Årsplan
Svanholmen Kanvas-barnehage

Om Kanvas

Barnehagen drives etter Lov om barnehager med forskrifter, herunder Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Barnehagen er lovpålagt å lage en årsplan som gir informasjon om de overordnede målene i barnehageloven og barnehagens tiltak for å nå disse. Årsplanen er et arbeidsredskap for de ansatte og fastsettes av barnehagens samarbeidsutvalg. Foreldre skal gjennom årsplanen få et godt innblikk i barnehagens arbeid, og se en klar sammenheng mellom de konkrete aktivitetene i barnehagen og de overordnede målene. Barnehagens daglige leder har det faglige ansvaret for utarbeidelse av planene i samarbeid med ansatte og foreldre.

Kanvas` ideelle formål

Stiftelsen Kanvas er en av Norges største private aktører innen utvikling og drift av barnehager. Kanvas driver etter ideelle prinsipper, og overskudd føres i sin helhet tilbake til virksomheten og til det beste for barna.

Kanvas’ ideelle formål er todelt. Vi skal på ideelt grunnlag bidra til å bedre barns oppvekstsvilkår og foreldrenes hverdag gjennom drift av gode barnehager. Samtidig skal vi øke kvaliteten og statusen i barnehagesektoren gjennom nytenking og kompetanseutvikling som deles internt og eksternt.

Organisasjon og ansatte

Kanvas driver 65 barnehager fordelt på 12 kommuner i Norge. Vi har 1300 engasjerte medarbeidere som har ansvar for 4300 barn.

Kvalitet

For å kunne drive gode barnehager har Kanvas bl.a. valgt å investere i kompetansen til de ansatte. Vi tilbyr opplæringsprogrammer og veiledning for våre ansatte for å sørge for kontinuerlig påfyll av kompetanse. I tillegg er Kanvas involvert i forskningsprosjekter og utviklingsprogrammer for å styrke kompetansen i hele sektoren. Vi arrangerer kurs og konferanser med interne og eksterne foredragsholdere. Slik bidrar Kanvas til å videreutvikle barnehagesektoren.

Svanholmen har samarbeid med UiS, ved å være praksisbarnehage. I den forbindelse er vi er med i fora der vi har påvikrningskraft på innhold og gjennomføring av praksis. Slik bidrar vi til å viderutvikler barnehagelærerutdannelsen på UiS.

Om barnehagen

Svanholmen Kanvas Barnehage ligger sentralt på Forus, og tilbyr et trygt og utviklende miljø for barn i alderen 0-6 år. Barnehagen har seks avdelinger – tre for de yngste barna (0-2 år) og tre for de eldre barna (2-6 år).

Vi legger stor vekt på å skape et varmt og inkluderende fellesskap, hvor gode relasjoner er i fokus – både mellom barn og voksne, barna imellom, og de voksne seg imellom. Gjennom et tett samarbeid med foreldrene, jobber vi for å skape et best mulig oppvekstmiljø for barna.

Svanholmen har vært en praksisbarnehage for barnehagelærerstudenter fra Universitetet i Stavanger (UiS) i flere år. Dette gir oss muligheten til å være faglig oppdaterte og samtidig reflektere over egen kultur og praksis, som et viktig ledd i kontinuerlig utvikling.

Vårt stabile og erfarne personale, med et aldersspenn fra 29 til 74 år, består av både menn og kvinner – 4 menn og 17 kvinner. Cirka 50 % av personalet er utdannede barnehagelærere, mens 25 % er fagarbeidere. Dette mangfoldet bidrar til et rikt arbeidsmiljø og en god kvalitet på omsorgen.

I Svanholmen får alle barn servert tre næringsrike måltider hver dag. Vår dedikerte kjøkkenassistent lager varm lunsj fem dager i uken, og menyen er variert og i tråd med Helsedirektoratets kostholdsråd. Måltidene er en sosial arena hvor barna får mulighet til å samtale og knytte relasjoner.

Barnehagen har en stor, vakker lekeplass med både busker, trær, ulendt terreng og et variert utvalg lekeapparater. Dette gir barna rikelig med muligheter for allsidig lek og fysisk aktivitet. I tillegg har vi et eget rom som er spesielt tilrettelagt for fysisk aktivitet.

For de yngste barna har vi to uisolerte soverom, hvor barna sover i sine egne private vogner. Dette gir en trygg og god hvileplass etter en aktiv dag.

Åpningstider: Barnehagen er åpen fra 07:30 til 16:30, og holder stengt julaften, nyttårsaften og onsdag før påske

Kanvas’ målhierarki

Kanvas’ pedagogiske plattform

Kanvas pedagogiske plattform består av menneskesyn, kjernebegreper,  pedagogiske delmål og didaktisk modell.

Kanvas’ menneskesyn

Vårt menneskesyn, sammen med Lov om barnehager og Rammeplanen, danner grunnlaget for alt pedagogisk arbeid i Kanvas.

• Barn og voksne er likeverdige, der ansvaret for relasjonen ligger hos den voksne. 
• Mennesket har iboende muligheter til å utvikle seg selv i samspill med omgivelsene. 
• Alle skal bli møtt med respekt og har rett til å bli hørt.  

Allerede fra første dag skal både barn og foreldre bli møtt med respekt og likeverd. I Svanholmen har vi et gjennomtenkt oppstartsopplegg som ivaretar hele familien. Målet er å skape trygghet – en trygghet som danner grunnlaget for barnets videre utforskning, lek og læring i barnehagen.

Barn utvikler seg i samspill med omgivelsene. For oss innebærer dette både relasjoner til andre barn og voksne, samt det fysiske og pedagogiske miljøet. Vi legger derfor stor vekt på å skape et miljø som støtter barnets emosjonelle og sosiale utvikling.

I møte med både enkeltbarn og grupper er vi opptatt av at alle barn skal få bidra og bli møtt med likeverd. Det er viktig for oss at hvert barn blir sett, hørt og anerkjent. Dette gjenspeiles i hvordan vi organiserer grupper, bordplassering, aktiviteter og lekemiljø – alt med mål om å fremme inkludering og fellesskap.

