Årsplan
Moerlia Kanvas-barnehage

Om Kanvas

Barnehagen drives etter Lov om barnehager med forskrifter, herunder Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Barnehagen er lovpålagt å lage en årsplan som gir informasjon om de overordnede målene i barnehageloven og barnehagens tiltak for å nå disse. Årsplanen er et arbeidsredskap for de ansatte og fastsettes av barnehagens samarbeidsutvalg. Foreldre skal gjennom årsplanen få et godt innblikk i barnehagens arbeid, og se en klar sammenheng mellom de konkrete aktivitetene i barnehagen og de overordnede målene. Barnehagens daglige leder har det faglige ansvaret for utarbeidelse av planene i samarbeid med ansatte og foreldre.

Kanvas` ideelle formål

Stiftelsen Kanvas er en av Norges største private aktører innen utvikling og drift av barnehager. Kanvas driver etter ideelle prinsipper, og overskudd føres i sin helhet tilbake til virksomheten og til det beste for barna.

Kanvas’ ideelle formål er todelt. Vi skal på ideelt grunnlag bidra til å bedre barns oppvekstsvilkår og foreldrenes hverdag gjennom drift av gode barnehager. Samtidig skal vi øke kvaliteten og statusen i barnehagesektoren gjennom nytenking og kompetanseutvikling som deles internt og eksternt.

Organisasjon og ansatte

Kanvas driver 65 barnehager fordelt på 12 kommuner i Norge. Vi har 1300 engasjerte medarbeidere som har ansvar for 4300 barn.

Kvalitet

For å kunne drive gode barnehager har Kanvas bl.a. valgt å investere i kompetansen til de ansatte. Vi tilbyr opplæringsprogrammer og veiledning for våre ansatte for å sørge for kontinuerlig påfyll av kompetanse. I tillegg er Kanvas involvert i forskningsprosjekter og utviklingsprogrammer for å styrke kompetansen i hele sektoren. Vi arrangerer kurs og konferanser med interne og eksterne foredragsholdere. Slik bidrar Kanvas til å videreutvikle barnehagesektoren.

Om barnehagen

MOERLIA:

Vi mener at barn i barnehagealder har behov for et variert tilbud av aktiviteter, opplevelser og erfaringer. De skal oppleve at hverdagen gir mulighet til å dra på stranda på kjøkkengulvet, være tiger i bur under bordet, lage mat til barna sine på kjøkkenet, være skummel sjørøver på leserommet eller være pappa som skal på jobben. De skal oppleve at de har mulighet til å bygge et tårn som er høyere enn det de bygget i går, lage innhegning til alle dyrene med klosser, lage kaker i sandkassa og selge de til høystbydende eller kle av og på dukkene. De kan klatre i klatrestativet, kappsykle med en venn, sparke ball eller huske helt opp til himmelen. De skal få oppleve turer i skogen, turer som gir en mulighet til å smake på blåbær, kjenne på kongler og finne det høyeste treet. De skal få være kreative med plastelina, tegning, klipping og maling. De skal få mulighet til å spille trommer, lære seg en ny sang, og høre ”Bukkene Bruse” fem hundre ganger. De skal få sitte på fanget til en voksen, få kos eller trøst, sitte inntil og filosofere over livet eller om hvorfor det regner i dag, få hjelp til å ta på sokkene eller smøre brødskiva, eller gå en runde rundt huset hånd i hånd med en voksen. De skal møte voksne som tar dem på alvor, voksne som hjelper dem til å utvikle identitet og selvfølelse.

LØFT som arbeidsmetode: Barn lærer om seg selv og andre gjennom måten andre, både barn og voksne, responderer på. Ansattes

væremåte er derfor av avgjørende betydning for hvordan barn utvikler seg. Løft for barn går ut på å ha en positiv tilnærming til barns atferd. Det er nemlig slik at det vi gir mest oppmerksomhet, det får vi mest av også. Gir vi barn mye oppmerksomhet på grunn av negativ atferd, så får vi mer negativ atferd. Gir vi barn masse oppmerksomhet på grunn av positiv atferd, så får vi mer av det. Enkel og greit i teorien, men kanskje ikke fullt så enkelt i praksis. Men det fungerer! Vi er på lysglimtjakt – ser etter og setter ord på positiv samhandling, for eksempel når barn klarer å samarbeide, klarer å dele, gjør hyggelige ting mot hverandre. Lysglimtjakt blir fulgt opp av positiv supertilbakemelding- vi setter ord på hva vi har sett, gjerne så alle andre også får med seg det flotte det barnet har gjort. Målet er at alle barn daglig skal oppleve små, sikre suksesser. Barn skal få muligheten til å utvikle den beste versjonen av seg selv.

