Om barnehagen

Stinaløkka Kanvas-barnehage er en 4 avdelingsbarnehage, med to småbarnsavdelinger og to storebarnsavdelinger. Lykkeliten og Tommeliten er to småbarnsavdelinger med 10 barn i alderen 0-3 år og 3 ansatte. Bukkene Bruse er en mellomavdeling med 19 barn i alderen 3-4 år og 4 ansatte og Reveenka er en storebarnsavdeling med barn i alderen 3-6 år og 4 ansatte. 

Barnehagen ligger i naturskjønne omgivelser på Dikemark med badevann, skog og mark tett på oss. Det er rikt med tursteder i nærmiljøet, som vi bruker aktivt. Vi har egen robåt som brukes aktivt om sommeren, og egen lavo som benyttes av alle aldersgrupper hele året. De spennende skogsområdene gir mulighet for å utforske stier, og vi har Dikemarksvannet med Jentebadet og Dif-stranden hvor barna i alle aldre får bade og leke på sommeren. Her er det også et yrende dyreliv hvor vi kommer nært på både ender, gjess og svaner. 

Vår åpningstid er fra 07.00 -17.00.

Vi har stengt i ukene 28, 29 og 30, og jul og påske. I tillegg til 5 planleggingsdager i løpet av året. 

Barnehagen serverer varm lunsj to dager i uken hvor maten leveres fra Barn til Bords AS. Ellers har vi havregrøt en dag i uken og brødmåltid to dager. Foreldre tar med frokost og vi serverer frukt til mellommåltid kl.14.30. 

For spørsmål og henvendelser, ta kontakt med daglig leder Astri Sødal på telefon 40 10 49 54 eller stinalokka@kanvas.no. 

Ny i barnehagen

Før oppstart

Før barnet begynner i barnehagen mottar de foresatte en sms med beskjed om å registrere barnet og foresatte i kommunikasjonsplattformen MyKid. I MyKid skal dere fylle ut kontaktinformasjon og andre opplysninger som er viktig for barnets opphold i barnehagen, blant annet et samtykkeskjema og en egenerklæring om barnets helse.

Foreldre som ikke bor sammen skal fylle ut hvert sitt skjema.

Opplysninger om barnets helse er taushetsbelagt og det vil være begrenset tilgang til informasjonen i barnehagen.

Fra barnet har fått barnehageplass, så starter egentlig tilvenningen. Vi oppfordrer til besøk av barnehagen både i barnehagen åpningstid, men også i helger eller på ettermiddagen for at stedet skal bli mer kjent for barnet. 

Vi har besøksuke for alle nye barn i uke 24, hvor tilvenningen egentlig starter. Her kan foreldre komme i kontakt med hverandre, foreldre blir mer kjent med oss, barna blir litt kjent med oss og barna i mellom før oppstarten på høsten. Dette har vi prøvd ut i 3 år og sitter igjen med utelukkende positive erfaringer. 

I forkant av barnehageoppstart tildeler vi hvert enkelt barn én eller flere kontaktpersoner. Dersom vi under tilknytningen eller senere ser at barnet viser en klar preferanse for en annen ansatt enn de tildelte kontaktperson(ene), vil vi etterstrebe å ta hensyn til barnets ønsker og bytte kontaktperson(er).

Les gjennom fanen "klær og utstyr" i forkant av barnehagestarten. 

Tilvenning

Les mer om tilvenning her: Tilvenning i barnehagen – Kanvas

Vi følger Asker kommune sin nye standard for tilvenning, hvor en av våre ansatte var med å utforme den nye standarden. Små barn har et grunnleggende behov for å føle seg trygge og det gjør de når de er sammen med voksne de kjenner og har en nær og positiv relasjon til. Noen barn trives i barnehagen fra første stund. For andre barn kan det ta tid å bli helt trygg på de ansatte og de andre barna i barnehagen. Derfor må tilknytningsperioden alltid tilpasses det enkelte barnet. Vi vil i samråd med dere legge opp til en tilknytningsperiode som er best mulig for deres barn.

Flere tilvenningsdager og foreldre som er lenger til stede i barnehagen er det nye i vår standard og dette vet vi av forskning og erfaring fører til tryggere barn. 

Fem dagers tilvenning gir barnet bedre mulighet til å bli trygg på sin tilknytningsperson i barnehagen. Mer tid medfører også at foreldrene kan være mer delaktig i barnehagehverdagen de første dagene. Foreldrene får et bedre innblikk i hvordan vi har det i barnehagen. De deltar på sangsamlinger, spiser flere måltider sammen med oss og får mulighet til å leke med sitt eget og de andre barna på avdelingen og blir bedre kjent med andre foreldre i sitt nærmiljø. 

Første dagen 
Det anbefales en to timers økt denne dagen. Det er viktig å vurdere barnets egne behov når tidspunkt bestemmes, særlig med tanke på mat og søvn. Barnet deltar ikke i fellesmåltid denne første dagen i barnehagen. Barnehagens tilknytningsperson vil være tett på barnet og deg som forelder. 
Som forelder forventer barnehagen at du deltar aktivt og tar fullt ansvar for ditt barn. Din oppgave er å være sammen med barnet hele tiden og bidrar til at barnet får gjøre seg kjent i barnehagen på sitt vis og i sitt tempo. Du kjenner barnet og vet hvilke støtte barnet trenger i de ulike situasjoenene. Sitt sammen med barnet på gulvet. 
Dersom du må på toalettet eller forlate avdelingen, må du ta med deg barnet. 

Andre dagen 
Barnehagens tilknytningsperson fortsetter å være tett på barnet. Barnet deltar i et fellesmåltid i barnehagen. Du skifter bleie på barnet, på avdelingens bad, før dere går hjem. 
Også denne dagen deltar du aktivit og har det fulle ansvaret for barnet hele tiden. Fortsett å bekrefte barnets utforskning med smil, nikk og ord. Oversett barnets signaler til tilknytningspersonen. 
Dersom du må på toalettet eller forlate avdelingen, må du ta med deg barnet. 

Tredje dagen
Dersom barnet beveger seg unna deg, kan du gjerne bli sittende, og la det utforske på egenhånd sammen med tilknytningspersonen. 
Når barnet trenger deg, vil det finne deg der du var da det forlot deg. Dersom du må på toalettet eller forlate barnehagen, tar du barnet med deg. 
Barnet spiser lunsj og sover i barnehagen. Du steller og legger barnet sammen med tilknytningspersonen som deltar eller observerer. Barnets trygghet gir føringer for dette. Når barnet sover, er du til stede i barnehagen. Viktig å være klar over at sovetiden kan variere mye fra det som er normalt hjemme

Fjerde dagen
Tilknytningspersonen overtar mer ansvar for barnet, men der er likevel i barnehagen hele dagen. Barnet spiser lunsj og sover i barnehagen. Barnet spiser gjerne også 14:30 måltidet i barnehagen. 
Tilknytningspersonen kan gjerne stelle og legge barnet mens du observerer og fungerer som en trygghet for barnet ditt. 
Denne dagen forsøker du å holde deg mer i bakgrunnen når barnet utforsker og leker. 
Du kan godt forlate avdelingen, for eksempel for å hente noe i garderoben eller gå på toalettet. I tilfelle sier du enkelt fra til barnet hva du skal gjøre og at du kommer straks tilbake. Da får barnet øvd seg litt på å være i barnehagen sammen med tilknytningspersonen, uten deg. 

Femte dagen
Denne dagen kan du si ha det til barnet før lunsj, dersom barnet er klar for dette. Relasjonen mellom barnet og tilknytningspersonen må være førende. Barnet spiser lunsj uten deg, og tilknytningspersonen legger barnet. Barnehagen vil holde deg oppdatert på hvordan det går med barnet ditt. Du må si klart og tydelig "HA det" til barnet ditt når du går. Du kommer tilbake til barnehagen når barnet våkner. Lengde på søvn kan variere veldig og kan avvike fra det vanlige. 

Sjette dagen – den første dagen barnet skal leveres på morgenen og være i barnehagen uten foreldre
Avtal med tilknytningspersonen når det passer best for dere og barnehagen at dere leverer denne dagen. Viktig å sikre at tilknytningspersonen har god plass på fanget og tid til å ta seg godt av ditt barn. 
Det anbefales kortere dagen og de neste to ukene. Det vil gjøre overgangen fra hjem til barnehage smidigere for barnet. 
Personalet vil tilstrebe god dialog med dere og deres barn. 

Det er viktig for oss i Stinaløkka Kanvas-barnehage at foreldrene føler seg like trygge etter tilvenningsdagene som barnet. Barnet speiler sine foreldre og usikkerhet blant foreldre ved å forlate barnet sitt, kan overføres til barnet. Det er viktig å ta seg god tid til å snakke om dette på en startsamtale med barnehagelærer. Like viktig blir det å snakke om hvordan foreldre skal levere barnet i barnehagen. Som for eksempel for å unngå å vise usikkerhet, er det best å gå, når man har sagt hadet til barnet en gang. Barnet må lære seg den erfaringen med at foreldrene leverer i barnehagen, og at de kommer tilbake å henter etter en viss tid.

Vårt mål er at overgangen fra hjem til barnehage ikke skal oppleves som et brudd, men som en utvidelse av mulighetene for kontakt, sosialisering og skape nye erfaringer. Vi oppfordrer hele tiden foreldre om å ta kontakt dersom noe oppleves utryggt eller ikke er greit.

Vi vil ikke planlegge mange voksenstyrte aktiviteter, prosjekter eller turer den første tiden, men heller være sensitive og engasjerte sammen med barna og delta i deres lek.  På den måten blir vi kjent med hverandr epå barnas premisser.Vi vektlegger kvaliteten på kontakt, hverdagsrutiner og lek det første halve året.  Vi gjør også oppmerksom på at helger, ferier og sykdom kan kreve en ny tilvenningsperiode.

