Svanholmen Kanvas barnehage ligger sentralt på Forus. Barnehagen har seks avdelinger. Tre avdelinger for de yngste barna på 0-2 år, og tre for de større barna der inndelingen på avdelingene er 2-4 år, 3-4 år og 4-6 år.
Åpningstidene er 7.30-16.30
Svanholmen har et varmt og inkluderende miljø, og vi legger stor vekt på gode relasjoner, både mellom barn og voksen, barna seg imellom, og de voksne imellom. Vi har en nær dialog med foreldrene for å skape et best mulig oppvekstmiljø.
Gjennom flere år har Svanholmen vært praksisbarnehage for barnehagelærerstudenter fra UiS. Studentene gjør at vi holder oss faglig oppdater og får større bevissthet rundt egen kultur og praksis.
Svanholmen har et stabilt personal med et aldersspenn på 28-73 år. I personalgruppen har vi fire menn og 17 kvinner, derav ca 50 % er barnehagelærere og ca 25 % fagarbeidere.
I Svanholmen får alle barn servert tre måltider om dagen. Vi har en egen kjøkkenassistent som lager varm lunsj fem ganger i uken. Menyen vår inneholder variert mat i tråd med Helsedirektoratets kostholdsråd. Måltidet er for oss en sosial arena der det tilrettelegges for gode samtaler hvor alle barn blir inkludert.
Vi har en stor flott lekeplass som består av både busker og trær, ulendt terreng og varierte lekeapparater. Her er det gode muligheter for allsidig lek og aktivitet. Barnehagen har et eget rom spesielt egnet for fysisk aktivitet.
For de yngste barna har barnehagen to uisolerte soverom. Her sover barna i sine egne private vogner.
Ny i barnehagen
Før oppstart
Før barnet begynner i barnehagen mottar de foresatte en sms med beskjed om å registrere barnet og foresatte i kommunikasjonsplattformen MyKid. I MyKid skal dere fylle ut kontaktinformasjon og andre opplysninger som er viktig for barnets opphold i barnehagen, blant annet et samtykkeskjema og en egenerklæring om barnets helse.
Foreldre som ikke bor sammen skal fylle ut hvert sitt skjema.
Opplysninger om barnets helse er taushetsbelagt og det vil være begrenset tilgang til informasjonen i barnehagen.
Før oppstart i barnehagen vil foresatte motta et velkomst brev fra barnets avdelingen. I brevet informeres det om oppstart og avdelingen barnet skal begynne på.
For å kunne sørge for en best mulig start i barnehagen har vi en tilvenningsperiode. Tilvenningsperioden tar tid og brukes på at barn, foreldre og personalet skal bli godt kjent. Vi ønsker at foreldre setter av 5 dager til denne perioden. Barna skal få en trygg base på et nytt sted.
Hvert barn har en kontaktperson som vi kaller tilknytningsperson. Tilknytningspersonen har hovedansvar for å bli kjent med barn og foreldre de første ukene. Resten av personalet på barnets avdeling har også ansvar, men tilknytningspersonen har hovedansvar den første tiden for å knytte relasjoner og hjelpe barnet å bli trygg. Tilvenningsperioden kan oppleves kort og hektisk. Det er mange nye inntrykk som skal bearbeides og barnet kan få en reaksjon etter oppstart. Tilknytningspersonen vil bekrefte barnets følelser og trøste barnet. Det kan være lurt å legge opp til rolige ettermiddager hjemme uten aktiviteter i oppstartsfasen.
Det er stor variasjon blant barn hvor lang tid barnet bruker på tilvenningen og vi vil legge best mulig til rette for hvert enkelt barn.
Basert på forskning og erfaring har vi i Svanholmen Kanvas barnehage en foreldreaktiv tilvenningsmodell for de yngste barn 0-2 år. I en foreldreaktiv tilvenning har foreldrene ansvar for barnet og er tilstede med barnet som en trygg base. Dette gjør at barnet de første dagene kun bruker kreftene sine på å utforske det nye og det blir lettere å knytte relasjon til tilknytningspersonen i slutten av tilvenningsperioden. Den foresatte har ansvar for sitt barn og er den trygge basen for barnet. I tilvenningsperioden sitter foreldrene på gulvet med barnet i leken, skifter bleie, sitter ved bordet under måltid og deltar aktivt i barnehagehverdagen. Etter de første dagene prøver foreldrene å gå litt ifra i samråd med tilknytningsperson. For noen vil det være aktuelt å ha oppstart i gruppe på 2-3 barn. Tanken bak dette er at barna kan knytte bånd seg imellom og at foreldrene blir bedre kjent med hverandre. Det informeres om organiseringen av tilvenningsperioden i god tid før oppstart.
