Om Kanvas
Barnehagen drives etter Lov om barnehager med forskrifter, herunder Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Barnehagen er lovpålagt å lage en årsplan som gir informasjon om de overordnede målene i barnehageloven og barnehagens tiltak for å nå disse. Årsplanen er et arbeidsredskap for de ansatte og fastsettes av barnehagens samarbeidsutvalg. Foreldre skal gjennom årsplanen få et godt innblikk i barnehagens arbeid, og se en klar sammenheng mellom de konkrete aktivitetene i barnehagen og de overordnede målene. Barnehagens daglige leder har det faglige ansvaret for utarbeidelse av planene i samarbeid med ansatte og foreldre.
Kanvas` ideelle formål
Stiftelsen Kanvas er en av Norges største private aktører innen utvikling og drift av barnehager. Kanvas driver etter ideelle prinsipper, og overskudd føres i sin helhet tilbake til virksomheten og til det beste for barna.
Kanvas’ ideelle formål er todelt. Vi skal på ideelt grunnlag bidra til å bedre barns oppvekstsvilkår og foreldrenes hverdag gjennom drift av gode barnehager. Samtidig skal vi øke kvaliteten og statusen i barnehagesektoren gjennom nytenking og kompetanseutvikling som deles internt og eksternt.
Organisasjon og ansatte
Kanvas driver 65 barnehager fordelt på 12 kommuner i Norge. Vi har 1300 engasjerte medarbeidere som har ansvar for 4300 barn.
Kvalitet
For å kunne drive gode barnehager har Kanvas bl.a. valgt å investere i kompetansen til de ansatte. Vi tilbyr opplæringsprogrammer og veiledning for våre ansatte for å sørge for kontinuerlig påfyll av kompetanse. I tillegg er Kanvas involvert i forskningsprosjekter og utviklingsprogrammer for å styrke kompetansen i hele sektoren. Vi arrangerer kurs og konferanser med interne og eksterne foredragsholdere. Slik bidrar Kanvas til å videreutvikle barnehagesektoren.
Om barnehagen
En engasjert hverdag er vår og alle Kanvas – barnehager sin visjon. For Stinaløkka Kanvas-barnehage betyr det at alle hver dag skal gå fullt og helt inn i arbeidet for å skape en best mulig hverdag for alle barn, foreldre og ansatte i barnehagen. Vi setter barna i fokus, men også foreldre, da vi vet hva viktigheten av et godt foreldresamarbeid har å si for barnas hverdag.
Barnehagen ligger i naturskjønne omgivelser på Dikemark med badevann, skog og mark tett på oss. Det er rikt med tursteder i nærmijøet, som vi bruker aktivt. Vi har egen robåt som brukes om sommeren, og egen lavvo som benyttes av alle aldersgrupper hele året. De spennende skogsområdene gir mulighet for å utforske stier, og vi har Dikemarksvannet med yrende dyreliv hvor vi mater både ender, gjess og svaner.
Vi bruker nærmiljøet, som biblioteket i Asker og Heggedal, Vardåsen, Småvannsbu, Dikemark kunsthall, Hauger Gård, og Asker Museum m.m.
Vi er en fire avdelings barnehage.
Småbarnsavdelingene: Tommeliten og Lykkeliten 0-3 år
Storbarn Reveenka – 3 og 4 åringene
Storbarn Bukkene Bruse- 3,4 og 5 åringene
Barnehagen serverer varmlunsj tre dager i uken. Varmmaten leveres fra Barn til Bords AS, alle avdelinger lager havregrøt med frukt og bærtopping. Brød, som bakes hver morgen, blir levert fra Askerprodukt.
I tillegg til friluftsliv og fysisk fostring som årets satsningsområde, legger vi stor vekt på barns lek, språk, sosialt samspill og vennskap. Vi mener at lek og forståelse av sosialt samspill gir grunnlag for læring og barns utvikling (Se Kanvas' læringssyn under). I Kanvas har vi et menneskesyn som går ut på at vi behandler barn og voksne likeverdig. Vi ser på barn som kompetente mennesker, som forstår og har meninger som vi skal lytte til (barns medvirkning). Vår forståelse av barns medvirkning er ikke at barn skal få bestemme alt de vil, men de har rett til å bli hørt, møtt og anerkjent med respekt. Eksempel: Jeg hører at du ikke har lyst til å rydde opp det du har lekt med, men da lager vi en avtale om at du rydder opp de 4 lekene, også hjelper jeg deg med resten.
Læringssyn
Kanvas’ læringssyn er et sosiokulturelt læringssyn som bygger på at læring skjer gjennom bruk av språk og deltakelse i sosial praksis. Voksne kan ikke overføre sin kunnskap direkte til barn, barn må selv bygge opp sin forståelse ved å være medvirkende og deltagende i egen læringsprosess. I Kanvas skal vi tilby barn inntrykk, opplevelser og begreper som støtter læringsprosessen. Mål for arbeidet i barnehagen rettes mot prosesser som fremmer barns læring.
- Lek er barns viktigste aktivitet. Lekende læring er grunnlag for utforskning og bearbeidelse av inntrykk.
- Lek og vennskap er grunnlag for barns utvikling av sosial kompetanse og et godt utviklet språk.
- Barns nysgjerrighet, interesser og spørsmål danner grunnlag for læringsprosesser og aktiviteter.
