Om barnehagen

Våre åpningstider er fra kl: 6:45 – 16:30.

Vi har fire avdelinger:

Marihøna: 9 barn mellom 1-3 år og 3 voksne

Sommerfuglen: 9 barn mellom 1-3 år og 3 voksne

Vepsen: Barn mellom 2-4 år. Antall barn varierer mellom hvor mange som er over og under tre år. De er 3 voksne, hvor av to er pedagogiskeledere.

Humla: 19 barn mellom 3-6 år og 3 voksne.

På kjøkkene jobber Pietro. Han serverer varmlunsj fire dager i uken.

Dagligleder: Eva Allson Sollie

Kontaktinfo fnner dere på hjemmesiden vår.

Ny i barnehagen

Før oppstart

Før barnet begynner i barnehagen mottar de foresatte en sms med beskjed om å registrere barnet og foresatte i kommunikasjonsplattformen MyKid. I MyKid skal dere fylle ut kontaktinformasjon og andre opplysninger som er viktig for barnets opphold i barnehagen, blant annet et samtykkeskjema og en egenerklæring om barnets helse.

Foreldre som ikke bor sammen skal fylle ut hvert sitt skjema.

Opplysninger om barnets helse er taushetsbelagt og det vil være begrenset tilgang til informasjonen i barnehagen.

Tilvenning

Les mer om tilvenning her: Tilvenning i barnehagen – Kanvas

Hjerteligvelkommen til Jutul Kanvas-barnehage. Vi gleder oss til å bli kjent med dere.

Målet med tilvenningsdagene er at barnet finner trygghet og trivsel i et fang de kjenner.

Å begynne i barnehagen er en ny situasjon både for barnet og for dere som foreldre. Dere kommer med det kjæreste dere eier, og vi har stor forståelse for at dette er sårbart. Vi ønsker derfor å gjøre tilvennings perioden så trygg og god som mulig.

Når dere får plass hos oss, vil dere i god tid før dere begynner bli kontaktet av pedagogiskleder på avdelingen. Dere kan gjerne komme på besøk før dere begynner om dere ønsker det.

På grunn av individuelle forskjeller mellom barna er det vanskelig å legge nøyaktige planer om hvordan tilvenningsdagene blir. Noen barn er veldig åpne og nysgjerrige, mens andre barn trenger mer tid og det er helt i orden. Vi er opptatt av å ta barnet på alvor. Vi tar derfor hensyn til de individuelle forskjellene. Vi vil alltid ha barnets trivsel og trygghet i fokus.

Om dette er en helt ny erfaring for barnet, håper vi at du har muligheten til å sette av en uke til tilvenning og at du uken etter gir barnet kortere dager. Om dere er to foreldre, ønsker vi at dere ikke kommer samtidig på tilvenningen, men hver deres dag. Dette kommer av at det kan bli overveldende for de andre barna med to fremmende voksne på avdelingen.

Vi er åpne for lengre tilvenning om dere ønsker det, men da etter avtale med oss.

Tilvenning for barn som tidligere har gått i barnehage, vil som regel gå raskere. De er allerede vant til å være i barnehage og har erfart at når mamma og pappa går, så kommer de tilbake. Men de trenger fortsatt litt tid på å bli trygge. De kjenner jo ikke oss og de andre barna enda. Derfor er det lurt at dere er med barnet en liten stund, at dere har litt tid når dere leverer om morgenen og om mulig gir barnet kortere dager i starten. Her vil det være individuelle forskjeller mellom barna på hva de trenger.

Formålet med dagene og hva vi syns er viktig:

· Trygg på en voksen. Det aller viktigste med tilvenningsdagene er at barnet finner tryggehet hos en voksen på avdelingen. Dette blir barnets tilvenningsperson. Etter hvert vil barnet føle seg trygg på alle de voksne på avdelingen, men i starten er det godt å bare ha en å forholde seg til. Når du som foreldre merker at barnet begynner å bli trygg og slipper den nye voksne inn på seg, er det fint om du trekker deg litt tilbake.

· At barnet gradvis blir kjent med dagsrytmen slik at dagen blir forutsigbar og kjent.  Vi voksne kan lese oss til hvordan dagsrytmen er, men barn trenger å erfare dette selv. Forutsigbarhet skaper trygghet.

· At barnet gradvis får erfare at når dere går, så kommer dere også tilbake. Når og hvordan vi gjør dette avtaler vi sammen. Det er viktig at dere ikke sniker dere ut, men gjør barnet oppmerksom på at dere går. Vi skjønner at det er lett å snike dere ut i håp om at barnet ikke skal gråte, men om barnet erfarer at dere plutselig blir borte, vil det heller føre til økt utrygghet hos barnet. Barnet vil dermed etter dette holde dere fast i frykt for at dere plutselig blir borte slik som sist. Derfor ønsker vi at dere gjør barnet oppmerksom på at dere går, selv om det kan være trist. Vi kan heller ringe dere etterpå og fortelle ærlig hvordan det går. I starten er dere borte bare en liten stund. Etter hvert som vi ser at det går bedre, øker vi lengden. Dere kan gjerne sitte på møterommet vårt om dere vil mens dere er borte fra avdelingen eller ta dere en tur i nærmiljøet.

· At dere foreldre blir kjent med oss. Disse dagene gir oss en unik mulighet til å bli kjent med hverandre. Det er dere som kjenner barnet best. Denne kunnskapen ønsker vi at dere deler med oss, slik at vi kan ta vare på barnet på best mulig måte. Dette skjer både uformelt under dagene av tilvenning, men også under start samtalen vi har i løpet av de første ukene.

Første dagen kommer dere etter avtale, ca kl: 9:30. Dere er sammen med barnet hele tiden og blir i barnehagen frem til vi spiser ca kl:11. Selv om barnet virker trygg og syns dette er veldig spennende, er det likevel lurt å avslutte dagen er vår erfaring. Barnet får da gode minner om barnehagen og det blir gøy å komme tilbake dagen etter. Neste dag kommer dere til samme tid og blir lengre. Hvordan vi legger opp dagene videre er ofte individuelt alt etter hvordan barnet syns dette er.

Hva ønsker vi at dere tar med de første dagene?

· Bleier og klær til skift.

· Drikkeflaske

· Ta gjerne med smokker, bamse, koseklut eller lignende som barnet er vant med.

· Bilder av dere foreldre, søsken, besteforeldre, tanter og onkler som barnet kjenner.

Dere vil få mer informasjon fra oss når dere begynner om hva barnet trenger å ha med seg i barnehagen, hva MyKid er, om hvordan vi jobber og hva vi syns er viktig. Vi forstår at det kan være mye nytt og at det kan være litt overveldende, spesielt den første tiden. Så ikke vær redd for å spørre om alt mulig. Spør gjerne igjen om dere har glemt noe eller ikke forstod hva vi svarte første gang dere spurte. Hvordan du har det, og din trygghet er viktig for oss.

Vi ønsker å ta godt vare på den skjønne gaven dere kommer med til oss, denne lille nye verdensborgeren, helt i starten av livet. Vi gleder oss til å bli kjent med dere. Har dere spørsmål, er det bare å ta kontakt.

Startsamtalen

Om startsamtalen i Kanvas: Startsamtale, foreldresamtaler og foreldremøter – Kanvas

Praktisk info

Klær og utstyr

Det er viktig at barna har med seg godt med klær til å være ute i all slags vær og skift som f.eks. sokker, bukser, trøyer mm. På vinteren er det viktig med ull inners og at de har et godt utvalg av votter, regnvotter og ullvotter. Om dere er usikre, spør oss gjerne om råd om vintersko, dresser, votter, regntøy mm. Vi har god erfaring med hva som fungerer godt.

Et lite tips: Skoene cherrox er fantastiske når det er mildt ute og våt snø, men de er veldig kalde når det blir kuldegrader. Derfor trenger barna et par vintersko i tillegg til cherrox. Alternative er å kjøpe vintersko med goretex. Da får du "two in one" 😉

Bringe og hente

Ved henting og levering ønsker vi å dele med dere hvordan dagen har vært.

Hvor mye tid vi har til dette, avhenger av hvor mange barn og voksne som er tilstedet akkurat ved det tidspunktet dere er her. Barnehagens åpningtider er lengre enn en vanlig arbeidsdag. Derfor er vi ikke tre voksne tilstedet fra barnehagen åpner til vi stenger. Dette er forøvrig ikke et problem, da vi sjelden har fulle grupper hele vår åpningstid. Men etter kl:15:45 kan det være en ufordring å prate lenge med dere. Da har vi somregel bare er en voksen på avdelingen og det kan være mange barn som hentes samtidig. Da trenger den voksne å være tilstedet sammen med de barna som ikke er hentet enda. Dette oppstår lettere på storbarnsavdelingene hvor det er flere barn. Storbarns avdelingen Humla og mellom avdelingen Vepsen har derfor litt annenen hente/leverings rutiner.Dere vil få god informasjon om hvordan, våre tanker om hvorfor vi gjør det slik og våre erfaringer med dette. 