Startsamtalen

Om startsamtalen i Kanvas: Startsamtale, foreldresamtaler og foreldremøter – Kanvas

Startssamtalen er viktig for oss og en samtale vi bruker god på. Vi ønsker at begge foreldre er med, og samtalen avtales mellom foreldre og pedagogisk leder og utføres i løpet av tilvenningsuken. Enten i barnets sovetid eller at foreldre får barnevakt, og utføres på ettermiddagen. Barnet bør ikke være med under samtalen. 

Praktisk info

Klær og utstyr

Utstyrsliste Stinaløkka Kanvas barnehage

Når det er regnvær trenger barna:
 

• Regnjakke med hette/regnbukse med hel strikk under
• Gummistøvler
• Regnvotter
   

Når det er regnvær på høst/vår trenger barna:
 

• Hals og lue, eller lue med hals
• Ullbukse og ullgenser (eller fleece)
• Regnvotter med fôr –
• Ullundertøy (bukse og genser)
• Regnjakke og regnbukse, eller dress som er vanntett – gjerne gummi bak på ermer og bein
• Ullsokker i gummistøvler eller cherrox
• Gummistøvler eller cherrox
   

Når det er kuldegrader trenger barna:

• Ullbukse og ullgenser (eller fleece)
• Ullundertøy (bukse og genser)
• Hals og lue – eller lue med hals. En lue til utetid og en tørr lue til soving for de yngste.
• Varme votter – helst to par
• Vinterdress
• Varme vintersko eller foret Goretex-støvler

På våren og høsten trenger barna:
 

• Parkdress
• Regntøy
• Gummistøvler/goretex sko
• Tynn lue
• Tynn hals/buff
• Ull eller fleecebukse og genser
• Vanter/votter (helst ull)

Sommerstid trenger barna:
 

• Solhatt/caps
• Solkrem
• Solbriller
• Lette sommersko/sandaler
• Badetøy og håndkle
• Shorts
• T-skjorte
• Tynn jakke
• Redningsvest (kun hvis man har det fra før)
   

Annet utstyr, tilpasset barnets alder og behov
 

• Vogn til å sove i (med seler som er tilpasset barnet)
• Voksipose/dyne/teppe
• Evt smokk/koseklut/kosedyr
• Bleier (ikke up and go)
• Vannflaske til å ha på avdelingen
• Skiftetøy til til å ha liggende på plassen
  (bukser, ullsokker, sokker, strømpebukse, t-skjorter, bodyer, gensere – flere sett)

Navnelapper til å ha liggende på plassen

Foreldrene har ansvar for å følge opp, tilpasse klær til ulike årstider og sørge for orden på barnets plass.
Klær og utstyr skal merkes med navn før barnehagestart evt ha ekstra merkelapper på plassen sånn at vi kan merke det som er nytt/glemt😊
 

Bringe og hente

Vi har åpent fra 07.00-17.00. Det vil si at alle skal være ute av barnehagen, sånn at ansatte låser døren kl.17.00. 

I Stinaløkka skal foreldre og barn oppleve at de er velkomne.Alle barn skal møtes med ett smil og ett «hei». En av personalet tar imot barn og foreldre i garderoben. Nødvendig informasjon om barnet utveksles i dette møtet. Av og til kan det være at personalet ikke kan møte barna i garderoben. Da oppfordres foreldrene til å ta med barna inn på avdelingen.

Frokosten i barnehagen er fra kl.08-08.30, og vi ønsker at levering i barnehagen enten skjer før eller etter frokosten, ikke midt i. Dette er fordi vi ønsker å kunne sitte sammen med barna under måltidet og fordi det for enkelte barn kan være vanskelig å bli levert i en setting der "alle ser på deg". Hvis barnet leveres etter kl.08.30, må det ha spist frokost hjemme. 

Vi bruker Mykid som informasjonsportal. Her registerer vi barnet når det blir levert og når det hentes. Her registerer dere foreldre hvis barnet er sykt eller har fri, dere legger inn beskjed hvis barnet blir levert seinere en morgen eller annen informasjon som er viktig for oss å vite. F.eks – Trude skal til tannlegen og blir levert ca. 11 i dag. 

Personalet skal i størst mulig grad være tilgjengelige når barna blir hentet, selv om dette kan være vanskelig når mange blir hentet samtidig. Personalet skal gi en kort informasjon om barnets hverdag hver dag det blir hentet. Det blir også lagt ut informasjon om dagen på mykid under fanen "dagen i dag" 

Viktig at foreldre sier klart i fra til barnet når de går, for å unngå usikkerhet og uforutsigbarhet. Når foreldre henter er det viktig at barn kan få "avslutte" sin aktivitet, men at foreldre er tydelig på at nå går vi hjem.

Hvis barnet har blitt våt eller skittent i løpet av dagen, legges klær i en hvit pose som foreldre tar med hjem å vasker. Ikke ta med klær eller sko i barnehagen som ikke tåler å bli skittent. 

Mat og måltider

I Kanvas følger vi Helsedirektoratets retningslinjer for mat og måltider i barnehagen.

Les mer om mat og måltider i Kanvas-barnehagene her: Sunn mat i barnehagen – Kanvas

Barn spiser mange av sine måltider i barnehagen og disse måltidene er derfor av stor betydning for barns utvikling og helse. I Kanvas-barnehagene settes det av god tid til måltidene for å gi barna god tid til å spise seg mette, og for å gi dem en god måltidsopplevelse. Måltidet i Kanvas er en viktig læringsarena hvor barn og ansatte samtaler om ulike tema, og hvor barns deltagelse og nysgjerrighet står sentralt. Når barn spiser sammen med voksne som er gode rollemodeller, vil det kunne bidra positivt til barnas spisevaner – som å kjenne etter om man er mer sulten, og å smake på nye matvarer. Spisevaner etableres ofte tidlig i livet og har en tendens til å vedvare. Tilrettelegging for sunne spisevaner og et variert kosthold i barnehagen bidrar til å dekke barnas behov for næringsstoffer, samtidig som det bidrar til å legge et godt grunnlag for god helse.

Med dette som utgangspunkt har Stinaløkka Kanvas-barnehage følgende overordnede retningslinjer for måltidene:

• Det skal tilbys et sunt og variert kosthold til barn og ansatte
• Maten skal «fargelegges» med grønnsaker, frukt og bær
• Kaker, kjeks og liknende, samt søte drikker, skal unngås

Barna har med seg egen mat til frokost og spiser resten av denne til 14.30 måltid, i tillegg til frukt og grønnsaker som serveres av barnehagen. Barnehagen serverer lunsjen. 

Vi benytter oss av "Barn til Bords", cateringfirma, som leverer varm lunsj på mandag og fredag. Her fokuseres det på bruk av råvarer, grønnsaker og de tester ut nye smaker og retter til barna. Barnehagen lager havregrøt til lunsj en dag i uken. Dette for å variere lunsjmåltidet mellom varmmat, brødmåltid og grøt. 

Det er lov å ikke like mat, men barnas smaksløker er i stadig endring, så vi oppfordrer sterkt at barna skal smake på all mat. De må også spise opp det de har av mat, f.eks skorper, før de får en ny brødskive. 

Vi er ingen "sukkerfri" barnehage, men har fokus på sunt kosthold i det daglige. Ved bursdager har barn mulighet til å ha med seg f.eks. is eller kake men vi oppfordrer til å tenke sunnere alternativ. F.eks smoothie eller fruktspyd.

Matboksen ønsker vi skal være næringsrik, med mat som metter over tid. Men ikke ha i for mye mat, det gjør at det virker overveldende for barnet å skulle spise så mye, som resulterer i at de nesten ikke spiser noe. Husk at man også spiser med øynene, så varier innholdet med farger i form av frukt og grønnsaker. 

Tur

Vi tar alltid barnas sikkerhet på alvor og har derfor retningslinjer for bl.a telling av barn, bruk av båt, badebasseng, bruk av kniv, turer i skog og mark m.m. Men, vi lar ikke dette være til hinder for utfoldelse, nysgjerrighet og opplevelser. Vi har ikke regler for reglenes skyld. Barn skal få utforskre, utfordre seg og ha en engasjert hverdag.

Stinaløkka ligger  i naturskjønne omgivelser med skog og vann i nærheten. 
Vi har fokus på friluftsliv og alle barn får minimum en tur hver uke. Vi deler barna inn i turgrupper ut ifra alder, modning, vennskap og behov.
Vi har egen robåt, lavo, strand i nærheten og bruker områdene i nærmiljøet (Kjekstadmarka, Verkensvannet, Småvannsbu, Lien osv) 
Vi deler barna inn i turgrupper basert på alder, motorikk og modning. 

Barna bærer egen sekk på tur fra siste året på småbarn til skolestart. Det er viktig at sekken har festereimer, så den sitter godt på barnets rygg, da de også leker og er i aktivitet på vei til turmålet. Vi jobber med at barna skal holde orden på hvor de legger sekken, finne frem drikkeflaske selv, legge votter i sekken når de ikke er i bruk etc. 

På turdager går vi fra barnehagen senest kl.10. Følg med på Mykid kalenderen om ditt barn har turdag og kom i god tid før turen starter. Vi tar også ofte spontane turer, f.eks busstur til bibiliotek i Asker eller Heggedal eller skogsturer, så vær gode på å gi beskjed via Mykid hvis dere leverer barnet seinere en dag. Med seinere så mener vi etter kl.9.30. 

Bursdagsfeiring

Vi er ingen "sukkerfri" barnehage, men har fokus på sunt kosthold i det daglige. Ved bursdager har barn mulighet til å ha med seg f.eks. is eller kake, men vi oppfordrer til å tenke sunnere alternativ. F.eks smoothie eller fruktspyd. Det er ikke lov å ta med godteri eller potetgull. 

Ved bursdager så er det barnet som skal være i fokus fra det kommer. Vi henger opp flagg og plakat, og har bursdagssamling med sang og barnet får krone som det selv har vært med å påvirke (farge på papp og hva barnet har lyst til å ha på krona si). 

Feriestengt og -avvikling

Kanvas-barnehagene holder stengt jul- og nyttårsaften, onsdag før skjærtorsdag og 5 planleggingsdager i løpet av barnehageåret. Barna skal i tillegg ha fire ukers ferie i løpet av barnehageåret. Barn som skal slutte i barnehagen må avvikle ferien før 1. august.