Kanvas’ målhierarki

Kanvas’ pedagogiske plattform

Kanvas pedagogiske plattform består av menneskesyn, kjernebegreper,  pedagogiske delmål og didaktisk modell.

Kanvas’ menneskesyn

Vårt menneskesyn, sammen med Lov om barnehager og Rammeplanen, danner grunnlaget for alt pedagogisk arbeid i Kanvas.

• Barn og voksne er likeverdige, der ansvaret for relasjonen ligger hos den voksne. 
• Mennesket har iboende muligheter til å utvikle seg selv i samspill med omgivelsene. 
• Alle skal bli møtt med respekt og har rett til å bli hørt.  

Kanvas’ kjernebegreper

Vårt menneskesyn, sammen med Lov om barnehager og Rammeplanen, danner grunnlaget for alt pedagogisk arbeid i Kanvas. I vårt arbeid med de fire kjernebegrepene i rammeplanen; omsorg, lek, læring og danning er vi særlig opptatt av at:  

• Omsorg er relasjoner preget av lydhørhet, nærhet, innlevelse og evne og vilje til samspill.  
  Vi skal verdsette og anerkjenne barnets egne omsorgshandlinger.   
• Lek er barns viktigste aktivitet. 
  Lek er grunnlag for barns utvikling, sosialt, emosjonelt, kognitivt og motorisk.  
• Læring skjer gjennom deltakelse i sosial praksis og bruk av språk, verbalt og ikke-verbalt. 
  Barns nysgjerrighet, interesser og spørsmål danner grunnlag for læringsprosesser og aktiviteter.  
• Danning handler om at barnehagen skal bidra til at barn blir modige, selvstendige og ansvarlige samfunnsdeltagere. 
  Barnehagen skal støtte barns evne til å tenke kritisk og verdsette ulikheter. 

Kanvas’ pedagogiske delmål

Her kan du lese om Kanvas' pedagogiske delmål.

Kanvas’ didaktiske modell

Kanvas’ didaktiske modell tar opp to viktige sider ved det pedagogiske arbeidet i barnehagen – det å planlegge for læring, samtidig som barns medvirkning har innflytelse på innhold og metoder. Den didaktiske modellen bidrar til et systematisk og reflektert pedagogisk tilbud i barnehagen i tråd med Kanvas’ pedagogiske plattform og mål for læringsarbeidet.

I Kanvas handler didaktikk om den læring, verdiformidling og sosialisering som skjer i barnehagen i henhold til det pedagogiske mandatet vi har gjennom Lov om barnehager og Rammeplanen. Didaktikk handler både om de planlagte læringsaktivitetene og om hvem de ansatte skal være i møte med barn, kolleger og foreldre. Det handler om å jobbe med medvirkning, lek, omsorg og toleranse, slik at barnehagen bidrar til å utvikle demokratiske borgere.

Psykososialt barnehagemiljø

«Møter jeg et barn, så møter jeg et menneske»
Anne-Cath Vestly

I Kanvas skal vi bidra til at alle barn som går i barnehagen, får en god barndom preget av trivsel, vennskap og lek. Det er voksnes ansvar at alle barn får mulighet til å være sammen med jevnaldrende og utvikle vennskapsrelasjoner. I Kanvas-barnehagene undersøker vi årlig, systematisk barns trivsel. Lek er den viktigste arenaen for etablering av vennskap. I Kanvas skal vi fremme et inkluderende miljø der alle barna og voksne kan delta i lek og erfare glede i lek. Vi skal veilede barna hvis leken medfører uheldige samspill, og vi skal bidra til at alle kommer inn i leken. Barnehagen skal bidra til at alle barn føler seg sett og anerkjent for den de er, og synliggjøre den enkeltes plass og verdi i fellesskapet. I Kanvas skal vi styrke barnets selvfølelse. Det gjør vi blant annet gjennom å være bevisste på hvordan vi anerkjenner og roser barn.  Barnehagen skal bidra til at alle barn føler seg sett og anerkjent for den de er, og synliggjøre den enkeltes plass og verdi i fellesskapet. Samtidig er det forpliktende å være en del av et fellesskap. Et godt psykososialt miljø innebærer at barn gradvis forstår at alle er forskjellige og at i et fungerende fellesskap må man ta vare på hverandre, ta hensyn og inngå kompromisser. 

