{"id":6549,"date":"2025-11-30T15:26:12","date_gmt":"2025-11-30T14:26:12","guid":{"rendered":"https:\/\/www.kanvas.no\/jutul\/jutuls-syn-pa-laering-og-mestring\/"},"modified":"2026-04-16T11:18:11","modified_gmt":"2026-04-16T10:18:11","slug":"jutuls-syn-pa-laering-og-mestring","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.kanvas.no\/jutul\/jutuls-syn-pa-laering-og-mestring\/","title":{"rendered":"Jutuls syn p\u00e5 l\u00e6ring og mestring"},"content":{"rendered":"

Vi er overbevist om at hvordan vi ser et barn, p\u00e5virker hvordan vi m\u00f8ter det, som igjen p\u00e5virker hvordan barnet ser seg selv. Derfor har vi i Jutul definert og konkretisert et felles syn p\u00e5 barn og hvordan de l\u00e6rer slik at de f\u00e5r tro p\u00e5 seg selv. <\/span><\/span><\/span><\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

V\u00e5rt l\u00e6ringssyn er en forlengelse av v\u00e5rt barnesyn som er:<\/strong><\/p>\n

Barn er aktive, kompetente individer, med en indre kraft og lyst til \u00e5 l\u00e6re og utvikle seg. Barn har evne og vilje til \u00e5 utforske, oppdage og handle. L\u00e6ring skjer i barnet n\u00e5r det er trygt, f\u00e5r gj\u00f8re og pr\u00f8ve i samspill med sine omgivelser. Nysgjerrighet er en vesentlig drivkraft for l\u00e6ring og utvikling. <\/span><\/span><\/span><\/span><\/p>\n

L\u00e6ring skjer ogs\u00e5 i samspill med andre. N\u00e5r de f\u00e5r leke, v\u00e6re nysgjerrige og f\u00e5r stille sp\u00f8rsm\u00e5l uten frykt for \u00e5 ikke v\u00e6re gode nok eller bra nok, og uten en forventning om at det absolutt m\u00e5 bli noe. Det hele starter med trygghet om at de er akseptert akkurat som de er, og at her er det trygt \u00e5 pr\u00f8ve og feile. <\/span><\/span><\/span><\/span><\/p>\n

Tidligere tok de voksne hovedrollen i barnas l\u00e6ringsprosesser.  <\/strong><\/p>\n

Barn ble sett p\u00e5 som tomme glass de voksne m\u00e5tte fylle opp slik at de skulle n\u00e5 sitt fulle potensial. Det var ett rett svar, og oppgaven til den voksne var \u00e5 gi dem det rette svaret. Dette krevde voksne som kunne alt og som hadde sterk kontroll over barnas l\u00e6ringsprosesser. Denne forventningen om at de voksne burde vite alt, gjorde at de voksne ble litt stresset om et barn kom med sp\u00f8rsm\u00e5l de ikke hadde svar p\u00e5. Barn som spurte og stilte sp\u00f8rsm\u00e5l ble sett p\u00e5 som litt vanskelige. «Det flinke barnet» var barnet som passivt innordnet seg, gjorde det de ble bedt om og som ukritisk godtok det som ble sagt. At barnet kunne ramse opp det de voksne hadde l\u00e6rt dem, var viktigere enn om de faktisk hadde forst\u00e5tt det de hadde l\u00e6rt. N\u00e5r den voksne kom med et sp\u00f8rsm\u00e5l, var barnas oppgave \u00e5 tippe riktig helt til den voksne kom med det rette svaret. De trengte ikke \u00e5 tenke og resonere selv. Dette svekket deres tro p\u00e5 at de kan tenke, reflektere og undre seg over vedtatte sannheter. Dermed ble de passive i egne l\u00e6ringsprosesser og det ble vanskelig \u00e5 stole p\u00e5 seg selv. Det ble viktigere hva andre mente enn hva de mente selv. I mangel av tiltro til seg selv og i frykt for \u00e5 mene eller gj\u00f8re feil, ble det tryggere \u00e5 f\u00f8lge lederen, l\u00e6reren og andre autoriteter.  <\/span><\/span><\/span><\/span><\/p>\n