I Svanholmen servers tre måltider om dagen, frokost, varm lunjs og ettermiddagsmat. Vi har en egen kjøkkenassistent som lager varmmåltid fem ganger i uken med utgangspunkt i en seksukers meny. Maten som serverers er i tråd med Helsedirektoratets kostråd.
Måltidet er for oss en sosial arena der det tilrettlegges for gode samtaler hvor alle barn blir inkludert.
Feriestengt og -avvikling
Kanvas-barnehagene holder stengt jul- og nyttårsaften, onsdag før skjærtorsdag og 5 planleggingsdager i løpet av barnehageåret. Barna skal i tillegg ha fire ukers ferie i løpet av barnehageåret. Barn som skal slutte i barnehagen må avvikle ferien før 1. august.
Samtykker
Foreldre fyller ut et samtykkeskjema i MyKid før barnet starter i barnehagen. I dette skjemaet fyller dere ut om dere f.eks. tillater at det tas bilder av barnet, og om dere tillater at barnet kan bli med på tur med offentlig transport.
Foreldre kan gjøre endringer i samtykkeskjemaet gjennom året.
Personvern
Alle barnehager har en lovpålagt plikt til å sørge for at personopplysninger er tilfredsstillende sikret for å unngå krenkelser av personvernet til ansatte, barn og foreldre. Barnehagen skal gjennom planlagte og systematiske tiltak sørge for tilfredsstillende informasjonssikkerhet med hensyn til konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet ved behandling av personopplysninger. Personopplysninger skal ikke lagres lenger enn det som er nødvendig.
Samtykke
Lagring av personopplysninger om barn og foresatte forutsetter at samtykkeskjema er fylt ut og signert. Dette gjøres på MyKid.
Barnemapper
Hver barnehage har et digitalt barnemappearkiv der all dokumentasjon om barn som går i barnehagen arkiveres. Daglig leder i barnehagen, eller stedfortredende, er ansvarlig for tilgangskontroll. Kun ansatte som jobber med barnet har tilgang til mappen.
Foresatte har normalt tilgang til informasjonen i barnemappen, for eksempel startsamtale og oppfølgingssamtaler. Dokumenter som er utarbeidet for eventuell intern saksforberedelse kan unntas fra innsyn. Barnets foresatte har som hovedregel rett til innsyn i alt som omhandler sitt barn. For å vurdere krav om innsyn skal barnehagen motta skriftlig henvendelse som vil bli besvart skriftlig. E-posthenvendelse regnes her som skriftlig henvendelse. Eventuelle kopier av dokumenter fra barnemappen skal leveres direkte til den som har fått tillatelse til innsyn.
Når barnet slutter i barnehagen, vil opplysningene som hovedregel enten overføres til foresatte eller bli slettet av barnehagen. Unntak fra dette kan være barnehagens behov for å dokumentere saksbehandling i en konkret sak knyttet til et barn, for eksempel en barnevernssak.
Trygg håndtering av digitale enheter
Av personvernhensyn skal ikke digitale kommunikasjonsmidler (eks. smartklokke, mobiltelefon e.l.) medbringes barnehagen.
Alle digitale enheter som benyttes i jobbsammenheng, som PC, nettbrett og mobiltelefon, skal være passordbeskyttet. PC og nettbrett skal oppbevares nedlåst etter åpningstid. Personlige enheter skal som en hovedregel ikke benyttes i jobbsammenheng. To-faktor autentisering ved pålogging må benyttes der enhet benyttes til annet enn nødstilfelle.
Bilder av barn – retningslinjer for ansatte
Det kan kun tas identifiserbare bilder av barn som er godkjent for fotografering, og bildene kan kun deles etter godkjenning fra foresatte – ref. samtykkeskjema. Alle Kanvas-barnehager utarbeider egne retningslinjer for håndtering av bilder av barn.