Vi har sommerstengt i uke 28, 29 og 30, samt jul og påske. 

Uken etter sommerstengt, uke 31, har vi redusert åpningstid fra 08.00-16.00. 

I ukene før og etter sommerstengt, har vi samarbeid på huset, men med fokus på at det alltid er en kjent ansatt fra hver avdeling på jobb.

Samtykker

Foreldre fyller ut et samtykkeskjema i MyKid før barnet starter i barnehagen. I dette skjemaet fyller dere ut om dere f.eks. tillater at det tas bilder av barnet, og om dere tillater at barnet kan bli med på tur med offentlig transport.

Foreldre kan gjøre endringer i samtykkeskjemaet gjennom året.

Personvern

Alle barnehager har en lovpålagt plikt til å sørge for at personopplysninger er tilfredsstillende sikret for å unngå krenkelser av personvernet til ansatte, barn og foreldre. Barnehagen skal gjennom planlagte og systematiske tiltak sørge for tilfredsstillende informasjonssikkerhet med hensyn til konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet ved behandling av personopplysninger. Personopplysninger skal ikke lagres lenger enn det som er nødvendig.

Samtykke

Lagring av personopplysninger om barn og foresatte forutsetter at samtykkeskjema er fylt ut og signert. Dette gjøres på MyKid.

Barnemapper

Hver barnehage har et digitalt barnemappearkiv der all dokumentasjon om barn som går i barnehagen arkiveres. Daglig leder i barnehagen, eller stedfortredende, er ansvarlig for tilgangskontroll. Kun ansatte som jobber med barnet har tilgang til mappen.

Foresatte har normalt tilgang til informasjonen i barnemappen, for eksempel startsamtale og oppfølgingssamtaler. Dokumenter som er utarbeidet for eventuell intern saksforberedelse kan unntas fra innsyn. Barnets foresatte har som hovedregel rett til innsyn i alt som omhandler sitt barn. For å vurdere krav om innsyn skal barnehagen motta skriftlig henvendelse som vil bli besvart skriftlig. E-posthenvendelse regnes her som skriftlig henvendelse. Eventuelle kopier av dokumenter fra barnemappen skal leveres direkte til den som har fått tillatelse til innsyn.

Når barnet slutter i barnehagen, vil opplysningene som hovedregel enten overføres til foresatte eller bli slettet av barnehagen. Unntak fra dette kan være barnehagens behov for å dokumentere saksbehandling i en konkret sak knyttet til et barn, for eksempel en barnevernssak.

Trygg håndtering av digitale enheter

Av personvernhensyn skal ikke digitale kommunikasjonsmidler (eks. smartklokke, mobiltelefon e.l.) medbringes barnehagen.

Alle digitale enheter som benyttes i jobbsammenheng, som PC, nettbrett og mobiltelefon, skal være passordbeskyttet. PC og nettbrett skal oppbevares nedlåst etter åpningstid. Personlige enheter skal som en hovedregel ikke benyttes i jobbsammenheng. To-faktor autentisering ved pålogging må benyttes der enhet benyttes til annet enn nødstilfelle. 

Bilder av barn – retningslinjer for ansatte

Det kan kun tas identifiserbare bilder av barn som er godkjent for fotografering, og bildene kan kun deles etter godkjenning fra foresatte – ref. samtykkeskjema. Alle Kanvas-barnehager utarbeider egne retningslinjer for håndtering av bilder av barn.

Bilder av barn – retningslinjer for foresatte

Det skal ikke deles bilder av andres barn uten samtykke fra barnas foresatte. Det gjelder alle arrangementer tilknyttet barnehagen, inkludert det som skjer utenfor barnehagens område. Dette baseres på personvernloven og Datatilsynets retningslinjer for personvern i barnehagen, samt deres veileder om bilder av barn. Se folderen «I beste mening» om bilder av barn her: https://www.datatilsynet.no/personvern-pa-ulike-omrader/skole-barn-unge/bilder-av-barn-pa-nett/

• Hovedregelen er at du alltid skal be om samtykke fra alle som direkte eller indirekte kan gjenkjennes på et bilde før det publiseres. Hvis de som er avbildet er under 15 år, må også de foresatte samtykke til publiseringen. Hvis du deler bilder uten lov, vil du i verste fall kunne havne i straffansvar. Dette gjelder enten bildet skal deles åpent på en nettside, på en lukket Facebook-side eller via epost.

• Vi må være særlig bevisste på reglene i situasjoner hvor også andres barn kommer med på bildene som tas, for eksempel på en Lucia-frokost i barnehagen. Der er det lett å få med andre barn på bildet. Da er det viktig at vi spør de foresatte om lov før det deles. Vi vet aldri hvilke situasjoner andre mennesker er i, og mange kan ha gode grunner til å ikke ha bilder av seg selv på nett. Dessuten er det et godt nok argument rett og slett å ikke ønske en slik tilstedeværelse.

• Unntak: På noen bilder er det selve situasjonen, eller aktiviteten, som er hovedtema. Hvilke personer som er på bildet er da mindre viktig. Dette kan for eksempel gjelde avstandsbilder av et 17. maitog. Slike bilder kan deles uten tillatelse fra de avbildede så lenge bildene er harmløse og ikke på noen måte kan føles krenkende for de som er avbildet. Ha likevel som hovedregel alltid å spørre alle på bildet før det deles for ikke å trå feil. Det er dessuten en høflig gest å spørre dem det gjelder før bildet i det hele tatt tas, så langt det lar seg gjøre.

Sikkerhet/HMS

Vi tar alltid barnas sikkerhet på alvor og har derfor retningslinjer for bl.a telling av barn, bruk av båt, badebasseng, bruk av kniv, turer i skog og mark m.m. Men, vi lar ikke dette være til hinder for utfoldelse, nysgjerrighet og opplevelser. Vi har ikke regler for reglenes skyld. Barn skal få utforskre, utfordre seg og ha en engasjert hverdag.

Sykt barn

Kanvas følger folkehelseinstituttets retningslinjer for syke barn.

Allmenntilstand: Det er barnets allmenntilstand som avgjør om barnet kan gå i barnehagen eller bør være hjemme. Det er mer krevende for et barn som ikke er i form å være i barnehagen enn å være hjemme. Barnehagen kontakter foreldre for henting dersom barnet får nedsatt allmenntilstand i løpet av dagen. Som hovedregel bør barnet være friskt nok til å kunne delta i normale aktiviteter i barnehagen både inne og ute. Barnet skal ikke ha feber.

Smittevern: Foreldre og barnehagen må sammen ta ansvar for å begrense smitte og sykdom hos barn og ansatte. Viktige tiltak er:

• God håndhygiene ved levering og henting. Alle barn, ansatte og foreldre vasker hendene når de kommer til og går fra barnehagen.
• Barnehagen gjennomfører gode hygiene- og renholdsrutiner gjennom dagen i stellesituasjoner, måltider, etter utetid mm.
• Syke og smittsomme barn holdes hjemme.
• Barn med akutt diaré/omgangssyke kommer tilbake til barnehagen 48 timer etter at de har blitt symptomfrie.
• Barnehagen informerer foreldre ved utbrudd av smittsomme sykdommer. Ved utbrudd av alvorlig smittsomme sykdommer gis informasjon i samarbeid med helsemyndigheter.

Taushetsplikt: Personalet har taushetsplikt, noe som innebærer at de ikke kan svare på hvem som har hvilken sykdom.

Det er viktig å huske at det er mer anstrengende for et barn å være i barnehagen hvis det ikke er i form, enn å være hjemme. Dersom barnet er syk, registreres det som "syk" på MyKid. 
Barnet kan tilbake i barnehagen når det er symptomfri og allmenntilstanden er god. 

Vi har lav terskel for å ringe foreldre og ønsker et godt samarbeid med foreldre hvor barnets beste er i fokus. 

Medisiner

Barnehagen har ikke formell kompetanse i medisinhåndtering. Av hensyn til barnas sikkerhet og for å unngå feilmedisinering, ber vi om at all medisinering skjer hjemme, så langt det lar seg gjøre. Dette gjelder også reseptfrie legemidler.

Dette innebærer:

• Ta opp med barnets lege at medisiner bør kunne gis i hjemmet utenom barnehagetiden.
• Dersom barnet må ha medisiner i løpet av dagen (for eksempel ved kronisk sykdom), skal foresatte alltid fylle ut skjemaer som blant annet bekrefter type legemiddel, riktig dose og hvem av de ansatte som kan gi medisiner. Skjemaene finnes i MyKid.
• Ansatte som skal gi medisiner må få nødvendig opplæring av foreldrene. Dette gjelder også akuttmedisiner (som for eksempel EpiPen eller astmamedisin).

Jodtablett ved atomulykke:

Jodtabletter er lagret i barnehagen. Barnehagen vil gi barna jodtablett hvis Kriseutvalget for atomberedskap anbefaler at jodtabletter skal brukes. Ved en atomulykke kan det være viktig at barn og unge får jodtabletter raskt. Du som foresatt må gi beskjed til barnehagen v/daglig leder, hvis du ikke ønsker at barnet skal få jodtablett.   

Hvorfor jodtablett: Hvis det skjer en atomulykke i Norge eller i nærheten av Norge, kan radioaktivt jod bli spredd gjennom luften i så store mengder at det er fare for at dette stoffet blir tatt opp i kroppen. Jodtabletter blokkerer opptaket av radioaktivt jod i skjoldbruskkjertelen. På denne måten beskytter jodtabletter mot radioaktivitet og gjør at det er mindre risiko for at kreft i denne kjertelen. Derfor anbefaler norske myndigheter at barn og unge under 18 år får en jodtablett hvis det skjer en atomulykke som utsetter dem for radioaktivt jod. Det er meget sjelden at noen får bivirkninger etter å ha fått jodtablett én gang. Ved tvil bør du snakke med barnets lege.

Fravær og vikarer

Ved behov benytter barnehagen seg av vikarer. Vi holder foresatte oppdatert om fravær blant ansatte og om eventuell bruk av vikar.

