Årsplan
Hasselkroken Kanvas-barnehage

Om Kanvas

Barnehagen drives etter Lov om barnehager med forskrifter, herunder Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Barnehagen er lovpålagt å lage en årsplan som gir informasjon om de overordnede målene i barnehageloven og barnehagens tiltak for å nå disse. Årsplanen er et arbeidsredskap for de ansatte og fastsettes av barnehagens samarbeidsutvalg. Foreldre skal gjennom årsplanen få et godt innblikk i barnehagens arbeid, og se en klar sammenheng mellom de konkrete aktivitetene i barnehagen og de overordnede målene. Barnehagens daglige leder har det faglige ansvaret for utarbeidelse av planene i samarbeid med ansatte og foreldre.

Kanvas` ideelle formål

Stiftelsen Kanvas er en av Norges største private aktører innen utvikling og drift av barnehager. Kanvas driver etter ideelle prinsipper, og overskudd føres i sin helhet tilbake til virksomheten og til det beste for barna.

Kanvas’ ideelle formål er todelt. Vi skal på ideelt grunnlag bidra til å bedre barns oppvekstsvilkår og foreldrenes hverdag gjennom drift av gode barnehager. Samtidig skal vi øke kvaliteten og statusen i barnehagesektoren gjennom nytenking og kompetanseutvikling som deles internt og eksternt.

Organisasjon og ansatte

Kanvas driver 65 barnehager fordelt på 12 kommuner i Norge. Vi har 1300 engasjerte medarbeidere som har ansvar for 4300 barn.

Kvalitet

For å kunne drive gode barnehager har Kanvas bl.a. valgt å investere i kompetansen til de ansatte. Vi tilbyr opplæringsprogrammer og veiledning for våre ansatte for å sørge for kontinuerlig påfyll av kompetanse. I tillegg er Kanvas involvert i forskningsprosjekter og utviklingsprogrammer for å styrke kompetansen i hele sektoren. Vi arrangerer kurs og konferanser med interne og eksterne foredragsholdere. Slik bidrar Kanvas til å videreutvikle barnehagesektoren.

Om barnehagen

Velkommen til Hasselkroken Kanvas-barnehage!

Hasselkroken ble åpnet i februar 1979 som personalbarnehage for Radiumhospitalet. I januar 2009 overtok Stiftelsen Kanvas driften av barnehagen. Hasselkroken er en bedriftsbarnehage for Oslo Universitetssykehus, og tar også hvert år inn en hel del barn fra bydelen.

Vår visjon er «Lekende glade barn i et trygt fellesskap», og dette er noe vi jobber målrettet med hver dag. Vi legger vekt på å skape et inkluderende miljø der barna opplever tilhørighet, trivsel og mestring.

Barnehagen har seks avdelinger. Organiseringen er i hovedsak tre småbarnsavdelinger og tre storebarnsavdelinger, men dette kan variere noe fra år til år ut fra barnegruppens sammensetning. For barnehageåret 2026/2027 vil Askeladden være en mellomavdeling.

Avdelingene våre er:

• Tommeliten og Askeladden (inngang på nedsiden)

• Kanutten og Knerten (småbarnsfløyen på oversiden)

• Veslefrikk og Tyrihans (storbarnsfløyen på oversiden)

Hasselkroken ligger idyllisk til rett ved Radiumhospitalet, med umiddelbar nærhet til Mærradalen. Barnehagens uteområde består av en variert naturtomt som innbyr til lek, utforsking og fysisk aktivitet. Like utenfor gjerdet starter turmulighetene, og vi har kort vei til skogen, hvor barna får oppleve ro, frisk luft og naturopplevelser gjennom hele året. I Mærradalen beveger vi oss gjennom variert natur med skog, bekk og kupert terreng som gir rike muligheter for lek og utforsking. Barnehagen har også flere «egne» steder i Mærradalen, som har fått navn av barna og personalet, blant annet Nisseplassen og Revehiet. Lengst inne i skogen, på toppen av en bakke, har vi etablert vår egen gapahuk. Denne brukes aktivt i det pedagogiske arbeidet, og gir barna gode muligheter til å erfare naturen som en viktig arena for lek, læring og fellesskap.

