{"id":6507,"date":"2025-01-03T14:31:01","date_gmt":"2025-01-03T13:31:01","guid":{"rendered":"https:\/\/www.kanvas.no\/jutul\/hvordan-vaere-en-god-emosjonstrener\/"},"modified":"2026-04-16T11:25:50","modified_gmt":"2026-04-16T10:25:50","slug":"hvordan-vaere-en-god-emosjonstrener","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.kanvas.no\/jutul\/hvordan-vaere-en-god-emosjonstrener\/","title":{"rendered":"Hvordan v\u00e6re en god emosjonstrener?"},"content":{"rendered":"<p><strong>Hvorfor er det s\u00e5 viktig \u00e5 m\u00f8te og anerkjenne barns f\u00f8lelser?<\/strong><\/p>\n<p><strong>Forskning viser at barn som l\u00e6rer \u00e5 h\u00e5ndtere vanskelige f\u00f8lelser, f\u00e5r det enklere senere i livet.<\/strong><\/p>\n<p>Emosjoner er noe vi alle har. Alt vi gj\u00f8r, og alt vi l\u00e6rer formes p\u00e5 en eller annen m\u00e5te av hvordan vi har det. Disse f\u00f8lelsene er en naturlig del av oss. Hva vi tror og mener om f\u00f8lelsene v\u00e5re, har sin rot i hvordan v\u00e5re f\u00f8lelser ble m\u00f8tt i barndommen. Dette p\u00e5virker hvordan vi m\u00f8ter, vurderer og h\u00e5ndterer egne og andres f\u00f8lelser videre i livet.<\/p>\n<p><strong>Professor i psykologi John M. Gottmann (2018) har forsket p\u00e5 dette i mer enn fire ti\u00e5r.<\/strong>&nbsp;Hans forskning viser at barn som vokser opp med voksne som respekterer og veileder emosjoner, klarer seg bedre p\u00e5 mange m\u00e5ter.<\/p>\n<ul>\n<li>Disse barna inng\u00e5r sterkere vennskap<\/li>\n<li>De gj\u00f8r det bedre p\u00e5 skolen<\/li>\n<li>De h\u00e5ndterer skiftende hum\u00f8r bedre, har f\u00e6rre negative emosjoner og kommer raskere til hektene etter emosjonelle hendelser.<\/li>\n<li>De blir ogs\u00e5 sjeldnere syke.<\/li>\n<\/ul>\n<p>Forskningen hans viser ogs\u00e5 at det som er avgj\u00f8rende er \u00e5 v\u00e6re der n\u00e5r det virkelig gjelder, n\u00e5r f\u00f8lelsene tar overh\u00e5nd. Han oppdaget at gode emosjonstrenere ikke ser p\u00e5 vanskelige emosjoner som et hinder, men som en mulighet til \u00e5 knytte n\u00e6rere b\u00e5nd og til \u00e5 bli bedre kjent.<\/p>\n<p><strong>Hva er emosjonstrening?<\/strong><\/p>\n<p>Emosjonstrening er n\u00e5r du pr\u00f8ver \u00e5 hjelpe barnet til \u00e5 gjenkjenne, regulere og uttrykke egne f\u00f8lelser, og til \u00e5 forst\u00e5 og h\u00e5ndtere andres f\u00f8lelser. P\u00e5 denne m\u00e5ten stimuleres ikke bare barnets emosjonelle utvikling, men ogs\u00e5 deres sosiale og kognitive utvikling.<\/p>\n<p>P\u00e5 grunn av hjernens utvikling er barn i barnehagealderen prim\u00e6rt f\u00f8lelsesvesener. De klarer ikke \u00e5 regulere egne f\u00f8lelser selv enda. Derfor overveldes de lettere av f\u00f8lelser.<\/p>\n<p>Spesielt frontallappen i hjernen spiller en sentral rolle her. Det er i denne delen av hjernen v\u00e5r indre dialog ligger. Det er kvaliteten av denne dialogen som avgj\u00f8r hvordan f\u00f8lelsene blir regulert.<\/p>\n<p>Frontallappen er ikke ferdigutviklet f\u00f8r barnet er over tjue \u00e5r. S\u00e5 ikke fortvil om barnet ikke klarer \u00e5 regulere egne f\u00f8lelser enda. Men v\u00e6r bevisst p\u00e5 at din dialog med barnet vil avgj\u00f8re hvordan barnet vil m\u00f8te egne f\u00f8lelser etter hvert som det blir eldre.