Kapittel VIII Psykososialt barnehagemiljø 

§ 41.Nulltoleranse og forebyggende arbeid: Barnehagen skal ikke godta krenkelser som for eksempel utestenging, mobbing, vold, diskriminering og trakassering. I dette kapittelet finner vi bestemmelser som skal sikre at alle barn har et godt og trygt psykososialt barnehagemiljø. Barnehagen skal arbeide kontinuerlig for å fremme helsen, trivselen, leken og læringen til barna.  

§ 42. Aktivitetsplikten 
Formålet med aktivitetsplikten er å bidra til at alle barnehagebarn opplever at barnehagen er et sted der det er trygt og godt å være, og et miljø der de opplever tilhørighet, mestring og trivsel.  Ved mistanke om eller kjennskap til at et barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø, skal barnehagen snarest undersøke saken. Aktivitetsplikten består av fire delplikter:  

• Følg med  

• Meld fra  

• Undersøk  

• Sett inn tiltak  

Alle som arbeider i barnehagen, skal følge med på hvordan barna i barnehagen har det. Ved mistanke om eller kjennskap til at et barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø, skal barnehagen snarest undersøke saken. En enkeltstående hendelse vil ikke nødvendigvis utløse aktivitetsplikten. 

Om mobbing og krenkelser 

Mobbing i barnehagen kan skje på flere ulike måter. Det kan være handlinger fra andre barn eller voksne som gjør at barnet ikke føler at det hører til eller er en del av fellesskapet. Det kan være at barn gjentatte ganger opplever at det ikke får være med på leken eller samtalen, at ingen vil holde barnet i hånden eller sitte ved siden av barnet. Konflikter er en naturlig del av den sosiale utviklingen som skjer i barnehagen og det er viktig å skille mellom enkelthendelser, naturlige konflikter og krenkelser av barn. I Kanvas har vi valgt at de to følgende definisjonene skal støtte barnehageansatte i å gjøre disse vurderingene. 
 

1. Mobbing og krenkelser er handlinger fra barn/voksne som hindrer opplevelsen av å høre til, å være en betydningsfull deltaker i fellesskapet og muligheten til medvirkning. (Ingrid Lund et al., 2015; I. Lund & Helgeland, 2020). 

2.  Mobbing og krenkelser er gjentatt negativ adferd (for eksempel aggresjon, nedsettende bemerkninger, utestengelse, avvisning) fra en eller flere barn/voksne rettet mot et barn. Det er adferd som barnet har vanskelig for å forsvare seg mot (Helgesen, 2014; Roland, 2014). 

Dersom du som forelder har mistanke eller kjennskap til at ditt barn ikke har det trygt og godt i barnehagen, så ta kontakt med pedagogisk leder på avdelingen. Dersom du opplever at dette ikke fører til bedring, så ta kontakt med daglig leder i barnehagen. Dersom du opplever at barnehagen ikke følger opp sin aktivitetsplikt kan du ta kontakt med barnehagefaglig rådgiver i Kanvas, Pia Katarina Halvorsen

Mangfold og likeverd

I Kanvas-barnehagene skal vi synliggjøre, verdsette og fremme mangfold og gjensidig respekt, uavhengig av kjønn, funksjonsevne, seksuell orientering, kultur, sosial status, språk, religion og livssyn. Barna skal få oppleve at det finnes mange måter å tenke, handle og leve på. Barnehagen skal vise hvordan alle kan lære av hverandre og fremme barnas nysgjerrighet og undring over likheter og forskjeller. Mangfold skal brukes som en verdi og ressurs i det pedagogiske arbeidet.

«Alle som arbeider i barnehagen, skal følge med på hvordan barna i barnehagen har det.

Barnehagen skal ikke godta krenkelser som for eksempel utestenging, mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Alle som arbeider i barnehagen, skal gripe inn når et barn i barnehagen utsettes for slike krenkelser»

(Lov om barnehager, § 42 og 43)

«Barnehagen skal aktivt legge til rette for utvikling av vennskap og sosialt fellesskap».

(Rammeplanen side 23)

«Leken skal ha en sentral plass i barnehagen, og lekens egenverdi skal anerkjennes.» (Rammeplanen s 20)

Psykososialt barnehagemiljø med null-toleranse for krenkende atferd, krav til forebyggende arbeid og en aktivitetsplikt for ansatte kom inn i Lov om barnehager 1.1.2021.

