Årsplan
Bjerkealléen Kanvas-barnehage

Om Kanvas

Her finner du informasjon om barnehagens rammeverk, Stiftelsen Kanvas samt nyttig informasjon om barnehagen.

Kanvas’ målhierarki

Målhierarkiet er et verktøy for ansatte, og viser sammenhengen mellom overordnede mål og barnehagens års- og handlingsplaner.

Kanvas’ pedagogiske plattform

Vårt menneskesyn, sammen med Lov om barnehager og Rammeplanen, danner grunnlaget for alt pedagogisk arbeid i Kanvas.

Psykososialt barnehagemiljø

I Kanvas skal vi bidra til at alle barn som går i barnehagen, får en god barndom preget av trivsel, vennskap og lek.

Barnehagens fokusområder

Med utgangspunkt i Kanvas’ strategi utvikler barnehagen ulike fokusområder.

Rammeplanens fagområder

Barnas lek danner et viktig grunnlag for arbeidet med fagområdene. Barnehagen skal ta utgangspunkt i barnas engasjement og bidrag.

Barnehagen som lærende organisasjon

Barnehagen skal være en lærende organisasjon, og det pedagogiske arbeidet skal være begrunnet i barnehageloven og rammeplanen.

Samarbeid med barnas hjem

Kanvas-barnehagenes samarbeid med foreldre bygger på innsikt om hvilken rolle hjemmet og barnehagen hver især spiller i barnets liv.

Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole

Barnehagen skal i samarbeid med foreldre og skolen legge til rette for at barna kan få en trygg og god overgang fra barnehage til skole og skolefritid

Om Kanvas

Barnehagen drives etter Lov om barnehager med forskrifter, herunder Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Barnehagen er lovpålagt å lage en årsplan som gir informasjon om de overordnede målene i barnehageloven og barnehagens tiltak for å nå disse. Årsplanen er et arbeidsredskap for de ansatte og fastsettes av barnehagens samarbeidsutvalg. Foreldre skal gjennom årsplanen få et godt innblikk i barnehagens arbeid, og se en klar sammenheng mellom de konkrete aktivitetene i barnehagen og de overordnede målene. Barnehagens daglige leder har det faglige ansvaret for utarbeidelse av planene i samarbeid med ansatte og foreldre.

Kanvas` ideelle formål

Stiftelsen Kanvas er en av Norges største private aktører innen utvikling og drift av barnehager. Kanvas driver etter ideelle prinsipper, og overskudd føres i sin helhet tilbake til virksomheten og til det beste for barna.

Kanvas’ ideelle formål er todelt. Vi skal på ideelt grunnlag bidra til å bedre barns oppvekstsvilkår og foreldrenes hverdag gjennom drift av gode barnehager. Samtidig skal vi øke kvaliteten og statusen i barnehagesektoren gjennom nytenking og kompetanseutvikling som deles internt og eksternt.

Organisasjon og ansatte

Kanvas driver 65 barnehager fordelt på 12 kommuner i Norge. Vi har 1300 engasjerte medarbeidere som har ansvar for 4300 barn.

Kvalitet

For å kunne drive gode barnehager har Kanvas bl.a. valgt å investere i kompetansen til de ansatte. Vi tilbyr opplæringsprogrammer og veiledning for våre ansatte for å sørge for kontinuerlig påfyll av kompetanse. I tillegg er Kanvas involvert i forskningsprosjekter og utviklingsprogrammer for å styrke kompetansen i hele sektoren. Vi arrangerer kurs og konferanser med interne og eksterne foredragsholdere. Slik bidrar Kanvas til å videreutvikle barnehagesektoren.

Om barnehagen

Kanvas’ målhierarki

Kanvas’ pedagogiske plattform

Kanvas pedagogiske plattform består av menneskesyn, kjernebegreper, pedagogiske delmål og didaktisk modell.

Kanvas’ menneskesyn

Vårt menneskesyn, sammen med Lov om barnehager og Rammeplanen, danner grunnlaget for alt pedagogisk arbeid i Kanvas.

Barn og voksne er likeverdige, der ansvaret for relasjonen ligger hos den voksne.
Mennesket har iboende muligheter til å utvikle seg selv i samspill med omgivelsene.
Alle skal bli møtt med respekt og har rett til å bli hørt.