- Omsorg handler om relasjoner mellom voksne og barn, og barn seg imellom.
- Barns danning skjer i en pedagogisk praksis og en forståelse som utvikles gjennom handling, opplevelse, observasjon og refleksjon mellom barn og ansatte.
- Barnehagen som læringsarena kjennetegnes ved lyttende, omsorgsfulle og selvreflekterende voksne, og ved et fysisk miljø som fremmer utvikling.
Kanvas’ målhierarki
Kanvas’ pedagogiske plattform
Kanvas pedagogiske plattform består av menneskesyn, kjernebegreper, pedagogiske delmål og didaktisk modell.
Kanvas’ menneskesyn
Vårt menneskesyn, sammen med Lov om barnehager og Rammeplanen, danner grunnlaget for alt pedagogisk arbeid i Kanvas.
- Barn og voksne er likeverdige, der ansvaret for relasjonen ligger hos den voksne.
- Mennesket har iboende muligheter til å utvikle seg selv i samspill med omgivelsene.
- Alle skal bli møtt med respekt og har rett til å bli hørt.
Kanvas’ kjernebegreper
Vårt menneskesyn, sammen med Lov om barnehager og Rammeplanen, danner grunnlaget for alt pedagogisk arbeid i Kanvas. I vårt arbeid med de fire kjernebegrepene i rammeplanen; omsorg, lek, læring og danning er vi særlig opptatt av at:
- Omsorg er relasjoner preget av lydhørhet, nærhet, innlevelse og evne og vilje til samspill.
Vi skal verdsette og anerkjenne barnets egne omsorgshandlinger. - Lek er barns viktigste aktivitet.
Lek er grunnlag for barns utvikling, sosialt, emosjonelt, kognitivt og motorisk. - Læring skjer gjennom deltakelse i sosial praksis og bruk av språk, verbalt og ikke-verbalt.
Barns nysgjerrighet, interesser og spørsmål danner grunnlag for læringsprosesser og aktiviteter. - Danning handler om at barnehagen skal bidra til at barn blir modige, selvstendige og ansvarlige samfunnsdeltagere.
Barnehagen skal støtte barns evne til å tenke kritisk og verdsette ulikheter.
Kanvas’ pedagogiske delmål
Her kan du lese om Kanvas' pedagogiske delmål.
Kanvas’ didaktiske modell
Kanvas’ didaktiske modell tar opp to viktige sider ved det pedagogiske arbeidet i barnehagen – det å planlegge for læring, samtidig som barns medvirkning har innflytelse på innhold og metoder. Den didaktiske modellen bidrar til et systematisk og reflektert pedagogisk tilbud i barnehagen i tråd med Kanvas’ pedagogiske plattform og mål for læringsarbeidet.
I Kanvas handler didaktikk om den læring, verdiformidling og sosialisering som skjer i barnehagen i henhold til det pedagogiske mandatet vi har gjennom Lov om barnehager og Rammeplanen. Didaktikk handler både om de planlagte læringsaktivitetene og om hvem de ansatte skal være i møte med barn, kolleger og foreldre. Det handler om å jobbe med medvirkning, lek, omsorg og toleranse, slik at barnehagen bidrar til å utvikle demokratiske borgere.
Psykososialt barnehagemiljø
«Møter jeg et barn, så møter jeg et menneske»
Anne-Cath Vestly
I Kanvas skal vi bidra til at alle barn som går i barnehagen, får en god barndom preget av trivsel, vennskap og lek. Det er voksnes ansvar at alle barn får mulighet til å være sammen med jevnaldrende og utvikle vennskapsrelasjoner. I Kanvas-barnehagene undersøker vi årlig, systematisk barns trivsel. Lek er den viktigste arenaen for etablering av vennskap. I Kanvas skal vi fremme et inkluderende miljø der alle barna og voksne kan delta i lek og erfare glede i lek. Vi skal veilede barna hvis leken medfører uheldige samspill, og vi skal bidra til at alle kommer inn i leken. Barnehagen skal bidra til at alle barn føler seg sett og anerkjent for den de er, og synliggjøre den enkeltes plass og verdi i fellesskapet. I Kanvas skal vi styrke barnets selvfølelse. Det gjør vi blant annet gjennom å være bevisste på hvordan vi anerkjenner og roser barn. Barnehagen skal bidra til at alle barn føler seg sett og anerkjent for den de er, og synliggjøre den enkeltes plass og verdi i fellesskapet. Samtidig er det forpliktende å være en del av et fellesskap. Et godt psykososialt miljø innebærer at barn gradvis forstår at alle er forskjellige og at i et fungerende fellesskap må man ta vare på hverandre, ta hensyn og inngå kompromisser.
Kapittel VIII Psykososialt barnehagemiljø
§ 41.Nulltoleranse og forebyggende arbeid: Barnehagen skal ikke godta krenkelser som for eksempel utestenging, mobbing, vold, diskriminering og trakassering. I dette kapittelet finner vi bestemmelser som skal sikre at alle barn har et godt og trygt psykososialt barnehagemiljø. Barnehagen skal arbeide kontinuerlig for å fremme helsen, trivselen, leken og læringen til barna.