Personalets væremåte har stor betydning for barnas trivsel og utvikling. Derfor reflekterer vi jevnlig over vår egen praksis på møter og planleggingsdager. Et særlig fokus ligger på hvordan vi som voksne «toner oss inn» på barnets følelsesmessige tilstand – altså hvordan vi møter barnets behov med sensitivitet, varme og tilstedeværelse. Dette er avgjørende for å bygge trygge relasjoner og støtte barnets emosjonelle utvikling.

Kanvas’ kjernebegreper

Vårt menneskesyn, sammen med Lov om barnehager og Rammeplanen, danner grunnlaget for alt pedagogisk arbeid i Kanvas. I vårt arbeid med de fire kjernebegrepene i rammeplanen; omsorg, lek, læring og danning er vi særlig opptatt av at:  

• Omsorg er relasjoner preget av lydhørhet, nærhet, innlevelse og evne og vilje til samspill.  
  Vi skal verdsette og anerkjenne barnets egne omsorgshandlinger.   
• Lek er barns viktigste aktivitet. 
  Lek er grunnlag for barns utvikling, sosialt, emosjonelt, kognitivt og motorisk.  
• Læring skjer gjennom deltakelse i sosial praksis og bruk av språk, verbalt og ikke-verbalt. 
  Barns nysgjerrighet, interesser og spørsmål danner grunnlag for læringsprosesser og aktiviteter.  
• Danning handler om at barnehagen skal bidra til at barn blir modige, selvstendige og ansvarlige samfunnsdeltagere. 
  Barnehagen skal støtte barns evne til å tenke kritisk og verdsette ulikheter. 

Omsorg, lek, læring og danning i Svanholmen Kanvas-barnehage

Omsorg

Omsorg er en grunnleggende forutsetning for barns trivsel, trygghet og utvikling i barnehagen. Det handler om å møte barna med varme, nærhet og respekt, og om å være tilstedeværende voksne som ser og anerkjenner hvert enkelt barn.

I Svanholmen legger vi stor vekt på å møte barna med innlevelse og forståelse. Vi tar oss tid til å «tone oss inn» på det enkelte barn, ved å forsøke å forstå barnets opplevelser, uttrykk og følelsesmessige behov. Dette krever at vi som voksne er bevisste på både egne og andres følelser, tanker og reaksjoner.  Vi har som mål at hele personalet skal ha evnen til mentalisering. Det er evnen til å forstå både egne og andres tanker, følelser, behov og intensjoner, og å se at atferd henger sammen med det som foregår på innsiden av oss. Det innebærer å kunne tolke hva som ligger bak handlinger – både hos seg selv og andre – og å møte dette med nysgjerrighet og åpenhet, heller enn raske tolkninger eller vurderinger.

I praksis betyr det at en voksen forsøker å se situasjonen fra barnets perspektiv, og å forstå hva barnet kan føle eller forsøke å uttrykke. Denne evnen gjør det lettere å møte barnet på en sensitiv og støttende måte, og bidrar til å skape trygghet, gode relasjoner og et godt grunnlag for utvikling.

Lek

Lek er en sentral del av barns hverdag, og i Svanholmen setter vi av god tid til fri lek hver dag. Vi legger til rette for inspirerende og varierte lekemiljøer som gir barna mulighet til å utforske ulike temaer, roller og aktiviteter på egne premisser.

Leken har både en egenverdi og en nytteverdi. Den har en egenverdi ved at barna leker fordi det er lystbetont, meningsfullt og engasjerende i seg selv. I lek kan barna bli så oppslukt at de opplever en form for «flyt»(Csikszentmihalyi, 2000), der tiden nesten forsvinner og opplevelsen i øyeblikket står i sentrum. Det er selve leken – ikke resultatet – som gir glede og mening.

Samtidig har leken en viktig nytteverdi. Gjennom lek utvikler barna språk, fantasi, kreativitet og problemløsningsevner. De øver på sosiale ferdigheter som samarbeid, empati og konfliktløsning, og får erfaringer som bidrar til å forstå seg selv og andre. Leken blir dermed både en viktig uttrykksform og en sentral arena for læring og utvikling.

Læring

Læring skjer kontinuerlig gjennom hele barnehagedagen – i lek, i rutinesituasjoner og i samspill med andre. I Svanholmen legger vi til rette for at barna får være aktive deltakere i egne læringsprosesser, der nysgjerrighet og utforskertrang står sentralt.

Vi stimulerer barnas undring og gir rom for at de kan utforske verden rundt seg på egne premisser. Gjennom erfaringer og veiledning utvikler barna forståelse for hvordan de kan samhandle med andre, løse konflikter, stille spørsmål og finne egne svar.

Læring skjer i fellesskap, med tilstedeværende og engasjerte voksne som støtter, veileder og utfordrer barna i deres utvikling. Vi arbeider for å skape et trygt og inkluderende miljø der barna får prøve ut nye løsninger, reflektere over egne erfaringer og oppleve mestring i hverdagen.

Danning

Danning i barnehagen handler om barnas helhetlige utvikling – hvordan de gradvis utvikler forståelse for seg selv, for andre og for verden rundt seg. Det dreier seg om å finne sin plass i fellesskapet, samtidig som man utvikler evnen til å være tro mot seg selv. Danning skjer i samspill med omgivelsene og er en kontinuerlig prosess som preger hele barnehagehverdagen (Øksnes, 2008).

Leken har en sentral rolle i denne prosessen. Gjennom lek får barna mulighet til å gå inn i et fellesskap preget av fantasi, utforsking og samarbeid. Her kan de prøve ut ulike roller, uttrykke følelser og utvikle forståelse for både seg selv og andre. Når vi legger til rette for fri lek, gir vi barna rom til å utforske, erfare og skape mening på egne premisser. Slik blir leken en viktig arena for både selvutvikling og sosial læring (Slagstad, Korsgaard & Løvlie, 2003; Øksnes, 2008).

Risikolek er også en betydningsfull del av barnas utvikling. Når barna får møte utfordringer og teste egne grenser i trygge rammer, utvikler de mot, selvtillit og evne til å vurdere risiko. Gjennom slike erfaringer lærer de å ta beslutninger, håndtere usikkerhet og mestre nye situasjoner. Dette bidrar til å styrke barnas robusthet og gir et viktig grunnlag for videre utvikling (Sandseter, 2023).

