Årsplan
Jutul Kanvas-barnehage

Om Kanvas

Barnehagen drives etter Lov om barnehager med forskrifter, herunder Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Barnehagen er lovpålagt å lage en årsplan som gir informasjon om de overordnede målene i barnehageloven og barnehagens tiltak for å nå disse. Årsplanen er et arbeidsredskap for de ansatte og fastsettes av barnehagens samarbeidsutvalg. Foreldre skal gjennom årsplanen få et godt innblikk i barnehagens arbeid, og se en klar sammenheng mellom de konkrete aktivitetene i barnehagen og de overordnede målene. Barnehagens daglige leder har det faglige ansvaret for utarbeidelse av planene i samarbeid med ansatte og foreldre.

Kanvas` ideelle formål

Stiftelsen Kanvas er en av Norges største private aktører innen utvikling og drift av barnehager. Kanvas driver etter ideelle prinsipper, og overskudd føres i sin helhet tilbake til virksomheten og til det beste for barna.

Kanvas’ ideelle formål er todelt. Vi skal på ideelt grunnlag bidra til å bedre barns oppvekstsvilkår og foreldrenes hverdag gjennom drift av gode barnehager. Samtidig skal vi øke kvaliteten og statusen i barnehagesektoren gjennom nytenking og kompetanseutvikling som deles internt og eksternt.

Organisasjon og ansatte

Kanvas driver 65 barnehager fordelt på 12 kommuner i Norge. Vi har 1300 engasjerte medarbeidere som har ansvar for 4300 barn.

Kvalitet

For å kunne drive gode barnehager har Kanvas bl.a. valgt å investere i kompetansen til de ansatte. Vi tilbyr opplæringsprogrammer og veiledning for våre ansatte for å sørge for kontinuerlig påfyll av kompetanse. I tillegg er Kanvas involvert i forskningsprosjekter og utviklingsprogrammer for å styrke kompetansen i hele sektoren. Vi arrangerer kurs og konferanser med interne og eksterne foredragsholdere. Slik bidrar Kanvas til å videreutvikle barnehagesektoren.

Om barnehagen

Vi er overbevist om at tydelige mål og retning, er vesentlig for motivasjon, trivsel og engasjement.

De voksne er barnehagens viktigste ressurs. Derfor er vi opptatt av at personalmøter og fagdager fylles av fag og refleksjoner over vår praksis. Dette er med på å gi våre møter med barn mer mening. 

Hvorfor gjør vi som vi gjør? Hva ønsker vi å oppnå og hvordan? er viktige spørsmål å reflektere rundt og svare på.

I Jutul er vi er overbevist om at hvordan vi møter barn, påvirker hvordan barnet har det som voksen. Vi ønsker å møte barna slik at de står godt i seg selv, er trygg i sine relasjoner med andre og har tro på seg selv og egne evner.

Forskning viser at for å utvikle robusthet eller resiliens trenger mennesket tre ting i sin oppvekst.

1. Trygghet

2. Tilhørighet

3. Kompetanse

Derfor er vårt hoved mål og fokus i Jutul: Trygge og selvstendige barn med god selvfølelse.

Les mer om dette i våre artikler på hjemmesiden under vår barnehage, slik at dere blir bedre kjent med oss. Artiklene er lette å lese, så vi tror du vil like dem.

Foreløpig har vi jobbet mest med selvfølelse, hvordan møte barns følelser og vennskap mellom barna, men vi holder også nå på med å definere vårt syn på hvordan barn lærer og hvordan gi barn tro på seg selv og egen tenkning. Etter hvert vil dere finne artikler om dette.

Det er tre komponenter som påvirker hverandre.

1. Barnet. Læringen skjer i barnet.

2. Den voksnes læringssyn og syn på barn og deres evner. For dette påvirker hvordan de forholder seg til barnas læringsprosesser. Hvordan lærer vi best? Sitt stille og lytt eller gjennom nysgjerrighet og å gjøre?

3. Læringsmiljøet. Barna gjør det rommet ber dem om.

Det kommer mer om dette. Bare vent litt 😉

Kanvas’ målhierarki

Kanvas’ pedagogiske plattform

Kanvas pedagogiske plattform består av menneskesyn, kjernebegreper,  pedagogiske delmål og didaktisk modell. 

Vi mener barn har lik rett til å bli møtt på en likeverdig måte.

Begrepet likeverd henviser til alle menneskers grunnleggende rett til å bli sett, hørt og anerkjent for den de er. Dette er ikke det samme som at man har rett til å få det som man vil, men at man har rett til egne følelser og meninger. Det handler om å gi barnet en stemme, en mulighet til å påvirke sitt liv og egen hverdag.

Selv om vår relasjon med barn er likeverdig, er den ikke likestilt. Barn er født med mye forstand, men de har ikke den samme livskunnskapen vi har enda. Etter hvert som barnet modnes og blir eldre vil relasjonen blir mere likestilt.