Kanvas’ kjernebegreper

Vårt menneskesyn, sammen med Lov om barnehager og Rammeplanen, danner grunnlaget for alt pedagogisk arbeid i Kanvas. I vårt arbeid med de fire kjernebegrepene i rammeplanen; omsorg, lek, læring og danning er vi særlig opptatt av at:

Omsorg er relasjoner preget av lydhørhet, nærhet, innlevelse og evne og vilje til samspill.
Vi skal verdsette og anerkjenne barnets egne omsorgshandlinger.
Lek er barns viktigste aktivitet.
Lek er grunnlag for barns utvikling, sosialt, emosjonelt, kognitivt og motorisk.
Læring skjer gjennom deltakelse i sosial praksis og bruk av språk, verbalt og ikke-verbalt.
Barns nysgjerrighet, interesser og spørsmål danner grunnlag for læringsprosesser og aktiviteter.
Danning handler om at barnehagen skal bidra til at barn blir modige, selvstendige og ansvarlige samfunnsdeltagere.
Barnehagen skal støtte barns evne til å tenke kritisk og verdsette ulikheter.

Kanvas’ pedagogiske delmål

Her kan du lese om Kanvas' pedagogiske delmål.

Kanvas’ didaktiske modell

Kanvas’ didaktiske modell tar opp to viktige sider ved det pedagogiske arbeidet i barnehagen – det å planlegge for læring, samtidig som barns medvirkning har innflytelse på innhold og metoder. Den didaktiske modellen bidrar til et systematisk og reflektert pedagogisk tilbud i barnehagen i tråd med Kanvas’ pedagogiske plattform og mål for læringsarbeidet.

I Kanvas handler didaktikk om den læring, verdiformidling og sosialisering som skjer i barnehagen i henhold til det pedagogiske mandatet vi har gjennom Lov om barnehager og Rammeplanen. Didaktikk handler både om de planlagte læringsaktivitetene og om hvem de ansatte skal være i møte med barn, kolleger og foreldre. Det handler om å jobbe med medvirkning, lek, omsorg og toleranse, slik at barnehagen bidrar til å utvikle demokratiske borgere.

Psykososialt barnehagemiljø

«Møter jeg et barn, så møter jeg et menneske»
Anne-Cath Vestly

I Kanvas skal vi bidra til at alle barn som går i barnehagen, får en god barndom preget av trivsel, vennskap og lek. Det er voksnes ansvar at alle barn får mulighet til å være sammen med jevnaldrende og utvikle vennskapsrelasjoner. I Kanvas-barnehagene undersøker vi årlig, systematisk barns trivsel. Lek er den viktigste arenaen for etablering av vennskap. I Kanvas skal vi fremme et inkluderende miljø der alle barna og voksne kan delta i lek og erfare glede i lek. Vi skal veilede barna hvis leken medfører uheldige samspill, og vi skal bidra til at alle kommer inn i leken. Barnehagen skal bidra til at alle barn føler seg sett og anerkjent for den de er, og synliggjøre den enkeltes plass og verdi i fellesskapet. I Kanvas skal vi styrke barnets selvfølelse. Det gjør vi blant annet gjennom å være bevisste på hvordan vi anerkjenner og roser barn.  Barnehagen skal bidra til at alle barn føler seg sett og anerkjent for den de er, og synliggjøre den enkeltes plass og verdi i fellesskapet. Samtidig er det forpliktende å være en del av et fellesskap. Et godt psykososialt miljø innebærer at barn gradvis forstår at alle er forskjellige og at i et fungerende fellesskap må man ta vare på hverandre, ta hensyn og inngå kompromisser.

Kapittel VIII Psykososialt barnehagemiljø

§ 41.Nulltoleranse og forebyggende arbeid: Barnehagen skal ikke godta krenkelser som for eksempel utestenging, mobbing, vold, diskriminering og trakassering. I dette kapittelet finner vi bestemmelser som skal sikre at alle barn har et godt og trygt psykososialt barnehagemiljø. Barnehagen skal arbeide kontinuerlig for å fremme helsen, trivselen, leken og læringen til barna.