I dag vet vi – takket v\u00e6re solid forskning – at barn er kompetente, nysgjerrige og at de har en iboende lyst til \u00e5 forst\u00e5 og mestre verden. Vi vet n\u00e5 at vi l\u00e6rer best n\u00e5r vi f\u00e5r v\u00e6re nysgjerrige, f\u00e5r utforske, reflektere og handle uten frykt for at det blir feil eller ikke perfekt. <\/span><\/span><\/span><\/span><\/p>\n

Denne kunnskapen har forandret hvordan vi forholder oss til barn og til barns l\u00e6ring. Fra: «N\u00e5 skal jeg hjelpe deg, lille venn» til: «Ja, hva tror du? Hvordan kan du l\u00f8se dette tror du? Hva om du…?», fra \u00e5 fortelle hvordan det er, til \u00e5 reflektere og undre oss sammen med dem. Vi er fortsatt aktivt til stede, men n\u00e5 tar vi ikke hovedrollen. Vi lar dem slippe til og gir dem tid til \u00e5 resonere og pr\u00f8ve selv. Kanskje vi hjelper dem litt p\u00e5 vei slik at de n\u00e5r m\u00e5let og gleden av \u00e5 mestre. Vi har g\u00e5tt fra \u00e5 tro at god omsorg er enten \u00e5 b\u00e6re dem gjennom livet, eller hive dem ut p\u00e5 dypt vann i h\u00e5p om at de vil l\u00e6re \u00e5 sv\u00f8mme, til at vi gradvis setter dem ned, g\u00e5r ved siden og deretter slipper taket og opplever mestring. Vi har g\u00e5tt fra \u00e5 v\u00e6re en ryddekomit\u00e9 bak barna til \u00e5 v\u00e6re medspillere sammen med dem. I stedet for \u00e5 ta en formidlerrolle, tar vi en medforskende rolle, hvor nysgjerrighet, refleksjon og utforskning er en viktig drivkraft.  Vi synes det kinesiske ordtaket beskriver v\u00e5re intensjoner: «Gi barn en fisk, og de har mat for en dag. L\u00e6r dem \u00e5 fiske, og de har mat hele livet.» <\/span><\/span><\/span><\/span><\/p>\n

For \u00e5 klare dette m\u00e5 vi lytte og utvikle h\u00f8restyrken v\u00e5r. Ikke bare avgj\u00f8re hva et barn kan f\u00f8r det har f\u00e5tt pr\u00f8ve selv. Dette handler ikke om frav\u00e6rende voksne, men om voksne som er til stede med b\u00e5de hode og hjerte, med h\u00e5p i blikket og som lar barna slippe til.  <\/span><\/span><\/span><\/span><\/p>\n

Tro p\u00e5 seg selv og egne evner. <\/strong><\/p>\n

Vi tror at mestringsf\u00f8lelse er som en muskel: Jo mer den brukes, desto sterkere blir den. Men hvordan utvikle mestringsf\u00f8lelse om vi gj\u00f8r alt for dem? Hvordan f\u00e5 muligheten til kjenne p\u00e5 mestring dersom alle utfordringer tas bort? Barn trenger \u00e5 m\u00f8te utfordringer innenfor sin mestringsradius. De trenger \u00e5 f\u00e5 pr\u00f8ve selv – i trygge omgivelser. Det er gjennom slike erfaringer at de bygger tillit til seg selv og egne evner. Det er slik de f\u00e5r kontakt med sin egen indre styrke. <\/span><\/span><\/span><\/span><\/p>\n

Vi tror det er vanskelig \u00e5 ha tro p\u00e5 seg selv om ingen andre har det. 
\nBarn leser v\u00e5re ansiktsuttrykk og v\u00e5rt kroppsspr\u00e5k – de merker om vi har tillitt til dem. Hvordan vi responderer, p\u00e5virker hvordan de m\u00f8ter utfordringer. Er vi skeptiske, blir de skeptiske ogs\u00e5. De speiler oss. <\/span><\/span><\/span><\/span><\/p>\n

