Hvorfor satsning p\u00e5 spr\u00e5k<\/b> <\/p>\n
Sm\u00e5barnsalderen er den grunnleggende perioden for utvikling av spr\u00e5k. Spr\u00e5ket er viktig i lek og sosialt samspill med andre barn. Det \u00e5 ha utviklet et rikt spr\u00e5k er sv\u00e6rt viktig for mennesker generelt og derfor ser vi viktigheten av \u00e5 gi barn god stimulering s\u00e5 tidlig som mulig. Barna gj\u00f8r seg forst\u00e5tt og blir mer selvstendig jo rikere spr\u00e5k de har. Med \u00e5 bygge opp ett rikt spr\u00e5k, \u00f8ker de mulighetene for samhandling med andre. Vi bruker spr\u00e5ket for \u00e5 kunne danne vennskap, samarbeid og konfliktl\u00f8sning. Det \u00e5 ha et godt muntlig spr\u00e5k legger ogs\u00e5 et avgj\u00f8rende grunnlag for senere lese- og skriveoppl\u00e6ring. <\/p>\n
Det er den voksne som har ansvaret for \u00e5 legge til rette for og stimulere til spr\u00e5kutvikling. Spr\u00e5klig utvikling er avhengig av \u00e5 f\u00e5 en f\u00f8lelsesmessig trygghet hvor hvert enkelt barn skal oppleve \u00e5 bli sett og m\u00f8tt p\u00e5 gode m\u00e5ter av voksne. For \u00e5 oppn\u00e5 dette blir og voksen-barn relasjonen av stor betydning. En relasjon som den voksne er 100% ansvarlig for. <\/p>\n
Hvordan jobber vi med spr\u00e5kstimulering hos oss<\/b> <\/p>\n
Hverdagen i barnehagen skal v\u00e6re preget av et spr\u00e5kstimulerende milj\u00f8. Ett milj\u00f8 som legger til rette for lytting, samtale og lek med lyd, rim og rytme for alle barn. I enhver situasjon i barnehagen benytter vi spr\u00e5ket. «\u00c5 snakke p\u00e5» de aller minste barna kl\u00e6rne under p\u00e5kledning, \u00e5 benevne gjenstander som vi bruker i samlingsstund, legge opp til samtale og dialog rundt m\u00e5ltidet eller vi tuller med og leker oss med ord n\u00e5r vi sitter i minibussen p\u00e5 vei til tur. Eller i leken, som er en sentral arena for utvikling av spr\u00e5k. Barna l\u00e6rer mens de leker. Dette er hverdagssituasjoner som byr p\u00e5 uendelige muligheter for spr\u00e5kstimulering, som vi skal gripe og benytte oss av. <\/p>\n
\u00c5 styrke spr\u00e5kmilj\u00f8et inneb\u00e6rer tiltak som omfatter alle barn i barnehagen s\u00e5 vel som innsatsen rettet mot enkeltbarn. Det pedagogiske milj\u00f8et er viktig for spr\u00e5karbeidet, da en allmennpedagogisk tiln\u00e6rming til barns spr\u00e5kkompetanse kommer alle til gode. For \u00e5 m\u00f8te enkeltbarn som trenger en ekstra tilrettelegging, har vi valgt \u00e5 jobbe med spr\u00e5kstimulerende tiltak i sm\u00e5grupper. Verkt\u00f8yet vi har valgt \u00e5 bruke i disse gruppene er Spr\u00e5klek. Vi har grupper med 3-4 barn og vi legger opp til konkrete og strukturerte \u00f8kter. Spr\u00e5klig glede og st\u00f8rre bevissthet om spr\u00e5ket v\u00e5rt gjennom lek er v\u00e5rt hovedfokus. Vi voksne er med som gode spr\u00e5kmodeller og samspillspartnere. Da alle barn er ulike i sin utvikling og behovene kan endre seg fra uke til uke, er det viktig at den voksne f\u00f8lger tett opp, endrer og legger til rette for dette. Barna skal lyttes til, og de skal v\u00e6re med \u00e5 medvirke p\u00e5 hvordan og hva som skjer i gruppene. <\/p>\n
Spr\u00e5klek g\u00e5r over ti uker, men ut ifra at utvikling, behov og barnas egen \u00f8nsker varierer, er sannsynligheten for at vi g\u00e5r over disse ukene, stor. Vi \u00f8nsker ikke \u00e5 g\u00e5 for fort frem, men legge opp til kontinuerlige og faste \u00f8kter. <\/p>\n
Barnehagen har f\u00e5tt \u00f8konomisk tilskudd for \u00e5 drive med spr\u00e5klig tilrettelegging og gjennomf\u00f8re dette ukentlig. Dette bidrar til at vi kan ta ut grupper, legge til rette for og drive spr\u00e5karbeid systematisk over tid. <\/p>\n
M\u00e5l<\/b> <\/p>\n
M\u00e5l for barna: <\/p>\n
Delm\u00e5l: <\/p>\n
<\/p>\n
M\u00e5l for personalet: <\/p>\n
Spr\u00e5k er viktig
\nSpr\u00e5k er g\u00f8y
\nSpr\u00e5k er mer enn ord?!<\/p>\n","protected":false},"author":0,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":[],"categories":[1],"tags":[],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.kanvas.no\/utforskeren\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/8145"}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.kanvas.no\/utforskeren\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.kanvas.no\/utforskeren\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.kanvas.no\/utforskeren\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=8145"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.kanvas.no\/utforskeren\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/8145\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.kanvas.no\/utforskeren\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=8145"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.kanvas.no\/utforskeren\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=8145"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.kanvas.no\/utforskeren\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=8145"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}