EBBA – systematisk arbeid med relasjoner og inkludering

I Hasselkroken arbeider vi systematisk med EBBA to ganger i året. EBBA er et verktøy vi bruker for å styrke barnehagekvaliteten gjennom observasjon og refleksjon. EBBA brukes til å vurdere barnas vilkår for omsorg, lek, læring, danning og medvirkning. Metodikken bidrar til at alle involveres og at det pedagogiske utviklingsarbeidet blir systematisk og kontinuerlig.

Foreldresamarbeid

I Hasselkroken legger vi stor vekt på å bygge trygge og gode relasjoner til foreldre og foresatte. Den daglige kontakten ved levering og henting er en viktig arena for informasjonsutveksling og dialog. I tillegg gjennomfører vi foreldresamtaler, foreldremøter, dugnad, foreldrearrangement og andre møteplasser gjennom året. Vi ønsker å være åpne, tilgjengelige og lyttende i samarbeidet, og verdsetter foreldrenes kunnskap om egne barn. Sammen jobber vi for å skape en helhetlig og trygg hverdag for barnet, preget av tillit, respekt og felles forståelse.

Tilvenning

I overgangen fra hjem til barnehage bruker vi Oslo Standard for tilvenning og har fokus på god tid, tett samarbeid og åpen kommunikasjon. Fra småbarn til storbarn har vi systematisk tilvenning der en trygg voksen følger barna til storbarnsavdeling for å bli kjent en periode før sommerferien. 

Kanvas’ målhierarki

Kanvas’ pedagogiske plattform

Kanvas pedagogiske plattform består av menneskesyn, kjernebegreper,  pedagogiske delmål og didaktisk modell.

Kanvas’ menneskesyn

Vårt menneskesyn, sammen med Lov om barnehager og Rammeplanen, danner grunnlaget for alt pedagogisk arbeid i Kanvas.

• Barn og voksne er likeverdige, der ansvaret for relasjonen ligger hos den voksne. 
• Mennesket har iboende muligheter til å utvikle seg selv i samspill med omgivelsene. 
• Alle skal bli møtt med respekt og har rett til å bli hørt.  

Kanvas’ kjernebegreper

Vårt menneskesyn, sammen med Lov om barnehager og Rammeplanen, danner grunnlaget for alt pedagogisk arbeid i Kanvas. I vårt arbeid med de fire kjernebegrepene i rammeplanen; omsorg, lek, læring og danning er vi særlig opptatt av at:  

• Omsorg er relasjoner preget av lydhørhet, nærhet, innlevelse og evne og vilje til samspill.  
  Vi skal verdsette og anerkjenne barnets egne omsorgshandlinger.   
• Lek er barns viktigste aktivitet. 
  Lek er grunnlag for barns utvikling, sosialt, emosjonelt, kognitivt og motorisk.  
• Læring skjer gjennom deltakelse i sosial praksis og bruk av språk, verbalt og ikke-verbalt. 
  Barns nysgjerrighet, interesser og spørsmål danner grunnlag for læringsprosesser og aktiviteter.  
• Danning handler om at barnehagen skal bidra til at barn blir modige, selvstendige og ansvarlige samfunnsdeltagere. 
  Barnehagen skal støtte barns evne til å tenke kritisk og verdsette ulikheter. 

Kanvas’ pedagogiske delmål

Her kan du lese om Kanvas' pedagogiske delmål.

Kanvas’ didaktiske modell

Kanvas’ didaktiske modell tar opp to viktige sider ved det pedagogiske arbeidet i barnehagen – det å planlegge for læring, samtidig som barns medvirkning har innflytelse på innhold og metoder. Den didaktiske modellen bidrar til et systematisk og reflektert pedagogisk tilbud i barnehagen i tråd med Kanvas’ pedagogiske plattform og mål for læringsarbeidet.