Kanvas’ menneskesyn

Vårt menneskesyn, sammen med Lov om barnehager og Rammeplanen, danner grunnlaget for alt pedagogisk arbeid i Kanvas.

• Barn og voksne er likeverdige, der ansvaret for relasjonen ligger hos den voksne. 
• Mennesket har iboende muligheter til å utvikle seg selv i samspill med omgivelsene. 
• Alle skal bli møtt med respekt og har rett til å bli hørt.  

Vi er opptatt av å møter barn på en likeverdig, men ikke likestilt måte. Begrepet likeverd henviser til alle menneskers grunnleggende rett til å bli sett, hørt og anerkjent for den de er. Dette er ikke det samme som at man har rett til å få det som man vil, men at man har rett til egne følelser og meninger. Det handler om å gi barnet en stemme, en mulighet til å påvirke egen hverdag, eget liv.

Selv om vår relasjon med barn er likeverdig, er den ikke likestilt. Barn er født med mye forstand, men de har ikke den samme livskunnskapen vi har enda. Etter hvert som barnet modnes og blir eldre vil relasjonen blir mere likestilt.

Kanvas’ kjernebegreper

Vårt menneskesyn, sammen med Lov om barnehager og Rammeplanen, danner grunnlaget for alt pedagogisk arbeid i Kanvas. I vårt arbeid med de fire kjernebegrepene i rammeplanen; omsorg, lek, læring og danning er vi særlig opptatt av at:  

• Omsorg er relasjoner preget av lydhørhet, nærhet, innlevelse og evne og vilje til samspill.  
  Vi skal verdsette og anerkjenne barnets egne omsorgshandlinger.   
• Lek er barns viktigste aktivitet. 
  Lek er grunnlag for barns utvikling, sosialt, emosjonelt, kognitivt og motorisk.  
• Læring skjer gjennom deltakelse i sosial praksis og bruk av språk, verbalt og ikke-verbalt. 
  Barns nysgjerrighet, interesser og spørsmål danner grunnlag for læringsprosesser og aktiviteter.  
• Danning handler om at barnehagen skal bidra til at barn blir modige, selvstendige og ansvarlige samfunnsdeltagere. 
  Barnehagen skal støtte barns evne til å tenke kritisk og verdsette ulikheter. 

Kanvas’ didaktiske modell

Kanvas’ didaktiske modell tar opp to viktige sider ved det pedagogiske arbeidet i barnehagen – det å planlegge for læring, samtidig som barns medvirkning har innflytelse på innhold og metoder. Den didaktiske modellen bidrar til et systematisk og reflektert pedagogisk tilbud i barnehagen i tråd med Kanvas’ pedagogiske plattform og mål for læringsarbeidet.

I Kanvas handler didaktikk om den læring, verdiformidling og sosialisering som skjer i barnehagen i henhold til det pedagogiske mandatet vi har gjennom Lov om barnehager og Rammeplanen. Didaktikk handler både om de planlagte læringsaktivitetene og om hvem de ansatte skal være i møte med barn, kolleger og foreldre. Det handler om å jobbe med medvirkning, lek, omsorg og toleranse, slik at barnehagen bidrar til å utvikle demokratiske borgere.

Psykososialt barnehagemiljø

«Møter jeg et barn, så møter jeg et menneske»
Anne-Cath Vestly

I Kanvas skal vi bidra til at alle barn som går i barnehagen, får en god barndom preget av trivsel, vennskap og lek. Det er voksnes ansvar at alle barn får mulighet til å være sammen med jevnaldrende og utvikle vennskapsrelasjoner. I Kanvas-barnehagene undersøker vi årlig, systematisk barns trivsel. Lek er den viktigste arenaen for etablering av vennskap. I Kanvas skal vi fremme et inkluderende miljø der alle barna og voksne kan delta i lek og erfare glede i lek. Vi skal veilede barna hvis leken medfører uheldige samspill, og vi skal bidra til at alle kommer inn i leken. Barnehagen skal bidra til at alle barn føler seg sett og anerkjent for den de er, og synliggjøre den enkeltes plass og verdi i fellesskapet. I Kanvas skal vi styrke barnets selvfølelse. Det gjør vi blant annet gjennom å være bevisste på hvordan vi anerkjenner og roser barn.  Barnehagen skal bidra til at alle barn føler seg sett og anerkjent for den de er, og synliggjøre den enkeltes plass og verdi i fellesskapet. Samtidig er det forpliktende å være en del av et fellesskap. Et godt psykososialt miljø innebærer at barn gradvis forstår at alle er forskjellige og at i et fungerende fellesskap må man ta vare på hverandre, ta hensyn og inngå kompromisser. 

