{"id":6506,"date":"2025-01-03T14:31:01","date_gmt":"2025-01-03T13:31:01","guid":{"rendered":"https:\/\/www.kanvas.no\/jutul\/hvordan-mote-barn-slik-at-de-far-trygge-og-god-selvfolelse\/"},"modified":"2026-04-16T11:38:03","modified_gmt":"2026-04-16T10:38:03","slug":"hvordan-mote-barn-slik-at-de-far-trygge-og-god-selvfolelse","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.kanvas.no\/jutul\/hvordan-mote-barn-slik-at-de-far-trygge-og-god-selvfolelse\/","title":{"rendered":"Hvordan m\u00f8te barn slik at de f\u00e5r trygg og god selvf\u00f8lelse?"},"content":{"rendered":"

Kjennetegn p\u00e5 at voksne jobber mot dette m\u00e5let:<\/p>\n

    \n
  1. M\u00f8ter barn p\u00e5 en likeverdig, men ikke likestilt m\u00e5te. <\/strong>Begrepet likeverd henviser til alle menneskers grunnleggende rett til \u00e5 bli sett, h\u00f8rt og anerkjent for den de er. Dette er ikke det samme som at man har rett til \u00e5 f\u00e5 det som man vil, men at man har rett til egne f\u00f8lelser og meninger. Det handler om \u00e5 gi barnet en stemme, en mulighet til \u00e5 p\u00e5virke egen hverdag, eget liv. Selv om v\u00e5r relasjon med barn er likeverdig, er den ikke likestilt. Barn er f\u00f8dt med mye forstand, men de har ikke den samme livskunnskapen vi har enda, derfor trenger de v\u00e5rt lederskap. Etter hvert som barnet blir eldre og mestrer mer, vil relasjonen bli mer likestilt.<\/li>\n
  2. Er klar over at det er i m\u00f8te med oss, barnets opplevelse av seg selv blir utviklet. <\/strong>Barn «speiler seg» i oss for \u00e5 vite hvem de er og hvilken verdi de har.<\/li>\n
  3. M\u00f8ter barn med undring og med et \u00f8nske om \u00e5 forst\u00e5. <\/strong>Evner \u00e5 sette seg inn i barnets situasjon. D\u00f8mmer ikke barn som snill, slem, trassig, vanskelig, engstelig eller lignende. Barn bare ER og n\u00e5r de oppf\u00f8rer seg uhensiktsmessig er det alltid en grunn til det.<\/li>\n
  4. Er gode rollemodeller. Barn kopierer v\u00e5r <\/strong>kommunikasjonsstil. <\/b>De gj\u00f8r som vi gj\u00f8r, eller det stikk motsatte. Derfor er det viktig at vi er gode rollemodeller det er verdt \u00e5 kopiere.<\/li>\n
  5. S\u00f8ker blikkontakt med barnet, f\u00f8lger barnets blikk og initiativ og gir god og varm respons. <\/strong>Deler gjerne glede med barnet.<\/li>\n
  6. M\u00f8ter barn med ubetinget kj\u00e6rlighet. <\/strong>Vi \u00f8nsker at barna opplever at uansett hva de gj\u00f8r s\u00e5 liker vi dem. Dette er lettere i fredstid, men vanskeligere n\u00e5r vi trenger \u00e5 v\u00e6re tydelige og korrigere atferd. Barn har mye vilje og det er mye de har lyst p\u00e5, men dette er ikke alltid sammenfallende med hva barnet har behov for. Dette er det v\u00e5rt ansvar \u00e5 ivareta p\u00e5 en varm og ivaretagende m\u00e5te. Men hvordan gj\u00f8re dette i praksis  uten at barnet f\u00f8ler seg feil og avvist? For \u00e5 klare dette, er det viktig at vi f\u00f8rst m\u00f8ter barna med undring og et \u00f8nske om \u00e5 forst\u00e5. Deretter er det viktig at vi anerkjenner f\u00f8lelsen til barnet, f\u00f8r vi eventuelt avviser det de gjorde. Etter hvert som de sterkeste f\u00f8lelsene har roet seg, kan vi hjelpe dem med \u00e5 finne bedre l\u00f8sninger. F.eks: «Jeg skj\u00f8nner at du ble sint\/trist n\u00e5 n\u00e5r….., men jeg vil ikke at du…..likevel. Hva om du istedenfor….?». N\u00e5r vi settere grenser p\u00e5 denne m\u00e5ten, vil barna oppleve at det er et skille mellom hvem de ER (dvs. det de f\u00f8ler) og hva de GJ\u00d8R. Barnet vil dermed  ikke f\u00f8le seg feil og avvist, men trygg p\u00e5 at vi liker dem uansett, …… selv om vi kanskje ikke alltid liker det de gj\u00f8r ;). Barnet vil da oppleve at relasjonen til oss er anerkjennende, \u00e6rlig og st\u00f8ttende. Det f\u00f8ler seg trygg p\u00e5 oss. Dette igjen vil p\u00e5virke barnets f\u00f8lelse til seg selv som verdifull.