I Kanvas handler didaktikk om den læring, verdiformidling og sosialisering som skjer i barnehagen i henhold til det pedagogiske mandatet vi har gjennom Lov om barnehager og Rammeplanen. Didaktikk handler både om de planlagte læringsaktivitetene og om hvem de ansatte skal være i møte med barn, kolleger og foreldre. Det handler om å jobbe med medvirkning, lek, omsorg og toleranse, slik at barnehagen bidrar til å utvikle demokratiske borgere.

Psykososialt barnehagemiljø

«Møter jeg et barn, så møter jeg et menneske»
Anne-Cath Vestly

I Kanvas skal vi bidra til at alle barn som går i barnehagen, får en god barndom preget av trivsel, vennskap og lek. Det er voksnes ansvar at alle barn får mulighet til å være sammen med jevnaldrende og utvikle vennskapsrelasjoner. I Kanvas-barnehagene undersøker vi årlig, systematisk barns trivsel. Lek er den viktigste arenaen for etablering av vennskap. I Kanvas skal vi fremme et inkluderende miljø der alle barna og voksne kan delta i lek og erfare glede i lek. Vi skal veilede barna hvis leken medfører uheldige samspill, og vi skal bidra til at alle kommer inn i leken. I Kanvas skal vi styrke barnets selvfølelse. Det gjør vi blant annet gjennom å være bevisste på hvordan vi anerkjenner og roser barn.  Barnehagen skal bidra til at alle barn føler seg sett og anerkjent for den de er, og synliggjøre den enkeltes plass og verdi i fellesskapet. Samtidig er det forpliktende å være en del av et fellesskap. Et godt psykososialt miljø innebærer at barn gradvis forstår at alle er forskjellige og at i et fungerende fellesskap må man ta vare på hverandre, ta hensyn og inngå kompromisser. 

Kapittel VIII Psykososialt barnehagemiljø 

§ 41.Nulltoleranse og forebyggende arbeid: Barnehagen skal ikke godta krenkelser som for eksempel utestenging, mobbing, vold, diskriminering og trakassering. I dette kapittelet finner vi bestemmelser som skal sikre at alle barn har et godt og trygt psykososialt barnehagemiljø. Barnehagen skal arbeide kontinuerlig for å fremme helsen, trivselen, leken og læringen til barna.  

§ 42. Aktivitetsplikten 
Formålet med aktivitetsplikten er å bidra til at alle barnehagebarn opplever at barnehagen er et sted der det er trygt og godt å være, og et miljø der de opplever tilhørighet, mestring og trivsel.  Ved mistanke om eller kjennskap til at et barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø, skal barnehagen snarest undersøke saken. Aktivitetsplikten består av fire delplikter:  

• Følg med  

• Meld fra  

• Undersøk  

• Sett inn tiltak  

Alle som arbeider i barnehagen, skal følge med på hvordan barna i barnehagen har det. Ved mistanke om eller kjennskap til at et barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø, skal barnehagen snarest undersøke saken. En enkeltstående hendelse vil ikke nødvendigvis utløse aktivitetsplikten. 

Om mobbing og krenkelser 

Mobbing i barnehagen kan skje på flere ulike måter. Det kan være handlinger fra andre barn eller voksne som gjør at barnet ikke føler at det hører til eller er en del av fellesskapet. Det kan være at barn gjentatte ganger opplever at det ikke får være med på leken eller samtalen, at ingen vil holde barnet i hånden eller sitte ved siden av barnet. Konflikter er en naturlig del av den sosiale utviklingen som skjer i barnehagen og det er viktig å skille mellom enkelthendelser, naturlige konflikter og krenkelser av barn. I Kanvas har vi valgt at de to følgende definisjonene skal støtte barnehageansatte i å gjøre disse vurderingene. 
 

1. Mobbing og krenkelser er handlinger fra barn/voksne som hindrer opplevelsen av å høre til, å være en betydningsfull deltaker i fellesskapet og muligheten til medvirkning. (Ingrid Lund et al., 2015; I. Lund & Helgeland, 2020). 