Kanvas’ pedagogiske delmål

Her kan du lese om Kanvas' pedagogiske delmål.

Fysisk barnehagemiljø

Kanvas har utviklet en egen kompetansepakke med fokus på utvikling og tilrettelegging av det fysiske barnehagemiljøet, og denne vil være et sentralt satsingsområde i det kommende barnehageåret. Flere av komponentene innenfor dette pedagogiske delmålet er allerede en integrert del av vårt arbeid. Vi legger stor vekt på å utforme miljøet med utgangspunkt i barnas interesser og behov, slik at det stimulerer til variert lek og aktivitet. Det fysiske miljøet skal bidra til å fremme barns utforskertrang, sosiale relasjoner og læring gjennom tilrettelagte soner for ulike typer aktiviteter.

Psykososialt barnehagemiljø

Vi har et vedvarende fokus på både barnegruppen som helhet og det enkelte barn, med barnas trivsel som en overordnet prioritet. Barnehagen har etablerte rutiner og praksiser som er i samsvar med gjeldende lovverk knyttet til det psykososiale miljøet. Personalet deltar jevnlig i kompetansehevende tiltak, inkludert trening i håndtering av ulike scenarier knyttet til barns psykososiale behov. Vårt arbeid er forankret i verdier som fremmer inkludering, vennskap og fellesskap, noe som gjenspeiles i daglig samspill og pedagogisk praksis. Mer utdypende informasjon om dette arbeidet finnes senere i årsplanen.

Inkluderende språkmiljø

Språk er en bærende dimensjon i barnehagens pedagogiske arbeid, og hvordan personalet bruker språk i hverdagen er avgjørende for utviklingen av et inkluderende og stimulerende språkmiljø. I kommende barnehageår skal vi implementere ASK – alternativ og supplerende kommunikasjon – som et virkemiddel for å styrke den språklige inkluderingen. ASK omfatter ulike former for kommunikasjon som støtter eller erstatter tale, for eksempel bruk av mimikk, grafiske symboler og konkrete hjelpemidler. Denne tilnærmingen, som har sitt utspring i spesialpedagogikken, har vist seg å være særlig verdifull i arbeidet med flerspråklige barn og barn med kommunikasjonsvansker.

Overgang mellom barnehage og skole

Vi har et sterkt fokus på å støtte barna i overgangen fra barnehage til skole, med særlig vekt på det siste barnehageåret. Vi anser overgangsarbeidet som en kontinuerlig prosess som starter allerede ved oppstart i barnehagen. Gjennom strukturert og målrettet arbeid søker vi å fremme barns overgangskompetanse, slik at de møter skolestarten med trygghet og mestringsfølelse. Dette inkluderer samarbeid med foresatte og aktuelle samarbeidspartnere, samt bruk av systematiske rutiner som er beskrevet nærmere senere i årsplanen.

Barn med særskilte behov

Barnehagen har et nært samarbeid med Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), som besøker barnehagen regelmessig, omtrent én gang per måned. En av våre barnehagelærere har mastergrad i spesialpedagogikk, noe som gir oss et solid faglig fundament i arbeidet med barn med særskilte behov. Ved å implementere ASK som en felles kommunikasjonsplattform i hele barnehagen, ønsker vi å skape en inkluderende praksis som kommer barn med spesifikke utfordringer i forhold til norsk til gode.

Kanvas’ didaktiske modell

Kanvas’ didaktiske modell tar opp to viktige sider ved det pedagogiske arbeidet i barnehagen – det å planlegge for læring, samtidig som barns medvirkning har innflytelse på innhold og metoder. Den didaktiske modellen bidrar til et systematisk og reflektert pedagogisk tilbud i barnehagen i tråd med Kanvas’ pedagogiske plattform og mål for læringsarbeidet.

I Kanvas handler didaktikk om den læring, verdiformidling og sosialisering som skjer i barnehagen i henhold til det pedagogiske mandatet vi har gjennom Lov om barnehager og Rammeplanen. Didaktikk handler både om de planlagte læringsaktivitetene og om hvem de ansatte skal være i møte med barn, kolleger og foreldre. Det handler om å jobbe med medvirkning, lek, omsorg og toleranse, slik at barnehagen bidrar til å utvikle demokratiske borgere.

Organisering, aktiviteter og dagsrytme relateres til didaktisk modell og/eller pedagogiske delmål.

Dette kommer blant annet til uttrykk i månedplan og månedsbrev .

Psykososialt barnehagemiljø

«Møter jeg et barn, så møter jeg et menneske»
Anne-Cath Vestly

I Kanvas skal vi bidra til at alle barn som går i barnehagen, får en god barndom preget av trivsel, vennskap og lek. Det er voksnes ansvar at alle barn får mulighet til å være sammen med jevnaldrende og utvikle vennskapsrelasjoner. I Kanvas-barnehagene undersøker vi årlig, systematisk barns trivsel. Lek er den viktigste arenaen for etablering av vennskap. I Kanvas skal vi fremme et inkluderende miljø der alle barna og voksne kan delta i lek og erfare glede i lek. Vi skal veilede barna hvis leken medfører uheldige samspill, og vi skal bidra til at alle kommer inn i leken. I Kanvas skal vi styrke barnets selvfølelse. Det gjør vi blant annet gjennom å være bevisste på hvordan vi anerkjenner og roser barn.  Barnehagen skal bidra til at alle barn føler seg sett og anerkjent for den de er, og synliggjøre den enkeltes plass og verdi i fellesskapet. Samtidig er det forpliktende å være en del av et fellesskap. Et godt psykososialt miljø innebærer at barn gradvis forstår at alle er forskjellige og at i et fungerende fellesskap må man ta vare på hverandre, ta hensyn og inngå kompromisser. 

Kapittel VIII Psykososialt barnehagemiljø 

§ 41.Nulltoleranse og forebyggende arbeid: Barnehagen skal ikke godta krenkelser som for eksempel utestenging, mobbing, vold, diskriminering og trakassering. I dette kapittelet finner vi bestemmelser som skal sikre at alle barn har et godt og trygt psykososialt barnehagemiljø. Barnehagen skal arbeide kontinuerlig for å fremme helsen, trivselen, leken og læringen til barna.  