Kommer dere rett før stenge tid, har vi dessverre ikke muligheten til en lengre prat.

Barnehagen stenger kl.16.30. Da er vår arbeidsdagen over. Dette gjør at dere må hente senest innen kl:16:20, slik at dere rekker å være ute av barnehagen innen vi stenger. Vi ber om forståelse for dette. Tusen takk 🙂

Om det viser seg at noe uforutsett oppstår og dere ikke rekker å være her innen kl:16:20, er det viktig at dere gir oss beskjed, slik at vi slipper å uroe oss unødvendig. Om noe uforutsett oppstår gjevnlig, ber vi dere gjøre om på planene slik at dere rekker å være her innen vi stenger.

Er det andre enn dere foreldre som henter barnet, er det viktig at dere gir oss beskjed. MyKid er et godt verktøy for slike beskjeder.

Mat og måltider

I Kanvas følger vi Helsedirektoratets retningslinjer for mat og måltider i barnehagen.

Les mer om mat og måltider i Kanvas-barnehagene her: Sunn mat i barnehagen – Kanvas

Jutul har egen kjøkkenassistent fra Secilia som lager varm lunsj fire dager i uken bestående av alt fra kylling, fisk, pasta, bulgur, ris eller poteter med grønnsaker, som løk, purreløk, fennikel, gresskarr, brokkoli, blomkål, hvitløk, paprika, sopp mm. 

Hver tirsdag serverer vi ferskt brød fra bakeren med diverse pålegg til lunsj. 

Frokost og ettermiddagsmat tar dere med hjemmefra. I tilleg til et varmt måltid om dagen, fire dager i uken, får barna melk og oppskåret frukt til ettermiddagsmåltidene. Dere trenger derfor ikke å legge frukt i matboksen til barna. Vi ønsker at matboksen består av sunn og næringsrik mat som metter og ikke kjeks og andre søtsaker.

Kaker og søtsaker forbeholder vi til tradisjoner og feiringer som Lucia, nissefesten, 17. mai feiringen og sommerfesten i barnehagen.

Bursdagtradisjoner: Barnet får kake på bursdagen, men ikke i barnehagen. Dette er en stor dag som det er viktig å feire syns vi!! Da henger vi ut flagg, skriver opp navnet til barnet på tavla ute, slik at alle kan se hvem som fyller år og kan gratulere barnet, barnet får egen krone, vi synger bursdagsang og vi har leker. Vi ønsker ikke at dere tar med kake eller annen mat til feiringen, heller ikke frukt eller sukkerfri kake. Dette kommer av at vi ønsker å ha barnet i fokuset.  Barn vet ikke hvordan feire bursdag i barnehagen før vi viser dem det. Om kake, eller annen mat ikke er en del av bursdagsfeiringen, forventer de ikke dette og de vil derfor ikke savne det heller. Les mer om våre refleksjoner og tanker rundt bursdagstradisjoner i dette informasjonsheftet, litt lenger ned.

Bursdagsfeiring

Slik gjør vi det:

• Flagg ute ved inngangsdørene.
• Navnet til bursdagsbarnet skrives opp på tavla ute slik at alle vet hvem det er som har bursdag og kan gratulere barnet med dagen.
• Krone. Noen avdelinger lager krone til barnet mens andre avdelinger har en egen krone som barna gleder seg til det er sin tur til å ha den på hode.
• Bursdagssanger
• Bursdagsleker og tradisjoner. Akkurat hvordan og hvilke sanger og leker hver avdeling har, varierer alt etter alder og modning.

Vi ønsker ikke at barnet har med seg kake eller annen mat til feiringen.

Dette kommer av at:

• Vi ser at etter hvert som barna blir eldre, flyttes fokuset vekk fra barnet vi feirer og over til hva og når skal vi spise.
• Vi mener at barnehagen ikke trenger å gjennomføre alle tradisjonene som vi har hjemme. Vi ønsker å beholde gleden og forventningene om bursdagskaken til når barna kommer hjem.

Små barn har ingen forventninger til hvordan vi feirer bursdag i barnehagen, før vi viser dem det.

Dermed vil de heller ikke savne noe de ikke har erfart enda. Akkurat som våre egne minner fra bursdag på skolen. Når vi spør folk om de hadde med seg kake eller lignende på barneskolen da de selv var barn, svarer de fleste: «Nei, vi hadde kake hjemme» Når vi så spør videre om de savnet bursdagskake på skolen, svarer de fleste: «Det har jeg ikke tenkt på. Det bare var sånn».

Slik er det også for barn i barnehagen er vår erfaring.

Det er som regel vi voksne som sitter med denne forventning. Dette overfører vi videre til barna våre. Vår erfaring er at dette ikke er nødvendig. Vi ønsker derfor ikke å skape dette behovet om kake eller annen mat på bursdagen i barnehagen.

På eldre avdelinger ser vi i tillegg at de andre barna her mer fokus på hva de skal spise enn på selve barnet som feires og det kan være litt sårt for burdagsbarnet.

For oss er barnet like verdifullt uten mat og dagen feires med glede fordi dette er en stor dag!

Denne tradisjonen har vi hatt i flere år og det er ingen barn som tenker over att de skulle hatt med seg noe. Flere foreldre syns også det er deilig å ha ha en mindre ting å tenke på før bursdagen skal feires hjemme både en og to ganger.

Feriestengt og -avvikling

Kanvas-barnehagene holder stengt jul- og nyttårsaften, onsdag før skjærtorsdag og 5 planleggingsdager i løpet av barnehageåret. Barna skal i tillegg ha fire ukers ferie i løpet av barnehageåret. Barn som skal slutte i barnehagen må avvikle ferien før 1. august.

Juli er betalingsfri måned, derfor må barna ha fire uker ferie i løpet av året, hvor av tre av ukene må være sammenhengende ferie i løpet av 23. juni – 15. august.

Jutul Kanvas-barnehage er stengt 2 uker i juli. Les vedtektene for Kanvas-barnehagene. Du finner den på forsiden av MyKid.

Samtykker

Foreldre fyller ut et samtykkeskjema i MyKid før barnet starter i barnehagen. I dette skjemaet fyller dere ut om dere f.eks. tillater at det tas bilder av barnet, og om dere tillater at barnet kan bli med på tur med offentlig transport.

Foreldre kan gjøre endringer i samtykkeskjemaet gjennom året.

Personvern

Alle barnehager har en lovpålagt plikt til å sørge for at personopplysninger er tilfredsstillende sikret for å unngå krenkelser av personvernet til ansatte, barn og foreldre. Barnehagen skal gjennom planlagte og systematiske tiltak sørge for tilfredsstillende informasjonssikkerhet med hensyn til konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet ved behandling av personopplysninger. Personopplysninger skal ikke lagres lenger enn det som er nødvendig.

Samtykke

Lagring av personopplysninger om barn og foresatte forutsetter at samtykkeskjema er fylt ut og signert. Dette gjøres på MyKid.

Barnemapper

Hver barnehage har et digitalt barnemappearkiv der all dokumentasjon om barn som går i barnehagen arkiveres. Daglig leder i barnehagen, eller stedfortredende, er ansvarlig for tilgangskontroll. Kun ansatte som jobber med barnet har tilgang til mappen.

Foresatte har normalt tilgang til informasjonen i barnemappen, for eksempel startsamtale og oppfølgingssamtaler. Dokumenter som er utarbeidet for eventuell intern saksforberedelse kan unntas fra innsyn. Barnets foresatte har som hovedregel rett til innsyn i alt som omhandler sitt barn. For å vurdere krav om innsyn skal barnehagen motta skriftlig henvendelse som vil bli besvart skriftlig. E-posthenvendelse regnes her som skriftlig henvendelse. Eventuelle kopier av dokumenter fra barnemappen skal leveres direkte til den som har fått tillatelse til innsyn.

Når barnet slutter i barnehagen, vil opplysningene som hovedregel enten overføres til foresatte eller bli slettet av barnehagen. Unntak fra dette kan være barnehagens behov for å dokumentere saksbehandling i en konkret sak knyttet til et barn, for eksempel en barnevernssak.

Trygg håndtering av digitale enheter

Av personvernhensyn skal ikke digitale kommunikasjonsmidler (eks. smartklokke, mobiltelefon e.l.) medbringes barnehagen.

Alle digitale enheter som benyttes i jobbsammenheng, som PC, nettbrett og mobiltelefon, skal være passordbeskyttet. PC og nettbrett skal oppbevares nedlåst etter åpningstid. Personlige enheter skal som en hovedregel ikke benyttes i jobbsammenheng. To-faktor autentisering ved pålogging må benyttes der enhet benyttes til annet enn nødstilfelle. 

Bilder av barn – retningslinjer for ansatte

Det kan kun tas identifiserbare bilder av barn som er godkjent for fotografering, og bildene kan kun deles etter godkjenning fra foresatte – ref. samtykkeskjema. Alle Kanvas-barnehager utarbeider egne retningslinjer for håndtering av bilder av barn.