§ 42. Aktivitetsplikten
Formålet med aktivitetsplikten er å bidra til at alle barnehagebarn opplever at barnehagen er et sted der det er trygt og godt å være, og et miljø der de opplever tilhørighet, mestring og trivsel. Ved mistanke om eller kjennskap til at et barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø, skal barnehagen snarest undersøke saken. Aktivitetsplikten består av fire delplikter:
-
Følg med
-
Meld fra
-
Undersøk
-
Sett inn tiltak
Alle som arbeider i barnehagen, skal følge med på hvordan barna i barnehagen har det. Ved mistanke om eller kjennskap til at et barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø, skal barnehagen snarest undersøke saken. En enkeltstående hendelse vil ikke nødvendigvis utløse aktivitetsplikten.
Om mobbing og krenkelser
Mobbing i barnehagen kan skje på flere ulike måter. Det kan være handlinger fra andre barn eller voksne som gjør at barnet ikke føler at det hører til eller er en del av fellesskapet. Det kan være at barn gjentatte ganger opplever at det ikke får være med på leken eller samtalen, at ingen vil holde barnet i hånden eller sitte ved siden av barnet. Konflikter er en naturlig del av den sosiale utviklingen som skjer i barnehagen og det er viktig å skille mellom enkelthendelser, naturlige konflikter og krenkelser av barn. I Kanvas har vi valgt at de to følgende definisjonene skal støtte barnehageansatte i å gjøre disse vurderingene.
-
Mobbing og krenkelser er handlinger fra barn/voksne som hindrer opplevelsen av å høre til, å være en betydningsfull deltaker i fellesskapet og muligheten til medvirkning. (Ingrid Lund et al., 2015; I. Lund & Helgeland, 2020).
-
Mobbing og krenkelser er gjentatt negativ adferd (for eksempel aggresjon, nedsettende bemerkninger, utestengelse, avvisning) fra en eller flere barn/voksne rettet mot et barn. Det er adferd som barnet har vanskelig for å forsvare seg mot (Helgesen, 2014; Roland, 2014).
Dersom du som forelder har mistanke eller kjennskap til at ditt barn ikke har det trygt og godt i barnehagen, så ta kontakt med pedagogisk leder på avdelingen. Dersom du opplever at dette ikke fører til bedring, så ta kontakt med daglig leder i barnehagen. Dersom du opplever at barnehagen ikke følger opp sin aktivitetsplikt kan du ta kontakt med barnehagefaglig rådgiver i Kanvas, Pia Katarina Halvorsen
Mangfold og likeverd
I Kanvas-barnehagene skal vi synliggjøre, verdsette og fremme mangfold og gjensidig respekt, uavhengig av kjønn, funksjonsevne, seksuell orientering, kultur, sosial status, språk, religion og livssyn. Barna skal få oppleve at det finnes mange måter å tenke, handle og leve på. Barnehagen skal vise hvordan alle kan lære av hverandre og fremme barnas nysgjerrighet og undring over likheter og forskjeller. Mangfold skal brukes som en verdi og ressurs i det pedagogiske arbeidet.
Barnehagens fokusområder
Med utgangspunkt i Kanvas’ strategi utvikler barnehagen egne fokusområder. Det kommende barnehageåret er barnehagens fokusområder:
Satsningsområder og verdier i Stinaløkka Kanvas-barnehage
I Stinaløkka Kanvas barnehage skal alle barn oppleve trygghet, begeistring og fellesskap.
Våre satsningsområder bygger på Kanvas’ pedagogiske grunnsyn og verdier, og er valgt for å skape en barnehage der barna får utvikle seg, undre seg, leke og lære – i et miljø preget av varme relasjoner og ekte glede.
- Våre verdier:
Trygghet – Barna skal oppleve en forutsigbar hverdag, stabile voksne og et miljø der de tør å utforske, leke og vise hvem de er. Trygghet er grunnlaget for trivsel, lek og læring.
Begeistring – Vi ønsker å møte barnas nysgjerrighet og kreativitet med engasjement og glede. Begeistring skaper motivasjon, utforskertrang og fellesskap – både hos barn og voksne.
- Våre satsningsområder
Friluftsliv og fysisk fostring
Vi bruker nærmiljøet aktivt – skog, vann og uteområder gir rike muligheter for lek, læring og bevegelse gjennom hele året. Barna får være ute i all slags vær og i alle årstider, og vi ser hvordan dette beriker hverdagen deres.
Gjennom varierte aktiviteter ute utvikler barna motorikk, kroppsbeherskelse og gleden ved å være i naturen. De får erfaringer som styrker både fysisk og psykisk helse, og opplever mestring og fellesskap i møte med naturens mangfold.
Mål: Barna skal få erfaringer som styrker helse, mestringsfølelse og naturglede, og utvikle respekt for natur og miljø.
Lek, språk og relasjoner
Leken står i sentrum for all læring i barnehagen. Gjennom leken utvikler barna språk, sosiale ferdigheter og vennskap. Vi støtter språkutviklingen gjennom samtaler, høytlesning, rim, regler og lek med ord.
Mål: Barna skal oppleve trygghet i relasjoner, ha venner i barnehagen og få et rikt språk for å uttrykke tanker og følelser.
Inkluderende fellesskap og sosial kompetanse
Alle barn skal føle seg sett, hørt og verdsatt. Vi arbeider for å skape et inkluderende miljø der mangfold er en styrke. Gjennom voksnes tilstedeværelse og veiledning lærer barna empati, respekt og samarbeid.