<\/p>\n<p>I tillegg kopierer barna oss. S\u00e5 v\u00e6r bevisst hvordan du selv m\u00f8ter egne f\u00f8lelser, og p\u00e5 hva du gj\u00f8r n\u00e5r du blir overveldet.<\/p>\n<p>Det er en n\u00e6r relasjon med graden av kontakt vi har med egne emosjoner og graden av kontakt vi har med oss selv. Dette kaller vi selvf\u00f8lelsen. Vi er v\u00e5re f\u00f8lelser mener Gottman.&nbsp; Derfor trenger barna at vi aksepterer f\u00f8lelsene deres, slik at de kan akseptere seg selv for den de er som voksen.<\/p>\n<p><strong>\u00c5 gi barn lov til \u00e5 f\u00f8le det de f\u00f8ler, er ikke det samme som at de f\u00e5r lov til \u00e5 gj\u00f8re det de vil eller f\u00e5 det som de vil.<\/strong> Barn tar ikke skade av \u00e5 f\u00e5 et \u00e6rlig &laquo;NEI&raquo;, men det de tar skade av er at vi avviser eller ikke t\u00e5ler f\u00f8lelsene som gjerne kommer etter et nei.<\/p>\n<p><strong>V\u00e6r oppmerksom p\u00e5 at det \u00e5 anerkjenne f\u00f8lelser ikke er det samme som \u00e5 bekrefte f\u00f8lelsen.<\/strong> For eksempel: Det er helt naturlig at et barn er redd for h\u00f8ye plutselige lyder som f.eks. en st\u00f8vsuger, men det betyr ikke at den <em>er<\/em> farlig. P\u00e5 grunn av hjernens speilnevroner har vi lett for \u00e5 speile barnets emosjonelle ansiktsuttrykk slik at vi ser redde ut vi ogs\u00e5, selv om vi ikke er det. Barnet ser p\u00e5 v\u00e5rt redde ansiktsuttrykk som en bekreftelse p\u00e5 at st\u00f8vsugeren faktisk <em>er<\/em> farlig. Det er derfor viktig at du er klar over ditt eget kroppsspr\u00e5k n\u00e5r du anerkjenner og trygger barnet slik at du ikke bekrefter og forsterker f\u00f8lelser hos barnet un\u00f8dvendig.<\/p>\n<h2><strong>Hvordan m\u00f8te barns f\u00f8lelser:<\/strong><\/h2>\n<p><strong>Husk: <\/strong><strong>Ingen f\u00f8lelser er feil. Det er alltid en grunn til at barn f\u00f8ler det de f\u00f8ler.<\/strong><\/p>\n<p>Barn er veldig \u00e6rlige om hva de f\u00f8ler, men de klarer ikke \u00e5 regulere f\u00f8lelsene selv enda. Derfor trenger de hjelp av en voksen som m\u00f8ter dem med undring, som t\u00e5ler og aksepterer f\u00f8lelsene med varme og omtanke og som hjelper dem med \u00e5 finne l\u00f8sninger.<\/p>\n<h2><strong>Fire steg:<\/strong><\/h2>\n<p><strong>1. Ta ansvar for egne f\u00f8lelser.<\/strong><\/p>\n<p>V\u00e5re f\u00f8lelser smitter over p\u00e5 barn. Derfor er det viktig at du selv er rolig om du \u00f8nsker \u00e5 roe et barn. Merker du at du er urolig, stopp opp, legg merke til egne f\u00f8lelser og anerkjenn det du f\u00f8ler. Ta deretter et dypt pust. Legg s\u00e5 merke til hvordan dette gj\u00f8r deg roligere f\u00f8r du g\u00e5r videre.<strong>&nbsp;N\u00e5r vi m\u00f8ter v\u00e5re egne f\u00f8lelser og aksepterer dem, blir det lettere \u00e5 regulere egne f\u00f8lelser.&nbsp;<\/strong>Husk: Et urolig nervesystem kan ikke berolige et annet urolig nervesystem.<\/p>\n<p><strong>2. Fysisk kontakt om det kjennes naturlig og et varmt og rolig blikk.<\/strong><\/p>\n<p>Ta p\u00e5 barnet med hele h\u00e5ndflaten. V\u00e5r ber\u00f8ring vil berolige barnet om ber\u00f8ringen er rolig og omsorgsfull. Omsorgsfull ber\u00f8ring gj\u00f8r at barnet produserer hormonet oksytocin. Dette hormonet gir en f\u00f8lelse av ro, trygghet og tilh\u00f8righet. Det har med andre ord en beroligende effekt.