Bilder av barn – retningslinjer for foresatte

Det skal ikke deles bilder av andres barn uten samtykke fra barnas foresatte. Det gjelder alle arrangementer tilknyttet barnehagen, inkludert det som skjer utenfor barnehagens område. Dette baseres på personvernloven og Datatilsynets retningslinjer for personvern i barnehagen, samt deres veileder om bilder av barn. Se folderen «I beste mening» om bilder av barn her: https://www.datatilsynet.no/personvern-pa-ulike-omrader/skole-barn-unge/bilder-av-barn-pa-nett/

• Hovedregelen er at du alltid skal be om samtykke fra alle som direkte eller indirekte kan gjenkjennes på et bilde før det publiseres. Hvis de som er avbildet er under 15 år, må også de foresatte samtykke til publiseringen. Hvis du deler bilder uten lov, vil du i verste fall kunne havne i straffansvar. Dette gjelder enten bildet skal deles åpent på en nettside, på en lukket Facebook-side eller via epost.

• Vi må være særlig bevisste på reglene i situasjoner hvor også andres barn kommer med på bildene som tas, for eksempel på en Lucia-frokost i barnehagen. Der er det lett å få med andre barn på bildet. Da er det viktig at vi spør de foresatte om lov før det deles. Vi vet aldri hvilke situasjoner andre mennesker er i, og mange kan ha gode grunner til å ikke ha bilder av seg selv på nett. Dessuten er det et godt nok argument rett og slett å ikke ønske en slik tilstedeværelse.

• Unntak: På noen bilder er det selve situasjonen, eller aktiviteten, som er hovedtema. Hvilke personer som er på bildet er da mindre viktig. Dette kan for eksempel gjelde avstandsbilder av et 17. maitog. Slike bilder kan deles uten tillatelse fra de avbildede så lenge bildene er harmløse og ikke på noen måte kan føles krenkende for de som er avbildet. Ha likevel som hovedregel alltid å spørre alle på bildet før det deles for ikke å trå feil. Det er dessuten en høflig gest å spørre dem det gjelder før bildet i det hele tatt tas, så langt det lar seg gjøre.

Sikkerhet/HMS

Vi tar alltid barnas sikkerhet på alvor, og har derfor noen retningslinjer for hva som må unngås av klær og utstyr i barnehagen for å ikke utsette barn for kvelningsfare:

• Bruk buff eller hals i stedet for skjerf.
• Unngå hettegensere eller andre plagg med fastsydd hette. Det meste av parkdresser og regntøy har hetter med glidelås/knapper som løsner om barna blir hengende fast i noe.
• Unngå drikkeflasker med snorer til å henge rundt halsen.
• Fjern snorer fra barnas klær hvis de kan utsette barnet for kvelningsfare.
• Ikke ta med tau, hoppetau eller hoppestrikk hjemmefra.
• Hver morgen tar vi å sjekker uteområdet før vi går ut med barna.

Sykt barn

Kanvas følger folkehelseinstituttets retningslinjer for syke barn.

Det er barnets allmenntilstand som avgjør om barnet kan gå i barnehagen eller bør være hjemme. Som hovedregel bør barnet være friskt nok til å kunne delta i normale aktiviteter i barnehagen, og barnet skal ikke ha feber.

Barn med akutt diaré kan komme tilbake til barnehagen 2 døgn etter at de har blitt symptomfrie.

Om barnet ditt er sykt og ikke kommer, er det fint at dere gir oss beskjed, enten direkte eller via fremmøtelisten i MyKid. Gjerne med en liten melding, for vi bryr oss om barnet ditt.

Rask beskjed hjelper oss med å planlegge dagen. Vi setter derfor pris på det. Tusen takk 🙂

Om barnet ditt har vært syk med feber, kan det være lurt å gi barnet en dag hjemme uten feber, slik at imunforsvaret rekker å bli sterkere igjen. Av erfaring ser vi at barn som kommer raskt tilbake etter feber, lettere blir syke igjen.

Omgangsyke er dessverre noe som ofte oppstår i barnehager. Det er svært smitsomt og utarter seg forskjellig fra barn til barn. Et barn kan ha diare, mens et annet barn kaster opp. Har barnet ditt omgangsyke er retningslinjene fra FHI at barnet holdes hjemme i 48 timer. Vi skjønner utfordringen på egen arbeidplass når barnet må bli hjemme så lenge, men om alle følger 48 timers anbefalingen, minsker smitten og risikoen for at flere foreldre må bli hjemme. Så nestegang omgangsyke oppstår er det kanskje du som slipper å få et sykt barn.

Øyekatarr er også svært smittsomt. Spesielt blandt de yngste barna. Det anbefales derfor at barnet holdes hjemme til dere har begynt behandling eller til barnet ikke smitter andre.

Medisiner

Legemidler til barn skal, så langt det er mulig, gis utenom barnehagetiden. Dersom legemidler må gis i barnehagen, skal foresatte fylle ut flere skjemaer som blant annet bekrefter type legemiddel, riktig dose og hvem som kan gi medisiner. Disse skjemaene finnes i  MyKid.

Jodtablett ved atomulykke:

Jodtabletter er lagret i barnehagen. Barnehagen vil gi barna jodtablett hvis Kriseutvalget for atomberedskap anbefaler at jodtabletter skal brukes. Ved en atomulykke kan det være viktig at barn og unge får jodtabletter raskt. Du som foresatt må gi beskjed til barnehagen v/daglig leder, hvis du ikke ønsker at barnet skal få jodtablett.   

Hvorfor jodtablett: Hvis det skjer en atomulykke i Norge eller i nærheten av Norge, kan radioaktivt jod bli spredd gjennom luften i så store mengder at det er fare for at dette stoffet blir tatt opp i kroppen. Jodtabletter blokkerer opptaket av radioaktivt jod i skjoldbruskkjertelen. På denne måten beskytter jodtabletter mot radioaktivitet og gjør at det er mindre risiko for at kreft i denne kjertelen. Derfor anbefaler norske myndigheter at barn og unge under 18 år får en jodtablett hvis det skjer en atomulykke som utsetter dem for radioaktivt jod. Det er meget sjelden at noen får bivirkninger etter å ha fått jodtablett én gang. Ved tvil bør du snakke med barnets lege.

Fravær og vikarer

Ved behov benytter barnehagen seg av vikarer. Vi holder foresatte oppdatert om fravær blant ansatte og om eventuell bruk av vikar.

Alle vikarer må levere politiattest før oppstart, slik øvrige ansatte gjør. Nye vikarer går ikke yttervakter og er heller ikke alene med barna. Vi etterstreber å ikke bruke nye vikarer sammen med de minste barna.

Vi ønsker kontinuitet og vil derfor forsøke å bruke de samme vikarene så langt det er mulig.

Forsikring

Barn som går i en Kanvas-barnehage er forsikret i KLP Skadeforsikring. Forsikringen gjelder innenfor barnehagens område, og på utflukter, reiser og lignende som arrangeres av barnehagen. I tillegg er barnet forsikret på direkte reise til/fra barnehagen. 

Vi gjør oppmerksom på at skadeforsikringen kun gjelder personskader knyttet til ulykker. Eiendeler er altså ikke dekket av denne forsikringen. Dersom man har dyre eiendeler i barnehagen, som briller, vogn el., anbefaler vi at dette inkluderes i foresattes egne forsikringer.

Les mer om forsikringen her.

Foreldrebetaling

Maksimalgrensen for foreldrebetaling for et heldags ordinært barnehagetilbud er 2000 kroner per måned fra 1. august 2024.

Kanvas følger maksimalgrensen for foreldrebetaling.

Barnehagehverdagen

Dagsrytmen

Vår dagsrytme følger barnas behov og alder. Tidene nedenfor er derfor ca. tider.

07:45: Barnehagen åpner.

Barn som kommer tidlig spiser som oftest medbrakt frokost.

kl: 08:00-8:30: Mellomvakten kommer på jobb.

Kl: 09:00: Senvakten kommer på jobb.

Kl: 09:15: Vi går vi ut.

Kl: 10:30: Samlingsstund

Kl: 11:00: Lunsj. 

Kl: 12: 00: Sove/ hvilestund.

De aller yngste 1 åringene trenger nok i starten å sove to ganger om dagen og det er helt i orden. Når de blir litt elde erfarer vi at de kun trenger å sove en gang i løpet av dagen.

Kl: 14:00: Ettermiddagmåltid. Barna har dette med seg hjemme ifra. Det kan være alt fra brødskiver eller rester fra middagen. Vi serverer også litt frukt til dette måltidet.

Kl:14:15: Tidligvakten går hjem.

Kl: 15:30 Mellomvakten går hjem.

Kl: 16:30: Vi stenger.

Bemanning

Fordi åpningtiden er lengre enn vår arbeidsdag (7:30) går vakter.

De er følgende:

Tidlig: 06:45 – 14:15

Mellomvakt: ca 08:00-15:30. 

Senvakt: 09:00-16:30.

Vi sentrerer de voksne der hvor det er flest barn. Derfor vil det varierer mellom avdelingene akkurat når mellomvakten begynner.