Mål: Barna utvikler sosial kompetanse, opplever glede ved fellesskap og lærer å løse konflikter på en god måte.
Foreldresamarbeid og tilknytning
Et godt samarbeid mellom hjem og barnehage er grunnlaget for barnets trivsel. Vi legger vekt på åpen kommunikasjon, tillit og respekt. Foreldre inkluderes i barnets hverdag gjennom MyKid, foreldremøter og samtaler.
Mål: Trygg overgang til barnehagen, opplevelse av tillit mellom hjem og barnehage, og en felles forståelse for barnets behov og utvikling.
Bærekraft og naturforståelse
Vi ønsker å lære barna å ta vare på naturen og forstå sammenhengen mellom egne valg og miljøet rundt oss. Barna deltar i aktiviteter som kildesortering, gjenbruk og naturutforskning.
Mål: Barna utvikler respekt for naturen, forståelse for bærekraft og glede ved å utforske miljøet sitt.
Det fysiske miljøets betydning
Barnehagens rom – både inne og ute – skal inspirere til lek, utforsking og kreativitet. Vi tilrettelegger miljøet slik at barna finner utfordringer og muligheter tilpasset alder og behov.
Mål: Barna får et stimulerende og estetisk miljø som fremmer selvstendighet, lek og læring.
Oppfølging og evaluering
Vi evaluerer arbeidet med satsningsområdene jevnlig i personalmøter, gjennom observasjon, praksisfortellinger og foreldresamtaler. Dokumentasjon deles med foreldrene via MyKid og i barnehagens miljø. Målet er å sikre utvikling, refleksjon og begeistring – både hos barn og voksne.
Rammeplanens fagområder
Barnas lek danner et viktig grunnlag for arbeidet med fagområdene. Barnehagen skal se fagområdene i sammenheng og alle fagområdene skal være en gjennomgående del av barnehagens innhold. Alle barna skal kunne oppleve progresjon i barnehagens innhold, og barnehagen skal legge til rette for at barn i alle aldersgrupper får varierte leke-, aktivitets- og læringsmuligheter. Personalet skal utvide og bygge videre på barnas interesser og gi barna varierte erfaringer og opplevelser. Barnehagen skal legge til rette for progresjon gjennom valg av pedagogisk innhold, arbeidsmåter, leker, materialer og utforming av fysisk miljø. Barn skal få utfordringer tilpasset sine erfaringer, interesser, kunnskaper og ferdigheter.
Kommunikasjon, språk og tekst
Gjennom arbeid med fagområdet skal barnehagen bidra til at barna får utforske og utvikle sin språkforståelse, språkkompetanse og et mangfold av kommunikasjonsformer. I barnehagen skal barna møte ulike språk, språkformer og dialekter gjennom rim, regler, sanger, litteratur og tekster fra samtid og fortid. Barnehagen skal bidra til at barn leker med språk, symboler og tekst og stimulere til språklig nysgjerrighet, bevissthet og utvikling.
Metoder for å nå målene for småbarn 0-3 år:
– Vi er bevisst på at barn må høre et ord 3000 ganger for at det skal «feste seg».
– Fordyper oss i kommunikasjon, språk og tekst gjennom temajobbing.
– Vi bruker begreper på gjenstander. Sier ikke «vil du ha sånn», men sier «vil du ha kaviar på brødskiva».
– Vi bruker gjentagelser.
– Vi lytter til barna. Vi tolker de nonverbales barnas kroppsspråk, for så å sette ord på handling, gjenstand eller følelse.
– Vi kikker i pekebok, og prater om det vi ser for å øve på samtaler
– Vi synger sanger med bevegelser eller bilder.
– Vi bruker snakkepakken og forteller eventyr med konkreter, spiller bildelotto og villkatten for å øke ordforråd og begreper.
Metoder for å nå målene for storbarn 3-6 år:
– Vi bruker språket aktivt og benevner i alle situasjoner.
– Barna blir møtt på følelser og får bekreftelse på disse, og lærer seg å sette ord på egne følelser
– Hver måned fordyper vi oss i Snakkepakken. Det innebærer fokusord, sanger, bordsanger, vitser og humor, eventyr med konkreter og billedlotto.
– Barna blir møtt med undring som gir grunnlag for refleksjon.
– Barna deltar i samlingsstund og mindre grupper hvor vi har fokus på språk gjennom eventyr, fortellinger, rim, rytme, lyder og ord.
– Vi tilbyr et mangfold av bøker tilgjengelig for barna
– Vi har høytlesning.
Kropp, bevegelse, mat og helse
Barnehagen skal legge til rette for at alle barn kan oppleve bevegelsesglede, matglede og matkultur, mentalt og sosialt velvære og fysisk og psykisk helse. Barna skal inkluderes i aktiviteter der de kan få være i bevegelse, lek og sosial samhandling og oppleve motivasjon og mestring ut fra egne forutsetninger. Barnehagen skal bidra til at barna blir kjent med kroppen sin og utvikler bevissthet om egne og andres grenser.
Metoder for å nå målene for småbarn 0-3 år:
– Tilrettelegge for variert fysisk lek: klatring, krabbing, rulling, hopping. Både ute og inne.
– Bruke naturen aktivt – gå minimum 1 tur i uka, utforske ujevnt terreng.
– Være ute hver dag i all slags vær.