<\/p>\n<p><strong>3. M\u00f8t barnets f\u00f8lelser med undring og gi barna lov til \u00e5 ha f\u00f8lelsen.&nbsp;&nbsp;Sett gjerne ord p\u00e5 f\u00f8lelsene du ser hos barnet. <\/strong>Det er viktig at barnet opplever at du t\u00e5ler f\u00f8lelsene de har og at du forholder deg rolig. Om du pr\u00f8ver \u00e5 unng\u00e5 f\u00f8lelsen av for eksempel frustrasjon hos barnet fordi det ikke fikk det som det ville, vil ikke barnet erfare f\u00f8lelsen. Det blir dermed vanskelig for barnet \u00e5 mestre f\u00f8lelsen n\u00e5r de blir eldre. Om du istedenfor avviser f\u00f8lelsen; ved \u00e5 for eksempel si: &laquo;Slutt \u00e5 gr\u00e5te&raquo;, &laquo;Er ikke du stor gutt!!&raquo; eller &laquo;Dette er da ingen ting \u00e5 v\u00e6re sint for!!!&raquo;, s\u00e5 vil barnet f\u00f8le seg feil, alene og avvist. Det vil l\u00e6re at f\u00f8lelser er noe du pakker bort og ikke deler med andre.<\/p>\n<p><strong>F\u00f8lelsene roer seg lettere n\u00e5r barnet opplever at du \u00f8nsker \u00e5 forst\u00e5, og n\u00e5r du gir det lov til \u00e5 ha f\u00f8lelsen.<\/strong> Du kan f.eks si: &laquo;Ja, n\u00e5 ble du trist. Jeg skj\u00f8nner at du ble trist n\u00e5r mamma gikk&raquo;, eller &laquo;Jeg skj\u00f8nner godt at du ble sint da hun tok spaden din&raquo;, eller &laquo;Jeg skj\u00f8nner at du har veldig lyst p\u00e5&hellip;.&raquo;. Om du ikke forst\u00e5r, s\u00e5 bare tillat barnet \u00e5 f\u00f8le det de f\u00f8ler: &laquo;Jeg ser at du ikke har det godt n\u00e5&raquo;. Gi barnet deretter litt tid til \u00e5 roe seg. Etter hvert som barnet blir eldre vil barnet m\u00f8te egne f\u00f8lelser p\u00e5 samme m\u00e5te, slik at de klarer \u00e5 regulere f\u00f8lelsene og impulsene selv.<\/p>\n<p><strong>4. N\u00e5r du merker at f\u00f8lelsene blir roligere, kan du begynne \u00e5 avvise eventuell u\u00f8nsket atferd.<\/strong><strong> Deretter kan du hjelpe barnet med \u00e5 forst\u00e5 situasjonen og&nbsp;se etter gode l\u00f8sninger p\u00e5 problemet.&nbsp;<\/strong>Barn b\u00f8r ha frihet til \u00e5 erfare alle emosjoner, men de trenger ogs\u00e5 hjelp til \u00e5 forst\u00e5 forskjellen mellom passende og upassende atferd etter hvert som de bli eldre. N\u00e5r voksne b\u00e5de verdsetter og anerkjenner emosjoner og samtidig avviser u\u00f8nsket atferd, vil barn opplever at vi liker dem, men at vi ikke alltid liker det de gj\u00f8r. Det blir et skille mellom hvem de ER og det de gj\u00f8r. Dermed f\u00f8ler ikke barna seg avvist og feil. F.eks. kan du si: &laquo;Jeg skj\u00f8nner at du ble sint da han tok spaden din, men jeg vil ikke at du sl\u00e5r ham likevel.&raquo; Deretter kan du komme med forslag til l\u00f8sning, ved \u00e5 f.eks si til barnet: &laquo;Istedenfor \u00e5 sl\u00e5 kan du si &laquo;N\u00e5 ble jeg sint, for den spaden var min&raquo;. Hjelper ikke det, kan du komme til meg og s\u00e5 finner vi ut av dette sammen&raquo;. Slik hjelper vi barna med \u00e5 finne gode l\u00f8sninger p\u00e5 utfordringer som de kan bruke ved senere anledninger.