Kapittel VIII Psykososialt barnehagemiljø 

§ 41.Nulltoleranse og forebyggende arbeid: Barnehagen skal ikke godta krenkelser som for eksempel utestenging, mobbing, vold, diskriminering og trakassering. I dette kapittelet finner vi bestemmelser som skal sikre at alle barn har et godt og trygt psykososialt barnehagemiljø. Barnehagen skal arbeide kontinuerlig for å fremme helsen, trivselen, leken og læringen til barna.  

§ 42. Aktivitetsplikten 
Formålet med aktivitetsplikten er å bidra til at alle barnehagebarn opplever at barnehagen er et sted der det er trygt og godt å være, og et miljø der de opplever tilhørighet, mestring og trivsel.  Ved mistanke om eller kjennskap til at et barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø, skal barnehagen snarest undersøke saken. Aktivitetsplikten består av fire delplikter:  

• Følg med  

• Meld fra  

• Undersøk  

• Sett inn tiltak  

Alle som arbeider i barnehagen, skal følge med på hvordan barna i barnehagen har det. Ved mistanke om eller kjennskap til at et barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø, skal barnehagen snarest undersøke saken. En enkeltstående hendelse vil ikke nødvendigvis utløse aktivitetsplikten. 

Om mobbing og krenkelser 

Mobbing i barnehagen kan skje på flere ulike måter. Det kan være handlinger fra andre barn eller voksne som gjør at barnet ikke føler at det hører til eller er en del av fellesskapet. Det kan være at barn gjentatte ganger opplever at det ikke får være med på leken eller samtalen, at ingen vil holde barnet i hånden eller sitte ved siden av barnet. Konflikter er en naturlig del av den sosiale utviklingen som skjer i barnehagen og det er viktig å skille mellom enkelthendelser, naturlige konflikter og krenkelser av barn. I Kanvas har vi valgt at de to følgende definisjonene skal støtte barnehageansatte i å gjøre disse vurderingene. 
 

1. Mobbing og krenkelser er handlinger fra barn/voksne som hindrer opplevelsen av å høre til, å være en betydningsfull deltaker i fellesskapet og muligheten til medvirkning. (Ingrid Lund et al., 2015; I. Lund & Helgeland, 2020). 

2.  Mobbing og krenkelser er gjentatt negativ adferd (for eksempel aggresjon, nedsettende bemerkninger, utestengelse, avvisning) fra en eller flere barn/voksne rettet mot et barn. Det er adferd som barnet har vanskelig for å forsvare seg mot (Helgesen, 2014; Roland, 2014). 

Vårt hoved mål er trygge og selvstendige barn. Les mer om dette under barnehages fokusområder.

I tillegg er vi opptatt av hvordan vi voksne bygger bro mellom barna. Les på hjemmesiden vår vår artikkelen om hvordan støtte og hjelpe barn til å utvikle vennskap. Nedenfor finner dere første del av artikkelen.

Den voksnes rolle som brobygger mellom barna.

Helt fra fødselen av trekkes vi mot ovale former i motsetning til trekanter og firkanter, og vi trekkes mot menneskelyder i motsetning til andre dyrelyder. Vi er med andre ord preprogrammer til å inngå relasjon med andre. Det ligger i vår natur å knytte vennskap og å søke nærhet til andre, men det er ikke bare et ønske. Det er også vesentlig for vår eksistens. Fra vi er født og i mange år fremover er vi totalt avhengig av andres omsorg for å overleve. Vi har ikke noe valg og som barn går vi derfor langt i å tilpasse oss fellesskapet. Våre første erfaringer med nære relasjoner vil påvirke våre relasjoner videre i livet, ikke bare i forhold til andre, men også til oss selv, vår identitet. Dette vil igjen påvirke våre valg og hvordan vi har det.

Det er tre elementer som er vesentlig for hvordan barn får venner:

1. Hvordan vi voksne forholder oss til andre og til verden. Barn observerer, kopierer og lærer av oss.

2. Vår relasjon med barnet. Hvordan vi møter dem slik at det får trygg og god selvfølelse og blir trygg i gruppen.

3. Hvordan vi støtter og hjelper barn med å mestre samspill med andre barn. Hjelp til å ha felles oppmerksomhet, til å tolke og forstå hverandre og til å finne balanse mellom egne behov og andres behov. Vente på tur, dele osv.

1. Hvordan vi forholder oss til andre.

Det er av oss barn lærer å kommunisere med andre. De bruker oss som rollemodeller og veivisere. En rekke forsøk viser at når barn møter noe nytt, kikker de raskt opp på de voksne for å se deres reaksjoner. Slik avgjør de om det de møter er farlig eller ikke og slik veiledes de i hvordan forholde seg til omverdenen.

Om vi ønsker at barna skal være varme og imøtekommende, trenger vi å gjøre det samme selv. Om vi ønsker at barna utviklet en grunnleggende tillitt til andre, trenger vi å ha tillitt selv. Om vi ønsker at barna skal ha god balanse mellom å lytte og samtidige ta vare på egne behov og grenser, trenger vi å klare det samme selv. Dette er vanskelig, for vi har alle våre erfaringer som lett kommer opp i møte med andre, men vi trenger å være oss selv bevisst i møte med barn, slik at vi ikke overfører egne erfaringer unødvendig.