Vi arbeider mye med det vi mener er fundamentet for gode barnehagedager; trygghet, tilknytning og trivsel. For at små barn skal bli trygge og oppleve tilknytning må de møte ansatte som legger ned mye arbeid i å utvikle relasjoner, ansatte som viser interesse for hvert enkelt barn og viser barna at de liker dem og liker å være sammen med dem.

Når det gjelder inkluderende barnehagemiljø skal vi altså arbeide forebyggende, vi skal etterse at alle barn har et godt miljø og vi skal sette inn tiltak hvis det viser seg at et barn opplever krenkelser.

Vi mener at det beste for å oppnå et godt miljø er å arbeide forebyggende og legge til rette for at alle barn opplever tilknytning og tilhørighet til barnehagen. Dette gjøres best ved å gi barna muligheter for god lek og utvikling av vennskap. Vennskap og lek går hånd i hånd, det er vanskelig å si noe om det ene uten å si noe om det andre.

VENNSKAP, LEK OG INKLUDERING 

«Barnehagen skal aktivt legge til rette for utvikling av vennskap og sosialt fellesskap».

(Rammeplanen side 23)

«Leken skal ha en sentral plass i barnehagen, og lekens egenverdi skal anerkjennes.» (Rammeplanen s 20)

Å være venner er å møtes i et forhold hvor den enkelte opplever seg som godtatt og verdsatt for akkurat den han eller hun er. Også de yngste barna har sterke vennskapsrelasjoner, og mange barn gir uttrykk for at det beste ved barnehagen er å få møte andre barn og leke med vennene sine. Vennskap bidrar til en følelse av deltakelse og fellesskap som igjen bidrar til positiv selvfølelse. Å tilhøre en gruppe gir barn trygghet og sosial tilknytning. Opplevelser sammen med andre barn kan være veien inn i nye vennskap. Å etablere vennskap og opprettholde dem er en viktig faktor i sosialiseringsprosessen og en forebyggende faktor mot uheldig og negativ utvikling. Når vi snakker om vennskap mener vi ikke «bestevenner». Det er absolutt fint å ha en bestevenn, det er trygt og godt, men det er like fint å være i stand til å leke med flere, å trives og kunne samhandle godt med flere barn, og det er først og fremst det vi prøver å få til. Noe av det viktigste et barn opplever i barnehagen er å ha noen å leke med, det å oppleve gleden i fellesskapet. Lek er barnehagebarnets dominerende virksomhet, i leken tilegner barnet seg kunnskaper og ferdigheter, følelser bearbeides og inntrykk og erfaringer sorteres.

I leken læres som sagt sosial kompetanse og i lekefellesskapet legges grunnlaget for barns vennskap med hverandre. Vennskap er i tråd med Moerlias verdier, det handler om å inkludere andre i lek og aktiviteter, vise omsorg for hverandre og få gode opplevelser sammen. Lek må derfor ha en stor og god plass i barnehagens hverdag. En stor oppgave for personalet er å tilrettelegge for lek, det må settes av tid, rom og utstyr for variert lek. Avdelingene arbeider litt forskjellig med vennskap, men for alle tre avdelinger handler det mye om de ansattes bevissthet og tilstedeværelse, ansatte som ser og reflekterer hva barna har behov for.

«I barnehagen skal alle barn kunne erfare å være betydningsfulle for fellesskapet og å være i positivt samspill med barn og voksne.»  (Rammeplanen side 22)

Alle barn skal oppleve å få en barndom preget av trivsel, vennskap og lek. Inkludering i fellesskapet er av avgjørende betydning, både for barnets opplevelse her og nå og utviklingen av barnets selvfølelse.  Det å bli sett av andre, føle at man er viktig og betyr noe for andre og det å bli hørt er essensielt for barnets utvikling av selvfølelse. Hvordan avdelingene arbeider konkret med inkludering, lek og vennskap vi variere fra avdeling til avdeling. Det er stor forskjell på en to -åring og en femåring, men det er også stor forskjell på en ett-åring og en to-åring. Det som uansett er viktig og avgjørende for hva vi får til, er ansattes holdninger og handlinger.  