– Lag små hinderløyper inne og ute.
– Dans og rytmelek med musikk.
– Lage temadager: "Sansedag", "Bevegelsesdag", «Spadag»
– Dypdykke i tema kroppen en gang i løpet av året.
– Ha bøker tilgjengelig som innbyr til samtaler rundt kropp, mat og helse.
– La barna delta i måltidet: dekke bord, velge mat, øve på å spise selv.
– Bruk måltidet som en sosial og pedagogisk arena, fokus på begreper og samtaler.
Metoder for å nå målene for storebarn 3-6 år:
– Vi er ute i all slags vær.
– Bruke naturen aktivt – gå minimum 1 tur i uka, progresjon i forhold til tursteder og lengde på turer. F.eks at Bjørnene går på Vardåstoppen.
– Ha bøker tilgjengelig som innbyr til samtaler rundt kropp, mat og helse.
– Vi legger til rette for at måltider og matlaging bidrar til måltidsglede, deltakelse, samtaler og fellesskapsfølelse hos barna.
– Barnehagedagen består av en god balanse mellom fysisk aktivitet og hvile – både inne og ute.
– Vi skal bidra til at barna utvikler et bevisst forhold til retten til å bestemme over egen kropp og respektere andres grenser.
Kunst, kultur og kreativitet
I barnehagen skal barna få estetiske erfaringer med kunst og kultur i ulike former og organisert på måter som gir barna anledning til utforsking, fordypning og progresjon. Barna skal støttes i å være aktive og skape egne kunstneriske og kulturelle uttrykk. Barnehagen skal legge til rette for samhørighet og kreativitet ved å bidra til at barna får være sammen om å oppleve og skape kunstneriske og kulturelle uttrykk.
Metoder for å nå målene for småbarn 0-3 år:
– Vi har formingsmateriell synlig på avdelingen så barna kan utrykke det de vil gjøre
– Vi lar barna utfolde seg ved å bruke sansene sine for å bli kjent med ulikt materiell. F.eks erfare ved å få lim på fingrene, smake på maling, fingermaling.
– Bruker nærmiljøet vårt her på Dikemark, som har blitt et kunstnermiljø. Går turer til ulike installasjoner som er utstilt.
– Vi legger til rette for at barna skal få uttrykke seg gjennom musikk, dans og drama.
– Vi har ansatte som dramatiserer ulike eventyr, som barna kan herme etter og dra inn i sin fantasi og lek.
– Vi har fokus på prosessen mer enn resultatet i en formingsaktivitet. F.eks en julegave skal ikke være voksenlagd.
Metoder for å nå målene for storebarn 3-6 år:
– Vi vil at lekemiljøet skal innby til kreativitet, utfoldelse og improvisasjon. Vi ønsker å bruke definerbare og udefinerbare materialer for å skape ulike uttrykk.
– Barna møter sang, musikk og dramatisering gjennom samlinger og ellers gjennom dagen.
– Barna deltar i tradisjonelle aktiviteter knyttet til tradisjoner og høytider.
Etikk, religion og filosofi
Barnehagen skal la barna få kjennskap til fortellinger, tradisjoner, verdier og høytider i ulike religioner og livssyn og erfaringer med at kulturelle uttrykk har egenverdi. Barnehagen skal skape interesse for samfunnets mangfold og forståelse for andre menneskers livsverden og levesett. Gjennom å samtale om og undre seg over eksistensielle, etiske og filosofiske spørsmål skal barn få anledning til selv å formulere spørsmål, lytte til andre, reflektere og finne svar. Slik skal barnehagen bidra til å legge grunnlag for kritisk tenkning og dømmekraft.
Metoder for å nå målene for småbarn 0-3 år:
– Vi involverer barna i feiringer og markeringer av ulike høytider og tradisjoner.
– Vi inviterer foreldre/foresatte til å dele egne tradisjoner, fortellinger eller kulturelle uttrykk.
– Vi legger til rette for filosofiske samtaler hvor barna får undre seg over etiske spørsmål.
– Vi støtter barna i å sette ord på følelser og vise empati i møte med andre.
– Vi reflekterer jevnlig i personalgruppen over egne holdninger og verdier i møte med barn og foreldre.
– Vi sikrer at barnehagens praksis er forankret i Rammeplanens verdigrunnlag og fremmer inkludering og respekt.
Metoder for å nå målene for storebarn 3-6 år:
– Personale er bevisst sitt etiske ansvar.
– Personalet jobber for likeverd, respekt og forståelse for ulikheter.
– Barna får kunnskap og innblikk i ulike høytider som er representert i barnehagen.
– Personalet gir rom for og tid til filosoferende samtaler og spørsmål.
– Personalet bidrar til at barna skaper sin egen identitet med egne normer, verdier og holdninger som respekteres av andre barn og voksne.
Nærmiljø og samfunn
Barnehagen skal bidra til kunnskap om og erfaring med lokale tradisjoner, samfunnsinstitusjoner og yrker slik at barna kan oppleve tilhørighet til nærmiljøet. Kulturelt mangfold, ulike levevis og ulike familieformer er en del av fagområdet. Gjennom lek og varierte aktiviteter skal barna få erfaring med å lytte, forhandle og diskutere og få begynnende kjennskap til menneskerettighetene.
Fagområdet skal omfatte kjennskap til samisk språk, kultur og tradisjon og kjennskap til nasjonale minoriteter.
