{"id":6509,"date":"2025-01-03T14:31:01","date_gmt":"2025-01-03T13:31:01","guid":{"rendered":"https:\/\/www.kanvas.no\/jutul\/hvordan-stotte-og-hjelpe-barn-til-a-utvikle-vennskap\/"},"modified":"2025-01-13T18:19:37","modified_gmt":"2025-01-13T17:19:37","slug":"hvordan-stotte-og-hjelpe-barn-til-a-utvikle-vennskap","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.kanvas.no\/jutul\/hvordan-stotte-og-hjelpe-barn-til-a-utvikle-vennskap\/","title":{"rendered":"Hvordan st\u00f8tte og hjelpe barn til \u00e5 utvikle vennskap"},"content":{"rendered":"

Vi er med andre ord preprogramert til \u00e5 inng\u00e5 relasjon med andre. Det ligger i v\u00e5r natur \u00e5 knytte vennskap og s\u00f8ke n\u00e6rhet til andre. Det er ikke bare et \u00f8nske. Det er ogs\u00e5 vesentlig for v\u00e5r<\/span> eksistens.<\/span> Fra vi er f\u00f8dt og i mange \u00e5r fremover er vi totalt avhengig av andre for \u00e5 overleve. Vi har ikke noe valg. Derfor g\u00e5r vi langt i \u00e5 tilpasse oss fellesskapet.<\/h3>\n

V\u00e5re f\u00f8rste erfaringer med n\u00e6re relasjoner p\u00e5virker v\u00e5re relasjoner videre i livet, ikke bare i forhold til andre, men ogs\u00e5 i forhold til oss selv.<\/p>\n

Det er tre elementer som er vesentlig for hvordan barn f\u00e5r venner:<\/strong><\/h3>\n

1. Hvordan vi voksne forholder oss til andre og til omverdenen. <\/strong>Barn observerer, kopierer og l\u00e6rer av oss.<\/p>\n

2. V\u00e5r direkte relasjon med barnet. <\/strong>Hvordan vi m\u00f8ter det slik at de blir trygg p\u00e5 seg selv og utvikler god selvf\u00f8lelse.<\/p>\n

3. Hvordan vi st\u00f8tter og hjelper barn med \u00e5 mestre samspill med andre barn. <\/strong>Hjelp til \u00e5 ha felles oppmerksomhet, til \u00e5 tolke og forst\u00e5 hverandre og til \u00e5 finne balanse mellom egne behov og andres behov. Vente p\u00e5 tur, dele osv.<\/p>\n

1. Hvordan vi forholder oss til andre.<\/strong><\/h3>\n

Det er av oss barn l\u00e6rer \u00e5 kommunisere med andre. De bruker oss som rollemodeller og veivisere. En rekke fors\u00f8k viser at n\u00e5r barn m\u00f8ter noe nytt, kikker de raskt opp p\u00e5 de voksne for \u00e5 se deres reaksjoner. Slik avgj\u00f8r de om det de m\u00f8ter er farlig eller ikke og slik veiledes de i hvordan forholde seg til omverdenen.<\/p>\n

Om vi \u00f8nsker at barna skal v\u00e6re varme og im\u00f8tekommende, trenger vi \u00e5 gj\u00f8re det samme selv. Om vi \u00f8nsker at barna utvikler en grunnleggende tillitt til andre, trenger vi \u00e5 ha tillitt selv. Om vi \u00f8nsker at barna skal ha god balanse mellom \u00e5 lytte og samtidige ta vare p\u00e5 egne behov og grenser, trenger vi \u00e5 klare det samme selv. Dette er vanskelig, for vi har alle med v\u00e5re egne erfaringer fra eget levd liv. Erfaringer som lett kommer opp i m\u00f8te med andre og som kan gj\u00f8re det vanskelig \u00e5 skille mellom hva som er mine f\u00f8lelser og hva som er barnets. Vi trenger \u00e5 v\u00e6re bevisst, slik at vi ikke overf\u00f8rer dette un\u00f8dvendig til barna v\u00e5re.<\/p>\n