De ansatte skal påse at alle blir inkludert i fellesskapet, og at ingen blir utestengt fra lek og fellesopplevelser. I likhet med lek handler det om ansattes kompetanse, bevissthet og tilstedeværelse. De ansatte må være tilstede med barna for å få med seg det som blir sagt og gjort, samt veilede barna slik at ingen blir holdt utenfor. Fellesopplevelser gir grobunn for vennskap, og ansatte må derfor være bevisste på hvem som får sitte ved siden av hverandre under måltidet, hvem som er turkamerater, og hvilke barn som får være på gruppe sammen. Avdelingene deler barna i mindre grupper hver dag, både ute og inne. De ansatte setter sammen gruppene ut fra alder, men også hvor godt de tenker barna kan fungere sammen, og gi hverandre gode opplevelser. Med mindre grupper er det lettere å se hvert enkelt barn og sørge for at alle blir inkludert i lek. Vi gir også barna fellesopplevelser i form av turer og andre aktiviteter som for eksempel samlinger med bøker/fortellinger som barna kan bruke videre i lek, samt at vi legger ut spor og innhold som skal inspirere til ny type lek.

Barnehagens fokusområder

Med utgangspunkt i Kanvas’ strategi utvikler barnehagen egne fokusområder. Det kommende barnehageåret er barnehagens fokusområder:

Vi opplever at et felles fokusområde for hele barnehagene er en god arbeidsform og noe som gir fellesskapsfølelse for alle, både barn og ansatte.

Rammeplanen beskriver at barnehagen skal arbeide med livsmestring og helse for barna. Barnehagen skal bidra til barnas trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd, samt forebygge mobbing og krenkelser. Barnehagen skal være både et trygt og utfordrende sted, barna skal få støtte i å mestre motgang og håndtere små og store utfordringer. Barnehagen skal gi barna grunnlag for å utvikle matglede og sunne matvaner, samt gi barna mulighet til ro og avslapning i løpet av dagen. 

Fokusområdet vårt er med utgangspunkt i det rammeplanen beskriver for livsmestring og helse, samt fagområdet «Kropp, bevegelse, mat og helse».

Vi har kalt prosjektet for «GOD TID»

Mye av dette prosjektet handler om hvordan vi organiserer dagene og ukene, at vi sikrer at vi setter av nok tid og ikke putter for mange aktiviteter inn, slik at barna opplever at det det er god tid, både i form av minutter og timer og i form av at det vi gjør gir glede og mestring.                                                                                                          Vi ønsker at måltidet skal være en fin sosial arena uten forstyrrelser utenfra og at ansatte skal klare å legge til rette slik at leken får tid og ro til å blomstre. Her deler vi mye i grupper, både etter alder og interesse. Å bruke god tid i garderoben, øve på påkledning og etter hvert klare det meste selv er også en viktig del av god tid. Vi oppfordrer også barna til å hjelpe hverandre, dette som en del av å være en god venn og vise omsorg og omtanke for hverandre.

Avdelingene vil også legge inn undertemaer og dette vil variere fra avdeling til avdeling. Eksempel på temaer er kropp, sanser og  følelser, og dette vil alle avdelingene jobbe med. Å arbeide med følelser og være klar over egne følelser og hvordan det virker inn på andre, samt prøve å forstå andres følelser er godt å ta med seg videre og absolutt noe som trengs innen livsmestring og helse. Bevegelse er en stor del av fagområdet og også viktig når det gjelder helse. Vi legger allerede til rette for mye variert bevegelse, og vil fortsette med det, samt utvide med nye aktiviteter som vil gi barna glede og trivsel. Vi vet også at stress er et velkjent fenomen, både for store og små, og at mange opplever hverdagene som veldig travle. Forskning viser at fysisk aktivitet motvirker stress.  Et barn som er mye i bevegelse vil altså få mulighet til å frigjøre stress. (ref. WHO) Både Revehiet og Humlebolet vil ha yoga med barna. Yoga, sammen med avslappning og lydbok gir barna et pusterom i det som kan være ene travel hverdag. Barna øver seg på å slappe av og bruke sanser. 

Forskning viser at barn blir lest mindre for nå enn tidligere. Forskning viser også at høytlesing for barn, spesielt i barnehagealder, har stor positiv betydning for barns språkutvikling. Vi leser mye for barna nå også, men vil dette barnehageåret ha et mer systematisk leseprosjekt der vi velger ut  bøker ut fra alder, modning og interesser, samt anbefalinger fra biblioteket og har planlagte lesestunder for barna. 