<\/li>\n
  7. Avviser ikke barns f\u00f8lelser: <\/strong>Ved \u00e5 si f.eks: «Dette er da ingenting \u00e5 v\u00e6re sint\/redd\/lei seg for», «Slutt og gr\u00e5t» eller «Er ikke du stor gutt». Barn som opplever at det de f\u00f8ler vil avvist, vil avvise egne f\u00f8lelser som voksne. En vil skamme seg over seg selv n\u00e5r slike f\u00f8lelser oppst\u00e5r. Dette gj\u00f8r det vanskeligere \u00e5 lytte til seg selv, sette grenser for seg selv og gi seg selv det en trenger.<\/li>\n
  8. Voksne som har god kontakt med egne f\u00f8lelser og tar ansvar for dem. Dette er viktig fordi: 1.<\/strong> Forskning viser at voksne som ikke vedkjenner det de f\u00f8ler, lettere overveldet av b\u00e5de egne og andres f\u00f8lelser. De vil dermed ikke klare og regulere seg selv like lett. Dette vil  for barnet oppleves som utrygt. 2.<\/strong> Det er vanskelig \u00e5 akseptere f\u00f8lelser hos barn som en ikke aksepterer hos seg selv. 3.<\/strong> Det blir vanskelig \u00e5 vite hva som er egne f\u00f8lelser og hva som er barnets f\u00f8lelser. Ofte vekkes sterke f\u00f8lelser fra egen barndom i m\u00f8te med barns f\u00f8lelser. 4.<\/strong> Graden av kontakt med egne f\u00f8lelser p\u00e5virker graden av empati, rett og slett fordi det er vanskelig \u00e5 gjenkjenne og forst\u00e5 andres f\u00f8lelser, om en ikke gjenkjenner og forst\u00e5r sine egne.<\/li>\n
  9. Voksne som tar ansvar for stemmingen i rommet. <\/strong>Barn er f\u00f8lelsesvesener og speiler v\u00e5re f\u00f8lelser. Derfor er det viktig at vi er bevisst v\u00e5re egne f\u00f8lelser og hvilken stemning vi bringer inn i relasjonen. Barn bidrar til stemningen, men det er vi som har ansvaret for \u00e5 snu <\/strong>stemningen. <\/b>Er du urolig, trenger du \u00e5 roe deg f\u00f8r du kan roe en situasjon. Ofte er det nok \u00e5 vende blikket innover, vedkjenne seg f\u00f8lelsen og si noen beroligende ord til deg selv.<\/li>\n
  10. M\u00f8ter og anerkjenner barnets f\u00f8lelser slik at barnet blir kjent med seg selv<\/strong>. Undrer seg over det barnet f\u00f8ler, gir barnet lov til \u00e5 f\u00f8le det det f\u00f8ler og hjelper barnet med \u00e5 sette ord p\u00e5 egne f\u00f8lelser: «Jeg skj\u00f8nner at ……» «Ja, n\u00e5 ble du sint. Hva var det som skjedde?» «Jeg ser at du ikke har det godt n\u00e5…», eller om barnet viser glede si f.eks: «Ja, dette syns du var g\u00f8y. Det ser jeg». Vi er alle f\u00f8dt med fem grunnf\u00f8lelser: Glede, sinne, sorg, frykt og lyst. Sm\u00e5 barn klarer ikke \u00e5 forst\u00e5 f\u00f8lelsene de kjenner i kroppen enda og blir derfor lettere overveldet av dem. Derfor trenger de hjelp av oss til \u00e5 bli kjent med f\u00f8lelsene slik at de kan forst\u00e5 og regulere egne f\u00f8lelser selv etter hvert som de blir eldre.<\/li>\n