Alle vikarer må levere politiattest før oppstart, slik øvrige ansatte gjør. Nye vikarer går ikke yttervakter og er heller ikke alene med barna. Vi etterstreber å ikke bruke nye vikarer sammen med de minste barna.

Vi har retningslinjer om at vikarer ikke går yttervakter (faste vikarer som har vært hos oss over tid, kan gjøre det når den har blitt godt nok kjent med barna, foreldre og barnehagehverdagen). Vi lar ikke nye vikarer skifte bleier eller følge barn på do, med hensyn til barnets sensitivitet. 

Forsikring

Barn som går i en Kanvas-barnehage er forsikret i KLP Skadeforsikring. Forsikringen gjelder innenfor barnehagens område, og på utflukter, reiser og lignende som arrangeres av barnehagen. I tillegg er barnet forsikret på direkte reise til/fra barnehagen. 

Vi gjør oppmerksom på at skadeforsikringen kun gjelder personskader knyttet til ulykker. Eiendeler er altså ikke dekket av denne forsikringen. Dersom man har dyre eiendeler i barnehagen, som briller, vogn el., anbefaler vi at dette inkluderes i foresattes egne forsikringer.

Les mer om forsikringen her.

Foreldrebetaling

Maksimalgrensen for foreldrebetaling for et heldags ordinært barnehagetilbud er 1200 kroner per måned fra 1. august 2025.

Kanvas følger maksimalgrensen for foreldrebetaling.

Barnehagehverdagen

Dagsrytmen

Småbarn og storebarn har noe ulik dagsrytme, ut fra barnas primærbehov og alder. 

I Stinaløkka Kanvas-barnehage har vi tett samarbeid mellom avdelingene, og spesielt godt samarbeid småbarn i mellom og storebarn seg i mellom. 

En typisk dag på småbarn kan se slik ut (men vi er ikke "låst" på klokkeslett, så dette er bare ca. tidspunkt): 

07.00-08.00 – Ofte et fellesskap og samarbeid med frilek for barna

08.00 – Spiser frokost på hver sin avdeling

08.30-09.30 – frilek inne, med evt. språkgrupper, lekegruppe, bordaktiviteter eller formingsaktivitet.

09.30-11.10 – Utelek eller turdag. 

11.00 – Rydding, stell og skift, med påfølgende samlingsstund.

11.30-12.00 – Lunsj, hvor barna fordeles på to bord. Mer fokus på samtaler og selvstendighet for de eldste. 

12.15-14.15 – Soving/hviling/lek

14.30 – frukt og et lite mellommåltid

15.00-17.00 – Inne eller utelek, litt avhengig av årstid og barnas ønsker. Men vi er mer ute på ettermiddagen i sommerhalvåret enn vinterhalvåret. 

En typisk dag på storebarn kan se slik ut: 

07.00-08.00 – Ofte et fellesskap og samarbeid med frilek for barna

08.00 – Spiser frokost på hver sin avdeling. Ønsker ikke levering av barn under frokost. 

08.30-11.10 – Aktivitet inne på vinterhalvåret, utelek eller turdag. 

11.00 – Rydding, håndvask og toalettbesøk, med påfølgende samlingsstund.

11.30-12.00 – Lunsj, hvor barna fordeles på to eller 3 bord. Fokus på samtaler og selvstendighet.

12.15-14.15 – 

14.30 – frukt og et lite mellommåltid

15.00-17.00 – Inne eller utelek, litt avhengig av årstid og barnas ønsker. Men vi er mer ute på ettermiddagen i sommerhalvåret enn vinterhalvåret. 

Bemanning

Begge småbarnsavdelingene har 3 ansatte per avdeling, mens storebarnsavdelingene har 4 ansatte per avdeling.

I Stinaløkka har vi et trevaktssystem;

Tidligvakt fra 07.00-14.30

Mellomvakt fra 08.30-16.00  

Seinvakt fra 09.30-17.00

Storebarn forsterker avdelingen med en fjerde ansatt, som jobber ut fra avdelingens behov og når vi har flest barn. Enten fra 08.00-15.30 eller fra 09.00-16.30. Dette varierer. 

Foreldresamarbeid

MyKid

Kanvas-barnehagene benytter seg av kommunikasjonsportalen MyKid.

MyKid tilbyr smarte og enkle funksjoner for fremmøteregistrering, sovelister, bleielister, ferie og fravær, aktiviteter med påmelding, telling av barn, tillatelser og beskjeder knyttet til det enkelte barnet og mye mer.

Vi bruker MyKid aktivit for å nå ut med informasjon til foreldre. Hver måned legges det ut en detaljert ukes- og månedsplan, som etter hver måned blir evaluert. Evalueringen sendes ut som et "nyhetsbrev" i tillegg til informasjon til neste måned.

Referater fra foreldremøter og informasjon fra daglig leder legges også ut under "nyhetsbrev".

Foreldre må registrere ferie innen gitt tidsfrist for at barnehagen skal få avviklet ferie for ansatte, når det er færrest barn i barnehagen og for å kvalitetesikre driften.

For at foreldre skal få god informasjon til enhver tid og kunne følge opp barnet sitt, har vi en klar forventning til at alle foreldre bruker MyKid aktivt.

Startsamtale, foreldresamtaler og foreldremøter

Kort tid etter barnehagestart gjennomfører vi en startsamtale der formålet er å bli bedre kjent med barnet og familien.

Etter startsamtalen tilbys foresatte en foreldresamtale 2 ganger per år. Hensikten med foreldresamtalen er å få til en god dialog om barnets trivsel og utvikling hjemme og i barnehagen, for å kunne legge til rette for en god barnehagehverdag og videre utvikling for barnet, og et godt og konstruktivt foreldresamarbeid.

Kanvas-barnehagene gjennomfører også foreldremøte én eller to ganger i året.

Les mer om startsamtalen, foreldresamtalene og foreldremøtene her: Startsamtale, foreldresamtaler og foreldremøter – Kanvas

Vi har foreldresamtaler på høsten og våren, i tillegg til oppfølgingssamtaler gjennom barnehagåret. En foreldresamtale varer normalt sett i 45 minutter, men dette varierer ut fra samtalens innhold. Samtalen gjennomføres med pedagogisk leder på avdelingen. 

I tillegg til vårt faste foreldremøte på høsten, så har vi også foreldremøte for nye foreldre på våren før oppstart.

Vi benytter eksterne forelesere når det dukker opp et aktuelt tema enten i barnehagen eller fra forespørsel fra foreldre.

Foreldrerådet og Samarbeidsutvalget (SU)

Foreldrerådet består av de foresatte til barna i barnehagen. Foreldrerådet skal fremme foreldrenes fellesinteresser og samarbeide med barnehagen om et barnehagemiljø for barna. Foreldrerådet velger foreldrerepresentanter til samarbeidsutvalget (SU).

Alle barnehager er pålagt å ha et samarbeidsutvalg. SU skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ, og består av foresatte og ansatte i barnehagen. Foreldrerådet og samarbeidsutvalget skal bli forelagt, og har rett til å uttale seg i, saker som er viktige for foreldrenes forhold til barnehagen. Samarbeidsutvalget skal med utgangspunkt i rammeplanen vedta en årsplan for den pedagogiske virksomheten. Informasjon om hvilke foreldre som er valgt som SU-representanter, samt kontaktinformasjon til disse, deles på MyKid.

Nytt SU blir valgt hvert år på foreldremøte i oppstart (høst) og fra høsten 2024 ønsker vi 3 foreldre som utgjør SU, sammen med to ansatte fra oss. 

Dugnad

Vi har dugnad for foreldre og ansatte i mai (før 17.mai) hvert år. Se årshjul for dato i 2025. Informasjon og påmelding sendes ut av daglig leder i forkant. 

Foreldreundersøkelsen

Kanvas-barnehagene deltar årlig i den nasjonale foreldreundersøkelsen. I foreldreundersøkelsen får foresatte si sin mening om barnehagetilbudet, barnas trivsel og samarbeidet mellom hjem og barnehage. 

Undersøkelsen gjennomføres mellom 6. januar og 31. januar. Resultatene blir tilgjengelig i februar. 

Resultatene fra foreldreundersøkelsen brukes av barnehagen som en hjelp til å vurdere og utvikle barnehagetilbudet. Vi oppfordrer alle foreldre til å delta på undersøkelsen.

Årshjul

Om Kanvas

Barnehagen drives etter Lov om barnehager med forskrifter, herunder Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Barnehagen er lovpålagt å lage en årsplan som gir informasjon om de overordnede målene i barnehageloven og barnehagens tiltak for å nå disse. Årsplanen er et arbeidsredskap for de ansatte og fastsettes av barnehagens samarbeidsutvalg. Foreldre skal gjennom årsplanen få et godt innblikk i barnehagens arbeid, og se en klar sammenheng mellom de konkrete aktivitetene i barnehagen og de overordnede målene. Barnehagens daglige leder har det faglige ansvaret for utarbeidelse av planene i samarbeid med ansatte og foreldre.

Kanvas` ideelle formål

Stiftelsen Kanvas er en av Norges største private aktører innen utvikling og drift av barnehager. Kanvas driver etter ideelle prinsipper, og overskudd føres i sin helhet tilbake til virksomheten og til det beste for barna.

Kanvas’ ideelle formål er todelt. Vi skal på ideelt grunnlag bidra til å bedre barns oppvekstsvilkår og foreldrenes hverdag gjennom drift av gode barnehager. Samtidig skal vi øke kvaliteten og statusen i barnehagesektoren gjennom nytenking og kompetanseutvikling som deles internt og eksternt.

Organisasjon og ansatte

Kanvas driver 65 barnehager fordelt på 12 kommuner i Norge. Vi har 1300 engasjerte medarbeidere som har ansvar for 4300 barn.

Kvalitet

For å kunne drive gode barnehager har Kanvas bl.a. valgt å investere i kompetansen til de ansatte. Vi tilbyr opplæringsprogrammer og veiledning for våre ansatte for å sørge for kontinuerlig påfyll av kompetanse. I tillegg er Kanvas involvert i forskningsprosjekter og utviklingsprogrammer for å styrke kompetansen i hele sektoren. Vi arrangerer kurs og konferanser med interne og eksterne foredragsholdere. Slik bidrar Kanvas til å videreutvikle barnehagesektoren.