2. Relasjonen de voksne har til barnet.<\/strong><\/h3>\n

Hvordan vi m\u00f8ter barnet, p\u00e5virker hvordan de m\u00f8ter andre.<\/p>\n

Barn med god selvf\u00f8lelse, vil lettere m\u00f8te andre med varme og omtanke. Dette skapes i m\u00f8te med oss. Les mer om dette i artiklene v\u00e5re p\u00e5 hjemmesiden: «Trygge barn med god selvf\u00f8lelse», «Hvordan m\u00f8te barn slik at de f\u00e5r trygg og god selvf\u00f8lelse» og «Hvordan v\u00e6re en god emosjonstrener».<\/p>\n

N\u00e5r frykten for \u00e5 ikke bli akseptert i gruppen er lav, gis det gode vekstvilk\u00e5r for vennskap. <\/strong>V\u00e5r aller mest grunnleggende, medf\u00f8dte emosjon er frykten for \u00e5 bli forlatt, bli avsl\u00f8rt som feil, og ikke verdig en plass i flokken. N\u00e5r de voksne p\u00e5 avdelingen m\u00f8ter barn og setter grenser p\u00e5 en slik m\u00e5te at denne iboende frykten trigges, vil ulike forsvarsmekanismer oppst\u00e5 mellom barna. Det blir som om det blir trangt om plassen, og en m\u00e5 kjempe for ikke \u00e5 falle utenfor. Barna blir p\u00e5 vakt og oppmerksomme p\u00e5 om noen er mer likt enn andre, om noen ikke passer inn, om en selv er en av dem som ikke passer inn osv. Dette gir grobunn for utestenging, konkurranse om oppmerksomhet, overdreven lydighet, eller det stikkmotsatte. Det blir lett en kamp om tilv\u00e6relsen. Varme og omtanke mellom barna f\u00e5r d\u00e5rligere vekstvilk\u00e5r.<\/p>\n

N\u00e5r de voksne derimot m\u00f8ter barn og setter grenser uten \u00e5 trigge denne frykten, og n\u00e5r barna opplever seg t\u00e5lt og akseptert akkurat som de er av de voksne, er det akkurat som om noe \u00e5pner seg opp mellom dem. De trenger ikke kjempe om plassen. Det blir mer rom for raushet, de blir mer omsorgsfulle overfor hverandre og det blir st\u00f8rre aksept for ulikheter, for her er det plass til alle.<\/p>\n

Det at de voksne etablerer denne rammen av trygghet og aksept, er med andre ord vesentlig for relasjonen barna f\u00e5r seg imellom.<\/p>\n

Barna trenger mer enn trygge rammer for \u00e5 bygge vennskap.<\/strong>  De trenger i tillegg st\u00f8tte og hjelp i samspill med andre barn, for de har ikke den samme kompetanse til \u00e5 forst\u00e5 eller blir forst\u00e5tt av andre enda. De har ogs\u00e5 vansker med \u00e5 finne god balanse mellom egne behov og andres. Derfor trenger de voksne som er til stede med b\u00e5de hode og hjerte, som f\u00f8lger med, som toner seg inn og tilpasser seg barnets mestringsniv\u00e5.  De trenger voksne som legger til rette for at samspillet vedvarer og som hjelper n\u00e5r de sitter fast. De trenger voksne som ikke ser p\u00e5 barn som slemme eller snille, men som m\u00f8ter dem med undring og som ser at de gj\u00f8r s\u00e5 godt de kan, og n\u00e5r de sitter fast, trenger de hjelp og st\u00f8tte og ikke kjeft og avvisning. De trenger voksne som er tydelige p\u00e5 hvilke atferd som ikke er greit og hvorfor, voksne som kan komme med et \u00e6rlig nei og som t\u00e5ler barnets emosjoner.<\/p>\n

Barn trenger \u00e5 l\u00e6re hva ordet «Nei» og hva ordet «JA» betyr, <\/strong>slik at det blir lettere for dem \u00e5 sette grenser og \u00e5 respektere andres grenser.<\/p>\n

Barn kopierer oss eller gj\u00f8r det stikk motsatte. Er vi grensel\u00f8se, vil barnet enten kopiere oss og selv bli grensel\u00f8se, eller de vi gj\u00f8re det motsatte og f\u00e5 problemer med \u00e5 respekter andres. Rett og slett fordi de ikke er vant til \u00e5 m\u00f8te dette. De er ikke vant med at andre har behov\/ \u00f8nsker som ikke er lik ens egne og som er like viktige som ens egne. Barnet trenger derfor \u00e5 oppleve \u00e5 f\u00e5 et \u00e6rlig «nei» av oss, og de trenger \u00e5 oppleve at vi t\u00e5ler \u00e5 st\u00e5 i emosjonene som gjerne kommer etter at de har f\u00e5tt et «nei». P\u00e5 denne m\u00e5ten vil barnet selv etter hvert klare \u00e5 regulere egne emosjoner og finne en god balanse mellom seg selv og andre.<\/p>\n