Bilder av barn – retningslinjer for foresatte
Det skal ikke deles bilder av andres barn uten samtykke fra barnas foresatte. Det gjelder alle arrangementer tilknyttet barnehagen, inkludert det som skjer utenfor barnehagens område. Dette baseres på personvernloven og Datatilsynets retningslinjer for personvern i barnehagen, samt deres veileder om bilder av barn. Se folderen «I beste mening» om bilder av barn her: https://www.datatilsynet.no/personvern-pa-ulike-omrader/skole-barn-unge/bilder-av-barn-pa-nett/
Hovedregelen er at du alltid skal be om samtykke fra alle som direkte eller indirekte kan gjenkjennes på et bilde før det publiseres. Hvis de som er avbildet er under 15 år, må også de foresatte samtykke til publiseringen. Hvis du deler bilder uten lov, vil du i verste fall kunne havne i straffansvar. Dette gjelder enten bildet skal deles åpent på en nettside, på en lukket Facebook-side eller via epost.
Vi må være særlig bevisste på reglene i situasjoner hvor også andres barn kommer med på bildene som tas, for eksempel på en Lucia-frokost i barnehagen. Der er det lett å få med andre barn på bildet. Da er det viktig at vi spør de foresatte om lov før det deles. Vi vet aldri hvilke situasjoner andre mennesker er i, og mange kan ha gode grunner til å ikke ha bilder av seg selv på nett. Dessuten er det et godt nok argument rett og slett å ikke ønske en slik tilstedeværelse.
Unntak: På noen bilder er det selve situasjonen, eller aktiviteten, som er hovedtema. Hvilke personer som er på bildet er da mindre viktig. Dette kan for eksempel gjelde avstandsbilder av et 17. maitog. Slike bilder kan deles uten tillatelse fra de avbildede så lenge bildene er harmløse og ikke på noen måte kan føles krenkende for de som er avbildet. Ha likevel som hovedregel alltid å spørre alle på bildet før det deles for ikke å trå feil. Det er dessuten en høflig gest å spørre dem det gjelder før bildet i det hele tatt tas, så langt det lar seg gjøre.
Allmenntilstand: Det er barnets allmenntilstand som avgjør om barnet kan gå i barnehagen eller bør være hjemme. Det er mer krevende for et barn som ikke er i form å være i barnehagen enn å være hjemme. Barnehagen kontakter foreldre for henting dersom barnet får nedsatt allmenntilstand i løpet av dagen. Som hovedregel bør barnet være friskt nok til å kunne delta i normale aktiviteter i barnehagen både inne og ute. Barnet skal ikke ha feber.
Smittevern: Foreldre og barnehagen må sammen ta ansvar for å begrense smitte og sykdom hos barn og ansatte. Viktige tiltak er:
God håndhygiene ved levering og henting. Alle barn, ansatte og foreldre vasker hendene når de kommer til og går fra barnehagen.
Barnehagen gjennomfører gode hygiene- og renholdsrutiner gjennom dagen i stellesituasjoner, måltider, etter utetid mm.
Syke og smittsomme barn holdes hjemme.
Barn med akutt diaré/omgangssyke kommer tilbake til barnehagen 48 timer etter at de har blitt symptomfrie.
Barnehagen informerer foreldre ved utbrudd av smittsomme sykdommer. Ved utbrudd av alvorlig smittsomme sykdommer gis informasjon i samarbeid med helsemyndigheter.
Taushetsplikt: Personalet har taushetsplikt, noe som innebærer at de ikke kan svare på hvem som har hvilken sykdom.
Medisiner
Barnehagen har ikke formell kompetanse i medisinhåndtering. Av hensyn til barnas sikkerhet og for å unngå feilmedisinering, ber vi om at all medisinering skjer hjemme, så langt det lar seg gjøre. Dette gjelder også reseptfrie legemidler.
Dette innebærer:
Ta opp med barnets lege at medisiner bør kunne gis i hjemmet utenom barnehagetiden.
Dersom barnet må ha medisiner i løpet av dagen (for eksempel ved kronisk sykdom), skal foresatte alltid fylle ut skjemaer som blant annet bekrefter type legemiddel, riktig dose og hvem av de ansatte som kan gi medisiner. Skjemaene finnes i MyKid.
Ansatte som skal gi medisiner må få nødvendig opplæring av foreldrene. Dette gjelder også akuttmedisiner (som for eksempel EpiPen eller astmamedisin).
Jodtablett ved atomulykke:
Jodtabletter er lagret i barnehagen. Barnehagen vil gi barna jodtablett hvis Kriseutvalget for atomberedskap anbefaler at jodtabletter skal brukes. Ved en atomulykke kan det være viktig at barn og unge får jodtabletter raskt. Du som foresatt må gi beskjed til barnehagen v/daglig leder, hvis du ikke ønsker at barnet skal få jodtablett.