Metoder for å nå målene for småbarn 0-3 år:
– Vi går på turer i nærmiljøet for å utforske lokale steder, natur, bygninger og institusjoner
– Barna går i ulendt terreng for å øve på grovmotorikken. Lengden på turene er ikke avgjørende, men læringen underveis.
– Vi snakker om hva de ulike foreldrene jobber med for å reflektere om ulike yrker
– Vi snakker om ulike familieformer, at noen bor i enebolig, blokk, rekkehus, at det finnes ulike familieformer o.l.
– Vi har barnegruppesamtaler eller “barnemøter” der barna får uttrykke meninger og være med å bestemme.
– Vi legger til rette for at barna får øve seg på å lytte til hverandre, vente på tur, forhandle og finne løsninger sammen i lek og samtaler.
– Vi markerer samisk nasjonaldag (6 februar) og utforsker samisk språk, fortellinger, flagg og nasjonalrett.
Metoder for å nå målene for storebarn 3-6 år:
– Barna får kjennskap til nasjonale minoriteter som for eksempel samer.
– Barna blir kjent med nærmiljøet gjennom turer og utflukter utenfor barnehagens områder.
– Barna får oppleve lengre turer utenfor barnehagen med for eksempel buss og tog.
– Personalet gjør barna kjent med ulike tradisjoner, levesett og familieformer.
– Barna lærer å orientere seg i og ferdes trygt i samfunnet.
Natur, miljø og teknologi
Barnehagen skal bidra til at barna blir glade i naturen og får erfaringer med naturen som fremmer evnen til å orientere seg og oppholde seg i naturen til ulike årstider.
Barnehagen skal legge til rette for at barna kan få et mangfold av naturopplevelser og få oppleve naturen som arena for lek og læring. Barnehagen skal legge til rette for at barna kan forbli nysgjerrige på naturvitenskapelige fenomener, oppleve tilhørighet til naturen og gjøre erfaringer med bruk av teknologi og redskaper.
Metoder for å nå målene for småbarn 0-3 år:
– Vi lærer barna at de skal ha respekt for naturen, ved å ikke tråkke på insekter, ikke ødelegge maurtuer eller vegetasjon.
– Vi plukker med oss søppel hvis vi finner det i naturen og har årlig Ruskendag, hvor hele barnehagen plukker søppel i nærmiljø.
– Vi studerer månen og snakker om den de dagene den er synlig
– Vi lar barna få oppleve naturen gjennom alle sanser og bli kjent med dyr, planter, vær og årstider. Vi snakker om hvordan trærne beveger seg i vinden, hvordan regnet kan "piske" oss i ansiktet, stopper opp og lytter hvis det er lyn og torden.
– Vi følger med på bekken på Stinaløkka gjennom året, om det er mye vann etter regnvær eller lite vann på sommeren ved finvær.
– Vi sår på våren og følger med på utviklingen.
– Vi leker med bygg og konstruksjon; Bruke klosser, magneter, duplo.
– Vi bruker Ipad med barna over 2 år, for å innhente informasjon eller studere tema barna er opptatt av.
Metoder for å nå målene for storebarn 3-6 år:
– Barna er ute i barnehagen hver dag og opplever hvordan årstiden skifter.
– Nærmiljøet i barnehagen innbyr til mange fine tur- og aktivitetsmuligheter ute i naturen.
– Barna får førstehåndserfaring med naturen, materialer og variert uteområde i barnehagen.
– Barna samler inn naturmaterialer og bruker disse i leken.
– Vi gir barn kjennskap til bærekraft gjennom blant annet søppelhåndtering og sortering
– Barna får være med når vi undersøker ting på mobiltelefon og Ipad.
– Barna får utforske hverdagsteknologi, som å finne ut hva ting er laget av og hvordan de virker.
Antall, rom og form
Fagområdet handler om å oppdage, utforske og skape strukturer og hjelper barna til å forstå sammenhenger i naturen, samfunnet og universet. Barnehagen skal synliggjøre sammenhenger og legge til rette for at barna kan utforske og oppdage matematikk i dagligliv, i teknologi, natur, kunst og kultur og ved selv å være kreative og skapende. Arbeid med fagområdet skal stimulere barnas undring, nysgjerrighet og motivasjon for problemløsing.
Metoder for å nå målene for småbarn 0-3 år:
– Bruke klosser, duplo eller naturmaterialer til å bygge tårn og former.
– Bruke eventyr eller snakke om hva som er høyt/lavt, over/under, foran/bak
– Lage hinderløyper med tunneler, puter og kasser for å utvikle romforståelsen.
– Vi leker med tall og telling både i samlingsstund, når vi går tur og teller biler på parkeringsplassen, sitter mange i redehuska etc.
– Vi bruker sanger, rim og regler. F.eks "Ormen lange eller ormen den korte", stor eller liten kake i "Bake, bake kake".
– Vi leser bøker eller forteller eventyr med fokus på tall og former, som f.eks. "Den lille larven Aldrimett".
– Snakker om størrelser og plassering i garderobesituasjon, "skoen er under benken, smokken er oppe på hylla".
– Vi sortere leker etter type eller farge.
– Vi leker med ulike former i sandkassa, vannlek eller med puslespill.