2. Relasjonen de voksne har til barnet.

Hvordan vi møter barnet, påvirker hvordan de møter andre.

Barn med god selvfølelse, vil lettere møte andre med varme og omtanke. Dette skapes i møte med oss. Les mer om dette i artiklene våre på hjemmesiden: «Trygge barn med god selvfølelse», «Hvordan møte barn slik at de får trygg og god selvfølelse» og «Hvordan være en god emosjonstrener».

Når frykten for å ikke bli akseptert i gruppen er lav, gis det gode vekstvilkår for vennskap.

Vår aller mest grunnleggende, medfødte emosjon er frykten for å bli forlatt, bli avslørt som feil, og ikke verdig en plass i flokken.

Når de voksne på avdelingen møter barn og setter grenser på en slik måte at denne iboende frykten trigges, vil ulike forsvarsmekanismer oppstå mellom barna. Det blir som om det blir trangt om plassen, og en må kjempe for ikke å falle utenfor. Barna blir på vakt og oppmerksomme på om noen er mer likt enn andre, om noen ikke passer inn, om en selv er en av dem som ikke passer inn osv. Dette gir grobunn for utestenging, konkurranse om oppmerksomhet, overdreven lydighet, eller det stikkmotsatte. Det blir lett en kamp om tilværelsen. Varme og omtanke mellom barna får dårligere vekstvilkår.

Når de voksne derimot møter barna og setter grenser uten å trigge denne frykten, og når barnet opplever seg tålt og akseptert akkurat som de er av de voksne, er det akkurat som om noe åpner seg opp mellom dem. De trenger ikke kjempe om plassen. Det blir mer rom for raushet, de blir mer omsorgsfulle overfor hverandre og det blir større aksept for ulikheter, for her er det plass til alle.

Det at de voksne etablerer denne rammen av trygghet og aksept, er med andre ord vesentlig for relasjonen barna får seg imellom.

Barna trenger mer enn trygge rammer for å bygge vennskap.  De trenger i tillegg støtte og hjelp i samspill med andre barn, for de har ikke den samme kompetanse til å forstå eller blir forstått av andre enda. De har også vansker med å finne god balanse mellom egne behov og andres. Derfor trenger de voksne som er til stede med både hode og hjerte, som følger med, som toner seg inn og tilpasser seg barnets mestringsnivå.  De trenger voksne som legger til rette for at samspillet vedvarer og som hjelper når de sitter fast. De trenger voksne som ikke ser på barn som slemme eller snille, men som møter dem med undring og som ser at de gjør så godt de kan, og når de sitter fast, trenger de hjelp og støtte og ikke kjeft og avvisning. De trenger voksne som er tydelige på hvilke atferd som ikke er greit og hvorfor, voksne som kan komme med et ærlig nei og som tåler barnets emosjoner.

Barn trenger å lære hva ordet «Nei» og hva ordet «JA» betyr, slik at det blir lettere for dem å sette grenser og å respektere andres grenser.

Barn kopierer oss eller gjør det stikk motsatte. Er vi grenseløse, vil barnet enten kopiere oss og selv bli grenseløse, eller de vi gjøre det motsatte og få problemer med å respekter andres. Rett og slett fordi de ikke er vant til å møte dette. De er ikke vant med at andre har behov/ ønsker som ikke er lik ens egne og som er like viktige som ens egne. Barnet trenger derfor å oppleve å få et ærlig «nei» av oss, og de trenger å oppleve at vi tåler å stå i emosjonene som gjerne kommer etter at de har fått et «nei». På denne måten vil barnet selv etter hvert klare å regulere egne emosjoner og finne en god balanse mellom seg selv og andre.

3. Hvordan vi støtter og hjelper barna med å mestre samspill med andre barn.

Barn frydes over å være sammen med andre barn. Setter du to små barn ved et bord, tar det ikke lang tid før de oppdager hverandre. Den ene begynner å riste på hodet og ser på den andre med et skøyeraktig blikk. Den andre svarer med å riste på hode og ser tilbake med det samme skøyeraktige blikket, og slik fortsetter de. Først den ene så den andre og så samtidig. Barn frydes over å møte en som er som dem selv, en som syns dette er like morsomt, mange ganger og lenger etter at vi voksne har gått lei. Vi voksne kan se på dette som støy og bråk, men det er lek og starten på et vennskap. Dette betyr ikke at vi nødvendigvis skal la det eskalere helt ved måltidene, men det er en balanse mellom å helt nekte dem dette og til å gi litt rom for tøys og tull.