§ 42. Aktivitetsplikten 
Formålet med aktivitetsplikten er å bidra til at alle barnehagebarn opplever at barnehagen er et sted der det er trygt og godt å være, og et miljø der de opplever tilhørighet, mestring og trivsel.  Ved mistanke om eller kjennskap til at et barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø, skal barnehagen snarest undersøke saken. Aktivitetsplikten består av fire delplikter:  

• Følg med  

• Meld fra  

• Undersøk  

• Sett inn tiltak  

Alle som arbeider i barnehagen, skal følge med på hvordan barna i barnehagen har det. Ved mistanke om eller kjennskap til at et barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø, skal barnehagen snarest undersøke saken. En enkeltstående hendelse vil ikke nødvendigvis utløse aktivitetsplikten. 

Om mobbing og krenkelser 

Mobbing i barnehagen kan skje på flere ulike måter. Det kan være handlinger fra andre barn eller voksne som gjør at barnet ikke føler at det hører til eller er en del av fellesskapet. Det kan være at barn gjentatte ganger opplever at det ikke får være med på leken eller samtalen, at ingen vil holde barnet i hånden eller sitte ved siden av barnet. Konflikter er en naturlig del av den sosiale utviklingen som skjer i barnehagen og det er viktig å skille mellom enkelthendelser, naturlige konflikter og krenkelser av barn. I Kanvas har vi valgt at de to følgende definisjonene skal støtte barnehageansatte i å gjøre disse vurderingene. 
 

1. Mobbing og krenkelser er handlinger fra barn/voksne som hindrer opplevelsen av å høre til, å være en betydningsfull deltaker i fellesskapet og muligheten til medvirkning. (Ingrid Lund et al., 2015; I. Lund & Helgeland, 2020). 

2.  Mobbing og krenkelser er gjentatt negativ adferd (for eksempel aggresjon, nedsettende bemerkninger, utestengelse, avvisning) fra en eller flere barn/voksne rettet mot et barn. Det er adferd som barnet har vanskelig for å forsvare seg mot (Helgesen, 2014; Roland, 2014). 

Dersom du som forelder har mistanke eller kjennskap til at ditt barn ikke har det trygt og godt i barnehagen, så ta kontakt med pedagogisk leder på avdelingen. Dersom du opplever at dette ikke fører til bedring, så ta kontakt med daglig leder i barnehagen. Dersom du opplever at barnehagen ikke følger opp sin aktivitetsplikt kan du ta kontakt med barnehagefaglig rådgiver i Kanvas, Pia Katarina Halvorsen

Mangfold og likeverd

I Kanvas-barnehagene skal vi synliggjøre, verdsette og fremme mangfold og gjensidig respekt, uavhengig av kjønn, funksjonsevne, seksuell orientering, kultur, sosial status, språk, religion og livssyn. Barna skal få oppleve at det finnes mange måter å tenke, handle og leve på. Barnehagen skal vise hvordan alle kan lære av hverandre og fremme barnas nysgjerrighet og undring over likheter og forskjeller. Mangfold skal brukes som en verdi og ressurs i det pedagogiske arbeidet.

Gjennom arbeidet med lekemiljøet ønsker vi å legge til rette for ulike typer lek og varierte leketemaer. Leken er barnas viktigste uttrykksform og en naturlig inngangsport til vennskap. Vårt mål er at alle barn skal få delta i lek sammen med andre, og oppleve tilhørighet, glede og samhørighet i fellesskapet.

Personalet har en aktiv rolle i å støtte barn som strever med å komme inn i lek. Dette skjer gjennom ulike tilnærminger:

• Direkte veiledning i lekesituasjoner: Vi hjelper barna med å komme i gang, finne felles interesser og bidra til en inkluderende lek.

• Felles prosjekter og tematiske aktiviteter som kan inspirere til lek og samarbeid.

• Tilrettelegging av lekemiljøet slik at det både speiler barnas interesser og stimulerer til nye, kreative leker.

• Igangsetting av lek og aktiviteter som skaper felles opplevelser og gir barna muligheten til å samhandle på tvers av grupper.

I løpet av dagen snakker vi regelmessig med barna om hvordan vi ønsker å være sammen. Dette skjer i hverdagslige situasjoner, samtaler og under temasamlinger. For de yngste barna setter vi ord på deres egne opplevelser og reflekterer sammen over hvordan handlingene deres påvirker andre. For de eldre barna hjelper vi dem med å sette ord på egne følelser og erfaringer, og vi utforsker hvordan disse påvirker samspillet med andre.

Vi har jevnlig fokus på hvert enkelt barn i avdelingen, og vi reflekterer kontinuerlig over hvordan de deltar i lek og aktiviteter. Dette gir oss verdifull innsikt i barnas trivsel og deres relasjoner til andre. Gjennom flere observasjonsrunder i løpet av dagen følger vi med på hva hvert barn gjør, hvem de leker med og hvordan de deltar i samspillet.

Disse observasjonene gjør det mulig for oss å fange opp barn som ofte er alene, slik at vi kan sette inn målrettede støttende tiltak. I tillegg deltar de voksne aktivt i lek og aktiviteter, noe som gir oss mulighet til å komme tett på barna og se hvordan de samhandler. Dette gir oss viktig innsikt i om barna føler seg inkludert, og hvordan de trives i leken.

Barnehagens fokusområder

Med utgangspunkt i Kanvas’ strategi utvikler barnehagen egne fokusområder. Det kommende barnehageåret er barnehagens fokusområder:

I barnehageåret 2026/27 fortsetter vi vårt målrettede arbeid med å utvikle gode fysiske lekemiljøer – både inne og ute. Et godt fysisk lekemiljø legger til rette for alderstilpasset lek og tar utgangspunkt i barnas interesser og behov. Målet er at alle barn skal oppleve tilhørighet og deltakelse i lek med andre, noe som også bidrar til å skape et trygt og stimulerende psykisk lekemiljø.Det fysiske lekemiljøet skal være dynamisk og følge barnas utvikling. Personalet vurderer og tilpasser miljøet kontinuerlig for å gi barna nye og varierte lekemuligheter. På møter og planleggingsdager arbeider vi i refleksjonsgrupper for å styrke personalets bevissthet rundt egen rolle i møte med barns lek.