Om barnehagen

En engasjert hverdag er vår og alle Kanvas – barnehager sin visjon. For Stinaløkka Kanvas-barnehage betyr det at alle hver dag skal gå fullt og helt inn i arbeidet for å skape en best mulig hverdag for alle barn, foreldre og ansatte i barnehagen. Vi setter barna i fokus, men også foreldre, da vi vet hva viktigheten av et godt foreldresamarbeid har å si for barnas hverdag.

Barnehagen ligger i naturskjønne omgivelser på Dikemark med badevann, skog og mark tett på oss. Det er rikt med tursteder i nærmijøet, som vi bruker aktivt. Vi har egen robåt som brukes om sommeren, og egen lavvo som benyttes av alle aldersgrupper hele året. De spennende skogsområdene gir mulighet for å utforske stier, og vi har Dikemarksvannet med yrende dyreliv hvor vi mater både ender, gjess og svaner. 

Vi bruker nærmiljøet, som biblioteket i Asker og Heggedal, Vardåsen, Småvannsbu, Dikemark kunsthall, Hauger Gård, og Asker Museum m.m.

Vi er en fire avdelings barnehage. 
Småbarnsavdelingene: Tommeliten og Lykkeliten 0-3 år
Storbarn Reveenka – 3 og 4 åringene 
Storbarn Bukkene Bruse- 3,4 og 5 åringene  

Barnehagen serverer varmlunsj tre dager i uken. Varmmaten leveres fra Barn til Bords AS, alle avdelinger lager havregrøt med frukt og bærtopping. Brød, som bakes hver morgen, blir levert fra Askerprodukt. 

I tillegg til friluftsliv og fysisk fostring som årets satsningsområde, legger vi stor vekt på barns lek, språk, sosialt samspill og vennskap. Vi mener at lek og forståelse av sosialt samspill gir grunnlag for læring og barns utvikling (Se Kanvas' læringssyn under). I Kanvas har vi et menneskesyn ​som går ut på at vi behandler barn og voksne likeverdig. Vi ser på barn som kompetente mennesker, som forstår og har meninger som vi skal lytte til (barns medvirkning). Vår forståelse av barns medvirkning er ikke at barn skal få bestemme alt de vil, men de har rett til å bli hørt, møtt og anerkjent med respekt. Eksempel: Jeg hører at du ikke har lyst til å rydde opp det du har lekt med, men da lager vi en avtale om at du rydder opp de 4 lekene, også hjelper jeg deg med resten. 

Læringssyn
Kanvas’ læringssyn er et sosiokulturelt læringssyn som bygger på at læring skjer gjennom bruk av språk og deltakelse i sosial praksis.  Voksne kan ikke overføre sin kunnskap direkte til barn, barn må selv bygge opp sin forståelse ved å være medvirkende og deltagende i egen læringsprosess.  I Kanvas skal vi tilby barn inntrykk, opplevelser og begreper som støtter læringsprosessen.  Mål for arbeidet i barnehagen rettes mot prosesser som fremmer barns læring.

• Lek er barns viktigste aktivitet. Lekende læring er grunnlag for utforskning og bearbeidelse av inntrykk.
• Lek og vennskap er grunnlag for barns utvikling av sosial kompetanse og et godt utviklet språk.
• Barns nysgjerrighet, interesser og spørsmål danner grunnlag for læringsprosesser og aktiviteter.
• Omsorg handler om relasjoner mellom voksne og barn, og barn seg imellom.
• Barns danning skjer i en pedagogisk praksis og en forståelse som utvikles gjennom handling, opplevelse, observasjon og refleksjon mellom barn og ansatte.
• Barnehagen som læringsarena kjennetegnes ved lyttende, omsorgsfulle og selvreflekterende voksne, og ved et fysisk miljø som fremmer utvikling.

Kanvas’ målhierarki

Kanvas’ pedagogiske plattform

Kanvas pedagogiske plattform består av menneskesyn, kjernebegreper,  pedagogiske delmål og didaktisk modell.

Kanvas’ menneskesyn

Vårt menneskesyn, sammen med Lov om barnehager og Rammeplanen, danner grunnlaget for alt pedagogisk arbeid i Kanvas.

• Barn og voksne er likeverdige, der ansvaret for relasjonen ligger hos den voksne. 
• Mennesket har iboende muligheter til å utvikle seg selv i samspill med omgivelsene. 
• Alle skal bli møtt med respekt og har rett til å bli hørt.  

Kanvas’ kjernebegreper

Vårt menneskesyn, sammen med Lov om barnehager og Rammeplanen, danner grunnlaget for alt pedagogisk arbeid i Kanvas. I vårt arbeid med de fire kjernebegrepene i rammeplanen; omsorg, lek, læring og danning er vi særlig opptatt av at:  

• Omsorg er relasjoner preget av lydhørhet, nærhet, innlevelse og evne og vilje til samspill.  
  Vi skal verdsette og anerkjenne barnets egne omsorgshandlinger.   
• Lek er barns viktigste aktivitet. 
  Lek er grunnlag for barns utvikling, sosialt, emosjonelt, kognitivt og motorisk.  
• Læring skjer gjennom deltakelse i sosial praksis og bruk av språk, verbalt og ikke-verbalt. 
  Barns nysgjerrighet, interesser og spørsmål danner grunnlag for læringsprosesser og aktiviteter.  
• Danning handler om at barnehagen skal bidra til at barn blir modige, selvstendige og ansvarlige samfunnsdeltagere. 
  Barnehagen skal støtte barns evne til å tenke kritisk og verdsette ulikheter. 

Kanvas’ pedagogiske delmål

Her kan du lese om Kanvas' pedagogiske delmål.

Kanvas’ didaktiske modell

Kanvas’ didaktiske modell tar opp to viktige sider ved det pedagogiske arbeidet i barnehagen – det å planlegge for læring, samtidig som barns medvirkning har innflytelse på innhold og metoder. Den didaktiske modellen bidrar til et systematisk og reflektert pedagogisk tilbud i barnehagen i tråd med Kanvas’ pedagogiske plattform og mål for læringsarbeidet.

I Kanvas handler didaktikk om den læring, verdiformidling og sosialisering som skjer i barnehagen i henhold til det pedagogiske mandatet vi har gjennom Lov om barnehager og Rammeplanen. Didaktikk handler både om de planlagte læringsaktivitetene og om hvem de ansatte skal være i møte med barn, kolleger og foreldre. Det handler om å jobbe med medvirkning, lek, omsorg og toleranse, slik at barnehagen bidrar til å utvikle demokratiske borgere.

Psykososialt barnehagemiljø

«Møter jeg et barn, så møter jeg et menneske»
Anne-Cath Vestly

I Kanvas skal vi bidra til at alle barn som går i barnehagen, får en god barndom preget av trivsel, vennskap og lek. Det er voksnes ansvar at alle barn får mulighet til å være sammen med jevnaldrende og utvikle vennskapsrelasjoner. I Kanvas-barnehagene undersøker vi årlig, systematisk barns trivsel. Lek er den viktigste arenaen for etablering av vennskap. I Kanvas skal vi fremme et inkluderende miljø der alle barna og voksne kan delta i lek og erfare glede i lek. Vi skal veilede barna hvis leken medfører uheldige samspill, og vi skal bidra til at alle kommer inn i leken. I Kanvas skal vi styrke barnets selvfølelse. Det gjør vi blant annet gjennom å være bevisste på hvordan vi anerkjenner og roser barn.  Barnehagen skal bidra til at alle barn føler seg sett og anerkjent for den de er, og synliggjøre den enkeltes plass og verdi i fellesskapet. Samtidig er det forpliktende å være en del av et fellesskap. Et godt psykososialt miljø innebærer at barn gradvis forstår at alle er forskjellige og at i et fungerende fellesskap må man ta vare på hverandre, ta hensyn og inngå kompromisser. 

Kapittel VIII Psykososialt barnehagemiljø 

§ 41.Nulltoleranse og forebyggende arbeid: Barnehagen skal ikke godta krenkelser som for eksempel utestenging, mobbing, vold, diskriminering og trakassering. I dette kapittelet finner vi bestemmelser som skal sikre at alle barn har et godt og trygt psykososialt barnehagemiljø. Barnehagen skal arbeide kontinuerlig for å fremme helsen, trivselen, leken og læringen til barna.  

§ 42. Aktivitetsplikten 
Formålet med aktivitetsplikten er å bidra til at alle barnehagebarn opplever at barnehagen er et sted der det er trygt og godt å være, og et miljø der de opplever tilhørighet, mestring og trivsel.  Ved mistanke om eller kjennskap til at et barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø, skal barnehagen snarest undersøke saken. Aktivitetsplikten består av fire delplikter:  

• Følg med  

• Meld fra  

• Undersøk  

• Sett inn tiltak  

Alle som arbeider i barnehagen, skal følge med på hvordan barna i barnehagen har det. Ved mistanke om eller kjennskap til at et barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø, skal barnehagen snarest undersøke saken. En enkeltstående hendelse vil ikke nødvendigvis utløse aktivitetsplikten. 

Om mobbing og krenkelser 

Mobbing i barnehagen kan skje på flere ulike måter. Det kan være handlinger fra andre barn eller voksne som gjør at barnet ikke føler at det hører til eller er en del av fellesskapet. Det kan være at barn gjentatte ganger opplever at det ikke får være med på leken eller samtalen, at ingen vil holde barnet i hånden eller sitte ved siden av barnet. Konflikter er en naturlig del av den sosiale utviklingen som skjer i barnehagen og det er viktig å skille mellom enkelthendelser, naturlige konflikter og krenkelser av barn. I Kanvas har vi valgt at de to følgende definisjonene skal støtte barnehageansatte i å gjøre disse vurderingene. 
 

1. Mobbing og krenkelser er handlinger fra barn/voksne som hindrer opplevelsen av å høre til, å være en betydningsfull deltaker i fellesskapet og muligheten til medvirkning. (Ingrid Lund et al., 2015; I. Lund & Helgeland, 2020). 