«Gi mitt barn lesehunger, det ber jeg om med brennende hjerte. For jeg vil så gjerne at mitt barn skal få i sin hånd nøkkelen til eventyrlandet, der man kan finne de vakreste av alle gleder». Astrid Lindgren 

Rammeplanens fagområder

Barnas lek danner et viktig grunnlag for arbeidet med fagområdene. Barnehagen skal se fagområdene i sammenheng og alle fagområdene skal være en gjennomgående del av barnehagens innhold. Alle barna skal kunne oppleve progresjon i barnehagens innhold, og barnehagen skal legge til rette for at barn i alle aldersgrupper får varierte leke-, aktivitets- og læringsmuligheter. Personalet skal utvide og bygge videre på barnas interesser og gi barna varierte erfaringer og opplevelser. Barnehagen skal legge til rette for progresjon gjennom valg av pedagogisk innhold, arbeidsmåter, leker, materialer og utforming av fysisk miljø. Barn skal få utfordringer tilpasset sine erfaringer, interesser, kunnskaper og ferdigheter. 

Kommunikasjon, språk og tekst

Gjennom arbeid med fagområdet skal barnehagen bidra til at barna får utforske og utvikle sin språkforståelse, språkkompetanse og et mangfold av kommunikasjonsformer. I barnehagen skal barna møte ulike språk, språkformer og dialekter gjennom rim, regler, sanger, litteratur og tekster fra samtid og fortid. Barnehagen skal bidra til at barn leker med språk, symboler og tekst og stimulere til språklig nysgjerrighet, bevissthet og utvikling. 

Kropp, bevegelse, mat og helse

Barnehagen skal legge til rette for at alle barn kan oppleve bevegelsesglede, matglede og matkultur, mentalt og sosialt velvære og fysisk og psykisk helse. Barna skal inkluderes i aktiviteter der de kan få være i bevegelse, lek og sosial samhandling og oppleve motivasjon og mestring ut fra egne forutsetninger. Barnehagen skal bidra til at barna blir kjent med kroppen sin og utvikler bevissthet om egne og andres grenser. 

Kunst, kultur og kreativitet

I barnehagen skal barna få estetiske erfaringer med kunst og kultur i ulike former og organisert på måter som gir barna anledning til utforsking, fordypning og progresjon. Barna skal støttes i å være aktive og skape egne kunstneriske og kulturelle uttrykk. Barnehagen skal legge til rette for samhørighet og kreativitet ved å bidra til at barna får være sammen om å oppleve og skape kunstneriske og kulturelle uttrykk. 

Etikk, religion og filosofi

Barnehagen skal la barna få kjennskap til fortellinger, tradisjoner, verdier og høytider i ulike religioner og livssyn og erfaringer med at kulturelle uttrykk har egenverdi. Barnehagen skal skape interesse for samfunnets mangfold og forståelse for andre menneskers livsverden og levesett. Gjennom å samtale om og undre seg over eksistensielle, etiske og filosofiske spørsmål skal barn få anledning til selv å formulere spørsmål, lytte til andre, reflektere og finne svar. Slik skal barnehagen bidra til å legge grunnlag for kritisk tenkning og dømmekraft. 

Nærmiljø og samfunn

Barnehagen skal bidra til kunnskap om og erfaring med lokale tradisjoner, samfunnsinstitusjoner og yrker slik at barna kan oppleve tilhørighet til nærmiljøet. Kulturelt mangfold, ulike levevis og ulike familieformer er en del av fagområdet. Gjennom lek og varierte aktiviteter skal barna få erfaring med å lytte, forhandle og diskutere og få begynnende kjennskap til menneskerettighetene. 

Fagområdet skal omfatte kjennskap til samisk språk, kultur og tradisjon og kjennskap til nasjonale minoriteter.  

Natur, miljø og teknologi

Barnehagen skal bidra til at barna blir glade i naturen og får erfaringer med naturen som fremmer evnen til å orientere seg og oppholde seg i naturen til ulike årstider. 

Barnehagen skal legge til rette for at barna kan få et mangfold av naturopplevelser og få oppleve naturen som arena for lek og læring. Barnehagen skal legge til rette for at barna kan forbli nysgjerrige på naturvitenskapelige fenomener, oppleve tilhørighet til naturen og gjøre erfaringer med bruk av teknologi og redskaper. 

Antall, rom og form

Fagområdet handler om å oppdage, utforske og skape strukturer og hjelper barna til å forstå sammenhenger i naturen, samfunnet og universet. Barnehagen skal synliggjøre sammenhenger og legge til rette for at barna kan utforske og oppdage matematikk i dagligliv, i teknologi, natur, kunst og kultur og ved selv å være kreative og skapende. Arbeid med fagområdet skal stimulere barnas undring, nysgjerrighet og motivasjon for problemløsing. 