I flere år har vi hatt risikolek som satsningsområde.Vi ønsker videreføre fokuset på risikolek også i tiden fremover. Risikolek handler om at barna utfordrer egne grenser. Ifølge Sandseter (2021) er dette en form for fysisk lek som innebærer spenning, uforutsigbarhet og en viss grad av risiko. Det kan være lek som gir barnet følelsen av fryd, usikkerhet, fart og mestring – en kroppslig opplevelse som ofte beskrives som «det kiler i magen».Forskning (Lunde & Brodal, 2022; Sandseter & Kennair, 2011; Yogman, 2018) viser at risikolek har mange positive effekter. Den bidrar til utvikling av motoriske, kognitive og emosjonelle ferdigheter, og gir barna verdifulle erfaringer med å vurdere risiko, ta beslutninger og håndtere konsekvenser. I tillegg kan risikolek ha en antifobisk effekt – barnet får mulighet til å møte og mestre frykt i trygge rammer, noe som kan styrke motstandskraften mot såkalt toksisk stress.Vi ser en økende tendens til psykiske helseplager blant barn og unge (Eriksen & Bakken, 2020). I Svanholmen ønsker vi å bidra til å forebygge denne utviklingen ved å gi barna gode erfaringer og verktøy for å møte både fysiske og mentale utfordringer. Gjennom risikolek får barna mulighet til å utvikle egenskaper som styrker deres psykiske helse og mestringsevne.Våre erfaringer i Svanholmen viser at flere barn nå møter utfordringer med mindre frustrasjon og med økt mestringsfølelse. Barna viser tydelig glede og stolthet når de får prøve seg på aktiviteter som utfordrer dem både fysisk og mentalt. Risikoleken gir dem mulighet til å kjenne på spenning, utforske egne grenser og oppleve ekte mestring – noe som igjen styrker både selvtillit og psykisk robusthet.

I det kommende barnehageåret har vi valgt Ord som spirer som et gjennomgående tema. Målet for temaarbeidet er at bøker og litteratur skal brukes som utgangspunkt for å stimulere barnas språk, fantasi og nysgjerrighet. Gjennom høytlesing, samtaler og aktiviteter knyttet til bøkenes innhold skal barna få erfaringer som styrker deres ordforråd, språkforståelse og evne til å uttrykke tanker, følelser og opplevelser. Gjennom dette arbeidet ønsker vi å gi barna et mangfold av språklige erfaringer som vekker leselyst og legger et godt grunnlag for videre språk-, kommunikasjons-, lese- og skriveutvikling.

For å sikre både fellesskap og barns medvirkning vil vi arbeide spesielt med et nøye utvalg av bøker gjennom året:

• Før jul (felles litterære opplevelser): Vi starter året med et felles fokus der vi velger én felles bok for de store avdelingene og én bok for de små avdelingene. Dette vil gi barna felles referanserammer og opplevelser på tvers av avdelingene, og bidra til å styrke fellesskapsfølelsen i barnehagen.
• Etter jul (faktabøker og barns medvirkning): Over på nyåret vil vi bruke en del faktabøker innenfor ulike tema som barna er opptatt av. Bøkene velges ut med utgangspunkt i barnas egne interesser, initiativ og nysgjerrighet, samt med hensyn til den enkelte avdelings barnegruppe og utviklingsnivå.
  

Naturfaglig undring vil være en sentral del av litteraturarbeidet vårt etter jul. Vi vil aktivt bruke bøker som beskriver noe av det som skjer i naturen ved de ulike årstidene. Videre vil vi bruke bøkene som et konkret verktøy til å lære mer om det vi faktisk finner ute i naturen. Ved å ta med oss litteraturen ut, eller bruke faktabøker til å undersøke skogens funn i etterkant, knytter vi språkarbeidet tett opp mot barnas egne sanseerfaringer i utetiden.

I arbeidet med temaet ønsker vi å skape et rikt og inspirerende språkmiljø der litteratur får en naturlig og betydningsfull plass i barnas hverdag. Vi ønsker å utfordre etablerte lesevaner ved å utforske nye arenaer og tidspunkter for lesing. Litteratur skal ikke begrenses til samlingsstunden, men bli en naturlig del av barnehagens hverdagsliv. Vi vil derfor prøve ut høytlesing ved ulike anledninger og på ulike steder, for eksempel:

• Som en rolig avslutning på et måltid
• Ute i naturen og på tur i skogen
• I garderoben under påkledning
• I mindre grupperom og på det nye leserommet

Som en del av denne satsingen vil barnehagen etablere et eget leserom/bibliotek som alle avdelingene får tilgang til. Rommet skal invitere til leseglede, nysgjerrighet og fordypning, og gi barna mulighet til å utforske et variert utvalg av skjønnlitteratur, bildebøker og faktabøke

Det vil bli organisert lesegrupper i mindre fellesskap. Små grupper gir gode forutsetninger for dialogisk lesing, der barna får tid og rom til å undre seg, stille spørsmål, gjenfortelle og dele egne tanker og erfaringer. Gjennom slike samtaler utvikles barnas ordforråd, språkforståelse og evne til å uttrykke seg, samtidig som de får erfaring med å lytte til andre og delta i meningsfulle fellesskap.

Estetiske og kreative uttrykksformer

For å levendegjøre litteraturen vil vi ta i bruk flere kunstneriske og språklige verktøy:

• Drama som arbeidsmåte: Personalet vil bruke dramatisering for å levendegjøre historier og bøker. Barna vil få mulighet til selv å delta gjennom rollelek, improvisasjon og gjenskaping av fortellinger. Dette stimulerer fantasi, innlevelse og kreativitet, samtidig som det gir erfaring med å uttrykke seg gjennom kropp, stemme og samspill.
• Sang, musikk, rytme, rim og regler: Vi vil ha et særlig fokus på dette som en integrert del av språkarbeidet. Gjennom rytmiske aktiviteter, gjentakelser og lek med språklyder får barna erfaringer som fremmer språklig bevissthet, uttale og ordforråd, samtidig som det skaper glede og tilhørighet.
  