Hvorfor jodtablett: Hvis det skjer en atomulykke i Norge eller i nærheten av Norge, kan radioaktivt jod bli spredd gjennom luften i så store mengder at det er fare for at dette stoffet blir tatt opp i kroppen. Jodtabletter blokkerer opptaket av radioaktivt jod i skjoldbruskkjertelen. På denne måten beskytter jodtabletter mot radioaktivitet og gjør at det er mindre risiko for at kreft i denne kjertelen. Derfor anbefaler norske myndigheter at barn og unge under 18 år får en jodtablett hvis det skjer en atomulykke som utsetter dem for radioaktivt jod. Det er meget sjelden at noen får bivirkninger etter å ha fått jodtablett én gang. Ved tvil bør du snakke med barnets lege.
Fravær og vikarer
Ved behov benytter barnehagen seg av vikarer. Vi holder foresatte oppdatert om fravær blant ansatte og om eventuell bruk av vikar.
Alle vikarer må levere politiattest før oppstart, slik øvrige ansatte gjør. Nye vikarer går ikke yttervakter og er heller ikke alene med barna. Vi etterstreber å ikke bruke nye vikarer sammen med de minste barna.
Forsikring
Barn som går i en Kanvas-barnehage er forsikret i KLP Skadeforsikring. Forsikringen gjelder innenfor barnehagens område, og på utflukter, reiser og lignende som arrangeres av barnehagen. I tillegg er barnet forsikret på direkte reise til/fra barnehagen.
Vi gjør oppmerksom på at skadeforsikringen kun gjelder personskader knyttet til ulykker. Eiendeler er altså ikke dekket av denne forsikringen. Dersom man har dyre eiendeler i barnehagen, som briller, vogn el., anbefaler vi at dette inkluderes i foresattes egne forsikringer.
Maksimalgrensen for foreldrebetaling for et heldags ordinært barnehagetilbud er 2000 kroner per måned fra 1. august 2024.
Kanvas følger maksimalgrensen for foreldrebetaling.
Barnehagehverdagen
Dagsrytmen
Dagsrytmene varier noe mellom de ulike avdelingene. Dette av hensyn til barna på den enkelte avdeling. En grovskisse av dagsrytme ser omtrent slik ut.
7.30 Frokost
8.30 Lek og aktivitet
9.30 Temasamling/vokseninitierte aktiviteter
10.00 Utelek
11.00 Lunsj
12.00 Soving
13.00 Frilek inne
14.00 Ettermiddagsmat
14.30 Frilek inne/ute
16.30 Barnehagen stenger
Foreldresamarbeid
MyKid
Kanvas-barnehagene benytter seg av kommunikasjonsportalen MyKid.
Startsamtale, foreldresamtaler og foreldremøter
Kort tid etter barnehagestart gjennomfører vi en startsamtale der formålet er å bli bedre kjent med barnet og familien.
Etter startsamtalen tilbys foresatte en foreldresamtale 2 ganger per år. Hensikten med foreldresamtalen er å få til en god dialog om barnets trivsel og utvikling hjemme og i barnehagen, for å kunne legge til rette for en god barnehagehverdag og videre utvikling for barnet, og et godt og konstruktivt foreldresamarbeid.
Kanvas-barnehagene gjennomfører også foreldremøte én eller to ganger i året.
Foreldrerådet består av de foresatte til barna i barnehagen. Foreldrerådet skal fremme foreldrenes fellesinteresser og samarbeide med barnehagen om et barnehagemiljø for barna. Foreldrerådet velger foreldrerepresentanter til samarbeidsutvalget (SU).
Alle barnehager er pålagt å ha et samarbeidsutvalg. SU skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ, og består av foresatte og ansatte i barnehagen. Foreldrerådet og samarbeidsutvalget skal bli forelagt, og har rett til å uttale seg i, saker som er viktige for foreldrenes forhold til barnehagen. Samarbeidsutvalget skal med utgangspunkt i rammeplanen vedta en årsplan for den pedagogiske virksomheten. Informasjon om hvilke foreldre som er valgt som SU-representanter, samt kontaktinformasjon til disse, deles på MyKid.
Foreldreundersøkelsen
Kanvas-barnehagene deltar årlig i den nasjonale foreldreundersøkelsen. I foreldreundersøkelsen får foresatte si sin mening om barnehagetilbudet, barnas trivsel og samarbeidet mellom hjem og barnehage.