Derfor trenger barn voksne som st\u00e5r st\u00f8tt bak dem – med overbevisning og varme i blikket. Voksne som har troen, n\u00e5r barnet mister den selv. Litt som trampolinens st\u00f8ttende kraft som gir oss mot til \u00e5 hoppe litt h\u00f8yere, og som lar oss lande trygt igjen. <\/span><\/span><\/span><\/span><\/p>\n

Hva hemmer, og hva fremmer barns \u00e5penhet for \u00e5 pr\u00f8ve ut nye ting? <\/strong><\/p>\n

Hvilket fokus har vi i m\u00f8te med barns utforskning? Er vi mer opptatt av resultatet enn prosessen? Har vi en klar formening om hva som er riktig, eller lar vi barna utforske? Kanskje barnet ikke laget noe, men bare utforsket materialet og dets egenskaper – og s\u00e5 kommer vi og sier: «S\u00e5 fint» eller «Hva lager du?» Hva tenker barnet da? At der er resultatet som er viktig? At det m\u00e5 bli fint? Det er ikke dette vi \u00f8nsker \u00e5 formidle, men v\u00e5rt fokus p\u00e5 resultatet gj\u00f8re at barnet opplever det slik. <\/span><\/span><\/span><\/span><\/p>\n

Barn vet at det de voksne bekrefter, er det som er mest verdifullt. V\u00e5r stadige bekreftelse av resultatet gj\u00f8re at barnet opplever at verdien deres avhenger av hva de gj\u00f8r og presterer. Barnets verdi blir betinget, ikke konstant. Er barnet bedre enn andre, f\u00f8ler det seg verdifullt og elsket. Hvis andre er bedre, kan frykten for \u00e5 bli avsl\u00f8rt som «ikke god nok» ta over. Barnet begynner dermed \u00e5 sammenligne seg selv med andre. Gleden ved \u00e5 bare holde p\u00e5, utforske og pr\u00f8ve forsvinner. Mange av oss sluttet \u00e5 tegne da vi inns\u00e5 at vi ikke tegnet like fint som andre. Dermed ble ikke tegneferdighetene v\u00e5re bedre enn de var da vi sluttet – og for mange skjedde dette i sv\u00e6rt ung alder. <\/span><\/span><\/span><\/span><\/p>\n

En forutsetning for l\u00e6ring er trygghet. Som John Cleese sa: «Ingenting er mer \u00f8deleggende for kreativitet og utvikling enn frykten for \u00e5 gj\u00f8re feil.» L\u00e6ring skjer n\u00e5r man fritt kan pr\u00f8ve ut, oppdage og leke. «Hva om vi gj\u00f8r s\u00e5nn?… Hva skjer da?… hmm… eller hva om vi gj\u00f8r slik? Hva skjer da? Waooo…». Store oppdagelser i verden har ofte oppst\u00e5tt n\u00e5r man fikk holde p\u00e5 uten forventning om at det m\u00e5tte bli noe, og uten frykt for at det var galt \u00e5 g\u00e5 i en eller annen retning. Nye innsikter oppst\u00e5r n\u00e5r nysgjerrighet kombineres med tidligere erfaringer, og vi f\u00e5r pr\u00f8ve ut nye m\u00e5ter \u00e5 forst\u00e5 sammenhenger p\u00e5. <\/span><\/span><\/span><\/span><\/p>\n