Ofte er det rolig på morgenen, derfor kan det også hende at naboavdelingen tar i mot avdelingen frem til ca. kl: 07:30. Om dette skjer, vil dere få beskjed.

Foreldresamarbeid

MyKid

Kanvas-barnehagene benytter seg av kommunikasjonsportalen MyKid.

MyKid er et kommunikasjonsverktøy som forenkler hverdagen for dere foreldre og barnehagen. Dere kan laste ned den som en app eller gå inn på nettsiden til MyKid. no og logge dere inn. Vi anbealer å bruke nettsiden. Likevfør dere begynner i Jutul vil dee få tilsent brukernavn og passord.

I MyKid får dere planer og informasjon fra barnets avdeling, fra daglig leder og Kanvas sentralt; og her kan dere raskt gi og få informasjon på mobil eller pc angående oppmøte og ferie, henting og levering, søvn, planer og om barnet trenger eventuelt mer bleier, skift og lignende. Her finner dere også nyheter og informasjon fra Kanvas administrasjonen og MyKid.no.  

Aktiver gjerne notifications slik at dere mottar meldinger når det legges ut nytt på MyKid.

MyKid er en arena for korte, konkrete og enkle beskjeder. Når det gjelder mer viktige og personlige temaer som f.eks. hvordan barnet ditt har det eller lignende, syns vi det er best at vi snakker sammen, enten direkte eller over telefon. Husk at 80% av vårt budskap når vi kommuniserer, er kroppspråket og tonefallet vårt. Dette er vanskelig å formidle i korte tekstmeldinger. Mye av vårt budskap blir derfor borte, noe som lett kan føre til feiltolkninger og misforståelser. Vi verdsetter derfor den daglige direkte kontakten med dere høyt og ønsker ikke at den erstattes helt av MyKid. Med MyKid er helt topp for korte enkle beskjeder. 

Når dere sender oss melding i MyKid via fremmøte listen, er det kun vi ansatte i Jutul som ser hva dere har skrevet.

MyKid finnere dere også Postit. Vi har postit for hele Jutul og postit som kun gjelder ditt barns avdeling. Her vil dere også finne korte felles beskjeder fra oss.

Les gjerne mer om hvordan vi bruker MyKid i skrivet: Informasjon om MyKid i Jutul. Dere finner den i MyKid, under fasteoppslag.

Startsamtale, foreldresamtaler og foreldremøter

Kort tid etter barnehagestart gjennomfører vi en startsamtale der formålet er å bli bedre kjent med barnet og familien.

Etter startsamtalen tilbys foresatte en foreldresamtale 2 ganger per år. Hensikten med foreldresamtalen er å få til en god dialog om barnets trivsel og utvikling hjemme og i barnehagen, for å kunne legge til rette for en god barnehagehverdag og videre utvikling for barnet, og et godt og konstruktivt foreldresamarbeid.

Kanvas-barnehagene gjennomfører også foreldremøte én eller to ganger i året.

Les mer om startsamtalen, foreldresamtalene og foreldremøtene her: Startsamtale, foreldresamtaler og foreldremøter – Kanvas

Samarbeidet med dere foreldre er en viktig for oss. Sammen ønsker vi å gi barna våre en god barndom og de beste forutsetningene for et godt liv videre. Derfor er det viktig for oss at dere opplever at det er trygt å komme med spørsmål og bekymringer.

Dere kjenner barnet deres best. Etter hvert vil vi kjenne bedre hvordan barnet fungerer i gruppe med andre. Den informasjonen vi begge har om barnet er det viktig at vi deler slik at vi får et helere bilde av barnet og dermed forstår det bedre. Daglige møter, foreldresamtaler og tiden under tilvenning er viktig arena for dette.

Vi har to foreldremøter i løpet av året. På foreldremøtene ønsker vi å formidle hvordan vi jobber og hvorfor, m.a.o.faget vår. Foreldremøtene våre vil med andre ord ikke inneholde temaer som rutiner for navning av klær og sure sokker.

Det første foreldremøte på høsten er med to avdelinger av gangen. Da har vi først en felles del, deretter går vi avdelingsvis for mere lokal informasjon. Det andre foreldremøte, som avholdes på nyåret, er felles for alle avdelingene. Da kan det hende vi hyrer inn en foredragsholder. Har du ønsker for tema? Gjerne fortell det til oss.

Foreldrerådet og Samarbeidsutvalget (SU)

Foreldrerådet består av de foresatte til barna i barnehagen. Foreldrerådet skal fremme foreldrenes fellesinteresser og samarbeide med barnehagen om et barnehagemiljø for barna. Foreldrerådet velger foreldrerepresentanter til samarbeidsutvalget (SU).

Alle barnehager er pålagt å ha et samarbeidsutvalg. SU skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ, og består av foresatte og ansatte i barnehagen. Foreldrerådet og samarbeidsutvalget skal bli forelagt, og har rett til å uttale seg i, saker som er viktige for foreldrenes forhold til barnehagen. Samarbeidsutvalget skal med utgangspunkt i rammeplanen vedta en årsplan for den pedagogiske virksomheten. Informasjon om hvilke foreldre som er valgt som SU-representanter, samt kontaktinformasjon til disse, deles på MyKid.

Dugnad

Vi har somregel dugnad på våren om ettermiddagen med dere foreldre. Somregel er dugnaden en gang før 17. mai.

Foreldreundersøkelsen

Kanvas-barnehagene deltar årlig i den nasjonale foreldreundersøkelsen. I foreldreundersøkelsen får foresatte si sin mening om barnehagetilbudet, barnas trivsel og samarbeidet mellom hjem og barnehage. 

Undersøkelsen gjennomføres mellom 6. januar og 31. januar. Resultatene blir tilgjengelig i februar. 

Resultatene fra foreldreundersøkelsen brukes av barnehagen som en hjelp til å vurdere og utvikle barnehagetilbudet. Vi oppfordrer alle foreldre til å delta på undersøkelsen.

Vi har tradisjon for å ha høy svarprosent. Dette håper vi fortesetter for din stemme teller. Hva du syns og hvordan du opplever oss er viktig.

Årshjul

Om Kanvas

Barnehagen drives etter Lov om barnehager med forskrifter, herunder Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Barnehagen er lovpålagt å lage en årsplan som gir informasjon om de overordnede målene i barnehageloven og barnehagens tiltak for å nå disse. Årsplanen er et arbeidsredskap for de ansatte og fastsettes av barnehagens samarbeidsutvalg. Foreldre skal gjennom årsplanen få et godt innblikk i barnehagens arbeid, og se en klar sammenheng mellom de konkrete aktivitetene i barnehagen og de overordnede målene. Barnehagens daglige leder har det faglige ansvaret for utarbeidelse av planene i samarbeid med ansatte og foreldre.

Kanvas` ideelle formål

Stiftelsen Kanvas er en av Norges største private aktører innen utvikling og drift av barnehager. Kanvas driver etter ideelle prinsipper, og overskudd føres i sin helhet tilbake til virksomheten og til det beste for barna.

Kanvas’ ideelle formål er todelt. Vi skal på ideelt grunnlag bidra til å bedre barns oppvekstsvilkår og foreldrenes hverdag gjennom drift av gode barnehager. Samtidig skal vi øke kvaliteten og statusen i barnehagesektoren gjennom nytenking og kompetanseutvikling som deles internt og eksternt.

Organisasjon og ansatte

Kanvas driver 65 barnehager fordelt på 12 kommuner i Norge. Vi har 1300 engasjerte medarbeidere som har ansvar for 4300 barn.

Kvalitet

For å kunne drive gode barnehager har Kanvas bl.a. valgt å investere i kompetansen til de ansatte. Vi tilbyr opplæringsprogrammer og veiledning for våre ansatte for å sørge for kontinuerlig påfyll av kompetanse. I tillegg er Kanvas involvert i forskningsprosjekter og utviklingsprogrammer for å styrke kompetansen i hele sektoren. Vi arrangerer kurs og konferanser med interne og eksterne foredragsholdere. Slik bidrar Kanvas til å videreutvikle barnehagesektoren.

Om barnehagen

Vi er overbevist om at tydelige mål og retning, er vesentlig for motivasjon, trivsel og engasjement.

De voksne er barnehagens viktigste ressurs. Derfor er vi opptatt av at personalmøter og fagdager fylles av fag og refleksjoner over vår praksis. Dette er med på å gi våre møter med barn mer mening. 

Hvorfor gjør vi som vi gjør? Hva ønsker vi å oppnå og hvordan? er viktige spørsmål å reflektere rundt og svare på.

I Jutul er vi er overbevist om at hvordan vi møter barn, påvirker hvordan barnet har det som voksen. Vi ønsker å møte barna slik at de står godt i seg selv, er trygg i sine relasjoner med andre og har tro på seg selv og egne evner.

Forskning viser at for å utvikle robusthet eller resiliens trenger mennesket tre ting i sin oppvekst.