For å synliggjøre og systematisere arbeidet vil vi utvikle en egen leselogg. Denne skal brukes til å registrere hvilke bøker barna blir lest for, hvor ofte det leses, og hvilke erfaringer og refleksjoner som oppstår underveis. Leseloggen vil gi personalet et verktøy for å sikre variasjon og kontinuitet i lesearbeidet, samtidig som den bidra til bevissthet rundt betydningen av daglige leseopplevelser.

Rammeplanens fagområder

Barnas lek danner et viktig grunnlag for arbeidet med fagområdene. Barnehagen skal se fagområdene i sammenheng og alle fagområdene skal være en gjennomgående del av barnehagens innhold. Alle barna skal kunne oppleve progresjon i barnehagens innhold, og barnehagen skal legge til rette for at barn i alle aldersgrupper får varierte leke-, aktivitets- og læringsmuligheter. Personalet skal utvide og bygge videre på barnas interesser og gi barna varierte erfaringer og opplevelser. Barnehagen skal legge til rette for progresjon gjennom valg av pedagogisk innhold, arbeidsmåter, leker, materialer og utforming av fysisk miljø. Barn skal få utfordringer tilpasset sine erfaringer, interesser, kunnskaper og ferdigheter. 

Kommunikasjon, språk og tekst

Gjennom arbeid med fagområdet skal barnehagen bidra til at barna får utforske og utvikle sin språkforståelse, språkkompetanse og et mangfold av kommunikasjonsformer. I barnehagen skal barna møte ulike språk, språkformer og dialekter gjennom rim, regler, sanger, litteratur og tekster fra samtid og fortid. Barnehagen skal bidra til at barn leker med språk, symboler og tekst og stimulere til språklig nysgjerrighet, bevissthet og utvikling. 

Kropp, bevegelse, mat og helse

Barnehagen skal legge til rette for at alle barn kan oppleve bevegelsesglede, matglede og matkultur, mentalt og sosialt velvære og fysisk og psykisk helse. Barna skal inkluderes i aktiviteter der de kan få være i bevegelse, lek og sosial samhandling og oppleve motivasjon og mestring ut fra egne forutsetninger. Barnehagen skal bidra til at barna blir kjent med kroppen sin og utvikler bevissthet om egne og andres grenser. 

Kunst, kultur og kreativitet

I barnehagen skal barna få estetiske erfaringer med kunst og kultur i ulike former og organisert på måter som gir barna anledning til utforsking, fordypning og progresjon. Barna skal støttes i å være aktive og skape egne kunstneriske og kulturelle uttrykk. Barnehagen skal legge til rette for samhørighet og kreativitet ved å bidra til at barna får være sammen om å oppleve og skape kunstneriske og kulturelle uttrykk. 

Etikk, religion og filosofi

Barnehagen skal la barna få kjennskap til fortellinger, tradisjoner, verdier og høytider i ulike religioner og livssyn og erfaringer med at kulturelle uttrykk har egenverdi. Barnehagen skal skape interesse for samfunnets mangfold og forståelse for andre menneskers livsverden og levesett. Gjennom å samtale om og undre seg over eksistensielle, etiske og filosofiske spørsmål skal barn få anledning til selv å formulere spørsmål, lytte til andre, reflektere og finne svar. Slik skal barnehagen bidra til å legge grunnlag for kritisk tenkning og dømmekraft. 

Nærmiljø og samfunn

Barnehagen skal bidra til kunnskap om og erfaring med lokale tradisjoner, samfunnsinstitusjoner og yrker slik at barna kan oppleve tilhørighet til nærmiljøet. Kulturelt mangfold, ulike levevis og ulike familieformer er en del av fagområdet. Gjennom lek og varierte aktiviteter skal barna få erfaring med å lytte, forhandle og diskutere og få begynnende kjennskap til menneskerettighetene. 

Fagområdet skal omfatte kjennskap til samisk språk, kultur og tradisjon og kjennskap til nasjonale minoriteter.  

Natur, miljø og teknologi

Barnehagen skal bidra til at barna blir glade i naturen og får erfaringer med naturen som fremmer evnen til å orientere seg og oppholde seg i naturen til ulike årstider. 

Barnehagen skal legge til rette for at barna kan få et mangfold av naturopplevelser og få oppleve naturen som arena for lek og læring. Barnehagen skal legge til rette for at barna kan forbli nysgjerrige på naturvitenskapelige fenomener, oppleve tilhørighet til naturen og gjøre erfaringer med bruk av teknologi og redskaper. 

Antall, rom og form

Fagområdet handler om å oppdage, utforske og skape strukturer og hjelper barna til å forstå sammenhenger i naturen, samfunnet og universet. Barnehagen skal synliggjøre sammenhenger og legge til rette for at barna kan utforske og oppdage matematikk i dagligliv, i teknologi, natur, kunst og kultur og ved selv å være kreative og skapende. Arbeid med fagområdet skal stimulere barnas undring, nysgjerrighet og motivasjon for problemløsing. 

Barnehagen som lærende organisasjon

Barnehagen skal være en lærende organisasjon, og det pedagogiske arbeidet skal være begrunnet i barnehageloven og rammeplanen. Planlegging av det pedagogiske arbeidet sikrer både forankring i lovverket, samt at arbeidet er systematisk og langsiktig. Planlegging skal også bidra til kontinuitet og progresjon. Barnehagen vurderer jevnlig sitt pedagogiske arbeid. Vurderingsarbeidet skal bygge på refleksjoner som hele personalgruppen er involvert i. Felles refleksjoner over det pedagogiske arbeidet kan gi personalet et utgangspunkt for videre planlegging og gjennomføring. Det kan også bidra til en åpen diskusjon om barnehagens formål, innhold og oppgaver. Faglige og etiske problemstillinger skal inngå i vurderingsarbeidet. På denne måten kan personalet lære av egen praksis og bidra til å utvikle barnehagen som pedagogisk virksomhet. Dokumentasjon handler om å synliggjøre og vurdere pedagogiske prosesser som foregår i barnehagen. I Kanvas-barnehagene har vi ulike møtearenaer for å jobbe med planlegging, dokumentasjon og vurdering, samt en rekke metodiske verktøy som for eksempel didaktisk modell og Kanvas’ modell for lærende organisasjon.  