2.  Mobbing og krenkelser er gjentatt negativ adferd (for eksempel aggresjon, nedsettende bemerkninger, utestengelse, avvisning) fra en eller flere barn/voksne rettet mot et barn. Det er adferd som barnet har vanskelig for å forsvare seg mot (Helgesen, 2014; Roland, 2014). 

Dersom du som forelder har mistanke eller kjennskap til at ditt barn ikke har det trygt og godt i barnehagen, så ta kontakt med pedagogisk leder på avdelingen. Dersom du opplever at dette ikke fører til bedring, så ta kontakt med daglig leder i barnehagen. Dersom du opplever at barnehagen ikke følger opp sin aktivitetsplikt kan du ta kontakt med barnehagefaglig rådgiver i Kanvas, Pia Katarina Halvorsen

Mangfold og likeverd

I Kanvas-barnehagene skal vi synliggjøre, verdsette og fremme mangfold og gjensidig respekt, uavhengig av kjønn, funksjonsevne, seksuell orientering, kultur, sosial status, språk, religion og livssyn. Barna skal få oppleve at det finnes mange måter å tenke, handle og leve på. Barnehagen skal vise hvordan alle kan lære av hverandre og fremme barnas nysgjerrighet og undring over likheter og forskjeller. Mangfold skal brukes som en verdi og ressurs i det pedagogiske arbeidet.

Barnehagens fokusområder

Med utgangspunkt i Kanvas’ strategi utvikler barnehagen egne fokusområder. Det kommende barnehageåret er barnehagens fokusområder:

Satsningsområder og verdier i Stinaløkka Kanvas-barnehage

I Stinaløkka Kanvas barnehage skal alle barn oppleve trygghet, begeistring og fellesskap.

Våre satsningsområder bygger på Kanvas’ pedagogiske grunnsyn og verdier, og er valgt for å skape en barnehage der barna får utvikle seg, undre seg, leke og lære – i et miljø preget av varme relasjoner og ekte glede.

• Våre verdier:

Trygghet – Barna skal oppleve en forutsigbar hverdag, stabile voksne og et miljø der de tør å utforske, leke og vise hvem de er. Trygghet er grunnlaget for trivsel, lek og læring.

Begeistring – Vi ønsker å møte barnas nysgjerrighet og kreativitet med engasjement og glede. Begeistring skaper motivasjon, utforskertrang og fellesskap – både hos barn og voksne.

• Våre satsningsområder

Friluftsliv og fysisk fostring

Vi bruker nærmiljøet aktivt – skog, vann og uteområder gir rike muligheter for lek, læring og bevegelse gjennom hele året. Barna får være ute i all slags vær og i alle årstider, og vi ser hvordan dette beriker hverdagen deres.

Gjennom varierte aktiviteter ute utvikler barna motorikk, kroppsbeherskelse og gleden ved å være i naturen. De får erfaringer som styrker både fysisk og psykisk helse, og opplever mestring og fellesskap i møte med naturens mangfold.

Mål: Barna skal få erfaringer som styrker helse, mestringsfølelse og naturglede, og utvikle respekt for natur og miljø.

Lek, språk og relasjoner

Leken står i sentrum for all læring i barnehagen. Gjennom leken utvikler barna språk, sosiale ferdigheter og vennskap. Vi støtter språkutviklingen gjennom samtaler, høytlesning, rim, regler og lek med ord.

Mål: Barna skal oppleve trygghet i relasjoner, ha venner i barnehagen og få et rikt språk for å uttrykke tanker og følelser.

Inkluderende fellesskap og sosial kompetanse

Alle barn skal føle seg sett, hørt og verdsatt. Vi arbeider for å skape et inkluderende miljø der mangfold er en styrke. Gjennom voksnes tilstedeværelse og veiledning lærer barna empati, respekt og samarbeid.

Mål: Barna utvikler sosial kompetanse, opplever glede ved fellesskap og lærer å løse konflikter på en god måte.

Foreldresamarbeid og tilknytning

Et godt samarbeid mellom hjem og barnehage er grunnlaget for barnets trivsel. Vi legger vekt på åpen kommunikasjon, tillit og respekt. Foreldre inkluderes i barnets hverdag gjennom MyKid, foreldremøter og samtaler.

Mål: Trygg overgang til barnehagen, opplevelse av tillit mellom hjem og barnehage, og en felles forståelse for barnets behov og utvikling.

Bærekraft og naturforståelse

Vi ønsker å lære barna å ta vare på naturen og forstå sammenhengen mellom egne valg og miljøet rundt oss. Barna deltar i aktiviteter som kildesortering, gjenbruk og naturutforskning.

Mål: Barna utvikler respekt for naturen, forståelse for bærekraft og glede ved å utforske miljøet sitt.

Det fysiske miljøets betydning

Barnehagens rom – både inne og ute – skal inspirere til lek, utforsking og kreativitet. Vi tilrettelegger miljøet slik at barna finner utfordringer og muligheter tilpasset alder og behov.

Mål: Barna får et stimulerende og estetisk miljø som fremmer selvstendighet, lek og læring.

Oppfølging og evaluering

Vi evaluerer arbeidet med satsningsområdene jevnlig i personalmøter, gjennom observasjon, praksisfortellinger og foreldresamtaler. Dokumentasjon deles med foreldrene via MyKid og i barnehagens miljø. Målet er å sikre utvikling, refleksjon og begeistring – både hos barn og voksne.

Rammeplanens fagområder

Barnas lek danner et viktig grunnlag for arbeidet med fagområdene. Barnehagen skal se fagområdene i sammenheng og alle fagområdene skal være en gjennomgående del av barnehagens innhold. Alle barna skal kunne oppleve progresjon i barnehagens innhold, og barnehagen skal legge til rette for at barn i alle aldersgrupper får varierte leke-, aktivitets- og læringsmuligheter. Personalet skal utvide og bygge videre på barnas interesser og gi barna varierte erfaringer og opplevelser. Barnehagen skal legge til rette for progresjon gjennom valg av pedagogisk innhold, arbeidsmåter, leker, materialer og utforming av fysisk miljø. Barn skal få utfordringer tilpasset sine erfaringer, interesser, kunnskaper og ferdigheter. 

Kommunikasjon, språk og tekst

Gjennom arbeid med fagområdet skal barnehagen bidra til at barna får utforske og utvikle sin språkforståelse, språkkompetanse og et mangfold av kommunikasjonsformer. I barnehagen skal barna møte ulike språk, språkformer og dialekter gjennom rim, regler, sanger, litteratur og tekster fra samtid og fortid. Barnehagen skal bidra til at barn leker med språk, symboler og tekst og stimulere til språklig nysgjerrighet, bevissthet og utvikling. 

Metoder for å nå målene for småbarn 0-3 år:

– Vi er bevisst på at barn må høre et ord 3000 ganger for at det skal «feste seg».

– Fordyper oss i kommunikasjon, språk og tekst gjennom temajobbing.

– Vi bruker begreper på gjenstander. Sier ikke «vil du ha sånn», men sier «vil du ha kaviar på brødskiva».

– Vi bruker gjentagelser.

– Vi lytter til barna. Vi tolker de nonverbales barnas kroppsspråk, for så å sette ord på handling, gjenstand eller følelse.

– Vi kikker i pekebok, og prater om det vi ser for å øve på samtaler

– Vi synger sanger med bevegelser eller bilder.

– Vi bruker snakkepakken og forteller eventyr med konkreter, spiller bildelotto og villkatten for å øke ordforråd og begreper.

Metoder for å nå målene for storbarn 3-6 år:

– Vi bruker språket aktivt og benevner i alle situasjoner.  

– Barna blir møtt på følelser og får bekreftelse på disse, og lærer seg å sette ord på egne følelser  

– Hver måned fordyper vi oss i Snakkepakken. Det innebærer fokusord, sanger, bordsanger, vitser og humor, eventyr med konkreter og billedlotto.   

– Barna blir møtt med undring som gir grunnlag for refleksjon.  

– Barna deltar i samlingsstund og mindre grupper hvor vi har fokus på språk gjennom eventyr, fortellinger, rim, rytme, lyder og ord.   

– Vi tilbyr et mangfold av bøker tilgjengelig for barna  

– Vi har høytlesning.

Kropp, bevegelse, mat og helse

Barnehagen skal legge til rette for at alle barn kan oppleve bevegelsesglede, matglede og matkultur, mentalt og sosialt velvære og fysisk og psykisk helse. Barna skal inkluderes i aktiviteter der de kan få være i bevegelse, lek og sosial samhandling og oppleve motivasjon og mestring ut fra egne forutsetninger. Barnehagen skal bidra til at barna blir kjent med kroppen sin og utvikler bevissthet om egne og andres grenser. 

Metoder for å nå målene for småbarn 0-3 år:

– Tilrettelegge for variert fysisk lek: klatring, krabbing, rulling, hopping. Både ute og inne.

– Bruke naturen aktivt – gå minimum 1 tur i uka, utforske ujevnt terreng.

– Være ute hver dag i all slags vær.

– Lag små hinderløyper inne og ute.

– Dans og rytmelek med musikk.

– Lage temadager: "Sansedag", "Bevegelsesdag", «Spadag»

– Dypdykke i tema kroppen en gang i løpet av året.

– Ha bøker tilgjengelig som innbyr til samtaler rundt kropp, mat og helse.

– La barna delta i måltidet: dekke bord, velge mat, øve på å spise selv.

– Bruk måltidet som en sosial og pedagogisk arena, fokus på begreper og samtaler.

       Metoder for å nå målene for storebarn 3-6 år:

– Vi er ute i all slags vær.  

– Bruke naturen aktivt – gå minimum 1 tur i uka, progresjon i forhold til tursteder og lengde på turer. F.eks at Bjørnene går på Vardåstoppen.

– Ha bøker tilgjengelig som innbyr til samtaler rundt kropp, mat og helse.  

– Vi legger til rette for at måltider og matlaging bidrar til måltidsglede, deltakelse, samtaler og fellesskapsfølelse hos barna.  