Felles oppmerksomhet. Dette er vesentlig for gjensidig samspill, men en utfordring når oppmerksomhet og impulskontrollen er lav. Når vi er små, er vår evne til å holde oppmerksomhet over tid lav. Det samme er det for vår impulskontroll. Det skal ikke så mye til før et barn blir distrahert, får nye impulser, mister fokus og går over i ny aktivitet. Jo yngre barna er, jo lavere oppmerksomhetsspenn og impulskontroll har de. De trenger derfor hjelp og støtte fra en voksen for at samspillet mellom dem skal vedvare. Etter hvert som barnas hjerner modnes og språket utvikles, vil barnas kognitive evner og oppmerksomhetspenn gradvis bli bedre, og de vil trenge mindre støtte fra oss.

Barnehagens fokusområder

Med utgangspunkt i Kanvas’ strategi utvikler barnehagen egne fokusområder. Det kommende barnehageåret er barnehagens fokusområder:

Trygge barn med god selvfølelse.

Vi er ikke født helt like, men vi har alle lik verdi med en grunnleggende rett til å bli sett, hørt og anerkjent for den vi er.

Vi mener at vi er våre følelser og at det er først når noen ser og gir oss lov til å føle det vi føler, at vi føler oss sett, hørt og anerkjent for den vi er. Slik er det også for barn. Derfor er det å akseptere barns følelser vesentlig for om de føler trygghet, tilhørighet og utvikler en god selvfølelse.

Hvordan vi møter barn påvirker dem videre i livet.

Det er ganske utrolig at vi mennesker er på toppen av næringskjeden. Tenkt deg selv i møte med en løve. Du har jo ikke sjans. Så hvorfor er vi da øverst i næringskjeden? Jo, vi står sammen. Mye takke være vår store korteks som gjør at vi kan samarbeide, tenke abstrakt og lage historier, men også den emosjonelle delen av hjernen. Dette gjør at vi mennesker er sosiale vesener og vi trenger hverandre for å overleve. Da vi bodde i jungelen var det å stå utenfor flokken livstruende. (Ref. bl.a. boken: Sapiens, av Yuval Noah Harari 2017). For barn er det fatalt å bli forlatt. De kan ikke overleve alene. Derfor har vi gjennom evolusjonen utviklet en grunnleggende latent følelse i oss av frykt for å bli utestengt og avvist. Rett og slett for å sikre vår arts overlevelse. Hvor mye denne følelsen preger oss som voksen, avhenger hvor mye den blir tent i oss som barn. Følelsen påvirker ikke bare hvor trygt vi står i oss selv og hvordan vi forholder oss til andre, men også våre valg. Om vi tar valg ut ifra frykt for hva vil andre tro eller ut ifra hva som kjennes riktig for en selv. Den påvirker vår grunnleggende tillit eller mistillit til andre og til ulike situasjoner videre i livet.

I generasjoner, har vi ubevist mer eller mindre brukt denne frykten for å oppdra barn. Metoden er svært effektiv om du ønsker snille flinke gutter og piker som gjør som de blir fortalt. Men det som også samtidig skjer er:

Avstand i relasjonen til barnet.

En trygg og nær relasjon blir vanskelig. Rett og slett fordi det er utrygt for barn å være nær og ærlig med en de ikke er trygg på at er der ubetinget. Denne avstanden påvirker også hvor nær og kjærlig relasjon barnet får til seg selv og andre videre i livet.

Det blir lett en kamp om å bli akseptert og ikke falle utenfor.

Barna får en oppleve av at plassen i flokken, kjærligheten ikke er garantert, men avhengig av hva de gjør og presterer. Dette fører til at barna blir på vakt og prøver å skjule sider ved seg selv. Når ting går galt vil de lett gi andre skylden i frykt for avvisning. Denne frykten gjør det vanskelig å være ærlig, ta ansvar for egne handlinger og å være seg selv. Ikke bare som barn, men også videre i livet. Barn gjør det samme som oss eller det stikk motsatte. De kopierer oss. Enten føyer de seg eller de gjør som vi gjør. Derfor vil noen barn bruke den samme frykten hos andre til å få kontroll og dermed minimerer egen sjanse for selv å falle utenfor gruppen. De barna som føyer seg kan lett la seg lede av barn som tar denne kontrollerende strategien. Felles for begge er frykt. Frykt for å bli forlatt og å stå utenfor alene. Et barn som er trygg på at de voksne aksepterer og liker meg, vil lettere ta avstand fra slik oppførsel.

Så hva er alternativet?  Hvordan møte barn og sette grenser uten at barnet føler seg feil og avvist?