<\/p>\n<p><strong>Professor i psykologi John Gottman skriver i sin bok &laquo;Hjerteforeldre&raquo; (2017):<\/strong><\/p>\n<p>Det er mye av dagens gode r\u00e5d til foreldre som overser f\u00f8lelsene. I stedet bygger de ofte p\u00e5 teorier om \u00e5 korrigere d\u00e5rlig oppf\u00f8rsel, uten \u00e5 ta hensyn til f\u00f8lelsene som ligger bak oppf\u00f8rselen. Men det viktigste m\u00e5let med barneoppdragelsen burde ikke bare v\u00e6re \u00e5 ha lydige og medgj\u00f8rlige barn. De skal bli moralske og ansvarlige mennesker som gir sitt bidrag til samfunnet, som har styrke til \u00e5 ta egne livsvalg, som gleder seg over det de f\u00e5r til med egne evner, som nyter livet og alt det kan by p\u00e5, som har gode vennskap og i sin tur blir gode foreldre.<\/p>\n<p>Gottman oppdaget i sin egen forskning at kj\u00e6rlighet i seg selv ikke er nok. Han fant at selv om de voksne var engasjerte, varme og tilstedev\u00e6rende, hadde de ofte en holdning til sine egne og barns f\u00f8lelser som gjorde at de ikke klarte \u00e5 snakke med barna n\u00e5r de var lei seg, redde eller sinte. Men selv om kj\u00e6rlighet ikke er nok i seg selv, kan man kanalisere omsorgen inn i noen grunnleggende teknikker, og n\u00e5r vi bruker dette til \u00e5 l\u00e6re opp barna p\u00e5 det emosjonelle omr\u00e5det, er det likevel nok. Hemmeligheten ligger i hvordan vi samhandler med barna n\u00e5r f\u00f8lelsene tar overh\u00e5nd. At barnet opplever \u00e5 bli t\u00e5lt, at det er noen der som rommer barnets f\u00f8lelser uten selv \u00e5 bli overveldet.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Kilder:<\/p>\n<p>Gottmann, J. M., Thune, F. (2018). <em>Hva Er Det Jeg F\u00f8ler?<\/em>. Panta Forlag. Oslo.<\/p>\n<p>Gottmann, J. M., Declaire, J. (2017). <em>Hjerteforeldre. <\/em>Panta Forlag. Oslo.<\/p>\n<p>Palsdottir, H. (2017). <em>Relasjoner med barn (3. utg.). <\/em>EQ Institute. Latvia.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Barn som l\u00e6rer \u00e5 h\u00e5ndtere vanskelige f\u00f8lelser, f\u00e5r det enklere senere i livet.<br \/>\nGottman har utviklet fire steg for \u00e5 m\u00f8te barns f\u00f8lelser.<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":[],"categories":[1],"tags":[],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.kanvas.no\/jutul\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/6507"}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.kanvas.no\/jutul\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.kanvas.no\/jutul\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.kanvas.no\/jutul\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.kanvas.no\/jutul\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=6507"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/www.kanvas.no\/jutul\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/6507\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6583,"href":"https:\/\/www.kanvas.no\/jutul\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/6507\/revisions\/6583"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.kanvas.no\/jutul\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=6507"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.kanvas.no\/jutul\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=6507"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.kanvas.no\/jutul\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=6507"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}