§ 42. Aktivitetsplikten
Formålet med aktivitetsplikten er å bidra til at alle barnehagebarn opplever at barnehagen er et sted der det er trygt og godt å være, og et miljø der de opplever tilhørighet, mestring og trivsel.  Ved mistanke om eller kjennskap til at et barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø, skal barnehagen snarest undersøke saken. Aktivitetsplikten består av fire delplikter:

Følg med
Meld fra
Undersøk
Sett inn tiltak

Alle som arbeider i barnehagen, skal følge med på hvordan barna i barnehagen har det. Ved mistanke om eller kjennskap til at et barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø, skal barnehagen snarest undersøke saken. En enkeltstående hendelse vil ikke nødvendigvis utløse aktivitetsplikten.

Om mobbing og krenkelser

Mobbing i barnehagen kan skje på flere ulike måter. Det kan være handlinger fra andre barn eller voksne som gjør at barnet ikke føler at det hører til eller er en del av fellesskapet. Det kan være at barn gjentatte ganger opplever at det ikke får være med på leken eller samtalen, at ingen vil holde barnet i hånden eller sitte ved siden av barnet. Konflikter er en naturlig del av den sosiale utviklingen som skjer i barnehagen og det er viktig å skille mellom enkelthendelser, naturlige konflikter og krenkelser av barn. I Kanvas har vi valgt at de to følgende definisjonene skal støtte barnehageansatte i å gjøre disse vurderingene.

Mobbing og krenkelser er handlinger fra barn/voksne som hindrer opplevelsen av å høre til, å være en betydningsfull deltaker i fellesskapet og muligheten til medvirkning. (Ingrid Lund et al., 2015; I. Lund & Helgeland, 2020).

Mobbing og krenkelser er gjentatt negativ adferd (for eksempel aggresjon, nedsettende bemerkninger, utestengelse, avvisning) fra en eller flere barn/voksne rettet mot et barn. Det er adferd som barnet har vanskelig for å forsvare seg mot (Helgesen, 2014; Roland, 2014).

Barnehagens fokusområder

Med utgangspunkt i Kanvas’ strategi utvikler barnehagen egne fokusområder. Det kommende barnehageåret er barnehagens fokusområder:

Rammeplanens fagområder

Barnas lek danner et viktig grunnlag for arbeidet med fagområdene. Barnehagen skal se fagområdene i sammenheng og alle fagområdene skal være en gjennomgående del av barnehagens innhold. Alle barna skal kunne oppleve progresjon i barnehagens innhold, og barnehagen skal legge til rette for at barn i alle aldersgrupper får varierte leke-, aktivitets- og læringsmuligheter. Personalet skal utvide og bygge videre på barnas interesser og gi barna varierte erfaringer og opplevelser. Barnehagen skal legge til rette for progresjon gjennom valg av pedagogisk innhold, arbeidsmåter, leker, materialer og utforming av fysisk miljø. Barn skal få utfordringer tilpasset sine erfaringer, interesser, kunnskaper og ferdigheter.

Kommunikasjon, språk og tekst

Gjennom arbeid med fagområdet skal barnehagen bidra til at barna får utforske og utvikle sin språkforståelse, språkkompetanse og et mangfold av kommunikasjonsformer. I barnehagen skal barna møte ulike språk, språkformer og dialekter gjennom rim, regler, sanger, litteratur og tekster fra samtid og fortid. Barnehagen skal bidra til at barn leker med språk, symboler og tekst og stimulere til språklig nysgjerrighet, bevissthet og utvikling.

Kropp, bevegelse, mat og helse

Barnehagen skal legge til rette for at alle barn kan oppleve bevegelsesglede, matglede og matkultur, mentalt og sosialt velvære og fysisk og psykisk helse. Barna skal inkluderes i aktiviteter der de kan få være i bevegelse, lek og sosial samhandling og oppleve motivasjon og mestring ut fra egne forutsetninger. Barnehagen skal bidra til at barna blir kjent med kroppen sin og utvikler bevissthet om egne og andres grenser.

Kunst, kultur og kreativitet

I barnehagen skal barna få estetiske erfaringer med kunst og kultur i ulike former og organisert på måter som gir barna anledning til utforsking, fordypning og progresjon. Barna skal støttes i å være aktive og skape egne kunstneriske og kulturelle uttrykk. Barnehagen skal legge til rette for samhørighet og kreativitet ved å bidra til at barna får være sammen om å oppleve og skape kunstneriske og kulturelle uttrykk.