2.  Mobbing og krenkelser er gjentatt negativ adferd (for eksempel aggresjon, nedsettende bemerkninger, utestengelse, avvisning) fra en eller flere barn/voksne rettet mot et barn. Det er adferd som barnet har vanskelig for å forsvare seg mot (Helgesen, 2014; Roland, 2014). 

Dersom du som forelder har mistanke eller kjennskap til at ditt barn ikke har det trygt og godt i barnehagen, så ta kontakt med pedagogisk leder på avdelingen. Dersom du opplever at dette ikke fører til bedring, så ta kontakt med daglig leder i barnehagen. Dersom du opplever at barnehagen ikke følger opp sin aktivitetsplikt kan du ta kontakt med barnehagefaglig rådgiver i Kanvas, Pia Katarina Halvorsen

Mangfold og likeverd

I Kanvas-barnehagene skal vi synliggjøre, verdsette og fremme mangfold og gjensidig respekt, uavhengig av kjønn, funksjonsevne, seksuell orientering, kultur, sosial status, språk, religion og livssyn. Barna skal få oppleve at det finnes mange måter å tenke, handle og leve på. Barnehagen skal vise hvordan alle kan lære av hverandre og fremme barnas nysgjerrighet og undring over likheter og forskjeller. Mangfold skal brukes som en verdi og ressurs i det pedagogiske arbeidet.

Barnehagens fokusområder

Med utgangspunkt i Kanvas’ strategi utvikler barnehagen egne fokusområder. Det kommende barnehageåret er barnehagens fokusområder:

I 2026/2027 har barnehagen fokusområde på inkluderende språkmiljø.

Et inkluderende språkmiljø innebærer å legge til rette for språklig deltakelse slik at alle har mulighet til å uttrykke seg og bli hørt. Det kjennetegnes også av kunnskap om og positive holdninger til barns flerspråklighet (Sandvik, 2014, s. 132). I et slikt miljø er språklig mangfold synlig og verdsatt.

Hvordan vi jobber med fokusområdet et inkluderende språkmiljø

• Bevisste voksne som er aktive språkmodeller, setter ord på handlinger, følelser og opplevelser, og tilpasser språket til barnets nivå

• Språkstøttende lekemiljøer, der materiell og rom inviterer til samtale, fantasi og samspill

• Høytlesning, fortelling og samtaler, både i planlagte og spontane situasjoner

• Synliggjøring av språk, gjennom bruk av bilder, symboler, bøker og konkret materiell

• Barns medvirkning, der vi tar utgangspunkt i barnas interesser og erfaringer

• Språkgrupper, med målrettede aktiviteter for å gi alle barn gode muligheter til å delta språklig

• Fellesskap mellom avdelingene, i forbindelse med høytider og fellessamlinger øver vi på samme sanger på alle avdelinger.

Progresjon i arbeidet med inkluderende språkmiljø i Hasselkroken

Vi jobber systematisk med språk i alle aldersgrupper, og bygger gradvis videre på det barna allerede mestrer.
 

Småbarnsavdelingene (0–2 år)
Fokus: grunnleggende språkforståelse, trygghet, begreper og kommunikasjon

Slik jobber vi konkret:

• Vi er språkbadere ved å sette ord på barnas handlinger, følelser og det de ser rundt seg.
• Vi utvider barnas ytringer: Når barnet sier «ball», svarer vi «ja, du fant en rød ball».
• I rutinesituasjoner som måltider, bleieskift og påkledning brukes språket aktivt til små samtaler og begrepslæring.
• Vi følger barnas initiativ, tolker kroppsspråk og støtter dem i å kommunisere med hverandre.
• Vi jobber med små og store prosjekter der vi knytter språk til konkrete opplevelser.
• Barnas hus: Bilder av barnas nærmeste brukes aktivt i samtaler om familie og tilhørighet.
• Vi leser hver dag, og bøker er tilgjengelige i barnas høyde.
• Både nye og eldre bøker brukes for å gi bredde i språk og uttrykk.
• Vi bruker tegn som støtte for å gjøre språket tydeligere.
• Vi bruker visuell støtte i form av dagstavle for å skape forutsigbarhet og begrepsforståelse.
• Vi har et tydelig språk med korte setninger, gjentakelser og tydelig uttale.
• Samlingsstunder med sang, rim og regler for å styrke språkrytme og ordforråd.
   