  11. Voksne med holdninger. <\/strong>Barn trenger trygge rolige voksne som er tydelige og \u00e6rlige overfor barna om hva som er greit og ikke greit \u00e5 gj\u00f8re n\u00e5r en er sint, redd, trist osv og som hjelper dem til \u00e5 finne bedre l\u00f8sninger. (f.eks. Hjelp til \u00e5 sette ord p\u00e5 f\u00f8lelsene)<\/li>\n
  12. N\u00e5r det f.eks. har skjedd en konflikt mellom barn, sp\u00f8r «Hva var det som skjedde?» og ikke «Hvorfor skjedde det?». <\/strong>Hvorfor krever et logisk svar. Fordi barn i barnehagealder prim\u00e6rt er f\u00f8lelsesvesener, er det vanskelig for dem \u00e5 svare logisk p\u00e5 f\u00f8lelser. Da er det lettere for dem \u00e5 bare fortelle hva som skjedde.<\/li>\n
  13. Barn trenger hjelp til \u00e5 forst\u00e5 seg selv og andre og ikke kjeft og avvisning. <\/strong>Kjeft f\u00f8rer bare til at de f\u00f8ler seg feil og avvist. Hva skal de med det? I tillegg blir det i neste omgang vanskelig \u00e5 svare \u00e6rlig i frykt for \u00e5 f\u00e5 kjeft igjen. \u00c6rlighet blir vanskelig i milj\u00f8er der voksne bruker kjeft og avvisning for \u00e5 f\u00e5 barn til \u00e5 oppf\u00f8re seg. I slike milj\u00f8er blir det lett en kamp om \u00e5 legge skylden over p\u00e5 den andre, istedenfor \u00e5 finne ut av hva det var som skjedde.<\/li>\n
  14. Kommuniserer p\u00e5 en likeverdig m\u00e5te ved \u00e5 sette personlige grenser: <\/strong>«Jeg <\/strong>vil\/ vil ikke…», «JA» eller «NEI» med en forklaring, i motsetning til: «N\u00e5 M\u00c5 du…», «Du SKAL….». \u00c5 bli snakket til slik: «N\u00e5 M\u00c5\/SKAL du….», tror jeg lett vekker den helt naturlige trassen vi har i oss alle, b\u00e5de hos voksne og barn. Slike ordvalg vil lettere f\u00f8re til konflikt enn dialog fordi det kan oppleves som nedlatende og tvang.<\/li>\n
  15. Bruker personlig spr\u00e5k: «Jeg…»,<\/strong>i motsetning til et generaliserende og d\u00f8mmende spr\u00e5k:  «Man gj\u00f8r ikke s\u00e5nn…», «Alle syns…», «Vi syns at du….». Hvem er egentlig man\/alle\/vi?? Det barnet vil vite er hva du vil?<\/li>\n
  16. Setter gjerne ord p\u00e5 egne f\u00f8lelser og tar ansvar for dem med en aktiv handling som l\u00f8ser situasjonen<\/strong>.  <\/strong>eks: N\u00e5r vi roper: «IKKE l\u00f8p rett foran husken!!», har barn lett for \u00e5 tro at vi er sinte. Sett heller ord p\u00e5 f\u00f8lelsene du har og kom med forslag til l\u00f8sning ved f.eks. \u00e5 si: «Jeg blir s\u00e5 redd n\u00e5r du l\u00f8per rett foran husken. Jeg vil at du g\u00e5r litt lenger vekk»<\/li>\n
  17. Voksne som hjelper barn med \u00e5 sette seg inn i andres situasjon. <\/strong>eks: «Jeg skj\u00f8nner at du har lyst p\u00e5 den spaden, men jeg vil ikke at du tar den i fra ham, fordi da blir han lei seg. Hvordan tror du det hadde v\u00e6rt for deg om han tok spaden din?». En slik prat gjelder generelt ikke de aller yngste barna. De har ikke de kognitive ferdighetene enda for en slik mentaliseringsprosess. Overfor dem kan vi heller pr\u00f8ve \u00e5 v\u00e6re i forkant og unng\u00e5 situasjonen. Klarer vi ikke dette kan vi sette ord p\u00e5 f\u00f8lelsene til barnet og f\u00f8lelsene til det barnet som ble sl\u00e5tt mens vi tr\u00f8ster.<\/li>\n
  18. Voksne som har troen p\u00e5 at barn kan bare vi legger til rette for det og lar dem slippe til p\u00e5 en st\u00f8ttende og oppmuntrende m\u00e5te. <\/strong>Barn speiler seg i oss for \u00e5 oppdage hvem de er. Derfor er det vanskelig for barn \u00e5 ha tro p\u00e5 seg selv om vi ikke har troen p\u00e5 at de kan f\u00e5 det til. Del gjerne gleden med barna n\u00e5r de f\u00e5r til noe nytt.<\/li>\n