Selv om barn er født med mye forstand er de ikke født med den kompetansen vi har. Derfor trenger de vår kunnskap og lederskap.  Jesper Juul, dansk familieterapeut skriver i sin bok: Livet i familien: «På dette punktet ligner familien andre organisasjoner. Det er ødeleggende for trivsel og produktiviteten når de som har makten, later som om de ikke har den. Spørsmålet er derfor ikke om de voksne har makten, men hvordan de bruker den»

Barn trenger voksne med holdninger og som våger å uttrykke holdningene på en ivaretagende måte og som skiller mellom det barnet føler og det barnet gjør. (Med andre ord: skiller mellom hvem barnet ER og det de gjør)

I miljøer der de voksne anerkjenner barns følelser samtidig som de er tydelige og setter grenser på atferd som er greit og ikke greit å gjøre, føler ikke barnet seg avvist. De opplever at grensene blir satt på en ivaretagende måte og at kjærligheten er ubetinget. Barna blir dermed trygge på at de blir tålt uansett,…… selv om de voksne kanskje ikke alltid liker det de gjør. Dette gjør det lettere for dem å være seg selv og å være ærlig når de har gjort feil. Det gjør det også lettere for dem å gi rom til andre, for her er det god plass til alle sammen. Frykten for hva andre syns vil avta og ærlighet, ro og glede får gode vekstvilkår. Vi er overbevist om at vi ikke født helt like og i slike miljøer vil dette være helt okay.

Når vi anerkjenner følelsene og samtidig avviser uønsket atferd, vekkes ikke denne frykten og følelse av å være feil like lett. Barnet vil oppleve at hvem de er og hva de gjør blir atskilt. Om de gjør en feil, vil ikke barnet oppleve at de er feil, de har bare gjort noe feil. Dette gjør det lettere for dem å motta andres meninger uten å ta det personlig. Barnet vil føle at den andre liker en selv om de er uenige og vil oppleve at ulike meninger er spennende og ikke truende. Denne differensieringen mellom hvem de ER og hva de GJØR gjøre det lettere for dem videre i livet å lytte til andres meninger, uten å bli overveldet av følelser og uten å gå i forsvar eller trekke seg unna. Noe som forskning viser at er vesentlig ikke bare for å ha det godt i nære relasjoner personlig men også for sammarbeid, nytenkning, kreativitet og utvikling i arbeidslivet.

Derfor har vi i Jutul Kanvas-barnehage et spesielt fokus på å utvikle i samarbeid med foreldrene en trygg og god selvfølelse hos hvert enkelt barn gjennom den måten vi møter barna. Både når det gjelder glede og sorger, men også når barnet sitter fast i en konflikt og trenger hjelp av en voksen.

Rammeplanens fagområder

Barnas lek danner et viktig grunnlag for arbeidet med fagområdene. Barnehagen skal se fagområdene i sammenheng og alle fagområdene skal være en gjennomgående del av barnehagens innhold. Alle barna skal kunne oppleve progresjon i barnehagens innhold, og barnehagen skal legge til rette for at barn i alle aldersgrupper får varierte leke-, aktivitets- og læringsmuligheter. Personalet skal utvide og bygge videre på barnas interesser og gi barna varierte erfaringer og opplevelser. Barnehagen skal legge til rette for progresjon gjennom valg av pedagogisk innhold, arbeidsmåter, leker, materialer og utforming av fysisk miljø. Barn skal få utfordringer tilpasset sine erfaringer, interesser, kunnskaper og ferdigheter. 

Kommunikasjon, språk og tekst

Gjennom arbeid med fagområdet skal barnehagen bidra til at barna får utforske og utvikle sin språkforståelse, språkkompetanse og et mangfold av kommunikasjonsformer. I barnehagen skal barna møte ulike språk, språkformer og dialekter gjennom rim, regler, sanger, litteratur og tekster fra samtid og fortid. Barnehagen skal bidra til at barn leker med språk, symboler og tekst og stimulere til språklig nysgjerrighet, bevissthet og utvikling. 

Kropp, bevegelse, mat og helse

Barnehagen skal legge til rette for at alle barn kan oppleve bevegelsesglede, matglede og matkultur, mentalt og sosialt velvære og fysisk og psykisk helse. Barna skal inkluderes i aktiviteter der de kan få være i bevegelse, lek og sosial samhandling og oppleve motivasjon og mestring ut fra egne forutsetninger. Barnehagen skal bidra til at barna blir kjent med kroppen sin og utvikler bevissthet om egne og andres grenser. 

Kunst, kultur og kreativitet

I barnehagen skal barna få estetiske erfaringer med kunst og kultur i ulike former og organisert på måter som gir barna anledning til utforsking, fordypning og progresjon. Barna skal støttes i å være aktive og skape egne kunstneriske og kulturelle uttrykk. Barnehagen skal legge til rette for samhørighet og kreativitet ved å bidra til at barna får være sammen om å oppleve og skape kunstneriske og kulturelle uttrykk. 