Utvikling av et \u00e5pent tankesett <\/strong><\/p>\n

Det vi \u00f8nsker \u00e5 utvikle hos barna, er en \u00e5pen mental innstilling til l\u00e6ring (Dweck) – uten frykt for \u00e5 gj\u00f8re feil eller for \u00e5 ikke v\u00e6re bra nok. Et tankesett der utforskning og l\u00e6ring oppleves som spennende, og hvor de ikke er redde for \u00e5 bli avsl\u00f8rt som «ikke gode nok». En slik \u00e5pen innstilling preges av en holdning om at:  «Some times I win and some times I learn». En trygghet om at det ikke er s\u00e5 farlig om man ikke f\u00e5r det til med \u00e9n gang. Da blir det blir g\u00f8y og spennende \u00e5 pr\u00f8ve ut nye ting, \u00e5 \u00f8ve, pr\u00f8ve og bare holde p\u00e5. Om en annen gj\u00f8r det bedre, er det ikke en trussel – men interessant. Man lurer p\u00e5 hvordan den andre gjorde det. Dermed blir det lettere \u00e5 dele kunnskap og l\u00e6re av hverandre. Nysgjerrighet, kreativitet og deling av erfaringer f\u00e5r gode vekstvilk\u00e5r under slike forhold. <\/span><\/span><\/span><\/span><\/p>\n

Vi ser dette i praksis i barnehagen. N\u00e5r vi ikke bekrefter resultatet, men heller fokuserer p\u00e5 prosessen, oppst\u00e5r det en dynamikk hvor barna hjelper hverandre og undrer seg sammen. Det gj\u00f8r ingenting om en kompis er bedre til \u00e5 tegne f.eks. en nese – det blir en ressurs. Man lurer p\u00e5 hvordan han gjorde det, og kompisen forteller og viser med glede.<\/span><\/span><\/span><\/span><\/p>\n

Fastl\u00e5st tankesett preges av frykt for \u00e5 gj\u00f8re feil. <\/strong><\/p>\n

Det motsatte tankesettet er et fastl\u00e5st tankesett, som preges av frykt for \u00e5 gj\u00f8re feil og ikke bli akseptert. Ved et slikt tankesett knyttes v\u00e5re evner til medf\u00f8dte iboende egenskaper, og ikke til erfaring og \u00f8velse. Man er enten god til noe – eller ikke. Gj\u00f8r man feil, s\u00e5 er man feil. N\u00e5r andre er bedre, oppleves det som en trussel, ikke som en ressurs. Dette skaper behov for kontroll, perfeksjonisme og \u00e5 v\u00e6re best. Frykten for \u00e5 bli avsl\u00f8rt som «ikke god nok» vil i st\u00f8rre grad styre v\u00e5re valg og handlinger.  <\/span><\/span><\/span><\/span><\/p>\n

Barn vet at det de voksne bekrefter, er det som er mest verdifullt. Frykten og det fastl\u00e5ste tankesettet utvikles og forsterkes n\u00e5r vi voksne m\u00f8ter barns utforskning med vurderinger som «fint», «flink» eller lignende. For barn vet at n\u00e5r noe kan v\u00e6re fint, s\u00e5 kan ogs\u00e5 noe v\u00e6re d\u00e5rlig. Det er ikke det vi mener \u00e5 formidle, men det er det barna tolker det som. Hvis vi fortsetter med \u00e5 definere resultatet, blir frykten for ikke \u00e5 v\u00e6re bra nok bli vekket hos barna. De blir mer opptatt av \u00e5 sammenligne seg selv med andre, i stedet for \u00e5 holde p\u00e5, pr\u00f8ve ut, oppdage og l\u00e6re. Det kreves st\u00f8rre mot \u00e5 pr\u00f8ve ut nye ting. I frykt for \u00e5 bli avsl\u00f8rt som feil og ikke verdig en plass i flokken, blir det vanskelig \u00e5 v\u00e6re \u00e5pen for nye ideer. Det blir vanskelig \u00e5 reflektere og dele kunnskap sammen med andre. Tankesettet blir mer fast. <\/span><\/span><\/span><\/span><\/p>\n

S\u00e5 hva er alternativet? Hvordan m\u00f8te barns utforskning og pr\u00f8ving? <\/strong><\/p>\n