Etikk, religion og filosofi

Barnehagen skal la barna få kjennskap til fortellinger, tradisjoner, verdier og høytider i ulike religioner og livssyn og erfaringer med at kulturelle uttrykk har egenverdi. Barnehagen skal skape interesse for samfunnets mangfold og forståelse for andre menneskers livsverden og levesett. Gjennom å samtale om og undre seg over eksistensielle, etiske og filosofiske spørsmål skal barn få anledning til selv å formulere spørsmål, lytte til andre, reflektere og finne svar. Slik skal barnehagen bidra til å legge grunnlag for kritisk tenkning og dømmekraft.

Nærmiljø og samfunn

Barnehagen skal bidra til kunnskap om og erfaring med lokale tradisjoner, samfunnsinstitusjoner og yrker slik at barna kan oppleve tilhørighet til nærmiljøet. Kulturelt mangfold, ulike levevis og ulike familieformer er en del av fagområdet. Gjennom lek og varierte aktiviteter skal barna få erfaring med å lytte, forhandle og diskutere og få begynnende kjennskap til menneskerettighetene.

Fagområdet skal omfatte kjennskap til samisk språk, kultur og tradisjon og kjennskap til nasjonale minoriteter. 

Natur, miljø og teknologi

Barnehagen skal bidra til at barna blir glade i naturen og får erfaringer med naturen som fremmer evnen til å orientere seg og oppholde seg i naturen til ulike årstider.

Barnehagen skal legge til rette for at barna kan få et mangfold av naturopplevelser og få oppleve naturen som arena for lek og læring. Barnehagen skal legge til rette for at barna kan forbli nysgjerrige på naturvitenskapelige fenomener, oppleve tilhørighet til naturen og gjøre erfaringer med bruk av teknologi og redskaper.

Antall, rom og form

Fagområdet handler om å oppdage, utforske og skape strukturer og hjelper barna til å forstå sammenhenger i naturen, samfunnet og universet. Barnehagen skal synliggjøre sammenhenger og legge til rette for at barna kan utforske og oppdage matematikk i dagligliv, i teknologi, natur, kunst og kultur og ved selv å være kreative og skapende. Arbeid med fagområdet skal stimulere barnas undring, nysgjerrighet og motivasjon for problemløsing.

Barnehagen som lærende organisasjon

Barnehagen skal være en lærende organisasjon, og det pedagogiske arbeidet skal være begrunnet i barnehageloven og rammeplanen. Planlegging av det pedagogiske arbeidet sikrer både forankring i lovverket, samt at arbeidet er systematisk og langsiktig. Planlegging skal også bidra til kontinuitet og progresjon. Barnehagen vurderer jevnlig sitt pedagogiske arbeid. Vurderingsarbeidet skal bygge på refleksjoner som hele personalgruppen er involvert i. Felles refleksjoner over det pedagogiske arbeidet kan gi personalet et utgangspunkt for videre planlegging og gjennomføring. Det kan også bidra til en åpen diskusjon om barnehagens formål, innhold og oppgaver. Faglige og etiske problemstillinger skal inngå i vurderingsarbeidet. På denne måten kan personalet lære av egen praksis og bidra til å utvikle barnehagen som pedagogisk virksomhet. Dokumentasjon handler om å synliggjøre og vurdere pedagogiske prosesser som foregår i barnehagen. I Kanvas-barnehagene har vi ulike møtearenaer for å jobbe med planlegging, dokumentasjon og vurdering, samt en rekke metodiske verktøy som for eksempel didaktisk modell og Kanvas’ modell for lærende organisasjon.

Kanvas – Lærende Organisasjon (tekstet) v2 on Vimeo

Samarbeid med barnas hjem

Kanvas-barnehagenes samarbeid med foreldre bygger på innsikt om hvilken rolle hjemmet og barnehagen hver især spiller i barnets liv. Samarbeidet tar utgangspunkt i en grunnleggende respekt for foreldres kompetanse som foreldre, og den rett og det ansvar de har for å oppdra sine barn på den måten som er riktig i forhold til deres tradisjoner, normer og vurderinger.

Trygg tilknytning og barns emosjonelle utvikling danner grunnlaget for hvordan barnehagen jobber med barns tilvenning til barnehagelivet, både for første gang og i nye grupper i barnehagen.