Metoder for å nå målene for storebarn 3-6 år:
– Barna blir kjent med matematiske begreper gjennom bruk av sang, eventyr, bøker, naturmateriale, rim og regler
– Personalet bruker dagtavle/ASK i overgangssituasjoner. ASK er alternativ og supplerende kommunikasjon.
– Barna gis rom for å bruke kroppen og sansene for å utvikle romforståelse.
– Barna får mulighet til klassifisering og sortering gjennom spill, lekemateriell og allsidige aktiviteter.
– Personalet legger til rette for aktiviteter med ulike farger og former.
– Barna får delta på dagligdagse gjøremål som pådekking, rydding og matlaging.
– Bjørnegruppen får kjennskap til skoleforberedende skolemateriell
Barnehagen som lærende organisasjon
Barnehagen skal være en lærende organisasjon, og det pedagogiske arbeidet skal være begrunnet i barnehageloven og rammeplanen. Planlegging av det pedagogiske arbeidet sikrer både forankring i lovverket, samt at arbeidet er systematisk og langsiktig. Planlegging skal også bidra til kontinuitet og progresjon. Barnehagen vurderer jevnlig sitt pedagogiske arbeid. Vurderingsarbeidet skal bygge på refleksjoner som hele personalgruppen er involvert i. Felles refleksjoner over det pedagogiske arbeidet kan gi personalet et utgangspunkt for videre planlegging og gjennomføring. Det kan også bidra til en åpen diskusjon om barnehagens formål, innhold og oppgaver. Faglige og etiske problemstillinger skal inngå i vurderingsarbeidet. På denne måten kan personalet lære av egen praksis og bidra til å utvikle barnehagen som pedagogisk virksomhet. Dokumentasjon handler om å synliggjøre og vurdere pedagogiske prosesser som foregår i barnehagen. I Kanvas-barnehagene har vi ulike møtearenaer for å jobbe med planlegging, dokumentasjon og vurdering, samt en rekke metodiske verktøy som for eksempel didaktisk modell og Kanvas’ modell for lærende organisasjon.
Samarbeid med barnas hjem
Kanvas-barnehagenes samarbeid med foreldre bygger på innsikt om hvilken rolle hjemmet og barnehagen hver især spiller i barnets liv. Samarbeidet tar utgangspunkt i en grunnleggende respekt for foreldres kompetanse som foreldre, og den rett og det ansvar de har for å oppdra sine barn på den måten som er riktig i forhold til deres tradisjoner, normer og vurderinger.
Trygg tilknytning og barns emosjonelle utvikling danner grunnlaget for hvordan barnehagen jobber med barns tilvenning til barnehagelivet, både for første gang og i nye grupper i barnehagen.
For de fleste barn er det en stor overgang å begynne i barnehagen. Målet for oss i Kanvas er at barnet ikke skal oppleve barnehagestarten som et brudd, men at barnet skal oppleve at det finnes en sammenheng mellom hjem og barnehage. Like fullt er det en løsrivelsesprosess for både barn og foresatte. Les mer om hvordan vi jobber med tilvenning i Kanvas-barnehagene
For å sikre samarbeid med barnas hjem og foreldrenes medvirkning på barnehagens samlede virksomhet, skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg. Foreldrerådet består av alle foreldre/foresatte. Samarbeidsutvalget består av foreldre/foresatte og ansatte i barnehagen, slik at hver gruppe er likt representert. Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ.
I barnehagen medvirker foreldrene gjennom:
- startssamtale i tilvenningsperioden
- overgangssamtale hvis barn bytter gruppe eller avdeling
- foreldresamtaler, tilbys to ganger i året
- foreldreråd
- samarbeidsutvalget (SU)
- foreldremøter
- årlig brukerundersøkelse
- daglig dialog
- foreldrearrangementer
Vi i Stinaløkka Kanvas-barnehage legger stor vekt på samarbeidet med foreldrene. Under tilvenning av nye barn, har vi også stort fokus på foreldrene og bruker foreldre som ressurs gjennom foreldredrevet tilvenning. Under tilvenningsperioden, har pedagogisk leder en startssamtale med foreldre. Intensjonen med startsamtalen er å etablere en solid plattform for samarbeid mellom hjem og barnehage, til barnets beste. Vi har et felles ansvar for barnets trivsel og utvikling. Dette innebærer at vi må bli godt kjent med både barnet og familien.
Startsamtalen skal gi nye familier en opplevelse av å bli tatt godt imot ved barnehagestart, og er avgjørende for at vi kan møte hvert enkelt barn sitt behov. Den legger grunnlaget for det daglige samarbeidet mellom hjem og barnehage. Et godt samarbeid mellom hjem og barnehage kjennetegnes av tillit og gjensidig åpenhet og respekt.
Samtaletema i startsamtalen:
· Forventninger til barnehagen
· Barnet som person og den første tiden
· Familie og nettverk
· Familien: hverdag og samspill
· Vold, rus og overgrep
· Helse
· Samarbeidstjenester
· Evaluering av samtalen
Vi har 2 obligatoriske foreldremøter i året. En før sommeren for nye foreldre med barn som skal starte hos oss etter sommeren, og et foreldremøte i september for alle i hele barnehagen. Pedagogisk leder innkaller til foreldresamtale en gang på høst og en gang på vår, og ellers ved behov.