Film om barnehagen som lærende organisasjon

I barnehageåret 2026/2027 vil språk være et gjennomgående satsingsområde i hele barnehagen. Gjennom årets tema ønsker vi å styrke kvaliteten på det språklige arbeidet og videreutvikle personalets kompetanse, slik at alle barn møter et rikt, inkluderende og stimulerende språkmiljø i hverdagen.

For å sikre et målrettet og faglig forankret arbeid vil personalet få jevnlig faglig påfyll gjennom året. Samtidig ønsker vi å ta i bruk og synliggjøre den kompetansen som allerede finnes i egen barnehage. Personalets erfaringer, kunnskaper og gode praksiseksempler er en viktig ressurs i utviklingsarbeidet, og gjennom refleksjon og erfaringsdeling vil vi utvikle en felles forståelse av god språkpedagogisk praksis. Ved å bygge videre på interne ressurser skaper vi eierskap til arbeidet og legger til rette for varige endringer i praksis.

Høsten 2026 skal personalet delta på en storsamling i Oslo, der språk er hovedtema. Samlingen vil gi ny kunnskap, faglig inspirasjon og innsikt i aktuell forskning og praksis knyttet til barns språkutvikling. Erfaringene og kunnskapen fra samlingen skal deles i personalgruppen og omsettes til konkrete tiltak i det pedagogiske arbeidet med barna.

Gjennom denne satsingen ønsker vi å utvikle en felles språkpedagogisk praksis der alle ansatte er bevisste språkmodeller og aktive deltakere i barnas språklige læringsprosesser.

I Svanholmen benytter vi månedsplan og månedsbrev som verktøy for planlegging, dokumentasjon og vurdering av det pedagogiske arbeidet. Hver avdeling utarbeider en månedsplan som fungerer som et grunnlag for aktivitetene på avdelingen. Planen inneholder konkrete mål for de ulike aktivitetene og knytter disse til Rammeplanens fagområder. Sammen med månedsplanen følger et månedsbrev som kort oppsummerer den forrige månedens arbeid og beskriver den pedagogiske tanken bak valgene som er gjort for inneværende måned. Brevet gir også innsikt i utviklingstrekk ved aldersgruppen på avdelingen, og hvordan disse trekkene tas i betraktning i det pedagogiske arbeidet.

Månedsplan og månedsbrev legges ut som Nyhetsbrev i MyKid en gang per måned, slik at foreldrene kan følge med på hva som skjer i barnehagen.

Dokumentasjon er en viktig del av vårt pedagogiske arbeid og synliggjøres gjennom bilder, produkter og skriftlig og muntlig kommunikasjon med foreldrene. Bilder av hendelser og prosesser blir delt på MyKid og vises også på avdelingen. Prosessbildene viser barnas vei mot et ferdig produkt, mens hendelsesbildene dokumenterer ulike opplevelser og aktiviteter barna har hatt i barnehagen. Bilder henges opp på veggen, og de produktene barna lager stilles ut for at både barn og voksne kan reflektere over dem.

Dokumentasjonen gir et grunnlag for samtaler og refleksjon, både mellom barna, mellom barn og voksne, og mellom de voksne i personalgruppen. Dette bidrar til en kontinuerlig evaluering og forbedring av det pedagogiske arbeidet.

Personalet observerer og vurderer kontinuerlig sitt eget arbeid. De iakttar og deltar aktivt i barnas aktiviteter og lek, og vurderer sine handlinger, barnas utvikling og barnehagens innhold og virksomhet basert på dette. I denne sammenhengen innebærer vurdering å beskrive, analysere og evaluere hvordan de pedagogiske tiltakene har påvirket barna og hvilken virkning de har hatt. All dokumentasjon som skal brukes utenfor barnehagen, avklares med foreldrene på forhånd.

På avdelingsmøter og barnehagelærermøter reflekteres det over voksenrollen, organiseringen av barnehagens aktiviteter, samt tilretteleggingen for både enkeltbarn og barnegruppen som helhet.

Risikolek vil også i år være et felles pedagogisk tema for hele barnehagen. Hele personalet vil bli involvert i refleksjon, planlegging og vurdering av dette temaet. Risikolek vil bli tatt opp i ulike fora som avdelingsmøter, personalmøter og planleggingsdager, slik at vi sammen kan utvikle en helhetlig tilnærming og sikre at risikolek blir ivaretatt på en trygg og pedagogisk måte.

Svanholmen barnehage skal i høsten 2026 delta i en satsing med fokus på det fysiske miljøet. Denne kompetansemodulen er utviklet av Kanvas Kompetanse og er basert på forskningsresultatene fra EnCompetence. Satsingen identifiserer tre sentrale kriterier for et godt fysisk barnehagemiljø:

• Arkitektur og landskapsarkitektur

• Rom og materiell

• Utvikling og organisering

Målene for arbeidet med det fysiske miljøet er fastsatt i Kanvas’ 3-årsplan, der det fysiske barnehagemiljøet er ett av fem delmål. I Svanholmen har vi som mål å sikre et godt fysisk miljø gjennom følgende tilnærminger:

• Barnas medvirkning: Barnehagens fysiske miljø skal være tilpasset barnas interesser og behov, og barna skal ha aktiv innflytelse på hvordan miljøet formes.

• Lek som fremmer fellesskap og vennskap: Vi legger til rette for et miljø som inviterer til lek som bygger relasjoner, fremmer vennskap og styrker fellesskapet.

• Skaperglede, undring og utforskertrang: Barnehagens miljø skal oppmuntre til nysgjerrighet, kreativitet og utforskning, slik at barna får mulighet til å utvikle sin skaperglede og utforskertrang.

• Gode oppvekstsvilkår og motvirkning av utenforskap: Vi skal skape et fysisk miljø som gir barna trygge og inkluderende rammer, og som forebygger utenforskap.