Tilvenning
For de fleste barn er det en stor overgang å begynne i barnehagen. Målet for oss i Kanvas er at barnet ikke skal oppleve barnehagestarten som et brudd, men at barnet skal oppleve at det finnes en sammenheng mellom hjem og barnehage. Like fullt er det en løsrivelsesprosess for både barn og foresatte. Les mer om hvordan vi jobber med tilvenning i Kanvas-barnehagene

For å sikre samarbeid med barnas hjem og foreldrenes medvirkning på barnehagens samlede virksomhet, skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg. Foreldrerådet består av alle foreldre/foresatte. Samarbeidsutvalget består av foreldre/foresatte og ansatte i barnehagen, slik at hver gruppe er likt representert. Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ.

I barnehagen medvirker foreldrene gjennom:

startssamtale i tilvenningsperioden
overgangssamtale hvis barn bytter gruppe eller avdeling
foreldresamtaler, tilbys to ganger i året
foreldreråd
samarbeidsutvalget (SU)
foreldremøter
årlig brukerundersøkelse
daglig dialog
foreldrearrangementer

Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole

Barnehagen skal i samarbeid med foreldre og skolen legge til rette for at barna kan få en trygg og god overgang fra barnehage til skole og skolefritidsordning. I Kanvas ønsker vi at de eldste barna skal glede seg til å begynne på skolen og at de skal oppleve at det er en sammenheng mellom barnehagen og skolen. Det siste året i barnehagen skal oppleves som meningsfylt, spennende og ekstraordinært.

Vi har som mål at barna skal møte skolen med nysgjerrighet og tro på egne evner.

Leken skal stå sentralt også i barna sitt siste år i barnehagen, fordi vi vet at barn først og fremst lærer gjennom lek. Barna skal få både tid og rom til å leke og utvikle vennskap. Lek og vennskap er grunnleggende for barns trivsel, noe som igjen påvirker læringsevnen. Samtidig som leken er spontan og egenmotivert så handler leken i aller høyeste grad om å lære og mestre noe som har stor betydning for barna, både her og nå, og resten av livet. Leken gir barna allsidig læring, den gir barna en forståelse av seg selv og andre og den gir rom for utforskning og utfoldelse.

I Kanvas-barnehagene mener vi at barna er de beste bærerne av sammenhenger. Derfor skal barna være med å utforme både det siste året i barnehagen og bidra til å skape egen mening i overgangen til skolen. Dette gjør vi blant annet gjennom at barna skal være aktive deltakere i utforming av mål og metoder, samt samtaler med barna.

For at barna skal oppleve sammenheng i overgangen mellom barnehage og skole er samarbeid med foresatte viktig. Et av våre mål er at vi gjennom dialog, forventningsavklaring og et nært samarbeid med foreldrene til de eldste barna skaper en felles forståelse av det siste året i barnehagen og overgangen til skolen. Informasjonsdeling er et viktig ledd i å sikre en best mulig overgang. Opplysninger om enkeltbarn blir aldri delt uten samtykke fra foreldrene.

I Kanvas forplikter vi oss til å delta på ulike typer samarbeidsmøter og andre initiativ som har som mål å støtte opp om overgangen til skole.

Vi skal ta initiativ til et samarbeid med skolene om grenseobjekter, dersom det ikke allerede eksisterer. Grenseobjekter er noe barna kan stifte bekjentskap med i barnehagen og senere møte i skolen. Dette kan f.eks. et spill, en lek, en bok eller en arbeidsmetode. Dette skal bidra til å skape en sammenheng for barna i overgangen, samtidig som det gir barna noen felles erfaringer når nye relasjoner skal etableres.

Barns medvirkning

Grunntanken om barndommens egenverdi forutsetter at vi voksne i barnehagen tar barna på alvor.

Barna tilbringer store deler av sin barndom i barnehagen. Grunntanken om barndommens egenverdi forutsetter at vi voksne i barnehagen tar barna på alvor. Norge har gitt sin tilslutning til FN’s barnekonvensjon, og den ble inkorporert i norsk lovgiving i 2003. Da barnehageloven ble revidert i 2005 kom det inn en ny bestemmelse gjort gjeldende fra 1. januar 2006.

«Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med alder og modenhet.» (Lov om barnehager).

Vi ønsker å bidra til å skape ”flyvedyktige barn” som har evnen til å ta vare på seg selv og andre når de senere blir voksne.