3. Hvordan vi st\u00f8tter og hjelper barna med \u00e5 mestre samspill med andre barn.<\/strong><\/h3>\n

Barn frydes over \u00e5 v\u00e6re sammen med andre barn. Setter du to sm\u00e5 barn ved et bord, tar det ikke lang tid f\u00f8r de oppdager hverandre. Den ene begynner \u00e5 riste p\u00e5 hodet og ser p\u00e5 den andre med et sk\u00f8yeraktig blikk. Den andre svarer med \u00e5 riste p\u00e5 hode og ser tilbake med det samme sk\u00f8yeraktige blikket, og slik fortsetter de. F\u00f8rst den ene s\u00e5 den andre og s\u00e5 samtidig. Barn frydes over \u00e5 m\u00f8te en som er som dem selv, en som syns dette er like morsomt, mange ganger og lenger etter at vi voksne har g\u00e5tt lei. Vi voksne kan se p\u00e5 dette som st\u00f8y og br\u00e5k, men det er lek og starten p\u00e5 et vennskap. Dette betyr ikke at vi n\u00f8dvendigvis skal la det eskalere helt ved m\u00e5ltidene, men det er en balanse mellom \u00e5 helt nekte dem dette og til \u00e5 gi litt rom for t\u00f8ys og tull.<\/p>\n

Felles oppmerksomhet – <\/strong>vesentlig for gjensidig samspill, men en utfordring n\u00e5r oppmerksomhet og impulskontrollen er lav.<\/p>\n

N\u00e5r vi er sm\u00e5 er v\u00e5r evne til \u00e5 holde oppmerksomhet over tid lav. Det samme er det for v\u00e5r impulskontroll. Det skal ikke s\u00e5 mye til f\u00f8r et barn blir distrahert, f\u00e5r nye impulser, mister fokus og g\u00e5r over i ny aktivitet. Jo yngre barna er, jo lavere oppmerksomhetsspenn og impulskontroll har de. De trenger derfor hjelp og st\u00f8tte fra en voksen for at samspillet mellom dem skal vedvare. At vi setter ord p\u00e5 det barna gj\u00f8r, vil hjelpe dem med \u00e5 holde fokus. Etter hvert som barnas hjerner modnes og spr\u00e5ket utvikles, vil barnas kognitive evner og oppmerksomhetspenn gradvis bli bedre, og de vil trenge mindre st\u00f8tte fra oss.<\/p>\n

Voksne som brobyggere mellom barna er:<\/strong><\/h3>\n

Tilstedev\u00e6rende voksne. <\/strong><\/p>\n

Dette skaper trygghet og ro. All utvikling har sin basis i trygghet. Et utrygt barn vil ikke utforske omgivelsene i like stor grad som et barn som er trygt. Derfor er det viktig at trygghet etableres f\u00f8rst slik at vennskap mellom barna kan utvikles. Dette er det de voksne som lager og som har ansvar for. Voksne som vandrer rundt, skaper lett barn som vandrer rundt. Sitter vi ned, vil de lettere finne ro og vende oppmerksomheten mot andre.<\/p>\n

Voksne som f\u00f8lger barnas oppmerksomhet og setter ord p\u00e5 det barna gj\u00f8r.<\/strong> P\u00e5 denne m\u00e5ten fanger vi deres oppmerksomhet slik at de lettere oppdager hverandre og blir tydeligere for hverandre.<\/p>\n

Barn som er vant til at de voksne setter ord p\u00e5 det de gj\u00f8r og p\u00e5 hva de andre barna gj\u00f8r, vil etter hvert gj\u00f8re det samme selv. Det blir lettere for dem b\u00e5de og holde fokus og for andre til \u00e5 tolke dem riktig. \u00c5 sette ord p\u00e5 det den gj\u00f8r er blir ogs\u00e5 vesentlig n\u00e5r de begynner \u00e5 leke rolle lek, for i denne leken er det sv\u00e6rt lite som eksisterer her og n\u00e5. Da trenger barna \u00e5 prate sammen slik at de kan bli enige om hvilken fantasi de leker, hva som eksisterer p\u00e5 «liksom» og \u00e5 planlegge lekens videre fremdrift.  \u00c5 inneha et godt ordforr\u00e5d og \u00e5 bruke det er derfor vesentlig.<\/p>\n