Vi fokuserer p\u00e5 prosessen og gleden ved \u00e5 holde p\u00e5 – ikke p\u00e5 resultatet. Vi er nysgjerrige og undrende sammen med barnet, og vi deler med dem f\u00f8lelsene vi ser hos dem. Vi kan for eksempel si: «Wao!», «Oj, s\u00e5 g\u00f8y!», «Ja, her holder du p\u00e5!», «Spennende!» eller «Hva er det du gj\u00f8r?» – og la barnet fortelle, vise og dele. Gleden og gnisten i barnas \u00f8yne bevares n\u00e5r de fritt kan dele opplevelsen og prosessen. Du vil merke at barna forteller engasjert om hva de gjorde og tenkte, hva de fikk til, oppdaget og hva som var litt vanskelig. <\/span><\/span><\/span><\/span><\/p>\n

Hvis vi kun fokuserer p\u00e5 resultatet og sier for eksempel «S\u00e5 fint!», har barna en tendens til \u00e5 masseprodusere samme sak for \u00e5 gj\u00f8re oss glade. Men vi \u00f8nsker ikke at barna tegner for \u00e5 gj\u00f8re oss glade – vi \u00f8nsker at de holder p\u00e5 for gleden over selve aktiviteten. <\/span><\/span><\/span><\/span><\/p>\n

Kreativitet som samfunnsressurs <\/strong><\/span><\/p>\n

Samfunnet trenger kreativ tenkning for \u00e5 finne nye l\u00f8sninger p\u00e5 nye problemstillinger. Vi trenger nysgjerrighet og kreativitet – alts\u00e5 nytenkning for \u00e5 utvikle verden videre. Det er dette vi \u00f8nsker \u00e5 bevare og utvikle hos barna. Det finnes ikke bare \u00e9n m\u00e5te \u00e5 gj\u00f8re ting p\u00e5, men tusenvis. Er ikke det spennende? <\/span><\/span><\/span><\/span><\/span><\/p>\n

Vi voksne har lett for \u00e5 begrense mulighetene til \u00e9n m\u00e5te \u00e5 gj\u00f8re ting p\u00e5. Dermed begrenser vi ogs\u00e5 barnets iboende kreativitet og nysgjerrighet.  <\/p>\n

For \u00e5 bevare barns kreativitet og nytenkning, trenger vi voksne som lytter til hvordan barna tenker og reflekterer, som lytter til hva de er nysgjerrige p\u00e5, og p\u00e5 hva vi kan legge til for \u00e5 ytterligere vekke deres nysgjerrighet og behov for \u00e5 utforske og oppdage. Slik bevarer vi barnas \u00e5pne mentale innstilling til l\u00e6ring og de f\u00e5r tro p\u00e5 seg selv.  Utfordringer og uenigheter oppleves ikke da som en trussel, men som spennende, en mulighet for \u00e5 oppdage og l\u00e6re noe nytt. Det \u00e5 skifte mening blir ikke en svakhet, men et tegn p\u00e5 at en er i utvikling. <\/span><\/span><\/span><\/span><\/p>\n

Barn trenger voksne som evner \u00e5 se at de er sm\u00e5 mennesker med f\u00f8lelser, som kan tenke, og reflektere akkurat som vi. De kan ikke like mye som oss enda. De gj\u00f8r s\u00e5 godt de kan, men de er p\u00e5 vei, akkurat som du og jeg. <\/span><\/span><\/span><\/span><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Vi \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re \u00e5 gi barn tro p\u00e5 seg selv og egen tenkning.<\/p>\n","protected":false},"author":0,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":[],"categories":[1],"tags":[],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.kanvas.no\/jutul\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/6549"}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.kanvas.no\/jutul\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.kanvas.no\/jutul\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.kanvas.no\/jutul\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=6549"}],"version-history":[{"count":15,"href":"https:\/\/www.kanvas.no\/jutul\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/6549\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6582,"href":"https:\/\/www.kanvas.no\/jutul\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/6549\/revisions\/6582"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.kanvas.no\/jutul\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=6549"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.kanvas.no\/jutul\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=6549"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.kanvas.no\/jutul\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=6549"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}