Med flyvedyktige barn mener vi barn som har grunnleggende kunnskaper, ferdigheter og holdninger til det å omgås andre mennesker. Dette er ikke medfødte egenskaper, men noe barna lærer i samhandling med andre barn og voksne. Gjennom vårt fokus på barns medvirkning vil vi stimulere og oppfordre barna til å gi aktive uttrykk for sine tanker og meninger. Av oss som personal krever dette at vi har evne og vilje til å fremme, være oppmerksom på, og ta hensyn til barnas ytringer. Dette krever igjen blant annet gode relasjoner og tid og rom for å lytte og samtale.

Barnehagen er en læringsarena, hvor barna kan oppdage, utforske, erfare og lære. Gjennom samvær, omsorg, lek og strukturerte situasjoner i barnehagen skal barna lære seg å lære. Med dette mener vi at barna gjennom aktiv medvirkning i sin egen hverdag skal bli bevisste sine evner og ferdigheter, og selv trene på å reflektere rundt sin egen utvikling. Dette gjøres i nær dialog og samhandling med de voksne og gjennom pedagogisk dokumentasjon.

Gjennom sin medvirkning i hverdagen skal barna ut fra egen alder og modenhet oppfordres til å delta i planlegging og vurdering. Både i forhold til barnehagens innhold og sin egen læringsprosess.

I arbeidet med barns medvirkning ser vi at det er nødvendig å klargjøre og skille de ulike begrepene. Vi ser at dette er et tema som lett mistolkes og at vi ofte kommer opp i unødvendige misforståelser.

At barn skal medvirke handler ikke om at barna skal bestemme alt selv. Voksne kan aldri fraskrive seg ansvaret. Det er alltid de voksne som har ansvaret for barna og for at alle relasjoner i barnehagen er gode. Barn kan aldri stilles til ansvar på samme måte som voksne. I barnehagen er vårt hovedfokus det vi kaller barnemedvirkning.

Vi skiller mellom:

Barnemedvirkning
Medbestemmelse
Selvbestemmelse

Barnemedvirkning:

Barnemedvirkning handler i stor grad om at vi voksne må ha en grunnleggende holdning til at barna har rett til å medvirke i sin egen hverdag. Disse holdningene bunner i vårt grunnleggende syn på barn, barndom og vårt syn på hvordan barn faktisk lærer.

Det vil for eksempel si at det innebærer en forpliktelse til å få fram barns synspunkter og til å la det de uttrykker få konsekvenser for det pedagogiske arbeidet. Barnas uttrykk og våre observasjoner gir oss et godt grunnlag for våre valg og våre avgjørelser. Barnas beste skal alltid være vårt fokus. Et tema vi velger å jobbe med kan for eksempel springe ut fra det som rører seg i barnegruppa.

Medbestemmelse:

Flere barn, gjerne sammen med voksne, velger sammen hva de som gruppe har lyst til å gjøre. En etisk utfordring ved dette kan vi se hvis vi snur det hele på hodet – voksnes medbestemmelse. Når har voksne rett til medbestemmelse med barn, og når blir den voksnes medbestemmelse til maktbruk og overtramp som går på bekostning av barnets integritet?

Selvbestemmelse:

Gjøre selvstendige valg med utgangspunkt i egne behov og ønsker.

Mål for barns medvirkning i Bjerkealleen Kanvas- barnehage:

I Bjerkealleen skal alle barn få medvirke i sin hverdag, gjennom planlegging, gjennomføring og vurdering.
Personalet skal utvikle en bevisst holdning til barns medvirkning
Barns medvirkning skal gjennomsyre hele barnehagens pedagogikk/virksomhet
Vi skal jobbe med prosjekter ut fra barns medvirkning
Personalet skal ta barns uttrykk på alvor, både språklig og kroppslig

Hva gjør vi i barnehagen:

Vi jobber med bevisstgjøring av barns rett til medvirkning på planleggingsdager, personalmøter, avdelingsmøter, i hverdagen osv.

Vi bruker observasjoner og samtaler med barn slik at barna i større grad får være med i planleggingen og vurderingen av prosjekter og aktiviteter. Dette vil si at personalet må være fleksible i forhold til dagsrytme og planer.

Sosial kompetanse

Sosial kompetanse handler om utvikling av identitet og kompetanse som er nødvendig for å mestre hverdagen hjemme, i barnehagen og ellers i samfunnet.

”… barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap.” (Barnehageloven § 2).