Barnehagen som lærende organisasjon

Barnehagen skal være en lærende organisasjon, og det pedagogiske arbeidet skal være begrunnet i barnehageloven og rammeplanen. Planlegging av det pedagogiske arbeidet sikrer både forankring i lovverket, samt at arbeidet er systematisk og langsiktig. Planlegging skal også bidra til kontinuitet og progresjon. Barnehagen vurderer jevnlig sitt pedagogiske arbeid. Vurderingsarbeidet skal bygge på refleksjoner som hele personalgruppen er involvert i. Felles refleksjoner over det pedagogiske arbeidet kan gi personalet et utgangspunkt for videre planlegging og gjennomføring. Det kan også bidra til en åpen diskusjon om barnehagens formål, innhold og oppgaver. Faglige og etiske problemstillinger skal inngå i vurderingsarbeidet. På denne måten kan personalet lære av egen praksis og bidra til å utvikle barnehagen som pedagogisk virksomhet. Dokumentasjon handler om å synliggjøre og vurdere pedagogiske prosesser som foregår i barnehagen. I Kanvas-barnehagene har vi ulike møtearenaer for å jobbe med planlegging, dokumentasjon og vurdering, samt en rekke metodiske verktøy som for eksempel didaktisk modell og Kanvas’ modell for lærende organisasjon.  

Film om barnehagen som lærende organisasjon

Samarbeid med barnas hjem

Kanvas-barnehagenes samarbeid med foreldre bygger på innsikt om hvilken rolle hjemmet og barnehagen hver især spiller i barnets liv. Samarbeidet tar utgangspunkt i en grunnleggende respekt for foreldres kompetanse som foreldre, og den rett og det ansvar de har for å oppdra sine barn på den måten som er riktig i forhold til deres tradisjoner, normer og vurderinger.

Trygg tilknytning og barns emosjonelle utvikling danner grunnlaget for hvordan barnehagen jobber med barns tilvenning til barnehagelivet, både for første gang og i nye grupper i barnehagen. 

For de fleste barn er det en stor overgang å begynne i barnehagen. Målet for oss i Kanvas er at barnet ikke skal oppleve barnehagestarten som et brudd, men at barnet skal oppleve at det finnes en sammenheng mellom hjem og barnehage. Like fullt er det en løsrivelsesprosess for både barn og foresatte. Les mer om hvordan vi jobber med tilvenning i Kanvas-barnehagene

For å sikre samarbeid med barnas hjem og foreldrenes medvirkning på barnehagens samlede virksomhet, skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg. Foreldrerådet består av alle foreldre/foresatte. Samarbeidsutvalget består av foreldre/foresatte og ansatte i barnehagen, slik at hver gruppe er likt representert. Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ.

I barnehagen medvirker foreldrene gjennom:

• startssamtale i tilvenningsperioden
• overgangssamtale hvis barn bytter gruppe eller avdeling
• foreldresamtaler, tilbys to ganger i året
• foreldreråd
• samarbeidsutvalget (SU)
• foreldremøter
• årlig brukerundersøkelse
• daglig dialog
• foreldrearrangementer 

Det er foreldrene som har ansvaret for barnas oppdragelse, og barnehagen skal bistå hjemmene i dette arbeidet. Et godt samarbeid mellom foreldre og barnehage bygger på gjensidig respekt og anerkjennelse for hverandres ansvar og ansvarsoppgaver i forhold til barnet, et godt samarbeid forutsetter regelmessig kontakt der informasjon og begrunnelser utveksles. Personalet skal ha respekt for at foreldre er eksperter på egne barn, og være ydmyke i forhold til den oppgaven vi har med å være med å oppdra barn. Foreldre må samtidig ha respekt for personalets arbeid, at vi har mange barn å ta vare på, og at enkeltbarnets interesser må ses i forhold til barnegruppas interesser. Foreldre skal oppleve at personalet gjennom daglig kontakt, dagsrapporter, hverdagshistorier, utstillinger og foreldresamtaler gir god informasjon om hverdagen i barnehagen, og at personalet ser hvert enkelt barn. Den daglige kontakten er absolutt viktigst og vi prøver å få en prat med alle foreldre hver dag. 

Barnehagen er et viktig møtested for familier, og i barnehagen kan både barn og foreldre bli kjent med andre, og utvikle vennskap. Det er fint! Vi har noen møtepunkter i løpet av året, feks lysfest og sommerfest, og FAU arrangerer også noen, det gir gode muligheter for å bli kjent. 

Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole

Barnehagen skal i samarbeid med foreldre og skolen legge til rette for at barna kan få en trygg og god overgang fra barnehage til skole og skolefritidsordning. I Kanvas ønsker vi at de eldste barna skal glede seg til å begynne på skolen og at de skal oppleve at det er en sammenheng mellom barnehagen og skolen. Det siste året i barnehagen skal oppleves som meningsfylt, spennende og ekstraordinært.

Vi har som mål at barna skal møte skolen med nysgjerrighet og tro på egne evner.

Leken skal stå sentralt også i barna sitt siste år i barnehagen, fordi vi vet at barn først og fremst lærer gjennom lek. Barna skal få både tid og rom til å leke og utvikle vennskap. Lek og vennskap er grunnleggende for barns trivsel, noe som igjen påvirker læringsevnen. Samtidig som leken er spontan og egenmotivert så handler leken i aller høyeste grad om å lære og mestre noe som har stor betydning for barna, både her og nå, og resten av livet. Leken gir barna allsidig læring, den gir barna en forståelse av seg selv og andre og den gir rom for utforskning og utfoldelse.

I Kanvas-barnehagene mener vi at barna er de beste bærerne av sammenhenger. Derfor skal barna være med å utforme både det siste året i barnehagen og bidra til å skape egen mening i overgangen til skolen. Dette gjør vi blant annet gjennom at barna skal være aktive deltakere i utforming av mål og metoder, samt samtaler med barna.

For at barna skal oppleve sammenheng i overgangen mellom barnehage og skole er samarbeid med foresatte viktig. Et av våre mål er at vi gjennom dialog, forventningsavklaring og et nært samarbeid med foreldrene til de eldste barna skaper en felles forståelse av det siste året i barnehagen og overgangen til skolen. Informasjonsdeling er et viktig ledd i å sikre en best mulig overgang. Opplysninger om enkeltbarn blir aldri delt uten samtykke fra foreldrene.

I Kanvas forplikter vi oss til å delta på ulike typer samarbeidsmøter og andre initiativ som har som mål å støtte opp om overgangen til skole.

Vi skal ta initiativ til et samarbeid med skolene om grenseobjekter, dersom det ikke allerede eksisterer. Grenseobjekter er noe barna kan stifte bekjentskap med i barnehagen og senere møte i skolen. Dette kan f.eks. et spill, en lek, en bok eller en arbeidsmetode. Dette skal bidra til å skape en sammenheng for barna i overgangen, samtidig som det gir barna noen felles erfaringer når nye relasjoner skal etableres.

Overgang barnehage-skole:  

Dette er en overgang vi arbeider mye med, og gjennom det meste av det siste barnehageåret. Ås kommune har en egen plan for overgang barnehage-skole, vi følger denne. Målet er å styrke samarbeidet mellom barnehage og skole, og sikre hvert barn en god overgang.

I tillegg har barnehagen klubb for 2020- barna en -to dager i uka fra august til juni. I år består gruppa av 15 barn og  tre ansatte.                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                Innhold: Både på førskoleklubb og ellers i barnehagetida arbeider vi med å skape gode opplevelser for barna her og nå og samtidig gi dem varierte erfaringer og kunnskap. Barna skal oppleve at de blir tatt på alvor, at deres meninger har betydning og samtidig lære seg å fungere i et fellesskap.                                                                                    Vi fokuserer på kunnskap og ferdigheter som er gode å ha med seg i livet generelt, ikke bare på skolen. Vi jobber blant annet med at førskolebarna skal kunne ta imot og følge beskjeder, vente på tur, samarbeide med andre, følge regel-leker, klare seg selv i alle hverdagsaktiviteter (påkledning, måltid, toalett),                                                   samt oppgaver innen språk og matematikk. De smører matpakke og pakker egen sekk når de skal på tur.  Førskolebarna får lov til å være ute en liten stund alene før voksne kommer ut som en øvelse for å ha friminutt.

I mai drar klubben på leirskole på Vangen der det blir to overnattinger, tur med hest og vogn, dyrestell, natursti, sporjakt etter bever, mus og kanskje ulv, overnatting i køyesenger og mye moro.

I mai/juni blir førskolebarna invitert på skolebesøk, da er det foreldrene som følger dem.

• Se Plan+for+overganger+barnehage-skole+og+barneskole-ungdomsskole,+revidert+2023.pdf