Derfor er det slik at voksne som er gode p\u00e5 \u00e5 sette ord p\u00e5 det barna gj\u00f8r og p\u00e5 hva de selv gj\u00f8r, er med p\u00e5 \u00e5 utvikle barnas evne til \u00e5 leke og ha vennskap med andre.<\/p>\n

Barn er ulike. Noen barn uttrykker seg mye verbalt og blir lett tydelig. Andre er mer stille verbalt og blir derfor lettere utydelig for de andre barna. Disse barna kan vi hjelpe og st\u00f8tte ved at vi for eksempel henvende oss til de andre og sier for eksempel: «Ser du hva Jonas gj\u00f8r n\u00e5? N\u00e5 setter han koppen p\u00e5 bordet. Hva tror du han holder p\u00e5 med? Jeg tror han lager middag? Hva tror du? Skal vi g\u00e5 bort og sp\u00f8rre ham?». Da vil de andre barna oppdage og forst\u00e5 barnet bedre og det blir en bro imellom dem.<\/p>\n

Mentalisering, <\/strong>dvs evnen til \u00e5 forestille seg hvordan det er for den andre.<\/strong> <\/span>De voksne trenger \u00e5 hjelpe barna med \u00e5 forst\u00e5 og tolke hverandre slik at de finner god balanse mellom egne og andres behov, ved at vi hjelper dem \u00e5 sette seg inn i andres situasjon. F.eks. «Hvordan hadde det v\u00e6rt for deg om….» eller «Kanskje han ikke vet hva du tenker siden du ikke har fortalt det enda?». Dette gjelder barn fra ca 2 \u00e5r. Vanskelig \u00e5 si n\u00f8yaktig hvilken alder du kan begynne med dette fordi det er store individuelle forskjeller p\u00e5 modning, men du vil merke n\u00e5r barnet forst\u00e5r hva du pr\u00f8ver \u00e5 formidle. Du kan gjerne pr\u00f8ve dette f\u00f8r barnet er to \u00e5r ogs\u00e5.<\/span><\/h3>\n

Det er viktig at mentalisering gj\u00f8res p\u00e5 en ivaretagende m\u00e5te slik at barnet ikke f\u00f8ler seg feil og avvist. <\/strong>Istedenfor \u00e5 si: «Tror du de andre vil like deg n\u00e5r du er slik?», fokuser heller p\u00e5 handlingen og emosjonen ved \u00e5 si: «Jeg skj\u00f8nner godt at du har lyst p\u00e5 plassen hans, men jeg vil ikke at du tar den i fra ham. Hvordan hadde det v\u00e6rt for deg om noen tok plassen din?» vis dem gjerne en l\u00f8sning.<\/p>\n

For eldre barn som ved et uhell velter et annet barn kan en si: «Jeg vet at du ikke mente \u00e5 dytte ham. Du var bare s\u00e5 ivrig etter \u00e5 komme p\u00e5 toppen og s\u00e5 kom du til \u00e5 dytte ham ved et uhell. Men tror du han vet at det var et uhell? Kanskje han tror du er sint p\u00e5 ham? Hva om du \u00e5 sp\u00f8r ham og forteller at du ikke mente \u00e5 dytte ham og at du ikke er sint p\u00e5 ham? Kanskje hjelpe ham opp igjen?»<\/p>\n

Gj\u00f8r barn noe som ikke er bra s\u00e5 kan du hjelpe barnet med \u00e5 se det fra flere sider<\/strong>, slik at de forst\u00e5r hverandre. V\u00e6r tydelig p\u00e5 hvilken atferd du ikke liker og kom med forslag til l\u00f8sning. F.eks. ved en konflikt: Sp\u00f8r med \u00e5pent og ikke d\u00f8mmende sinn: «Hva skjedde her?», «Kom s\u00e5 setter vi oss og s\u00e5 finner ut av dette sammen». La barna fortelle og lytt. Barn er overraskende \u00e6rlig om de erfarer at vi voksne \u00f8nsker \u00e5 forst\u00e5, hjelpe og ikke er ute etter \u00e5 plassere skyld. N\u00e5r du tror du forst\u00e5r hva som skjedde, si: «Jeg skj\u00f8nner at du ble sint n\u00e5r han ikke h\u00f8rte p\u00e5 deg, men jeg vil ikke at du sl\u00e5r ham likevel. Var han klar over at du ville noe annet? Sa du i fra?», Sp\u00f8r den andre «H\u00f8rte du at han ville noe annet? For jeg forst\u00e5r om han ble sint p\u00e5 deg om du ikke h\u00f8rte p\u00e5 ham» osv.<\/p>\n

