u00f8ler, og det barnet gj\u00f8r. Dette gir gode vekst vilk\u00e5r for en trygg selvf\u00f8lelse.<\/strong><\/p>\n

N\u00e5r vi anerkjenner f\u00f8lelsene og samtidig avviser u\u00f8nsket atferd, vekkes ikke frykten for avvisning og f\u00f8lelsen av \u00e5 v\u00e6re feil i like stor grad hos barnet. Det som skjer da er at barnet vil oppleve at det er et skille mellom hvem de ER og hva de GJ\u00d8R. Om de gj\u00f8r en feil da, vil de ikke oppleve at de er<\/em> feil, de har bare gjort<\/em> noe feil. De vil oppleve at de er t\u00e5lt og akseptert akkurat som de er. Dette vil gj\u00f8re det lettere for dem  \u00e5 pr\u00f8ve og feile. Det vil ogs\u00e5 bli letter for dem \u00e5 motta andres meninger, uten \u00e5 ta det personlig og uten \u00e5 oppleve det som en avisning fra den andre. Ulikheter blir istedenfor spennende og utviklende. Videre i livet vil denne differensieringen gj\u00f8re det lettere for dem \u00e5 omg\u00e5s andre og til \u00e5 lytte til andres meninger,  uten \u00e5 bli overveldet, g\u00e5 i forsvar eller trekke seg vekk. Denne egenskapen er vesentlig ikke bare for \u00e5 ha det godt i relasjon med seg selv og andre, men ogs\u00e5 for utvikling og kreativitet.<\/p>\n

Barn trenger voksne som har tydelige holdninger p\u00e5 hva som er greit og ikke greit \u00e5 gj\u00f8re med f\u00f8lelsene.<\/b><\/h2>\n

Selv om barn er f\u00f8dt med mye forstand er de ikke f\u00f8dt med den kompetansen vi har. Derfor trenger de v\u00e5r kunnskap og v\u00e5rt lederskap.  Jesper Juul (dansk familieterapeut) skriver i sin bok: Livet i familien<\/em>: "P\u00e5 dette punktet ligner familien andre organisasjoner. Det er \u00f8deleggende for trivsel og produktiviteten n\u00e5r de som har makten, later som om de ikke har den. Sp\u00f8rsm\u00e5let er derfor ikke om de voksne har makten, men hvordan de bruker den"<\/p>\n

I milj\u00f8er der de voksne anerkjenner barnets f\u00f8lelser samtidig som de er tydelige og setter grenser p\u00e5 atferd som er greit og ikke greit \u00e5 gj\u00f8re, vil ikke barnet f\u00f8le seg avvist. De vil oppleve at grensene blir satt p\u00e5 en ivaretagende m\u00e5te og at kj\u00e6rligheten fra den voksne er der ubetinget. Dette gj\u00f8re det lettere for dem \u00e5 v\u00e6re seg selv og til \u00e5 v\u00e6re \u00e6rlige, ogs\u00e5 n\u00e5r de har gjort noe feil. Det blir ogs\u00e5 det lettere for dem \u00e5 gi rom for andre, for her er det god plass til alle sammen. Vi er overbevist om at vi ikke f\u00f8dt helt like og i slike milj\u00f8er er dette helt i orden. Frykten for hva andre syns vil avta og \u00e6rlighet, ro, glede og omtanke for hverandre f\u00e5r gode vekstvilk\u00e5r.<\/p>\n

Derfor har vi i Jutul Kanvas-barnehage et spesielt fokus p\u00e5 \u00e5 utvikle i samarbeid med dere foreldre en trygg og god selvf\u00f8lelse hos barna gjennom m\u00e5ten vi m\u00f8ter dem p\u00e5. B\u00e5de n\u00e5r det gjelder gleder og sorger, men ogs\u00e5 n\u00e5r de sitter fast i en konflikt og trenger hjelp av en voksen. For da trenger de en voksen som m\u00f8ter dem med undring, som \u00f8nsker \u00e5 forst\u00e5 alle sidene og som hjelper dem med \u00e5 fine gode l\u00f8sninger slik at de kan fortsette leken og ha det bra i gruppen.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Hvorfor er dette s\u00e5 viktig?
\nForskning viser at selvf\u00f8lelsen p\u00e5virker hvor godt du st\u00e5r i deg selv og hvordan du har det som voksen.<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":[],"categories":[1],"tags":[],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.kanvas.no\/jutul\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/6505"}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.kanvas.no\/jutul\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.kanvas.no\/jutul\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.kanvas.no\/jutul\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.kanvas.no\/jutul\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=6505"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/www.kanvas.no\/jutul\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/6505\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6559,"href":"https:\/\/www.kanvas.no\/jutul\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/6505\/revisions\/6559"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.kanvas.no\/jutul\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=6505"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.kanvas.no\/jutul\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=6505"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.kanvas.no\/jutul\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=6505"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}