Mellomgruppene (2–3 år)
Fokus: utvidet ordforråd, fortelling, samtale og lek med språk

Slik jobber vi konkret:

• Vi oppmuntrer barna til å snakke om seg selv, familien sin og opplevelser hjemme.
• Dialogisk lesing ved å stille spørsmål, undrer oss sammen og lar barna bidra aktivt i lesestunden.
• Vi bruker figurer, bilder og gjenstander for å støtte barnas egen historiefortelling.
• I språklek bruker vi rim, regler, tulleord og lek med lyder for å styrke språklydbevissthet.
• Vi har språkgrupper tilpasset barnas behov, både for de som trenger ekstra støtte og de som trenger mer utfordring.
• Vi skaper felles fokus og bygger et felles begrepsgrunnlag i samlingsstunder.
• Vi bruker alle situasjoner; garderobe, måltid og lek som naturlige språkstunder.
• Vi bruker dagstavle og visuelle symboler for å støtte forståelse og deltakelse.
   

Storbarnsavdelingene (4–6 år)
Fokus: samtaleferdigheter, begrepsutvikling, språklyder, tidlig skriftspråk og språklig mangfold

Slik jobber vi konkret:

• Vi snakker om identitet og familie. Barna får fortelle om hvem de er, hvor de bor, hva familien gjør og hva de liker.
• Vi leser både bildebøker og enkle tekstbøker. Barna får stille spørsmål, forklare, forutsi og gjenfortelle innhold.
• Språklek på et høyere nivå, hvor vi jobber med rim, regler, vitser, gåter og munnmotoriske øvelser. Dette styrker språklyder, rytme og uttale.
• Språkgrupper hvor vi deler barna i mindre grupper etter behov, noen får ekstra støtte, andre får mer utfordring.
• Daglige samlingsstunder hvor vi går gjennom dagens innhold, snakker om begreper og øver på å holde en samtale over tid.
• Vi synliggjør alfabetet, øver på å skrive eget navn, leker med bokstaver og jobber med tallrekke og symboler.
• Måltider, garderobe og påkledning brukes til samtaler om temaer barna er opptatt av og vi stiller åpne spørsmål og inviterer til refleksjon.
• Vi støtter barna i å bruke språk for å forhandle, løse konflikter, forklare regler og samarbeide.
• Vi lytter til ulike dialekter og språk, og barna får dele ord og uttrykk fra egne språk og kulturer.
• Barna øver på å fortelle historier, forklare prosjekter og vise frem ting de har laget eller opplevd, i ledd å bli trygg på gjenfortelling og presentasjon.

Rammeplanens fagområder

Barnas lek danner et viktig grunnlag for arbeidet med fagområdene. Barnehagen skal se fagområdene i sammenheng og alle fagområdene skal være en gjennomgående del av barnehagens innhold. Alle barna skal kunne oppleve progresjon i barnehagens innhold, og barnehagen skal legge til rette for at barn i alle aldersgrupper får varierte leke-, aktivitets- og læringsmuligheter. Personalet skal utvide og bygge videre på barnas interesser og gi barna varierte erfaringer og opplevelser. Barnehagen skal legge til rette for progresjon gjennom valg av pedagogisk innhold, arbeidsmåter, leker, materialer og utforming av fysisk miljø. Barn skal få utfordringer tilpasset sine erfaringer, interesser, kunnskaper og ferdigheter. 