• Miljøvennlige holdninger og handlinger: Gjennom det fysiske miljøet skal vi fremme bærekraftige verdier, der barna lærer å ta ansvar for miljøet og utvikler miljøvennlige vaner og holdninger.

Samarbeid med barnas hjem

Kanvas-barnehagenes samarbeid med foreldre bygger på innsikt om hvilken rolle hjemmet og barnehagen hver især spiller i barnets liv. Samarbeidet tar utgangspunkt i en grunnleggende respekt for foreldres kompetanse som foreldre, og den rett og det ansvar de har for å oppdra sine barn på den måten som er riktig i forhold til deres tradisjoner, normer og vurderinger.

Trygg tilknytning og barns emosjonelle utvikling danner grunnlaget for hvordan barnehagen jobber med barns tilvenning til barnehagelivet, både for første gang og i nye grupper i barnehagen. 

For de fleste barn er det en stor overgang å begynne i barnehagen. Målet for oss i Kanvas er at barnet ikke skal oppleve barnehagestarten som et brudd, men at barnet skal oppleve at det finnes en sammenheng mellom hjem og barnehage. Like fullt er det en løsrivelsesprosess for både barn og foresatte. Les mer om hvordan vi jobber med tilvenning i Kanvas-barnehagene

For å sikre samarbeid med barnas hjem og foreldrenes medvirkning på barnehagens samlede virksomhet, skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg. Foreldrerådet består av alle foreldre/foresatte. Samarbeidsutvalget består av foreldre/foresatte og ansatte i barnehagen, slik at hver gruppe er likt representert. Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ.

I barnehagen medvirker foreldrene gjennom:

• startssamtale i tilvenningsperioden
• overgangssamtale hvis barn bytter gruppe eller avdeling
• foreldresamtaler, tilbys to ganger i året
• foreldreråd
• samarbeidsutvalget (SU)
• foreldremøter
• årlig brukerundersøkelse
• daglig dialog
• foreldrearrangementer 

Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole

Barnehagen skal i samarbeid med foreldre og skolen legge til rette for at barna kan få en trygg og god overgang fra barnehage til skole og skolefritidsordning. I Kanvas ønsker vi at de eldste barna skal glede seg til å begynne på skolen og at de skal oppleve at det er en sammenheng mellom barnehagen og skolen. Det siste året i barnehagen skal oppleves som meningsfylt, spennende og ekstraordinært.

Vi har som mål at barna skal møte skolen med nysgjerrighet og tro på egne evner.

Leken skal stå sentralt også i barna sitt siste år i barnehagen, fordi vi vet at barn først og fremst lærer gjennom lek. Barna skal få både tid og rom til å leke og utvikle vennskap. Lek og vennskap er grunnleggende for barns trivsel, noe som igjen påvirker læringsevnen. Samtidig som leken er spontan og egenmotivert så handler leken i aller høyeste grad om å lære og mestre noe som har stor betydning for barna, både her og nå, og resten av livet. Leken gir barna allsidig læring, den gir barna en forståelse av seg selv og andre og den gir rom for utforskning og utfoldelse.

I Kanvas-barnehagene mener vi at barna er de beste bærerne av sammenhenger. Derfor skal barna være med å utforme både det siste året i barnehagen og bidra til å skape egen mening i overgangen til skolen. Dette gjør vi blant annet gjennom at barna skal være aktive deltakere i utforming av mål og metoder, samt samtaler med barna.

For at barna skal oppleve sammenheng i overgangen mellom barnehage og skole er samarbeid med foresatte viktig. Et av våre mål er at vi gjennom dialog, forventningsavklaring og et nært samarbeid med foreldrene til de eldste barna skaper en felles forståelse av det siste året i barnehagen og overgangen til skolen. Informasjonsdeling er et viktig ledd i å sikre en best mulig overgang. Opplysninger om enkeltbarn blir aldri delt uten samtykke fra foreldrene.

I Kanvas forplikter vi oss til å delta på ulike typer samarbeidsmøter og andre initiativ som har som mål å støtte opp om overgangen til skole.

Vi skal ta initiativ til et samarbeid med skolene om grenseobjekter, dersom det ikke allerede eksisterer. Grenseobjekter er noe barna kan stifte bekjentskap med i barnehagen og senere møte i skolen. Dette kan f.eks. et spill, en lek, en bok eller en arbeidsmetode. Dette skal bidra til å skape en sammenheng for barna i overgangen, samtidig som det gir barna noen felles erfaringer når nye relasjoner skal etableres.

I Svanholmen møtes førskolebarna jevnlig til egne samlinger. Her jobbes det i forhold til alle utviklingsområder gjennom året, med et mål om å gjøre barna klar for skolestart. Vi er opptatt av at barna skal kunne ta vare på selv og kunne ta hensyn til andre, slik at de vil kunne fungere godt både inne i klasserommet, ute i friminuttene og på SFO. Konkret jobber vi mot at barna kan dele sine tanker og meninger i en større gruppe, kan lytte til andre, kan gi og ta i samspill med andre, lærer å sette ord på sine tanker og følelser.

Barnehagen er opptatt av at førskolegruppen ikke skal være 1.klasse i barnehagen, men heller at man skaper en nysgjerrighet og utforskertrang til det som skal møte barna på skolen. I forhold til de tradisjonelle skolefagene fins det materiell og aktiviteter som stimulere dette. Gjennom dagen skal barna få tid og plass til fri lek der de får utforske verden og seg selv i sitt eget tempo. Samtidig legges det til rette for aktiviteter som skaper vitebegjær. De voksne deltar aktivt sammen med barna i utforskning og problemløsning i løpet av barnehagedagen, og sammen med den voksne får barnet satt ord på dette. Denne utforskningen gir forkunnskaper som kan gi en større forståelse for de fagene som barnet vil møte i skolen.

På førskolegruppen jobbes det også med sosialt samspill med jevnaldrende. Vi har som mål at barna som starter på skolen skal tørre å stå opp for seg selv og sine meninger i en gruppe med barn. I tillegg er det viktig å tørre og støtte andre i en større gruppe med barn. Dette er noe det er godt å øve seg på i barnehagen, da dette er situasjoner de vil møte både i klasserommet og i friminuttene.