– Barnehagedagen består av en god balanse mellom fysisk aktivitet og hvile – både inne og ute.  

– Vi skal bidra til at barna utvikler et bevisst forhold til retten til å bestemme over egen kropp og respektere andres grenser.  

Kunst, kultur og kreativitet

I barnehagen skal barna få estetiske erfaringer med kunst og kultur i ulike former og organisert på måter som gir barna anledning til utforsking, fordypning og progresjon. Barna skal støttes i å være aktive og skape egne kunstneriske og kulturelle uttrykk. Barnehagen skal legge til rette for samhørighet og kreativitet ved å bidra til at barna får være sammen om å oppleve og skape kunstneriske og kulturelle uttrykk. 

Metoder for å nå målene for småbarn 0-3 år:

– Vi har formingsmateriell synlig på avdelingen så barna kan utrykke det de vil gjøre

– Vi lar barna utfolde seg ved å bruke sansene sine for å bli kjent med ulikt materiell. F.eks erfare ved å få lim på fingrene, smake på maling, fingermaling. 

– Bruker nærmiljøet vårt her på Dikemark, som har blitt et kunstnermiljø. Går turer til ulike installasjoner som er utstilt. 

– Vi legger til rette for at barna skal få uttrykke seg gjennom musikk, dans og drama.

– Vi har ansatte som dramatiserer ulike eventyr, som barna kan herme etter og dra inn i sin fantasi og lek.

– Vi har fokus på prosessen mer enn resultatet i en formingsaktivitet. F.eks en julegave skal ikke være voksenlagd. 

Metoder for å nå målene for storebarn 3-6 år:

– Vi vil at lekemiljøet skal innby til kreativitet, utfoldelse og improvisasjon. Vi ønsker å bruke definerbare og udefinerbare materialer for å skape ulike uttrykk.  

– Barna møter sang, musikk og dramatisering gjennom samlinger og ellers gjennom dagen. 

– Barna deltar i tradisjonelle aktiviteter knyttet til tradisjoner og høytider. 

Etikk, religion og filosofi

Barnehagen skal la barna få kjennskap til fortellinger, tradisjoner, verdier og høytider i ulike religioner og livssyn og erfaringer med at kulturelle uttrykk har egenverdi. Barnehagen skal skape interesse for samfunnets mangfold og forståelse for andre menneskers livsverden og levesett. Gjennom å samtale om og undre seg over eksistensielle, etiske og filosofiske spørsmål skal barn få anledning til selv å formulere spørsmål, lytte til andre, reflektere og finne svar. Slik skal barnehagen bidra til å legge grunnlag for kritisk tenkning og dømmekraft. 

Metoder for å nå målene for småbarn 0-3 år:

– Vi involverer barna i feiringer og markeringer av ulike høytider og tradisjoner.

– Vi inviterer foreldre/foresatte til å dele egne tradisjoner, fortellinger eller kulturelle uttrykk.

– Vi legger til rette for filosofiske samtaler hvor barna får undre seg over etiske spørsmål.

– Vi støtter barna i å sette ord på følelser og vise empati i møte med andre.

– Vi reflekterer jevnlig i personalgruppen over egne holdninger og verdier i møte med barn og foreldre.

– Vi sikrer at barnehagens praksis er forankret i Rammeplanens verdigrunnlag og fremmer inkludering og respekt.

Metoder for å nå målene for storebarn 3-6 år:

– Personale er bevisst sitt etiske ansvar. 

– Personalet jobber for likeverd, respekt og forståelse for ulikheter. 

– Barna får kunnskap og innblikk i ulike høytider som er representert i barnehagen. 

– Personalet gir rom for og tid til filosoferende samtaler og spørsmål. 

– Personalet bidrar til at barna skaper sin egen identitet med egne normer, verdier og holdninger som respekteres av andre barn og voksne. 

Nærmiljø og samfunn

Barnehagen skal bidra til kunnskap om og erfaring med lokale tradisjoner, samfunnsinstitusjoner og yrker slik at barna kan oppleve tilhørighet til nærmiljøet. Kulturelt mangfold, ulike levevis og ulike familieformer er en del av fagområdet. Gjennom lek og varierte aktiviteter skal barna få erfaring med å lytte, forhandle og diskutere og få begynnende kjennskap til menneskerettighetene. 

Fagområdet skal omfatte kjennskap til samisk språk, kultur og tradisjon og kjennskap til nasjonale minoriteter.  

Metoder for å nå målene for småbarn 0-3 år:

– Vi går på turer i nærmiljøet for å utforske lokale steder, natur, bygninger og institusjoner

– Barna går i ulendt terreng for å øve på grovmotorikken. Lengden på turene er ikke avgjørende, men læringen underveis.

– Vi snakker om hva de ulike foreldrene jobber med for å reflektere om ulike yrker 

– Vi snakker om ulike familieformer, at noen bor i enebolig, blokk, rekkehus, at det finnes ulike familieformer o.l. 

– Vi har barnegruppesamtaler eller “barnemøter” der barna får uttrykke meninger og være med å bestemme.

– Vi legger til rette for at barna får øve seg på å lytte til hverandre, vente på tur, forhandle og finne løsninger sammen i lek og samtaler.

– Vi markerer samisk nasjonaldag (6 februar) og utforsker samisk språk, fortellinger, flagg og nasjonalrett. 

Metoder for å nå målene for storebarn 3-6 år:

– Barna får kjennskap til nasjonale minoriteter som for eksempel samer. 

– Barna blir kjent med nærmiljøet gjennom turer og utflukter utenfor barnehagens områder. 

– Barna får oppleve lengre turer utenfor barnehagen med for eksempel buss og tog. 

– Personalet gjør barna kjent med ulike tradisjoner, levesett og familieformer. 

– Barna lærer å orientere seg i og ferdes trygt i samfunnet.  

Natur, miljø og teknologi

Barnehagen skal bidra til at barna blir glade i naturen og får erfaringer med naturen som fremmer evnen til å orientere seg og oppholde seg i naturen til ulike årstider. 

Barnehagen skal legge til rette for at barna kan få et mangfold av naturopplevelser og få oppleve naturen som arena for lek og læring. Barnehagen skal legge til rette for at barna kan forbli nysgjerrige på naturvitenskapelige fenomener, oppleve tilhørighet til naturen og gjøre erfaringer med bruk av teknologi og redskaper. 

Metoder for å nå målene for småbarn 0-3 år:

– Vi lærer barna at de skal ha respekt for naturen, ved å ikke tråkke på insekter, ikke ødelegge maurtuer eller vegetasjon.

– Vi plukker med oss søppel hvis vi finner det i naturen og har årlig Ruskendag, hvor hele barnehagen plukker søppel i nærmiljø.

– Vi studerer månen og snakker om den de dagene den er synlig

– Vi lar barna få oppleve naturen gjennom alle sanser og bli kjent med dyr, planter, vær og årstider. Vi snakker om hvordan trærne beveger seg i vinden, hvordan regnet kan "piske" oss i ansiktet, stopper opp og lytter hvis det er lyn og torden.

– Vi følger med på bekken på Stinaløkka gjennom året, om det er mye vann etter regnvær eller lite vann på sommeren ved finvær. 

– Vi sår på våren og følger med på utviklingen. 

– Vi leker med bygg og konstruksjon; Bruke klosser, magneter, duplo.

– Vi bruker Ipad med barna over 2 år, for å innhente informasjon eller studere tema barna er opptatt av. 

Metoder for å nå målene for storebarn 3-6 år:

– Barna er ute i barnehagen hver dag og opplever hvordan årstiden skifter. 

– Nærmiljøet i barnehagen innbyr til mange fine tur- og aktivitetsmuligheter ute i naturen. 

– Barna får førstehåndserfaring med naturen, materialer og variert uteområde i barnehagen. 

– Barna samler inn naturmaterialer og bruker disse i leken.  

– Vi gir barn kjennskap til bærekraft gjennom blant annet søppelhåndtering og sortering  

– Barna får være med når vi undersøker ting på mobiltelefon og Ipad. 

– Barna får utforske hverdagsteknologi, som å finne ut hva ting er laget av og hvordan de virker. 

Antall, rom og form

Fagområdet handler om å oppdage, utforske og skape strukturer og hjelper barna til å forstå sammenhenger i naturen, samfunnet og universet. Barnehagen skal synliggjøre sammenhenger og legge til rette for at barna kan utforske og oppdage matematikk i dagligliv, i teknologi, natur, kunst og kultur og ved selv å være kreative og skapende. Arbeid med fagområdet skal stimulere barnas undring, nysgjerrighet og motivasjon for problemløsing. 

Metoder for å nå målene for småbarn 0-3 år:

– Bruke klosser, duplo eller naturmaterialer til å bygge tårn og former.

– Bruke eventyr eller snakke om hva som er høyt/lavt, over/under, foran/bak

– Lage hinderløyper med tunneler, puter og kasser for å utvikle romforståelsen. 

– Vi leker med tall og telling både i samlingsstund, når vi går tur og teller biler på parkeringsplassen, sitter mange i redehuska etc.

– Vi bruker sanger, rim og regler. F.eks "Ormen lange eller ormen den korte", stor eller liten kake i "Bake, bake kake". 

– Vi leser bøker eller forteller eventyr med fokus på tall og former, som f.eks. "Den lille larven Aldrimett".

– Snakker om størrelser og plassering i garderobesituasjon, "skoen er under benken, smokken er oppe på hylla".

– Vi sortere leker etter type eller farge.

– Vi leker med ulike former i sandkassa, vannlek eller med puslespill.

Metoder for å nå målene for storebarn 3-6 år:

– Barna blir kjent med matematiske begreper gjennom bruk av sang, eventyr, bøker, naturmateriale, rim og regler 

– Personalet bruker dagtavle/ASK i overgangssituasjoner. ASK er alternativ og supplerende kommunikasjon. 

– Barna gis rom for å bruke kroppen og sansene for å utvikle romforståelse. 

– Barna får mulighet til klassifisering og sortering gjennom spill, lekemateriell og allsidige aktiviteter. 

– Personalet legger til rette for aktiviteter med ulike farger og former. 