1. Trygghet

2. Tilhørighet

3. Kompetanse

Derfor er vårt hoved mål og fokus i Jutul: Trygge og selvstendige barn med god selvfølelse.

Les mer om dette i våre artikler på hjemmesiden under vår barnehage, slik at dere blir bedre kjent med oss. Artiklene er lette å lese, så vi tror du vil like dem.

Foreløpig har vi jobbet mest med selvfølelse, hvordan møte barns følelser og vennskap mellom barna, men vi holder også nå på med å definere vårt syn på hvordan barn lærer og hvordan gi barn tro på seg selv og egen tenkning. Etter hvert vil dere finne artikler om dette.

Det er tre komponenter som påvirker hverandre.

1. Barnet. Læringen skjer i barnet.

2. Den voksnes læringssyn og syn på barn og deres evner. For dette påvirker hvordan de forholder seg til barnas læringsprosesser. Hvordan lærer vi best? Sitt stille og lytt eller gjennom nysgjerrighet og å gjøre?

3. Læringsmiljøet. Barna gjør det rommet ber dem om.

Det kommer mer om dette. Bare vent litt 😉

Kanvas’ målhierarki

Kanvas’ pedagogiske plattform

Kanvas pedagogiske plattform består av menneskesyn, kjernebegreper,  pedagogiske delmål og didaktisk modell.

Vi mener barn har lik rett til å bli møtt på en likeverdig måte.

Begrepet likeverd henviser til alle menneskers grunnleggende rett til å bli sett, hørt og anerkjent for den de er. Dette er ikke det samme som at man har rett til å få det som man vil, men at man har rett til egne følelser og meninger. Det handler om å gi barnet en stemme, en mulighet til å påvirke sitt liv og egen hverdag.

Selv om vår relasjon med barn er likeverdig, er den ikke likestilt. Barn er født med mye forstand, men de har ikke den samme livskunnskapen vi har enda. Etter hvert som barnet modnes og blir eldre vil relasjonen blir mere likestilt.

Kanvas’ menneskesyn

Vårt menneskesyn, sammen med Lov om barnehager og Rammeplanen, danner grunnlaget for alt pedagogisk arbeid i Kanvas.

• Barn og voksne er likeverdige, der ansvaret for relasjonen ligger hos den voksne. 
• Mennesket har iboende muligheter til å utvikle seg selv i samspill med omgivelsene. 
• Alle skal bli møtt med respekt og har rett til å bli hørt.  

Vi er opptatt av å møter barn på en likeverdig, men ikke likestilt måte. Begrepet likeverd henviser til alle menneskers grunnleggende rett til å bli sett, hørt og anerkjent for den de er. Dette er ikke det samme som at man har rett til å få det som man vil, men at man har rett til egne følelser og meninger. Det handler om å gi barnet en stemme, en mulighet til å påvirke egen hverdag, eget liv.

Selv om vår relasjon med barn er likeverdig, er den ikke likestilt. Barn er født med mye forstand, men de har ikke den samme livskunnskapen vi har enda. Etter hvert som barnet modnes og blir eldre vil relasjonen blir mere likestilt.

Kanvas’ kjernebegreper

Vårt menneskesyn, sammen med Lov om barnehager og Rammeplanen, danner grunnlaget for alt pedagogisk arbeid i Kanvas. I vårt arbeid med de fire kjernebegrepene i rammeplanen; omsorg, lek, læring og danning er vi særlig opptatt av at:  

• Omsorg er relasjoner preget av lydhørhet, nærhet, innlevelse og evne og vilje til samspill.  
  Vi skal verdsette og anerkjenne barnets egne omsorgshandlinger.   
• Lek er barns viktigste aktivitet. 
  Lek er grunnlag for barns utvikling, sosialt, emosjonelt, kognitivt og motorisk.  
• Læring skjer gjennom deltakelse i sosial praksis og bruk av språk, verbalt og ikke-verbalt. 
  Barns nysgjerrighet, interesser og spørsmål danner grunnlag for læringsprosesser og aktiviteter.  
• Danning handler om at barnehagen skal bidra til at barn blir modige, selvstendige og ansvarlige samfunnsdeltagere. 
  Barnehagen skal støtte barns evne til å tenke kritisk og verdsette ulikheter. 

Kanvas’ pedagogiske delmål

Her kan du lese om Kanvas' pedagogiske delmål.

Kanvas’ didaktiske modell

Kanvas’ didaktiske modell tar opp to viktige sider ved det pedagogiske arbeidet i barnehagen – det å planlegge for læring, samtidig som barns medvirkning har innflytelse på innhold og metoder. Den didaktiske modellen bidrar til et systematisk og reflektert pedagogisk tilbud i barnehagen i tråd med Kanvas’ pedagogiske plattform og mål for læringsarbeidet.

I Kanvas handler didaktikk om den læring, verdiformidling og sosialisering som skjer i barnehagen i henhold til det pedagogiske mandatet vi har gjennom Lov om barnehager og Rammeplanen. Didaktikk handler både om de planlagte læringsaktivitetene og om hvem de ansatte skal være i møte med barn, kolleger og foreldre. Det handler om å jobbe med medvirkning, lek, omsorg og toleranse, slik at barnehagen bidrar til å utvikle demokratiske borgere.

Psykososialt barnehagemiljø

«Møter jeg et barn, så møter jeg et menneske»
Anne-Cath Vestly

I Kanvas skal vi bidra til at alle barn som går i barnehagen, får en god barndom preget av trivsel, vennskap og lek. Det er voksnes ansvar at alle barn får mulighet til å være sammen med jevnaldrende og utvikle vennskapsrelasjoner. I Kanvas-barnehagene undersøker vi årlig, systematisk barns trivsel. Lek er den viktigste arenaen for etablering av vennskap. I Kanvas skal vi fremme et inkluderende miljø der alle barna og voksne kan delta i lek og erfare glede i lek. Vi skal veilede barna hvis leken medfører uheldige samspill, og vi skal bidra til at alle kommer inn i leken. Barnehagen skal bidra til at alle barn føler seg sett og anerkjent for den de er, og synliggjøre den enkeltes plass og verdi i fellesskapet. I Kanvas skal vi styrke barnets selvfølelse. Det gjør vi blant annet gjennom å være bevisste på hvordan vi anerkjenner og roser barn.  Barnehagen skal bidra til at alle barn føler seg sett og anerkjent for den de er, og synliggjøre den enkeltes plass og verdi i fellesskapet. Samtidig er det forpliktende å være en del av et fellesskap. Et godt psykososialt miljø innebærer at barn gradvis forstår at alle er forskjellige og at i et fungerende fellesskap må man ta vare på hverandre, ta hensyn og inngå kompromisser. 

Kapittel VIII Psykososialt barnehagemiljø 

§ 41.Nulltoleranse og forebyggende arbeid: Barnehagen skal ikke godta krenkelser som for eksempel utestenging, mobbing, vold, diskriminering og trakassering. I dette kapittelet finner vi bestemmelser som skal sikre at alle barn har et godt og trygt psykososialt barnehagemiljø. Barnehagen skal arbeide kontinuerlig for å fremme helsen, trivselen, leken og læringen til barna.  

§ 42. Aktivitetsplikten 
Formålet med aktivitetsplikten er å bidra til at alle barnehagebarn opplever at barnehagen er et sted der det er trygt og godt å være, og et miljø der de opplever tilhørighet, mestring og trivsel.  Ved mistanke om eller kjennskap til at et barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø, skal barnehagen snarest undersøke saken. Aktivitetsplikten består av fire delplikter:  

• Følg med  

• Meld fra  

• Undersøk  

• Sett inn tiltak  

Alle som arbeider i barnehagen, skal følge med på hvordan barna i barnehagen har det. Ved mistanke om eller kjennskap til at et barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø, skal barnehagen snarest undersøke saken. En enkeltstående hendelse vil ikke nødvendigvis utløse aktivitetsplikten. 

Om mobbing og krenkelser 

Mobbing i barnehagen kan skje på flere ulike måter. Det kan være handlinger fra andre barn eller voksne som gjør at barnet ikke føler at det hører til eller er en del av fellesskapet. Det kan være at barn gjentatte ganger opplever at det ikke får være med på leken eller samtalen, at ingen vil holde barnet i hånden eller sitte ved siden av barnet. Konflikter er en naturlig del av den sosiale utviklingen som skjer i barnehagen og det er viktig å skille mellom enkelthendelser, naturlige konflikter og krenkelser av barn. I Kanvas har vi valgt at de to følgende definisjonene skal støtte barnehageansatte i å gjøre disse vurderingene. 
 

1. Mobbing og krenkelser er handlinger fra barn/voksne som hindrer opplevelsen av å høre til, å være en betydningsfull deltaker i fellesskapet og muligheten til medvirkning. (Ingrid Lund et al., 2015; I. Lund & Helgeland, 2020). 

2.  Mobbing og krenkelser er gjentatt negativ adferd (for eksempel aggresjon, nedsettende bemerkninger, utestengelse, avvisning) fra en eller flere barn/voksne rettet mot et barn. Det er adferd som barnet har vanskelig for å forsvare seg mot (Helgesen, 2014; Roland, 2014). 