På foreldremøte i september, velges det s.u representanter for det kommende barnehageåret. Vi ønsker at det skal være en representant fra småbarn og en fra storbarn, i tillegg til en ansatt fra oss og daglig leder. Vi bruker s.u. til å godkjenne årsplan, hvis det er endringer i forhold til kostpenger, redusert åpningstid.
Hvert år har vi noen tradisjonelle arrangement hvor foreldre/øvrig familie deltar i sosial sammenkomst med oss. Vi har høstfest, Lucia-feiring, Forut-aksjon og sommerfest, i tillegg til spontan foreldrekaffe eller at s.u arrangerer sosialt treff utenfor barnehagens åpningstid.
I Stinaløkka Kanvas-barnehage er vi opptatt av god dialog med foreldre og god informasjon ut. Vi bruker Mykid aktivt til å legge ut nyhetsbrev, alle avdelinger skriver en oppsummert "dagen i dag" hver dag, vi legger ut og tagger bilder, alle avdelinger har sin egen måneds og ukeplan, så foreldre får informasjon om det som skal skje hver uke.
Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole
Barnehagen skal i samarbeid med foreldre og skolen legge til rette for at barna kan få en trygg og god overgang fra barnehage til skole og skolefritidsordning. I Kanvas ønsker vi at de eldste barna skal glede seg til å begynne på skolen og at de skal oppleve at det er en sammenheng mellom barnehagen og skolen. Det siste året i barnehagen skal oppleves som meningsfylt, spennende og ekstraordinært.
Vi har som mål at barna skal møte skolen med nysgjerrighet og tro på egne evner.
Leken skal stå sentralt også i barna sitt siste år i barnehagen, fordi vi vet at barn først og fremst lærer gjennom lek. Barna skal få både tid og rom til å leke og utvikle vennskap. Lek og vennskap er grunnleggende for barns trivsel, noe som igjen påvirker læringsevnen. Samtidig som leken er spontan og egenmotivert så handler leken i aller høyeste grad om å lære og mestre noe som har stor betydning for barna, både her og nå, og resten av livet. Leken gir barna allsidig læring, den gir barna en forståelse av seg selv og andre og den gir rom for utforskning og utfoldelse.
I Kanvas-barnehagene mener vi at barna er de beste bærerne av sammenhenger. Derfor skal barna være med å utforme både det siste året i barnehagen og bidra til å skape egen mening i overgangen til skolen. Dette gjør vi blant annet gjennom at barna skal være aktive deltakere i utforming av mål og metoder, samt samtaler med barna.
For at barna skal oppleve sammenheng i overgangen mellom barnehage og skole er samarbeid med foresatte viktig. Et av våre mål er at vi gjennom dialog, forventningsavklaring og et nært samarbeid med foreldrene til de eldste barna skaper en felles forståelse av det siste året i barnehagen og overgangen til skolen. Informasjonsdeling er et viktig ledd i å sikre en best mulig overgang. Opplysninger om enkeltbarn blir aldri delt uten samtykke fra foreldrene.
I Kanvas forplikter vi oss til å delta på ulike typer samarbeidsmøter og andre initiativ som har som mål å støtte opp om overgangen til skole.
Vi skal ta initiativ til et samarbeid med skolene om grenseobjekter, dersom det ikke allerede eksisterer. Grenseobjekter er noe barna kan stifte bekjentskap med i barnehagen og senere møte i skolen. Dette kan f.eks. et spill, en lek, en bok eller en arbeidsmetode. Dette skal bidra til å skape en sammenheng for barna i overgangen, samtidig som det gir barna noen felles erfaringer når nye relasjoner skal etableres.
I Stinaløkka Kanvas-barnehage har de eldste barna, Bjørnene, to faste felles dager i uken. Det utarbeides egne planer for Bjørnene, der barnas interesser og innspill står sentralt i valg av temaer og aktiviteter. Disse dagene jobber vi blant annet med trafikk- og brannvern, mønstre og former, måling og tall, rim, symboler og bokstaver i tillegg til å ha fokus på selvstendighet og sosial kompetanse.
Gjennom hele året benytter Bjørnene nærområdet aktivt som en naturlig del av barnas lek, utforskning og læring. Barna får jevnlig delta på turer og små ekskursjoner, hvor de får mulighet til å oppdage, undre seg og lære i varierte omgivelser. Vi har også et tett og godt samarbeid med nærskolene, noe som gir barna trygghet og forutsigbarhet i overgangen til skole. Gjennom felles aktiviteter og besøk legges det til rette for en myk og positiv overgang når barna nærmer seg skolestart.
På våren har barnehagen samtale med barn og foreldre hvor vi i fellesskap fyller ut informasjonsskjema om barnet som skal videreføres til skolen. Dette skjemaet leveres skolen med foreldrenes samtykke.
Barnehagen er på overføringsmøte med skolen i juni, og følger øvrige retningslinjer for overgang barnehage – skole fra Asker kommune og Kanvas. Vi tar initiativ til et samarbeid med skolene om å finne felles grenseobjekter. Grenseobjekter er noe barna stifter bekjentskap med i barnehagen, som de også møter i skolen. Det kan for eksempel være et spill, sanger, bøker eller tursteder. Dette skal bidra til å skape en sammenheng og en trygghet i overgangen.
Bygge bro – en forutsigbar overgang fra barnehage til skole | Asker kommune
Mål: Skape sosial og emosjonell trygghet i møte med seg selv og andre.