Etikk, religion og filosofi

Barnehagen skal la barna få kjennskap til fortellinger, tradisjoner, verdier og høytider i ulike religioner og livssyn og erfaringer med at kulturelle uttrykk har egenverdi. Barnehagen skal skape interesse for samfunnets mangfold og forståelse for andre menneskers livsverden og levesett. Gjennom å samtale om og undre seg over eksistensielle, etiske og filosofiske spørsmål skal barn få anledning til selv å formulere spørsmål, lytte til andre, reflektere og finne svar. Slik skal barnehagen bidra til å legge grunnlag for kritisk tenkning og dømmekraft. 

Nærmiljø og samfunn

Barnehagen skal bidra til kunnskap om og erfaring med lokale tradisjoner, samfunnsinstitusjoner og yrker slik at barna kan oppleve tilhørighet til nærmiljøet. Kulturelt mangfold, ulike levevis og ulike familieformer er en del av fagområdet. Gjennom lek og varierte aktiviteter skal barna få erfaring med å lytte, forhandle og diskutere og få begynnende kjennskap til menneskerettighetene. 

Fagområdet skal omfatte kjennskap til samisk språk, kultur og tradisjon og kjennskap til nasjonale minoriteter.  

Natur, miljø og teknologi

Barnehagen skal bidra til at barna blir glade i naturen og får erfaringer med naturen som fremmer evnen til å orientere seg og oppholde seg i naturen til ulike årstider. 

Barnehagen skal legge til rette for at barna kan få et mangfold av naturopplevelser og få oppleve naturen som arena for lek og læring. Barnehagen skal legge til rette for at barna kan forbli nysgjerrige på naturvitenskapelige fenomener, oppleve tilhørighet til naturen og gjøre erfaringer med bruk av teknologi og redskaper. 

Antall, rom og form

Fagområdet handler om å oppdage, utforske og skape strukturer og hjelper barna til å forstå sammenhenger i naturen, samfunnet og universet. Barnehagen skal synliggjøre sammenhenger og legge til rette for at barna kan utforske og oppdage matematikk i dagligliv, i teknologi, natur, kunst og kultur og ved selv å være kreative og skapende. Arbeid med fagområdet skal stimulere barnas undring, nysgjerrighet og motivasjon for problemløsing. 

Barnehagen som lærende organisasjon

Barnehagen skal være en lærende organisasjon, og det pedagogiske arbeidet skal være begrunnet i barnehageloven og rammeplanen. Planlegging av det pedagogiske arbeidet sikrer både forankring i lovverket, samt at arbeidet er systematisk og langsiktig. Planlegging skal også bidra til kontinuitet og progresjon. Barnehagen vurderer jevnlig sitt pedagogiske arbeid. Vurderingsarbeidet skal bygge på refleksjoner som hele personalgruppen er involvert i. Felles refleksjoner over det pedagogiske arbeidet kan gi personalet et utgangspunkt for videre planlegging og gjennomføring. Det kan også bidra til en åpen diskusjon om barnehagens formål, innhold og oppgaver. Faglige og etiske problemstillinger skal inngå i vurderingsarbeidet. På denne måten kan personalet lære av egen praksis og bidra til å utvikle barnehagen som pedagogisk virksomhet. Dokumentasjon handler om å synliggjøre og vurdere pedagogiske prosesser som foregår i barnehagen. I Kanvas-barnehagene har vi ulike møtearenaer for å jobbe med planlegging, dokumentasjon og vurdering, samt en rekke metodiske verktøy som for eksempel didaktisk modell og Kanvas’ modell for lærende organisasjon.  

Kanvas – Lærende Organisasjon (tekstet) v2 on Vimeo

Vi er overbevist om at tydelige mål og retning, gjør det lettere å jobbe sammen og å trives. Tydelige mål og retning er derfor vesentlig for en god og trygg barnehage.

De voksne er barnehagens viktigste ressurs. Derfor er vi opptatt av at personalmøter og fagdager fylles av fag og refleksjoner over vår praksis. Hvorfor gjør vi som vi gjør? Hva ønsker vi å oppnå og hvordan? Dette er med på å gi våre møter med barn mer mening. Noe som er vesentlig for motivasjon, trivsel og engasjement.

Sammen ønsker vi å lage en god barnehage hvor barna utvikler tro på seg selv og egen verdi slik at de får de beste forutsetninger for et godt liv videre. For å oppnå dette trenger vi å møtes og reflektere; og vi trenger felles mål og visjon.

Samarbeid med barnas hjem

Kanvas-barnehagenes samarbeid med foreldre bygger på innsikt om hvilken rolle hjemmet og barnehagen hver især spiller i barnets liv. Samarbeidet tar utgangspunkt i en grunnleggende respekt for foreldres kompetanse som foreldre, og den rett og det ansvar de har for å oppdra sine barn på den måten som er riktig i forhold til deres tradisjoner, normer og vurderinger.

Trygg tilknytning og barns emosjonelle utvikling danner grunnlaget for hvordan barnehagen jobber med barns tilvenning til barnehagelivet, både for første gang og i nye grupper i barnehagen. 