”… barnehagen skal bidra til at barn utvikler trygghet og stolthet over egen tilhørighet og respekterer andres kulturelle verdier og ytringer”. Den sier videre at ”..sosial kompetanse er vesentlig for å forebygge problematferd som mobbing og diskriminering, det anses som barnehagens samfunnsoppgave.” (Rammeplan for barnehagen).

De voksne i barnehagen har en viktig oppgave med å være gode rollemodeller, være anerkjennende og støttende for å fremme utvikling av sosial kompetanse.

I Bjerkealleen vil vi legge til rette for utvikling av sosial kompetanse, eller som vi liker å kalle det: ”kunsten å omgås hverandre” fordi det ikke bare dreier seg om innlærte ferdigheter, men det har også en følelsesmessig, etisk dimensjon. Dette gjør vi ved å gjennomføre sosial kompetansesamlinger hvor vi tar opp ulike konkrete temaer som vi jobber spesielt med, først og fremst ved hjelp av rollespill, samtalebilder og gode samtaler. Vi vil i tillegg fokusere på de samme temaene i hverdagssituasjoner i barnehagen, hvor mulighetene for å øve seg i praksis ligger.

Gjennom evnen til god samhandling vil barna i større grad være i stand til å lykkes i lek, en arena hvor enormt mye læring skjer. Barns selvfølelse og selvbilde er i stor grad avhengig av hvordan de opplever seg selv i forhold til andre, og gode samhandlingsferdigheter kan gi positive erfaringer, mestringsopplevelser og læringsmuligheter. Målet er barn som er trygge på seg selv og sine omgivelser.

Målene for vårt arbeid med ”kunsten å omgås hverandre”:

Vi skal understøtte barnas evne til empati, det vil si å være åpen og nysgjerrig på, og forstå og bli berørt av, andres følelser og opplevelser.
Vi lærer barna prososiale handlinger, som å oppmuntre og inkludere
Vi understøtter barnas evne til selvhevdelse, som å tro på egne følelser og å stå i mot gruppepress
Vi understøtter barnas evne til selvkontroll, som å vente på tur og å utsette egne ønsker

Kari Lamer og Jesper Juul er pedagoger som vi henter inspirasjon og faglig begrunnelse fra for dette arbeidet.

Våre mål om “kunsten å omgås hverandre” kan bare oppnås ved at personalet selv innehar denne kompetansen og kan utføre den i praksis. Derfor skal dagene i Bjerkealleen være fylt med varme og interesse, humor og engasjement på et etisk høyt nivå.

Relasjoner med barn

I møter med barn skal lydhørhet, nærhet, innlevelse og evne og vilje til samspill være tilstede.

I møter med barn skal lydhørhet, nærhet, innlevelse og evne og vilje til samspill være tilstede. Dette er elementer som Rammeplanen definerer som en omsorgsfull relasjon. Vårt fokus ligger på den voksnes holdninger ovenfor barnet som mottar omsorg.

De voksne har ansvaret for kvaliteten på relasjonen mellom barn og voksne. Det innebærer at de må være tydelige ledere, samtidig vise respekt, være lyttende og empatisk overfor barna. Barn behøver voksne som ser dem og som er i stand til å regulere og veilede på en klok måte.

Når barn opplever at de voksne tråkker over deres grenser markerer de seg ved for eksempel å begynne å gråte. Utfordringen for personalet blir å respektere barnets følelser og ikke angripe reaksjonen eller markeringen.

Kjærligheten som barna skal få i barnehagen skal være betingelsesløs. Barn skal oppleve å møte voksne som er primært opptatt av å møte deres behov. Barna skal bli sett, hørt og respekter på en empatisk og anerkjennende måte.

Barn trenger ikke perfekte voksne, men de trenger voksne som tør å vise hvem de er. Voksne som er gode på å være seg selv, som er autentiske, som er forutsigbare. Voksne som tør å være åpne og ærlige om sine tanker og følelser, og som tar ansvaret for seg selv og som tillater barnet å være der det er.

I Bjerkealleen er vi opptatt av å møte barn på en likeverdig, men ikke likestilt måte slik Herdis Palsdottir skriver om i “Relasjoner med barn”. Likeverdighet handler om å ha respekt for ulikheter. Det betyr at vi er ikke like, men du er like mye verdt. Jeg er meg og du er deg. Jeg føler og tenker som jeg gjør, og du har lov til å tenke og føle som du gjør.