Undersøkelsen gjennomføres mellom 6. januar og 31. januar. Resultatene blir tilgjengelig i februar.
Resultatene fra foreldreundersøkelsen brukes av barnehagen som en hjelp til å vurdere og utvikle barnehagetilbudet. Vi oppfordrer alle foreldre til å delta på undersøkelsen.
Barnehagen drives etter Lov om barnehager med forskrifter, herunder Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Barnehagen er lovpålagt å lage en årsplan som gir informasjon om de overordnede målene i barnehageloven og barnehagens tiltak for å nå disse. Årsplanen er et arbeidsredskap for de ansatte og fastsettes av barnehagens samarbeidsutvalg. Foreldre skal gjennom årsplanen få et godt innblikk i barnehagens arbeid, og se en klar sammenheng mellom de konkrete aktivitetene i barnehagen og de overordnede målene. Barnehagens daglige leder har det faglige ansvaret for utarbeidelse av planene i samarbeid med ansatte og foreldre.
Kanvas` ideelle formål
Stiftelsen Kanvas er en av Norges største private aktører innen utvikling og drift av barnehager. Kanvas driver etter ideelle prinsipper, og overskudd føres i sin helhet tilbake til virksomheten og til det beste for barna.
Kanvas’ ideelle formål er todelt. Vi skal på ideelt grunnlag bidra til å bedre barns oppvekstsvilkår og foreldrenes hverdag gjennom drift av gode barnehager. Samtidig skal vi øke kvaliteten og statusen i barnehagesektoren gjennom nytenking og kompetanseutvikling som deles internt og eksternt.
Organisasjon og ansatte
Kanvas driver 65 barnehager fordelt på 12 kommuner i Norge. Vi har 1300 engasjerte medarbeidere som har ansvar for 4300 barn.
Kvalitet
For å kunne drive gode barnehager har Kanvas bl.a. valgt å investere i kompetansen til de ansatte. Vi tilbyr opplæringsprogrammer og veiledning for våre ansatte for å sørge for kontinuerlig påfyll av kompetanse. I tillegg er Kanvas involvert i forskningsprosjekter og utviklingsprogrammer for å styrke kompetansen i hele sektoren. Vi arrangerer kurs og konferanser med interne og eksterne foredragsholdere. Slik bidrar Kanvas til å videreutvikle barnehagesektoren.
Svanholmen har samarbeid med UiS, ved å være praksisbarnehage. I den forbindelse er vi er med i fora der vi har påvikrningskraft på innhold og gjennomføring av praksis. Slik bidrar vi til å viderutvikler barnehagelærerutdannelsen på UiS.
Om barnehagen
Svanholmen Kanvas barnehage ligger sentralt på Forus. Barnehagen har seks avdelinger. Tre avdelinger for de yngste barna på 0-2 år, og tre for de større barna 2-6 år.
Svanholmen har et varmt og inkluderende miljø, og vi legger stor vekt på gode relasjoner, både mellom barn og voksen, barna seg imellom, og de voksne imellom. Vi har en nær dialog med foreldrene for å skape et best mulig oppvekstmiljø.
Gjennom flere år har Svanholmen vært praksisbarnehage for barnehagelærerstudenter fra UiS. Studentene gjør at vi holder oss faglig oppdatert og får større bevissthet rundt egen kultur og praksis.
Svanholmen har et stabilt personal med et aldersspenn på 29-74 år. I personalgruppen har vi fire menn og 17 kvinner, derav ca 50 % er barnehagelærer og ca 25 % fagarbeider.
I Svanholmen får alle barn servert tre måltider om dagen. Vi har en egen kjøkkenassistent som lager varm lunsj fem ganger i uken. Menyen vår inneholder variert mat i tråd med Helsedirektoratets kostholdsråd. Måltidet er for oss en sosial arena der det tilrettelegges for gode samtaler hvor alle barn blir inkludert.
Vi har en stor flott lekeplass som består av både busker og trær, ulendt terreng og varierte lekeapparater. Her er det gode muligheter for allsidig lek og aktivitet. Barnehagen har et eget rom spesielt egnet for fysisk aktivitet.
For de yngste barna har barnehagen to uisolerte soverom. Her sover barna i sine egne private vogner. Forbedre teksten
Kanvas’ målhierarki
Kanvas’ pedagogiske plattform
Kanvas pedagogiske plattform består av menneskesyn, kjernebegreper, pedagogiske delmål og didaktisk modell.