Tilvenning
For de fleste barn er det en stor overgang å begynne i barnehagen. Målet for oss i Kanvas er at barnet ikke skal oppleve barnehagestarten som et brudd, men at barnet skal oppleve at det finnes en sammenheng mellom hjem og barnehage. Like fullt er det en løsrivelsesprosess for både barn og foresatte. Les mer om hvordan vi jobber med tilvenning i Kanvas-barnehagene

For å sikre samarbeid med barnas hjem og foreldrenes medvirkning på barnehagens samlede virksomhet, skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg. Foreldrerådet består av alle foreldre/foresatte. Samarbeidsutvalget består av foreldre/foresatte og ansatte i barnehagen, slik at hver gruppe er likt representert. Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ.

I barnehagen medvirker foreldrene gjennom:

• startssamtale i tilvenningsperioden
• overgangssamtale hvis barn bytter gruppe eller avdeling
• foreldresamtaler, tilbys to ganger i året
• foreldreråd
• samarbeidsutvalget (SU)
• foreldremøter
• årlig brukerundersøkelse
• daglig dialog
• foreldrearrangementer 

Samarbeidet med dere foreldre er en viktig for oss. Sammen ønsker vi å gi barna våre en god barndom og de beste forutsetningene for et godt liv videre. Derfor er det viktig for oss at dere opplever det er trygt å komme med spørsmål og bekymringer.

Dere kjenner barnet deres best. Etter hvert vil vi kjenne bedre hvordan barnet fungerer i gruppe med andre. Den informasjonen vi begge har om barnet er det viktig at vi deler slik at vi får et helere bilde av barnet og dermed forstår det bedre. Daglige møter, foreldresamtaler og tiden under tilvenning er viktig arena for dette.

Vi har to foreldremøter i løpet av året. På foreldremøtene ønsker vi å formidle hvordan vi jobber og hvorfor, m.a.o.faget vår. Foreldremøtene våre vil med andre ord ikke inneholde temaer som rutiner for navning av klær og sure sokker.

Det første foreldremøte på høsten er med to avdelinger av gangen. Da har vi først en felles del, deretter går vi avdelingsvis for mere lokal informasjon. Det andre foreldremøte, som avholdes på nyåret, er felles for alle avdelingene. Da kan det hende vi hyrer inn en foredragsholder. Har du ønsker for tema? Gjerne fortell det til oss.

Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole

Barnehagen skal i samarbeid med foreldre og skolen legge til rette for at barna kan få en trygg og god overgang fra barnehage til skole og skolefritidsordning. I Kanvas ønsker vi at de eldste barna skal glede seg til å begynne på skolen og at de skal oppleve at det er en sammenheng mellom barnehagen og skolen. Det siste året i barnehagen skal oppleves som meningsfylt, spennende og ekstraordinært.

Vi har som mål at barna skal møte skolen med nysgjerrighet og tro på egne evner.

Leken skal stå sentralt også i barna sitt siste år i barnehagen, fordi vi vet at barn først og fremst lærer gjennom lek. Barna skal få både tid og rom til å leke og utvikle vennskap. Lek og vennskap er grunnleggende for barns trivsel, noe som igjen påvirker læringsevnen. Samtidig som leken er spontan og egenmotivert så handler leken i aller høyeste grad om å lære og mestre noe som har stor betydning for barna, både her og nå, og resten av livet. Leken gir barna allsidig læring, den gir barna en forståelse av seg selv og andre og den gir rom for utforskning og utfoldelse.

I Kanvas-barnehagene mener vi at barna er de beste bærerne av sammenhenger. Derfor skal barna være med å utforme både det siste året i barnehagen og bidra til å skape egen mening i overgangen til skolen. Dette gjør vi blant annet gjennom at barna skal være aktive deltakere i utforming av mål og metoder, samt samtaler med barna.

For at barna skal oppleve sammenheng i overgangen mellom barnehage og skole er samarbeid med foresatte viktig. Et av våre mål er at vi gjennom dialog, forventningsavklaring og et nært samarbeid med foreldrene til de eldste barna skaper en felles forståelse av det siste året i barnehagen og overgangen til skolen. Informasjonsdeling er et viktig ledd i å sikre en best mulig overgang. Opplysninger om enkeltbarn blir aldri delt uten samtykke fra foreldrene.

I Kanvas forplikter vi oss til å delta på ulike typer samarbeidsmøter og andre initiativ som har som mål å støtte opp om overgangen til skole.

Vi skal ta initiativ til et samarbeid med skolene om grenseobjekter, dersom det ikke allerede eksisterer. Grenseobjekter er noe barna kan stifte bekjentskap med i barnehagen og senere møte i skolen. Dette kan f.eks. et spill, en lek, en bok eller en arbeidsmetode. Dette skal bidra til å skape en sammenheng for barna i overgangen, samtidig som det gir barna noen felles erfaringer når nye relasjoner skal etableres.