P\u00e5 denne m\u00e5ten hjelper vi barna med \u00e5 respektere hverandres grenser, ved at vi hjelper dem med \u00e5 sette seg inn i den andres emosjoner. N\u00e5r konflikten er l\u00f8st, kan vi hjelpe barna med \u00e5 koble seg p\u00e5 leken igjen.<\/p>\n

Hjelp til \u00e5 forst\u00e5 «liksom» leken.<\/strong> For eksempel setningen «N\u00e5 kommer jeg og tar deg!», kan tolkes veldig forskjellig, avhengig av hvordan mottakeren tolker utsagnet og p\u00e5 hvor tydelig kroppsspr\u00e5k den som sier det har. Er det p\u00e5 ordentlig eller bare p\u00e5 liksom?<\/p>\n

Om et barn er utydelig, kan vi hjelpe barnet \u00e5 tolke den andre ved f.eks. \u00e5 si:<\/strong> «N\u00e5 ble Nora redd for deg, for hun trodde du var sint p\u00e5 henne p\u00e5 ordentlig. Hun forstod ikke at du lekte. Kanskje lurt at du viser litt tydeligere at det bare er p\u00e5 liksom, slik at hun har lyst til \u00e5 leke videre med deg?». Om et barn ikke forst\u00e5r lekespr\u00e5ket til det andre barnet, kan vi g\u00e5 inn og hjelpe dette barnet til \u00e5 tolke den andre ved \u00e5 si: «Ja, n\u00e5 ble du redd, for du trodde han var sint p\u00e5 deg og ville ta deg p\u00e5 ordentlig, men han bare tuller og vil egentlig ha deg med p\u00e5 leken». Den voksne kan gjerne delta og vise hvordan man leker denne leken med et tydelig liksom atferd, slik at barnet som ble redd forst\u00e5r at det bare er t\u00f8ys og tull.<\/p>\n

Hjelp til \u00e5 tolke de andre, gjelder ogs\u00e5 ved positive emosjoner.<\/strong> Om vi ser at Maya lyser opp n\u00e5r Sindre kommer inn i rommet, kan vi forsterke dette vennskapet ved si: «N\u00e5 ble Maya glad for \u00e5 se deg, jeg tror hun liker \u00e5 v\u00e6re sammen med deg». Slik kan vi gj\u00f8re Sindre oppmerksom p\u00e5 at Maya liker ham.<\/p>\n

Hvordan ta kontakt. <\/strong>Yngre barn som \u00f8nsker kontakt med andre barn kan lett p\u00e5 grunn av manglende spr\u00e5k, knuffe bort i de andre barna mens den smiler. Dette kan forst\u00e5elig nok lett tolkes feil av de andre. Da kan vi st\u00f8tte og g\u00e5 inn og si vennlig. «Jeg ser at du har lyst til \u00e5 v\u00e6re sammen med Ole. Det forst\u00e5r jeg, men da er det bedre at du si «hei» til Ole»<\/p>\n

Vente p\u00e5 tur.<\/strong> F\u00f8rst den ene, s\u00e5 den andre og s\u00e5 bytter vi p\u00e5. Dette er vanskelig for barn i barnehagealder, fordi de i ulik grad har problemer med \u00e5 regulere grunn f\u00f8lelsen «Lyst p\u00e5…». Her trenger de st\u00f8tte og veiledning slik at de finner en god balanse mellom egne \u00f8nsker og andres \u00f8nsker.<\/p>\n