Kanvas’ menneskesyn
Vårt menneskesyn, sammen med Lov om barnehager og Rammeplanen, danner grunnlaget for alt pedagogisk arbeid i Kanvas.
Barn og voksne er likeverdige, der ansvaret for relasjonen ligger hos den voksne.
Mennesket har iboende muligheter til å utvikle seg selv i samspill med omgivelsene.
Alle skal bli møtt med respekt og har rett til å bli hørt.
Allerede fra første dag skal både barn og foreldre bli møtt med respekt og likeverd. I Svanholmen har vi et gjennomtenkt oppstartsopplegg som ivaretar hele familien. Målet er å skape trygghet – en trygghet som danner grunnlaget for barnets videre utforskning, lek og læring i barnehagen.
Barn utvikler seg i samspill med omgivelsene. For oss innebærer dette både relasjoner til andre barn og voksne, samt det fysiske og pedagogiske miljøet. Vi legger derfor stor vekt på å skape et miljø som støtter barnets emosjonelle og sosiale utvikling.
I møte med både enkeltbarn og grupper er vi opptatt av at alle barn skal få bidra og bli møtt med likeverd. Det er viktig for oss at hvert barn blir sett, hørt og anerkjent. Dette gjenspeiles i hvordan vi organiserer grupper, bordplassering, aktiviteter og lekemiljø – alt med mål om å fremme inkludering og fellesskap.
Personalets væremåte har stor betydning for barnas trivsel og utvikling. Derfor reflekterer vi jevnlig over vår egen praksis på møter og planleggingsdager. Et særlig fokus ligger på hvordan vi som voksne «toner oss inn» på barnets følelsesmessige tilstand – altså hvordan vi møter barnets behov med sensitivitet, varme og tilstedeværelse. Dette er avgjørende for å bygge trygge relasjoner og støtte barnets emosjonelle utvikling.
Kanvas’ kjernebegreper
Vårt menneskesyn, sammen med Lov om barnehager og Rammeplanen, danner grunnlaget for alt pedagogisk arbeid i Kanvas. I vårt arbeid med de fire kjernebegrepene i rammeplanen; omsorg, lek, læring og danning er vi særlig opptatt av at:
Omsorg er relasjoner preget av lydhørhet, nærhet, innlevelse og evne og vilje til samspill.
Vi skal verdsette og anerkjenne barnets egne omsorgshandlinger.
Lek er barns viktigste aktivitet.
Lek er grunnlag for barns utvikling, sosialt, emosjonelt, kognitivt og motorisk.
Læring skjer gjennom deltakelse i sosial praksis og bruk av språk, verbalt og ikke-verbalt.
Barns nysgjerrighet, interesser og spørsmål danner grunnlag for læringsprosesser og aktiviteter.
Danning handler om at barnehagen skal bidra til at barn blir modige, selvstendige og ansvarlige samfunnsdeltagere.
Barnehagen skal støtte barns evne til å tenke kritisk og verdsette ulikheter.
Omsorg, lek, læring og danning i Svanholmen Kanvas-barnehage
Omsorg
I Svanholmen legger vi stor vekt på å møte barna med varme, innlevelse og forståelse. Vi «toner oss inn» på hvert enkelt barn – det vil si at vi forsøker å forstå barnets opplevelsesverden og følelsesmessige tilstand. Dette krever at den voksne har evne til å forstå både egne og andres følelser, tanker og motiver – en evne som kalles mentalisering. Gjennom mentalisering kan vi gi ekte omsorg, ved å bry oss om hvordan barnet har det og handle på en måte som støtter barnets behov og utvikling.
Lek
Vi tilrettelegger for flere timer med fri lek hver dag. Gjennom arbeidet med inspirerende og varierte lekemiljøer får barna mulighet til å utforske ulike typer lek og leketema. Leken har både en egenverdi og en nytteverdi. Den er en grunnleggende uttrykksform for barn, og samtidig en viktig arena for utvikling, læring og sosialt samspill. I leken kan barn oppleve å bli «løftet» ut av seg selv og inn i en tilstand der de er fullt og helt oppslukt av aktiviteten. Denne opplevelsen beskrives ofte som «flyt» eller «flow», et begrep utviklet av Mihaly Csikszentmihalyi (2000). Flyt oppstår når barnet er dypt engasjert i en meningsfull aktivitet. Da opphører tid og sted og barnet er kunn i nuet. I slike øyeblikk er det selve opplevelsen – ikke resultatet – som gir glede og mening.