Kommunikasjon, språk og tekst

Gjennom arbeid med fagområdet skal barnehagen bidra til at barna får utforske og utvikle sin språkforståelse, språkkompetanse og et mangfold av kommunikasjonsformer. I barnehagen skal barna møte ulike språk, språkformer og dialekter gjennom rim, regler, sanger, litteratur og tekster fra samtid og fortid. Barnehagen skal bidra til at barn leker med språk, symboler og tekst og stimulere til språklig nysgjerrighet, bevissthet og utvikling. 

Kropp, bevegelse, mat og helse

Barnehagen skal legge til rette for at alle barn kan oppleve bevegelsesglede, matglede og matkultur, mentalt og sosialt velvære og fysisk og psykisk helse. Barna skal inkluderes i aktiviteter der de kan få være i bevegelse, lek og sosial samhandling og oppleve motivasjon og mestring ut fra egne forutsetninger. Barnehagen skal bidra til at barna blir kjent med kroppen sin og utvikler bevissthet om egne og andres grenser. 

Kunst, kultur og kreativitet

I barnehagen skal barna få estetiske erfaringer med kunst og kultur i ulike former og organisert på måter som gir barna anledning til utforsking, fordypning og progresjon. Barna skal støttes i å være aktive og skape egne kunstneriske og kulturelle uttrykk. Barnehagen skal legge til rette for samhørighet og kreativitet ved å bidra til at barna får være sammen om å oppleve og skape kunstneriske og kulturelle uttrykk. 

Etikk, religion og filosofi

Barnehagen skal la barna få kjennskap til fortellinger, tradisjoner, verdier og høytider i ulike religioner og livssyn og erfaringer med at kulturelle uttrykk har egenverdi. Barnehagen skal skape interesse for samfunnets mangfold og forståelse for andre menneskers livsverden og levesett. Gjennom å samtale om og undre seg over eksistensielle, etiske og filosofiske spørsmål skal barn få anledning til selv å formulere spørsmål, lytte til andre, reflektere og finne svar. Slik skal barnehagen bidra til å legge grunnlag for kritisk tenkning og dømmekraft. 

Nærmiljø og samfunn

Barnehagen skal bidra til kunnskap om og erfaring med lokale tradisjoner, samfunnsinstitusjoner og yrker slik at barna kan oppleve tilhørighet til nærmiljøet. Kulturelt mangfold, ulike levevis og ulike familieformer er en del av fagområdet. Gjennom lek og varierte aktiviteter skal barna få erfaring med å lytte, forhandle og diskutere og få begynnende kjennskap til menneskerettighetene. 

Fagområdet skal omfatte kjennskap til samisk språk, kultur og tradisjon og kjennskap til nasjonale minoriteter.  

Natur, miljø og teknologi

Barnehagen skal bidra til at barna blir glade i naturen og får erfaringer med naturen som fremmer evnen til å orientere seg og oppholde seg i naturen til ulike årstider. 

Barnehagen skal legge til rette for at barna kan få et mangfold av naturopplevelser og få oppleve naturen som arena for lek og læring. Barnehagen skal legge til rette for at barna kan forbli nysgjerrige på naturvitenskapelige fenomener, oppleve tilhørighet til naturen og gjøre erfaringer med bruk av teknologi og redskaper. 

Antall, rom og form

Fagområdet handler om å oppdage, utforske og skape strukturer og hjelper barna til å forstå sammenhenger i naturen, samfunnet og universet. Barnehagen skal synliggjøre sammenhenger og legge til rette for at barna kan utforske og oppdage matematikk i dagligliv, i teknologi, natur, kunst og kultur og ved selv å være kreative og skapende. Arbeid med fagområdet skal stimulere barnas undring, nysgjerrighet og motivasjon for problemløsing. 