Hjelp til \u00e5 komme inn i en p\u00e5g\u00e5ende lek.<\/strong> Her kan vi hjelpe barnet ved at vi f\u00f8rst setter oss ned sammen med barnet og observere hva de andre leker: «Hva tror du de leker?». Vi kan ogs\u00e5 sp\u00f8rre de andre hva de leker f\u00f8r vi etter hvert hjelper barnet med \u00e5 finne en rolle i leken. F.eks. om de leker butikk kan vi vise Ole hvordan de leker matbutikk, ved at vi setter ord p\u00e5 det barna gj\u00f8r. Deretter kan vi sp\u00f8rre Ole om han ogs\u00e5 har lyst til \u00e5 handle i butikken, mulig han trenger lengre tid p\u00e5 \u00e5 observere. Det er viktig at vi ogs\u00e5 sp\u00f8r de andre barna om Ole kan komme \u00e5 handle for han trenger f.eks. mat til middag. P\u00e5 denne m\u00e5ten kan barnet l\u00e6re seg teknikker til \u00e5 komme inn i lek, istedenfor \u00e5 bare buse inn og \u00f8delegge leken eller forbli utenfor.<\/p>\n

Observat\u00f8r rollen i lek:<\/strong> Vi kan se at noen barn, gjerne yngre, tar en mindre viktig rolle i leken hvor de ikke har regien, som for eksempel sovende hund. Dette kan virke kjedelig, men er ganske lurt, for det de gj\u00f8r samtidig er at de observere og l\u00e6re rollelek av de andre. Etter hvert som de blir tryggere p\u00e5 rollelek, vil de ta en mer fremtredende rolle. Hvis vi ser over tid at dette ikke skjer, kan vi st\u00f8tte og hjelpe til.<\/p>\n

Vise barna at de kan ha felles glede og nytte av hverandre.<\/strong> «Ja, den skuffen er tung \u00e5 dra ut. Jeg tror at om Vilde hjelper deg, s\u00e5 vil dere klare det sammen? Hva tror du?»<\/p>\n

Rom for glede, t\u00f8ys og tull sammen. <\/strong>Humor og glede mellom barn og voksne er viktig for gode vennskap og gode minner. Det er derfor viktig at dette verdsettes og l\u00f8ftes frem som en viktig brobygger mellom barna.<\/p>\n

Et fysisk milj\u00f8 som st\u00f8tte opp om barns vennskap. <\/strong><\/h2>\n

Utforme det fysiske rommet slik at felles oppmerksomheten varer over tid.<\/p>\n

Mindre grupper.<\/strong> Det betyr ikke at avdelingen m\u00e5 best\u00e5 av f\u00e6rre barn, men at de voksne deler gruppen inn i mindre grupper. Dette gj\u00f8r det lettere for barna \u00e5 holde felles oppmerksomhet over tid.<\/p>\n

Sm\u00e5 avskjermede kroker. <\/strong>Hjelper dem til \u00e5 holde felles oppmerksomhet.<\/p>\n

Rom\/kroker som gir inspirasjon til felles lek og utforskning<\/strong>. Som vekker barnas nysgjerrighet. Her kan de voksne klargj\u00f8re rommene f\u00f8r barna kommer p\u00e5 morgenen. En kan innrede etter barnas interesser slik at de f\u00e5r impulser til lek og utforskning.<\/p>\n

Forskning viser at store stasjon\u00e6re leker f\u00f8rer til mer samlek og f\u00e6rre konflikter, enn sm\u00e5 kontruksjonsleker som f.eks. lego, tegning osv. <\/strong>Det betyr ikke at f.eks. lego og tegning ikke f\u00f8rer til samspill med andre barn og at vi derfor ikke skal ha slike leker i barnehagen. Men gjennom \u00e5 v\u00e6re klar over dette kan vi ta bevisste valg.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Helt fra vi er f\u00f8dt trekkes vi mot ovale former i motsetning til trekanter og firkanter, og vi trekkes mot menneskelyder i motsetning til andre lyder.<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":[],"categories":[1],"tags":[],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.kanvas.no\/jutul\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/6509"}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.kanvas.no\/jutul\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.kanvas.no\/jutul\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.kanvas.no\/jutul\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.kanvas.no\/jutul\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=6509"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/www.kanvas.no\/jutul\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/6509\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6512,"href":"https:\/\/www.kanvas.no\/jutul\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/6509\/revisions\/6512"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.kanvas.no\/jutul\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=6509"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.kanvas.no\/jutul\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=6509"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.kanvas.no\/jutul\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=6509"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}