Leken er en arene der barnet utvikler seg sosial, emosjonell og kognitiv. Her får barna prøve ut roller, bearbeide inntrykk og utvikle vennskap.
Læring
Barn lærer hele dagen – i lek, i rutinesituasjoner og i samspill med andre. Vi stimulerer barnas nysgjerrighet og legger til rette for at de selv skal bli aktive utforskere av verden rundt seg. Gjennom erfaringer og veiledning lærer barna hvordan de kan forholde seg til andre, løse konflikter, stille spørsmål og finne svar. Læring skjer i et fellesskap, og vi voksne er viktige støttespillere i denne prosessen.
Danning
Danning handler om å utvikle seg som menneske – å finne sin plass i fellesskapet og samtidig være tro mot seg selv. Øksnes (2008) hevder at for å lære og danne seg selv, må barnet få gi seg hen til noe større enn seg selv. I leken skjer nettopp dette – barnet går inn i en verden av fantasi, samarbeid og utforskning, både alene og sammen med andre. Ved å tilrettelegge for fri lek gir vi barna rom for å eksperimentere med sin egen danningsprosess (Slagstad, Korsgaard & Løvlie, 2003). Når vi i tillegg setter søkelys på risikolek, lærer barna å håndtere utfordringer og risikofylte situasjoner på en trygg og utviklende måte (Sandseter, 2023).
Kanvas’ pedagogiske delmål
Her kan du lese om Kanvas' pedagogiske delmål.
Kanvas’ didaktiske modell
Kanvas’ didaktiske modell tar opp to viktige sider ved det pedagogiske arbeidet i barnehagen – det å planlegge for læring, samtidig som barns medvirkning har innflytelse på innhold og metoder. Den didaktiske modellen bidrar til et systematisk og reflektert pedagogisk tilbud i barnehagen i tråd med Kanvas’ pedagogiske plattform og mål for læringsarbeidet.
I Kanvas handler didaktikk om den læring, verdiformidling og sosialisering som skjer i barnehagen i henhold til det pedagogiske mandatet vi har gjennom Lov om barnehager og Rammeplanen. Didaktikk handler både om de planlagte læringsaktivitetene og om hvem de ansatte skal være i møte med barn, kolleger og foreldre. Det handler om å jobbe med medvirkning, lek, omsorg og toleranse, slik at barnehagen bidrar til å utvikle demokratiske borgere.
Organisering, aktiviteter og dagsrytme relateres til didaktisk modell og/eller pedagogiske delmål.
Dette kommer blant annet til uttrykk i månedplan og månedsbrev .
Psykososialt barnehagemiljø
«Møter jeg et barn, så møter jeg et menneske» Anne-Cath Vestly
I Kanvas skal vi bidra til at alle barn som går i barnehagen, får en god barndom preget av trivsel, vennskap og lek. Det er voksnes ansvar at alle barn får mulighet til å være sammen med jevnaldrende og utvikle vennskapsrelasjoner. I Kanvas-barnehagene undersøker vi årlig, systematisk barns trivsel. Lek er den viktigste arenaen for etablering av vennskap. I Kanvas skal vi fremme et inkluderende miljø der alle barna og voksne kan delta i lek og erfare glede i lek. Vi skal veilede barna hvis leken medfører uheldige samspill, og vi skal bidra til at alle kommer inn i leken. Barnehagen skal bidra til at alle barn føler seg sett og anerkjent for den de er, og synliggjøre den enkeltes plass og verdi i fellesskapet. I Kanvas skal vi styrke barnets selvfølelse. Det gjør vi blant annet gjennom å være bevisste på hvordan vi anerkjenner og roser barn. Barnehagen skal bidra til at alle barn føler seg sett og anerkjent for den de er, og synliggjøre den enkeltes plass og verdi i fellesskapet. Samtidig er det forpliktende å være en del av et fellesskap. Et godt psykososialt miljø innebærer at barn gradvis forstår at alle er forskjellige og at i et fungerende fellesskap må man ta vare på hverandre, ta hensyn og inngå kompromisser.