  19. Lar barna f\u00e5 lov til \u00e5 bestemme noe selv. <\/strong>N\u00e5r barn opplever dette, vil de lettere respektere at visse ting er det vi som bestemmer. Barn som opplever respekt fra oss, vil lettere respektere oss tilbake.<\/li>\n
  20. Voksne som er gode brobyggere mellom barna.<\/strong> Hjelper barna med \u00e5 tolke de andre barnas kroppsspr\u00e5k, f\u00f8lelser og behov; til \u00e5 l\u00f8se konflikter og til \u00e5 se etter muligheter slik at barna kan koble seg p\u00e5 relasjonen til hverandre igjen etter en uenighet. Den voksne setter ord p\u00e5 det barna gj\u00f8r, tenker eller f\u00f8ler, slik at barna blir tydeligere for hverandre. Etter hvert vil barnet kopiere den voksne og gj\u00f8re det samme selv, de vil sette ord p\u00e5 det de gj\u00f8r, tenker, f\u00f8ler og har behov for og v\u00e6re nysgjerrig p\u00e5 hva andre tenker, f\u00f8ler og mener. Slike ferdigheter er vesentlig i gode relasjoner videre i livet, b\u00e5de privat og i arbeidslivet.<\/li>\n<\/ol>\n

     <\/p>\n

    Tegn p\u00e5 at barn holder p\u00e5 \u00e5 n\u00e5 m\u00e5let:<\/strong><\/p>\n

      \n
    • Virker avslappet og harmonisk.<\/li>\n
    • Uttrykker alle f\u00f8lelser, meninger og behov.<\/li>\n
    • Ber om hjelp n\u00e5r de trenger det.<\/li>\n
    • Viser omtanke for andre.<\/li>\n
    • Tillit til at andre vil en vel.<\/li>\n
    • Er som regel \u00e6rlig ogs\u00e5 n\u00e5r ting g\u00e5r galt.<\/li>\n
    • Evner \u00e5 omg\u00e5s andre og har venner.<\/li>\n
    • Sier sin mening samtidig som barnet kan lytte til andres. «Slik er det for meg, hvordan er det for deg?»<\/li>\n
    • Er nysgjerrig og pr\u00f8ver ut nye ting.<\/li>\n
    • T\u00f8rr \u00e5 hevde seg i gruppe med andre barn og voksne.<\/li>\n<\/ul>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

      Kjennetegn p\u00e5 at vi i Jutul Kanvas-barnehage jobber mot dette m\u00e5let.<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":[],"categories":[1],"tags":[],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.kanvas.no\/jutul\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/6506"}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.kanvas.no\/jutul\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.kanvas.no\/jutul\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.kanvas.no\/jutul\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.kanvas.no\/jutul\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=6506"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/www.kanvas.no\/jutul\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/6506\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6552,"href":"https:\/\/www.kanvas.no\/jutul\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/6506\/revisions\/6552"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.kanvas.no\/jutul\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=6506"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.kanvas.no\/jutul\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=6506"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.kanvas.no\/jutul\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=6506"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}