Barnehagen som lærende organisasjon

Barnehagen skal være en lærende organisasjon, og det pedagogiske arbeidet skal være begrunnet i barnehageloven og rammeplanen. Planlegging av det pedagogiske arbeidet sikrer både forankring i lovverket, samt at arbeidet er systematisk og langsiktig. Planlegging skal også bidra til kontinuitet og progresjon. Barnehagen vurderer jevnlig sitt pedagogiske arbeid. Vurderingsarbeidet skal bygge på refleksjoner som hele personalgruppen er involvert i. Felles refleksjoner over det pedagogiske arbeidet kan gi personalet et utgangspunkt for videre planlegging og gjennomføring. Det kan også bidra til en åpen diskusjon om barnehagens formål, innhold og oppgaver. Faglige og etiske problemstillinger skal inngå i vurderingsarbeidet. På denne måten kan personalet lære av egen praksis og bidra til å utvikle barnehagen som pedagogisk virksomhet. Dokumentasjon handler om å synliggjøre og vurdere pedagogiske prosesser som foregår i barnehagen. I Kanvas-barnehagene har vi ulike møtearenaer for å jobbe med planlegging, dokumentasjon og vurdering, samt en rekke metodiske verktøy som for eksempel didaktisk modell og Kanvas’ modell for lærende organisasjon.  

Film om barnehagen som lærende organisasjon

Samarbeid med barnas hjem

Kanvas-barnehagenes samarbeid med foreldre bygger på innsikt om hvilken rolle hjemmet og barnehagen hver især spiller i barnets liv. Samarbeidet tar utgangspunkt i en grunnleggende respekt for foreldres kompetanse som foreldre, og den rett og det ansvar de har for å oppdra sine barn på den måten som er riktig i forhold til deres tradisjoner, normer og vurderinger.

Trygg tilknytning og barns emosjonelle utvikling danner grunnlaget for hvordan barnehagen jobber med barns tilvenning til barnehagelivet, både for første gang og i nye grupper i barnehagen. 

For de fleste barn er det en stor overgang å begynne i barnehagen. Målet for oss i Kanvas er at barnet ikke skal oppleve barnehagestarten som et brudd, men at barnet skal oppleve at det finnes en sammenheng mellom hjem og barnehage. Like fullt er det en løsrivelsesprosess for både barn og foresatte. Les mer om hvordan vi jobber med tilvenning i Kanvas-barnehagene

For å sikre samarbeid med barnas hjem og foreldrenes medvirkning på barnehagens samlede virksomhet, skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg. Foreldrerådet består av alle foreldre/foresatte. Samarbeidsutvalget består av foreldre/foresatte og ansatte i barnehagen, slik at hver gruppe er likt representert. Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ.

I barnehagen medvirker foreldrene gjennom:

• startssamtale i tilvenningsperioden
• overgangssamtale hvis barn bytter gruppe eller avdeling
• foreldresamtaler, tilbys to ganger i året
• foreldreråd
• samarbeidsutvalget (SU)
• foreldremøter
• årlig brukerundersøkelse
• daglig dialog
• foreldrearrangementer 

I Hasselkroken legger vi stor vekt på å bygge gode relasjoner til foreldre og foresatte, preget av åpenhet, tillit og gjensidig respekt. Før oppstart inviterer vi til besøksdager for barn og foresatte og foreldremøte for nye foreldre. Dette gir familiene mulighet til å bli kjent med barnehagen, personalet og hverandre, og bidrar til en trygg og god start. Den daglige kontakten ved levering og henting er en viktig arena for dialog og informasjonsutveksling. I tillegg tilbyr vi foreldresamtaler og arrangerer foreldremøter og eventuelle temamøter og dugnader i samarbeid med samarbeidsutvalget (SU).

Vi legger vekt på å skape gode møteplasser som styrker fellesskapet mellom barn, foreldre og ansatte:

• Luciafeiring, hvor foreldre inviteres til morgenarrangement
• Nisseleting i Mærradalen i desember
• Påskefrokost hvor foreldrene inviteres til avdelingen
• Sommeravslutning, med oppvisning fra barna og en egen høytidelig roseseremoni for Hasselnøttene

Gjennom disse arrangementene ønsker vi å skape tilhørighet, fellesskap og stolthet over barnehagens miljø.

Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole

Barnehagen skal i samarbeid med foreldre og skolen legge til rette for at barna kan få en trygg og god overgang fra barnehage til skole og skolefritidsordning. I Kanvas ønsker vi at de eldste barna skal glede seg til å begynne på skolen og at de skal oppleve at det er en sammenheng mellom barnehagen og skolen. Det siste året i barnehagen skal oppleves som meningsfylt, spennende og ekstraordinært.

Vi har som mål at barna skal møte skolen med nysgjerrighet og tro på egne evner.

Leken skal stå sentralt også i barna sitt siste år i barnehagen, fordi vi vet at barn først og fremst lærer gjennom lek. Barna skal få både tid og rom til å leke og utvikle vennskap. Lek og vennskap er grunnleggende for barns trivsel, noe som igjen påvirker læringsevnen. Samtidig som leken er spontan og egenmotivert så handler leken i aller høyeste grad om å lære og mestre noe som har stor betydning for barna, både her og nå, og resten av livet. Leken gir barna allsidig læring, den gir barna en forståelse av seg selv og andre og den gir rom for utforskning og utfoldelse.

I Kanvas-barnehagene mener vi at barna er de beste bærerne av sammenhenger. Derfor skal barna være med å utforme både det siste året i barnehagen og bidra til å skape egen mening i overgangen til skolen. Dette gjør vi blant annet gjennom at barna skal være aktive deltakere i utforming av mål og metoder, samt samtaler med barna.

For at barna skal oppleve sammenheng i overgangen mellom barnehage og skole er samarbeid med foresatte viktig. Et av våre mål er at vi gjennom dialog, forventningsavklaring og et nært samarbeid med foreldrene til de eldste barna skaper en felles forståelse av det siste året i barnehagen og overgangen til skolen. Informasjonsdeling er et viktig ledd i å sikre en best mulig overgang. Opplysninger om enkeltbarn blir aldri delt uten samtykke fra foreldrene.

I Kanvas forplikter vi oss til å delta på ulike typer samarbeidsmøter og andre initiativ som har som mål å støtte opp om overgangen til skole.

Vi skal ta initiativ til et samarbeid med skolene om grenseobjekter, dersom det ikke allerede eksisterer. Grenseobjekter er noe barna kan stifte bekjentskap med i barnehagen og senere møte i skolen. Dette kan f.eks. et spill, en lek, en bok eller en arbeidsmetode. Dette skal bidra til å skape en sammenheng for barna i overgangen, samtidig som det gir barna noen felles erfaringer når nye relasjoner skal etableres.

Hvordan vi arbeider med overganen barnehage og skole:

Det siste året i barnehagen er alltid spesielt, både for barna og de voksne. Førskolegruppen i Hasselkroken kalles «Hasselnøttene» og består av skolestarterne fra alle storbarnsavdelingene. Hasselnøttene har ukentlige turer, med gapahuken i Mærradalen som fast base. Her får barna rike erfaringer med naturen, fysisk utfoldelse, samarbeid og utforskning. Vi følger årstidenes gang, plukker granskudd og syre, lærer litt om kart og kompass, og utvider sakte men sikkert sonen for utholdenhet, mot og selvstendighet. Målet er at barna skal få presse sine egne grenser i trygge rammer.

En gang i måneden drar vi på spesialtur med barna. Turene varierer gjennom året og kan gå til steder som Operaen, Nasjonalmuseet, Teknisk museum eller Skimuseet. Målet er å gi barna møte med ulike kulturarenaer.

Vi starter barnehageåret med et foreldremøte for foresatte til Hasselnøttene, hvor de blant annet får informasjon om Skoggruppemodellen og innholdet i det siste barnehageåret.

Avslutningen av barnehagetiden markeres på flere måter. Høydepunktet er utflukten til Sæteren gård, dit vi reiser sammen med tre andre Kanvas-barnehager.

Under barnehagens sommeravslutning holder vi en seremoni der Hasselnøttene markeres spesielt.

Årsplanen for barnehageåret 2026-2027 er behandlet og godkjent i Samarbeidsutvalget den 02.06.2026.