Dersom du som forelder har mistanke eller kjennskap til at ditt barn ikke har det trygt og godt i barnehagen, så ta kontakt med pedagogisk leder på avdelingen. Dersom du opplever at dette ikke fører til bedring, så ta kontakt med daglig leder i barnehagen. Dersom du opplever at barnehagen ikke følger opp sin aktivitetsplikt kan du ta kontakt med barnehagefaglig rådgiver i Kanvas, Pia Katarina Halvorsen

Vårt hoved mål er trygge og selvstendige barn. Les mer om dette under barnehages fokusområder.

I tillegg er vi opptatt av hvordan vi voksne bygger bro mellom barna. Les på hjemmesiden vår vår artikkelen om hvordan støtte og hjelpe barn til å utvikle vennskap. Nedenfor finner dere første del av artikkelen.

Den voksnes rolle som brobygger mellom barna.

Helt fra fødselen av trekkes vi mot ovale former i motsetning til trekanter og firkanter, og vi trekkes mot menneskelyder i motsetning til andre dyrelyder. Vi er med andre ord preprogrammer til å inngå relasjon med andre. Det ligger i vår natur å knytte vennskap og å søke nærhet til andre, men det er ikke bare et ønske. Det er også vesentlig for vår eksistens. Fra vi er født og i mange år fremover er vi totalt avhengig av andres omsorg for å overleve. Vi har ikke noe valg og som barn går vi derfor langt i å tilpasse oss fellesskapet. Våre første erfaringer med nære relasjoner vil påvirke våre relasjoner videre i livet, ikke bare i forhold til andre, men også til oss selv, vår identitet. Dette vil igjen påvirke våre valg og hvordan vi har det.

Det er tre elementer som er vesentlig for hvordan barn får venner:

1. Hvordan vi voksne forholder oss til andre og til verden. Barn observerer, kopierer og lærer av oss.

2. Vår relasjon med barnet. Hvordan vi møter dem slik at det får trygg og god selvfølelse og blir trygg i gruppen.

3. Hvordan vi støtter og hjelper barn med å mestre samspill med andre barn. Hjelp til å ha felles oppmerksomhet, til å tolke og forstå hverandre og til å finne balanse mellom egne behov og andres behov. Vente på tur, dele osv.

1. Hvordan vi forholder oss til andre.

Det er av oss barn lærer å kommunisere med andre. De bruker oss som rollemodeller og veivisere. En rekke forsøk viser at når barn møter noe nytt, kikker de raskt opp på de voksne for å se deres reaksjoner. Slik avgjør de om det de møter er farlig eller ikke og slik veiledes de i hvordan forholde seg til omverdenen.

Om vi ønsker at barna skal være varme og imøtekommende, trenger vi å gjøre det samme selv. Om vi ønsker at barna utviklet en grunnleggende tillitt til andre, trenger vi å ha tillitt selv. Om vi ønsker at barna skal ha god balanse mellom å lytte og samtidige ta vare på egne behov og grenser, trenger vi å klare det samme selv. Dette er vanskelig, for vi har alle våre erfaringer som lett kommer opp i møte med andre, men vi trenger å være oss selv bevisst i møte med barn, slik at vi ikke overfører egne erfaringer unødvendig.

2. Relasjonen de voksne har til barnet.

Hvordan vi møter barnet, påvirker hvordan de møter andre.

Barn med god selvfølelse, vil lettere møte andre med varme og omtanke. Dette skapes i møte med oss. Les mer om dette i artiklene våre på hjemmesiden: «Trygge barn med god selvfølelse», «Hvordan møte barn slik at de får trygg og god selvfølelse» og «Hvordan være en god emosjonstrener».

Når frykten for å ikke bli akseptert i gruppen er lav, gis det gode vekstvilkår for vennskap.

Vår aller mest grunnleggende, medfødte emosjon er frykten for å bli forlatt, bli avslørt som feil, og ikke verdig en plass i flokken.

Når de voksne på avdelingen møter barn og setter grenser på en slik måte at denne iboende frykten trigges, vil ulike forsvarsmekanismer oppstå mellom barna. Det blir som om det blir trangt om plassen, og en må kjempe for ikke å falle utenfor. Barna blir på vakt og oppmerksomme på om noen er mer likt enn andre, om noen ikke passer inn, om en selv er en av dem som ikke passer inn osv. Dette gir grobunn for utestenging, konkurranse om oppmerksomhet, overdreven lydighet, eller det stikkmotsatte. Det blir lett en kamp om tilværelsen. Varme og omtanke mellom barna får dårligere vekstvilkår.

Når de voksne derimot møter barna og setter grenser uten å trigge denne frykten, og når barnet opplever seg tålt og akseptert akkurat som de er av de voksne, er det akkurat som om noe åpner seg opp mellom dem. De trenger ikke kjempe om plassen. Det blir mer rom for raushet, de blir mer omsorgsfulle overfor hverandre og det blir større aksept for ulikheter, for her er det plass til alle.

Det at de voksne etablerer denne rammen av trygghet og aksept, er med andre ord vesentlig for relasjonen barna får seg imellom.

Barna trenger mer enn trygge rammer for å bygge vennskap.  De trenger i tillegg støtte og hjelp i samspill med andre barn, for de har ikke den samme kompetanse til å forstå eller blir forstått av andre enda. De har også vansker med å finne god balanse mellom egne behov og andres. Derfor trenger de voksne som er til stede med både hode og hjerte, som følger med, som toner seg inn og tilpasser seg barnets mestringsnivå.  De trenger voksne som legger til rette for at samspillet vedvarer og som hjelper når de sitter fast. De trenger voksne som ikke ser på barn som slemme eller snille, men som møter dem med undring og som ser at de gjør så godt de kan, og når de sitter fast, trenger de hjelp og støtte og ikke kjeft og avvisning. De trenger voksne som er tydelige på hvilke atferd som ikke er greit og hvorfor, voksne som kan komme med et ærlig nei og som tåler barnets emosjoner.

Barn trenger å lære hva ordet «Nei» og hva ordet «JA» betyr, slik at det blir lettere for dem å sette grenser og å respektere andres grenser.

Barn kopierer oss eller gjør det stikk motsatte. Er vi grenseløse, vil barnet enten kopiere oss og selv bli grenseløse, eller de vi gjøre det motsatte og få problemer med å respekter andres. Rett og slett fordi de ikke er vant til å møte dette. De er ikke vant med at andre har behov/ ønsker som ikke er lik ens egne og som er like viktige som ens egne. Barnet trenger derfor å oppleve å få et ærlig «nei» av oss, og de trenger å oppleve at vi tåler å stå i emosjonene som gjerne kommer etter at de har fått et «nei». På denne måten vil barnet selv etter hvert klare å regulere egne emosjoner og finne en god balanse mellom seg selv og andre.

3. Hvordan vi støtter og hjelper barna med å mestre samspill med andre barn.

Barn frydes over å være sammen med andre barn. Setter du to små barn ved et bord, tar det ikke lang tid før de oppdager hverandre. Den ene begynner å riste på hodet og ser på den andre med et skøyeraktig blikk. Den andre svarer med å riste på hode og ser tilbake med det samme skøyeraktige blikket, og slik fortsetter de. Først den ene så den andre og så samtidig. Barn frydes over å møte en som er som dem selv, en som syns dette er like morsomt, mange ganger og lenger etter at vi voksne har gått lei. Vi voksne kan se på dette som støy og bråk, men det er lek og starten på et vennskap. Dette betyr ikke at vi nødvendigvis skal la det eskalere helt ved måltidene, men det er en balanse mellom å helt nekte dem dette og til å gi litt rom for tøys og tull.

Felles oppmerksomhet. Dette er vesentlig for gjensidig samspill, men en utfordring når oppmerksomhet og impulskontrollen er lav. Når vi er små, er vår evne til å holde oppmerksomhet over tid lav. Det samme er det for vår impulskontroll. Det skal ikke så mye til før et barn blir distrahert, får nye impulser, mister fokus og går over i ny aktivitet. Jo yngre barna er, jo lavere oppmerksomhetsspenn og impulskontroll har de. De trenger derfor hjelp og støtte fra en voksen for at samspillet mellom dem skal vedvare. Etter hvert som barnas hjerner modnes og språket utvikles, vil barnas kognitive evner og oppmerksomhetspenn gradvis bli bedre, og de vil trenge mindre støtte fra oss.

Barnehagens fokusområder

Med utgangspunkt i Kanvas’ strategi utvikler barnehagen egne fokusområder. Det kommende barnehageåret er barnehagens fokusområder:

Trygge barn med god selvfølelse.

Vi er ikke født helt like, men vi har alle lik verdi med en grunnleggende rett til å bli sett, hørt og anerkjent for den vi er.