Vi har noen retningslinjer for å møte barn på en likeverdig, men ikke likestilt måte:

Vi ser og anerkjenner barna som de er og møter dem der
Vi er tydelige og tar personlig ansvar på en likeverdig måte
Vi er aktivt lyttende og forsøker etter beste evne å forstå barnet
Vi tar det voksne ansvaret og lar barna få være barn

Det handler om å bygge opp fruktbare og nære relasjoner mellom barn og voksne som ikke preges av for mye kortsiktige løsninger.

Lek

Lek er barns viktigste aktivitet og er av så vesentlig betydning at FNs barnekonvensjon stadfester barns rett til lek (St.mld. nr. 41 – s. 61).

Leken har en stor og sentral plass i den norske barnehagepedagogikken. Lek er barns viktigste aktivitet, og er av så vesentlig betydning at FNs barnekonvensjon stadfester barns rett til lek (St.mld. nr. 41 – s. 61). Norge har inkorporert barnekonvensjonen, og i barnehageloven står det at “… barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser.”(Barnehageloven § 2).

Lek er en lystbetont og frivillig aktivitet som barnet selv velger å delta i. Den er alltid indremotivert, et mål i seg selv og barnet har selv kontroll. Lek skaper humor og glede og utvikler fantasi. Leken gir grobunn for vennskap og er viktig for barnas språk- og sosiale utvikling. De lærer blant annet å krangle, diskutere, forhandle og inngå kompromisser med andre barn.

Gjennom leken lærer barnet seg selv å kjenne og utvikler tillit og respekt i forhold til seg selv og hva de er i stand til å klare av utfordringer. Lek gir barnet en unik mulighet til å prøve ut manglende innsikt og forståelse i en uforpliktende og lite risikofylt sammenheng. Det er jo bare på ”liksom”. Lek kan på mange måter arte seg som en problemløsningsprosess, der barnet utforsker miljøet og seg selv i forhold til evner, behov, interesser og ulike roller. Gjennom leken får barna satt ulike oppfatninger, normer og verdier på prøve, og de lærer å ta hensyn til hverandre, prøve ut forskjellige roller og respektere hverandres ønsker. Dette er typiske trekk ved rollelek. ”Late som om” er nøkkelordet i rollelek. Barnet kan være hva eller hvem det vil. Eks. pappa må på jobben og barnet i barnehagen. Et annet eksempel er at barna bearbeider frustrasjon, frykt eller andre følelser ved å gjenskape en situasjon på sine egne betingelser. Barna kjefter på bamsen etter å ha selv fått kjeft eller kranglet med et annet barn. Videre utvikler og styrker leken barnas identitet og selvfølelse, og er et hovedelement i barnekulturen som spiller en viktig rolle for den sosialiseringsprosessen de gjennomgår.

Leken utvikler seg med barnets alder, og man kan dele inn leken i ulike typer lek:

Sansemotorisk lek – eller funksjonslek preger barnets første to leveår ved at barnet gjentar handlingen bare fordi de liker handlingen
Rollelek
Regellek – en lek hvor reglene er sentrale
Boltrelek – vilter og fysisk lek
Konstruksjonslek – eksperimentering med gjenstander, bygging med klosser osv.

(Lillemyr, 2001 og Eide-Midtsand, 2007).

I Bjerkealleen etterstreber vi at voksne alltid skal være tilgjengelige for barna når de leker. Vi vil ikke avbryte leken unødvendig, men være en trygg voksen som de kan henvende seg til. De voksne kan delta i leken på barnas premisser. De voksne skal være bevisst sin rolle i leken, og vite når og hvordan de skal leke sammen med barna. Vi vil være aktive i forhold til barnas lek ved å sette i gang lek, hjelpe barna når det trengs, for eksempel ved konfliktsituasjoner de ikke klarer å løse selv, eller gi nye impulser til å videreutvikle leken. Dette gjør vi ved for eksempel å tilrettelegge for:

Høytlesing/ fortelling med bruk av konkreter
Lekegrupper
Sanger/ regler
Turer
Leker er synlig og merket med bilde
Vi har et bevisst utvalg av leker

Ikke alle barn kan leke, og det er da personalets ansvar å aktivt hjelpe barn til å lære lekekodene. Personalet tilegner seg kunnskap gjennom kursing, Kanvas-skolen og selvstudier. I barnehagen har vi faglige diskusjoner om lek på planleggingsdager, avdelingsmøter, ledermøter og personalmøter.