– Barna får delta på dagligdagse gjøremål som pådekking, rydding og matlaging. 

– Bjørnegruppen får kjennskap til skoleforberedende skolemateriell  

Barnehagen som lærende organisasjon

Barnehagen skal være en lærende organisasjon, og det pedagogiske arbeidet skal være begrunnet i barnehageloven og rammeplanen. Planlegging av det pedagogiske arbeidet sikrer både forankring i lovverket, samt at arbeidet er systematisk og langsiktig. Planlegging skal også bidra til kontinuitet og progresjon. Barnehagen vurderer jevnlig sitt pedagogiske arbeid. Vurderingsarbeidet skal bygge på refleksjoner som hele personalgruppen er involvert i. Felles refleksjoner over det pedagogiske arbeidet kan gi personalet et utgangspunkt for videre planlegging og gjennomføring. Det kan også bidra til en åpen diskusjon om barnehagens formål, innhold og oppgaver. Faglige og etiske problemstillinger skal inngå i vurderingsarbeidet. På denne måten kan personalet lære av egen praksis og bidra til å utvikle barnehagen som pedagogisk virksomhet. Dokumentasjon handler om å synliggjøre og vurdere pedagogiske prosesser som foregår i barnehagen. I Kanvas-barnehagene har vi ulike møtearenaer for å jobbe med planlegging, dokumentasjon og vurdering, samt en rekke metodiske verktøy som for eksempel didaktisk modell og Kanvas’ modell for lærende organisasjon.  

Film om barnehagen som lærende organisasjon

Samarbeid med barnas hjem

Kanvas-barnehagenes samarbeid med foreldre bygger på innsikt om hvilken rolle hjemmet og barnehagen hver især spiller i barnets liv. Samarbeidet tar utgangspunkt i en grunnleggende respekt for foreldres kompetanse som foreldre, og den rett og det ansvar de har for å oppdra sine barn på den måten som er riktig i forhold til deres tradisjoner, normer og vurderinger.

Trygg tilknytning og barns emosjonelle utvikling danner grunnlaget for hvordan barnehagen jobber med barns tilvenning til barnehagelivet, både for første gang og i nye grupper i barnehagen. 

For de fleste barn er det en stor overgang å begynne i barnehagen. Målet for oss i Kanvas er at barnet ikke skal oppleve barnehagestarten som et brudd, men at barnet skal oppleve at det finnes en sammenheng mellom hjem og barnehage. Like fullt er det en løsrivelsesprosess for både barn og foresatte. Les mer om hvordan vi jobber med tilvenning i Kanvas-barnehagene

For å sikre samarbeid med barnas hjem og foreldrenes medvirkning på barnehagens samlede virksomhet, skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg. Foreldrerådet består av alle foreldre/foresatte. Samarbeidsutvalget består av foreldre/foresatte og ansatte i barnehagen, slik at hver gruppe er likt representert. Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ.

I barnehagen medvirker foreldrene gjennom:

• startssamtale i tilvenningsperioden
• overgangssamtale hvis barn bytter gruppe eller avdeling
• foreldresamtaler, tilbys to ganger i året
• foreldreråd
• samarbeidsutvalget (SU)
• foreldremøter
• årlig brukerundersøkelse
• daglig dialog
• foreldrearrangementer 

Vi i Stinaløkka Kanvas-barnehage legger stor vekt på samarbeidet med foreldrene. Under tilvenning av nye barn, har vi også stort fokus på foreldrene og bruker foreldre som ressurs gjennom foreldredrevet tilvenning. Under tilvenningsperioden, har pedagogisk leder en startssamtale med foreldre. Intensjonen med startsamtalen er å etablere en solid plattform for samarbeid mellom hjem og barnehage, til barnets beste. Vi har et felles ansvar for barnets trivsel og utvikling. Dette innebærer at vi må bli godt kjent med både barnet og familien.

Startsamtalen skal gi nye familier en opplevelse av å bli tatt godt imot ved barnehagestart, og er avgjørende for at vi kan møte hvert enkelt barn sitt behov. Den legger grunnlaget for det daglige samarbeidet mellom hjem og barnehage. Et godt samarbeid mellom hjem og barnehage kjennetegnes av tillit og gjensidig åpenhet og respekt. 

Samtaletema i startsamtalen:

· Forventninger til barnehagen

· Barnet som person og den første tiden

· Familie og nettverk

· Familien: hverdag og samspill

· Vold, rus og overgrep

· Helse

· Samarbeidstjenester

· Evaluering av samtalen

Vi har 2 obligatoriske foreldremøter i året. En før sommeren for nye foreldre med barn som skal starte hos oss etter sommeren, og et foreldremøte i september for alle i hele barnehagen. Pedagogisk leder innkaller til foreldresamtale en gang på høst og en gang på vår, og ellers ved behov. 

På foreldremøte i september, velges det s.u representanter for det kommende barnehageåret. Vi ønsker at det skal være en representant fra småbarn og en fra storbarn, i tillegg til en ansatt fra oss og daglig leder. Vi bruker s.u. til å godkjenne årsplan, hvis det er endringer i forhold til kostpenger, redusert åpningstid. 

Hvert år har vi noen tradisjonelle arrangement hvor foreldre/øvrig familie deltar i sosial sammenkomst med oss. Vi har høstfest, Lucia-feiring, Forut-aksjon og sommerfest, i tillegg til spontan foreldrekaffe eller at s.u arrangerer sosialt treff utenfor barnehagens åpningstid. 

I Stinaløkka Kanvas-barnehage er vi opptatt av god dialog med foreldre og god informasjon ut. Vi bruker Mykid aktivt til å legge ut nyhetsbrev, alle avdelinger skriver en oppsummert "dagen i dag" hver dag, vi legger ut og tagger bilder, alle avdelinger har sin egen måneds og ukeplan, så foreldre får informasjon om det som skal skje hver uke. 

Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole

Barnehagen skal i samarbeid med foreldre og skolen legge til rette for at barna kan få en trygg og god overgang fra barnehage til skole og skolefritidsordning. I Kanvas ønsker vi at de eldste barna skal glede seg til å begynne på skolen og at de skal oppleve at det er en sammenheng mellom barnehagen og skolen. Det siste året i barnehagen skal oppleves som meningsfylt, spennende og ekstraordinært.

Vi har som mål at barna skal møte skolen med nysgjerrighet og tro på egne evner.

Leken skal stå sentralt også i barna sitt siste år i barnehagen, fordi vi vet at barn først og fremst lærer gjennom lek. Barna skal få både tid og rom til å leke og utvikle vennskap. Lek og vennskap er grunnleggende for barns trivsel, noe som igjen påvirker læringsevnen. Samtidig som leken er spontan og egenmotivert så handler leken i aller høyeste grad om å lære og mestre noe som har stor betydning for barna, både her og nå, og resten av livet. Leken gir barna allsidig læring, den gir barna en forståelse av seg selv og andre og den gir rom for utforskning og utfoldelse.

I Kanvas-barnehagene mener vi at barna er de beste bærerne av sammenhenger. Derfor skal barna være med å utforme både det siste året i barnehagen og bidra til å skape egen mening i overgangen til skolen. Dette gjør vi blant annet gjennom at barna skal være aktive deltakere i utforming av mål og metoder, samt samtaler med barna.

For at barna skal oppleve sammenheng i overgangen mellom barnehage og skole er samarbeid med foresatte viktig. Et av våre mål er at vi gjennom dialog, forventningsavklaring og et nært samarbeid med foreldrene til de eldste barna skaper en felles forståelse av det siste året i barnehagen og overgangen til skolen. Informasjonsdeling er et viktig ledd i å sikre en best mulig overgang. Opplysninger om enkeltbarn blir aldri delt uten samtykke fra foreldrene.

I Kanvas forplikter vi oss til å delta på ulike typer samarbeidsmøter og andre initiativ som har som mål å støtte opp om overgangen til skole.

Vi skal ta initiativ til et samarbeid med skolene om grenseobjekter, dersom det ikke allerede eksisterer. Grenseobjekter er noe barna kan stifte bekjentskap med i barnehagen og senere møte i skolen. Dette kan f.eks. et spill, en lek, en bok eller en arbeidsmetode. Dette skal bidra til å skape en sammenheng for barna i overgangen, samtidig som det gir barna noen felles erfaringer når nye relasjoner skal etableres.

I Stinaløkka Kanvas-barnehage har de eldste barna, Bjørnene, to faste felles dager i uken. Det utarbeides egne planer for Bjørnene, der barnas interesser og innspill står sentralt i valg av temaer og aktiviteter. Disse dagene jobber vi blant annet med trafikk- og brannvern, mønstre og former, måling og tall, rim, symboler og bokstaver i tillegg til å ha fokus på selvstendighet og sosial kompetanse.  

Gjennom hele året benytter Bjørnene nærområdet aktivt som en naturlig del av barnas lek, utforskning og læring. Barna får jevnlig delta på turer og små ekskursjoner, hvor de får mulighet til å oppdage, undre seg og lære i varierte omgivelser. Vi har også et tett og godt samarbeid med nærskolene, noe som gir barna trygghet og forutsigbarhet i overgangen til skole. Gjennom felles aktiviteter og besøk legges det til rette for en myk og positiv overgang når barna nærmer seg skolestart. 

På våren har barnehagen samtale med barn og foreldre hvor vi i fellesskap fyller ut informasjonsskjema om barnet som skal videreføres til skolen. Dette skjemaet leveres skolen med foreldrenes samtykke. 

Barnehagen er på overføringsmøte med skolen i juni, og følger øvrige retningslinjer for overgang barnehage – skole fra Asker kommune og Kanvas. Vi tar initiativ til et samarbeid med skolene om å finne felles grenseobjekter. Grenseobjekter er noe barna stifter bekjentskap med i barnehagen, som de også møter i skolen. Det kan for eksempel være et spill, sanger, bøker eller tursteder. Dette skal bidra til å skape en sammenheng og en trygghet i overgangen.

Bygge bro – en forutsigbar overgang fra barnehage til skole | Asker kommune 

Mål: Skape sosial og emosjonell trygghet i møte med seg selv og andre.