Vi mener at vi er våre følelser og at det er først når noen ser og gir oss lov til å føle det vi føler, at vi føler oss sett, hørt og anerkjent for den vi er. Slik er det også for barn. Derfor er det å akseptere barns følelser vesentlig for om de føler trygghet, tilhørighet og utvikler en god selvfølelse.

Hvordan vi møter barn påvirker dem videre i livet.

Det er ganske utrolig at vi mennesker er på toppen av næringskjeden. Tenkt deg selv i møte med en løve. Du har jo ikke sjans. Så hvorfor er vi da øverst i næringskjeden? Jo, vi står sammen. Mye takke være vår store korteks som gjør at vi kan samarbeide, tenke abstrakt og lage historier, men også den emosjonelle delen av hjernen. Dette gjør at vi mennesker er sosiale vesener og vi trenger hverandre for å overleve. Da vi bodde i jungelen var det å stå utenfor flokken livstruende. (Ref. bl.a. boken: Sapiens, av Yuval Noah Harari 2017). For barn er det fatalt å bli forlatt. De kan ikke overleve alene. Derfor har vi gjennom evolusjonen utviklet en grunnleggende latent følelse i oss av frykt for å bli utestengt og avvist. Rett og slett for å sikre vår arts overlevelse. Hvor mye denne følelsen preger oss som voksen, avhenger hvor mye den blir tent i oss som barn. Følelsen påvirker ikke bare hvor trygt vi står i oss selv og hvordan vi forholder oss til andre, men også våre valg. Om vi tar valg ut ifra frykt for hva vil andre tro eller ut ifra hva som kjennes riktig for en selv. Den påvirker vår grunnleggende tillit eller mistillit til andre og til ulike situasjoner videre i livet.

I generasjoner, har vi ubevist mer eller mindre brukt denne frykten for å oppdra barn. Metoden er svært effektiv om du ønsker snille flinke gutter og piker som gjør som de blir fortalt. Men det som også samtidig skjer er:

Avstand i relasjonen til barnet.

En trygg og nær relasjon blir vanskelig. Rett og slett fordi det er utrygt for barn å være nær og ærlig med en de ikke er trygg på at er der ubetinget. Denne avstanden påvirker også hvor nær og kjærlig relasjon barnet får til seg selv og andre videre i livet.

Det blir lett en kamp om å bli akseptert og ikke falle utenfor.

Barna får en oppleve av at plassen i flokken, kjærligheten ikke er garantert, men avhengig av hva de gjør og presterer. Dette fører til at barna blir på vakt og prøver å skjule sider ved seg selv. Når ting går galt vil de lett gi andre skylden i frykt for avvisning. Denne frykten gjør det vanskelig å være ærlig, ta ansvar for egne handlinger og å være seg selv. Ikke bare som barn, men også videre i livet. Barn gjør det samme som oss eller det stikk motsatte. De kopierer oss. Enten føyer de seg eller de gjør som vi gjør. Derfor vil noen barn bruke den samme frykten hos andre til å få kontroll og dermed minimerer egen sjanse for selv å falle utenfor gruppen. De barna som føyer seg kan lett la seg lede av barn som tar denne kontrollerende strategien. Felles for begge er frykt. Frykt for å bli forlatt og å stå utenfor alene. Et barn som er trygg på at de voksne aksepterer og liker meg, vil lettere ta avstand fra slik oppførsel.

Så hva er alternativet?  Hvordan møte barn og sette grenser uten at barnet føler seg feil og avvist?

Selv om barn er født med mye forstand er de ikke født med den kompetansen vi har. Derfor trenger de vår kunnskap og lederskap.  Jesper Juul, dansk familieterapeut skriver i sin bok: Livet i familien: «På dette punktet ligner familien andre organisasjoner. Det er ødeleggende for trivsel og produktiviteten når de som har makten, later som om de ikke har den. Spørsmålet er derfor ikke om de voksne har makten, men hvordan de bruker den»

Barn trenger voksne med holdninger og som våger å uttrykke holdningene på en ivaretagende måte og som skiller mellom det barnet føler og det barnet gjør. (Med andre ord: skiller mellom hvem barnet ER og det de gjør)

I miljøer der de voksne anerkjenner barns følelser samtidig som de er tydelige og setter grenser på atferd som er greit og ikke greit å gjøre, føler ikke barnet seg avvist. De opplever at grensene blir satt på en ivaretagende måte og at kjærligheten er ubetinget. Barna blir dermed trygge på at de blir tålt uansett,…… selv om de voksne kanskje ikke alltid liker det de gjør. Dette gjør det lettere for dem å være seg selv og å være ærlig når de har gjort feil. Det gjør det også lettere for dem å gi rom til andre, for her er det god plass til alle sammen. Frykten for hva andre syns vil avta og ærlighet, ro og glede får gode vekstvilkår. Vi er overbevist om at vi ikke født helt like og i slike miljøer vil dette være helt okay.

Når vi anerkjenner følelsene og samtidig avviser uønsket atferd, vekkes ikke denne frykten og følelse av å være feil like lett. Barnet vil oppleve at hvem de er og hva de gjør blir atskilt. Om de gjør en feil, vil ikke barnet oppleve at de er feil, de har bare gjort noe feil. Dette gjør det lettere for dem å motta andres meninger uten å ta det personlig. Barnet vil føle at den andre liker en selv om de er uenige og vil oppleve at ulike meninger er spennende og ikke truende. Denne differensieringen mellom hvem de ER og hva de GJØR gjøre det lettere for dem videre i livet å lytte til andres meninger, uten å bli overveldet av følelser og uten å gå i forsvar eller trekke seg unna. Noe som forskning viser at er vesentlig ikke bare for å ha det godt i nære relasjoner personlig men også for sammarbeid, nytenkning, kreativitet og utvikling i arbeidslivet.

Derfor har vi i Jutul Kanvas-barnehage et spesielt fokus på å utvikle i samarbeid med foreldrene en trygg og god selvfølelse hos hvert enkelt barn gjennom den måten vi møter barna. Både når det gjelder glede og sorger, men også når barnet sitter fast i en konflikt og trenger hjelp av en voksen.

Rammeplanens fagområder

Barnas lek danner et viktig grunnlag for arbeidet med fagområdene. Barnehagen skal se fagområdene i sammenheng og alle fagområdene skal være en gjennomgående del av barnehagens innhold. Alle barna skal kunne oppleve progresjon i barnehagens innhold, og barnehagen skal legge til rette for at barn i alle aldersgrupper får varierte leke-, aktivitets- og læringsmuligheter. Personalet skal utvide og bygge videre på barnas interesser og gi barna varierte erfaringer og opplevelser. Barnehagen skal legge til rette for progresjon gjennom valg av pedagogisk innhold, arbeidsmåter, leker, materialer og utforming av fysisk miljø. Barn skal få utfordringer tilpasset sine erfaringer, interesser, kunnskaper og ferdigheter. 

Kommunikasjon, språk og tekst

Gjennom arbeid med fagområdet skal barnehagen bidra til at barna får utforske og utvikle sin språkforståelse, språkkompetanse og et mangfold av kommunikasjonsformer. I barnehagen skal barna møte ulike språk, språkformer og dialekter gjennom rim, regler, sanger, litteratur og tekster fra samtid og fortid. Barnehagen skal bidra til at barn leker med språk, symboler og tekst og stimulere til språklig nysgjerrighet, bevissthet og utvikling. 

Kropp, bevegelse, mat og helse

Barnehagen skal legge til rette for at alle barn kan oppleve bevegelsesglede, matglede og matkultur, mentalt og sosialt velvære og fysisk og psykisk helse. Barna skal inkluderes i aktiviteter der de kan få være i bevegelse, lek og sosial samhandling og oppleve motivasjon og mestring ut fra egne forutsetninger. Barnehagen skal bidra til at barna blir kjent med kroppen sin og utvikler bevissthet om egne og andres grenser. 

Kunst, kultur og kreativitet

I barnehagen skal barna få estetiske erfaringer med kunst og kultur i ulike former og organisert på måter som gir barna anledning til utforsking, fordypning og progresjon. Barna skal støttes i å være aktive og skape egne kunstneriske og kulturelle uttrykk. Barnehagen skal legge til rette for samhørighet og kreativitet ved å bidra til at barna får være sammen om å oppleve og skape kunstneriske og kulturelle uttrykk. 

Etikk, religion og filosofi

Barnehagen skal la barna få kjennskap til fortellinger, tradisjoner, verdier og høytider i ulike religioner og livssyn og erfaringer med at kulturelle uttrykk har egenverdi. Barnehagen skal skape interesse for samfunnets mangfold og forståelse for andre menneskers livsverden og levesett. Gjennom å samtale om og undre seg over eksistensielle, etiske og filosofiske spørsmål skal barn få anledning til selv å formulere spørsmål, lytte til andre, reflektere og finne svar. Slik skal barnehagen bidra til å legge grunnlag for kritisk tenkning og dømmekraft. 

