Støttende samspill i risikolek sammenfaller med god barnehagekvalitet

Til tross for økt interesse for barns risikolek er fenomenet lite undersøkt blant barn under tre år. Nærings-Ph.D. i Kanvas, Rasmus Kleppe, har som en del av sin doktorgradsavhandling gjennomført en studie på samspill mellom barnehageansatte og 1-3-åringer i risikolek.

Det teoretiske begrepet som ble brukt for å vurdere samspill mellom ansatte og 1-3-åringer i risikolek var ‘støttende stillas’. Samspill som kunne betegnes som ‘støttende stillas’ ble foreslått å være forutsatt av nært kjennskap til enkeltbarn, av varme og sensitivitet og ansattes evne til å støtte uten å instruere, med særlig vekt på å la barnet utforske selvstendig. I tidligere studier beskrives dette som en pedagogisk væremåte som styrker både barnets trivsel og læring. Ettersom det er risiko involvert og barnets opplevelser potentielt kan spenne fra frykt og tilbaketrekning til glede og mestringsfølelse, er det særlig viktig at den ansatte er sensitiv overfor barnets signaler og tillater det autonomi. Det vil si at barnet får lov til å streve med en utfordring og at den endelige avgjørelsen for videre handling er opp til barnet selv.

Høy andel støttende samspill sammenfalt med høy barnehagekvalitet

Studien fant at de barnehageansatte, i nesten like store deler, enten ikke samhandlet med 1-3-åringer i risikolek eller var preget av godt samspill. Av de 171 observerte tilfellene der ansatte var til stede ved barns risikolek, var det 70 tilfeller der de ansatte ikke kommuniserte med barnet i det hele tatt (41%). I Kleppes studie diskuteres det hvorvidt dette kan tolkes positivt eller negativt, men han heller mot å tolke det som et uttrykk for lav samspillskvalitet. Dette kommer blant annet av at en høy andel «ikke-samspill» med barn i risikolek sammenfaller med en lav skår på det standardiserte kvalitetsinstrumentet ITERS-R (Infant/Toddler Environmental Rating Scale -Revised edition).

Samspill direkte relatert til barns risikolek ble observert i de resterende 101 tilfeller. Av disse 101 tilfellene ble støttende samspill observert i 78% av tilfellene, mens samspill som ble vurdert som ikke-støttende, for eksempel samspill som bar preg av overbeskyttende reaksjoner, ble observert i 22% av tilfellene. En høy andel godt samspill sammenfalt med en høy skår på ITERS-R. Dette tolkes som at det teoretiske grunnlaget for å vurdere samspillskvalitet er relativt likt, men også at de ansatte i denne studien generelt vurderer risikolek på samme måte som annen type lek. Det vil si at de virket ganske trygge på denne typen lek, selv med barn under tre år, og at de derfor støttet den godt når de først gikk inn i samspillet.

Om undersøkelsen

Empiriske data til denne undersøkelsen ble hentet fra en utforskende studie, hvor totalt 53 barn og 21 barnehageansatte, fordelt på 5 barnehager, ble observert gjennom 14 dager i barnehagen. Datainnsamlingen ble utført som en såkalt fokusert etnografi, hvor både feltnotater, kvantifisering av data og video ble brukt for å kartlegge situasjoner som potensielt kunne beskrives som risikolek. Datainnsamlingen resulterte i et analytisk utvalg på 198 tilfeller av risikolek.