Nærmiljø og samfunn

Barnehagen skal bidra til kunnskap om og erfaring med lokale tradisjoner, samfunnsinstitusjoner og yrker slik at barna kan oppleve tilhørighet til nærmiljøet. Kulturelt mangfold, ulike levevis og ulike familieformer er en del av fagområdet. Gjennom lek og varierte aktiviteter skal barna få erfaring med å lytte, forhandle og diskutere og få begynnende kjennskap til menneskerettighetene. 

Fagområdet skal omfatte kjennskap til samisk språk, kultur og tradisjon og kjennskap til nasjonale minoriteter.  

Natur, miljø og teknologi

Barnehagen skal bidra til at barna blir glade i naturen og får erfaringer med naturen som fremmer evnen til å orientere seg og oppholde seg i naturen til ulike årstider. 

Barnehagen skal legge til rette for at barna kan få et mangfold av naturopplevelser og få oppleve naturen som arena for lek og læring. Barnehagen skal legge til rette for at barna kan forbli nysgjerrige på naturvitenskapelige fenomener, oppleve tilhørighet til naturen og gjøre erfaringer med bruk av teknologi og redskaper. 

Antall, rom og form

Fagområdet handler om å oppdage, utforske og skape strukturer og hjelper barna til å forstå sammenhenger i naturen, samfunnet og universet. Barnehagen skal synliggjøre sammenhenger og legge til rette for at barna kan utforske og oppdage matematikk i dagligliv, i teknologi, natur, kunst og kultur og ved selv å være kreative og skapende. Arbeid med fagområdet skal stimulere barnas undring, nysgjerrighet og motivasjon for problemløsing. 

Barnehagen som lærende organisasjon

Barnehagen skal være en lærende organisasjon, og det pedagogiske arbeidet skal være begrunnet i barnehageloven og rammeplanen. Planlegging av det pedagogiske arbeidet sikrer både forankring i lovverket, samt at arbeidet er systematisk og langsiktig. Planlegging skal også bidra til kontinuitet og progresjon. Barnehagen vurderer jevnlig sitt pedagogiske arbeid. Vurderingsarbeidet skal bygge på refleksjoner som hele personalgruppen er involvert i. Felles refleksjoner over det pedagogiske arbeidet kan gi personalet et utgangspunkt for videre planlegging og gjennomføring. Det kan også bidra til en åpen diskusjon om barnehagens formål, innhold og oppgaver. Faglige og etiske problemstillinger skal inngå i vurderingsarbeidet. På denne måten kan personalet lære av egen praksis og bidra til å utvikle barnehagen som pedagogisk virksomhet. Dokumentasjon handler om å synliggjøre og vurdere pedagogiske prosesser som foregår i barnehagen. I Kanvas-barnehagene har vi ulike møtearenaer for å jobbe med planlegging, dokumentasjon og vurdering, samt en rekke metodiske verktøy som for eksempel didaktisk modell og Kanvas’ modell for lærende organisasjon.  

Film om barnehagen som lærende organisasjon

Vi er overbevist om at tydelige mål og retning, gjør det lettere å jobbe sammen og å trives. Tydelige mål og retning er derfor vesentlig for en god og trygg barnehage.

De voksne er barnehagens viktigste ressurs. Derfor er vi opptatt av at personalmøter og fagdager fylles av fag og refleksjoner over vår praksis. Hvorfor gjør vi som vi gjør? Hva ønsker vi å oppnå og hvordan? Dette er med på å gi våre møter med barn mer mening. Noe som er vesentlig for motivasjon, trivsel og engasjement.

Sammen ønsker vi å lage en god barnehage hvor barna utvikler tro på seg selv og egen verdi slik at de får de beste forutsetninger for et godt liv videre. For å oppnå dette trenger vi å møtes og reflektere; og vi trenger felles mål og visjon.

Samarbeid med barnas hjem

Kanvas-barnehagenes samarbeid med foreldre bygger på innsikt om hvilken rolle hjemmet og barnehagen hver især spiller i barnets liv. Samarbeidet tar utgangspunkt i en grunnleggende respekt for foreldres kompetanse som foreldre, og den rett og det ansvar de har for å oppdra sine barn på den måten som er riktig i forhold til deres tradisjoner, normer og vurderinger.

Trygg tilknytning og barns emosjonelle utvikling danner grunnlaget for hvordan barnehagen jobber med barns tilvenning til barnehagelivet, både for første gang og i nye grupper i barnehagen. 

Tilvenning
For de fleste barn er det en stor overgang å begynne i barnehagen. Målet for oss i Kanvas er at barnet ikke skal oppleve barnehagestarten som et brudd, men at barnet skal oppleve at det finnes en sammenheng mellom hjem og barnehage. Like fullt er det en løsrivelsesprosess for både barn og foresatte. Les mer om hvordan vi jobber med tilvenning i Kanvas-barnehagene

For å sikre samarbeid med barnas hjem og foreldrenes medvirkning på barnehagens samlede virksomhet, skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg. Foreldrerådet består av alle foreldre/foresatte. Samarbeidsutvalget består av foreldre/foresatte og ansatte i barnehagen, slik at hver gruppe er likt representert. Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ.

I barnehagen medvirker foreldrene gjennom:

• startssamtale i tilvenningsperioden
• overgangssamtale hvis barn bytter gruppe eller avdeling
• foreldresamtaler, tilbys to ganger i året
• foreldreråd
• samarbeidsutvalget (SU)
• foreldremøter
• årlig brukerundersøkelse
• daglig dialog
• foreldrearrangementer 

Samarbeidet med dere foreldre er en viktig for oss. Sammen ønsker vi å gi barna våre en god barndom og de beste forutsetningene for et godt liv videre. Derfor er det viktig for oss at dere opplever det er trygt å komme med spørsmål og bekymringer.

Dere kjenner barnet deres best. Etter hvert vil vi kjenne bedre hvordan barnet fungerer i gruppe med andre. Den informasjonen vi begge har om barnet er det viktig at vi deler slik at vi får et helere bilde av barnet og dermed forstår det bedre. Daglige møter, foreldresamtaler og tiden under tilvenning er viktig arena for dette.

Vi har to foreldremøter i løpet av året. På foreldremøtene ønsker vi å formidle hvordan vi jobber og hvorfor, m.a.o.faget vår. Foreldremøtene våre vil med andre ord ikke inneholde temaer som rutiner for navning av klær og sure sokker.

Det første foreldremøte på høsten er med to avdelinger av gangen. Da har vi først en felles del, deretter går vi avdelingsvis for mere lokal informasjon. Det andre foreldremøte, som avholdes på nyåret, er felles for alle avdelingene. Da kan det hende vi hyrer inn en foredragsholder. Har du ønsker for tema? Gjerne fortell det til oss.

Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole

Barnehagen skal i samarbeid med foreldre og skolen legge til rette for at barna kan få en trygg og god overgang fra barnehage til skole og skolefritidsordning. I Kanvas ønsker vi at de eldste barna skal glede seg til å begynne på skolen og at de skal oppleve at det er en sammenheng mellom barnehagen og skolen. Det siste året i barnehagen skal oppleves som meningsfylt, spennende og ekstraordinært.

Vi har som mål at barna skal møte skolen med nysgjerrighet og tro på egne evner.

Leken skal stå sentralt også i barna sitt siste år i barnehagen, fordi vi vet at barn først og fremst lærer gjennom lek. Barna skal få både tid og rom til å leke og utvikle vennskap. Lek og vennskap er grunnleggende for barns trivsel, noe som igjen påvirker læringsevnen. Samtidig som leken er spontan og egenmotivert så handler leken i aller høyeste grad om å lære og mestre noe som har stor betydning for barna, både her og nå, og resten av livet. Leken gir barna allsidig læring, den gir barna en forståelse av seg selv og andre og den gir rom for utforskning og utfoldelse.

I Kanvas-barnehagene mener vi at barna er de beste bærerne av sammenhenger. Derfor skal barna være med å utforme både det siste året i barnehagen og bidra til å skape egen mening i overgangen til skolen. Dette gjør vi blant annet gjennom at barna skal være aktive deltakere i utforming av mål og metoder, samt samtaler med barna.

For at barna skal oppleve sammenheng i overgangen mellom barnehage og skole er samarbeid med foresatte viktig. Et av våre mål er at vi gjennom dialog, forventningsavklaring og et nært samarbeid med foreldrene til de eldste barna skaper en felles forståelse av det siste året i barnehagen og overgangen til skolen. Informasjonsdeling er et viktig ledd i å sikre en best mulig overgang. Opplysninger om enkeltbarn blir aldri delt uten samtykke fra foreldrene.

I Kanvas forplikter vi oss til å delta på ulike typer samarbeidsmøter og andre initiativ som har som mål å støtte opp om overgangen til skole.

Vi skal ta initiativ til et samarbeid med skolene om grenseobjekter, dersom det ikke allerede eksisterer. Grenseobjekter er noe barna kan stifte bekjentskap med i barnehagen og senere møte i skolen. Dette kan f.eks. et spill, en lek, en bok eller en arbeidsmetode. Dette skal bidra til å skape en sammenheng for barna i overgangen, samtidig som det gir barna noen felles erfaringer når nye relasjoner skal etableres.