Kapittel VIII Psykososialt barnehagemiljø
§ 41.Nulltoleranse og forebyggende arbeid: Barnehagen skal ikke godta krenkelser som for eksempel utestenging, mobbing, vold, diskriminering og trakassering. I dette kapittelet finner vi bestemmelser som skal sikre at alle barn har et godt og trygt psykososialt barnehagemiljø. Barnehagen skal arbeide kontinuerlig for å fremme helsen, trivselen, leken og læringen til barna.
§ 42. Aktivitetsplikten
Formålet med aktivitetsplikten er å bidra til at alle barnehagebarn opplever at barnehagen er et sted der det er trygt og godt å være, og et miljø der de opplever tilhørighet, mestring og trivsel. Ved mistanke om eller kjennskap til at et barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø, skal barnehagen snarest undersøke saken. Aktivitetsplikten består av fire delplikter:
Følg med
Meld fra
Undersøk
Sett inn tiltak
Alle som arbeider i barnehagen, skal følge med på hvordan barna i barnehagen har det. Ved mistanke om eller kjennskap til at et barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø, skal barnehagen snarest undersøke saken. En enkeltstående hendelse vil ikke nødvendigvis utløse aktivitetsplikten.
Om mobbing og krenkelser
Mobbing i barnehagen kan skje på flere ulike måter. Det kan være handlinger fra andre barn eller voksne som gjør at barnet ikke føler at det hører til eller er en del av fellesskapet. Det kan være at barn gjentatte ganger opplever at det ikke får være med på leken eller samtalen, at ingen vil holde barnet i hånden eller sitte ved siden av barnet. Konflikter er en naturlig del av den sosiale utviklingen som skjer i barnehagen og det er viktig å skille mellom enkelthendelser, naturlige konflikter og krenkelser av barn. I Kanvas har vi valgt at de to følgende definisjonene skal støtte barnehageansatte i å gjøre disse vurderingene.
Mobbing og krenkelser er handlinger fra barn/voksne som hindrer opplevelsen av å høre til, å være en betydningsfull deltaker i fellesskapet og muligheten til medvirkning. (Ingrid Lund et al., 2015; I. Lund & Helgeland, 2020).
Mobbing og krenkelser er gjentatt negativ adferd (for eksempel aggresjon, nedsettende bemerkninger, utestengelse, avvisning) fra en eller flere barn/voksne rettet mot et barn. Det er adferd som barnet har vanskelig for å forsvare seg mot (Helgesen, 2014; Roland, 2014).
Dersom du som forelder har mistanke eller kjennskap til at ditt barn ikke har det trygt og godt i barnehagen, så ta kontakt med pedagogisk leder på avdelingen. Dersom du opplever at dette ikke fører til bedring, så ta kontakt med daglig leder i barnehagen. Dersom du opplever at barnehagen ikke følger opp sin aktivitetsplikt kan du ta kontakt med barnehagefaglig rådgiver i Kanvas, Pia Katarina Halvorsen
Mangfold og likeverd
I Kanvas-barnehagene skal vi synliggjøre, verdsette og fremme mangfold og gjensidig respekt, uavhengig av kjønn, funksjonsevne, seksuell orientering, kultur, sosial status, språk, religion og livssyn. Barna skal få oppleve at det finnes mange måter å tenke, handle og leve på. Barnehagen skal vise hvordan alle kan lære av hverandre og fremme barnas nysgjerrighet og undring over likheter og forskjeller. Mangfold skal brukes som en verdi og ressurs i det pedagogiske arbeidet.
Gjennom arbeidet med lekemiljøet ønsker vi å legge til rette for ulike typer lek og varierte leketema. Leken er barnas viktigste uttrykksform og inngangsport til vennskap. Vårt mål er at alle barn skal delta i lek sammen med andre, og oppleve tilhørighet og glede i fellesskapet.
Personalet har en aktiv rolle i å støtte barn som strever med å komme inn i lek. Dette gjøres gjennom:
Direkte veiledning i lekesituasjoner
Felles prosjekter med temaer som kan inspirere til lek
Tilrettelegging av lekemiljøet slik at det både speiler barnas interesser og stimulerer til nye
Igangsetting av lek og aktiviteter som skaper felles opplevelser og samspill
I hverdagssituasjoner, samtaler og temasamlinger snakker vi med barna om hvordan vi ønsker å være sammen. For de yngste barna setter den voksne ord på både barnets egne opplevelser og hvordan handlingene deres påvirker andre. For de eldre barna hjelper vi dem med å sette ord på egne følelser og opplevelser, og hvordan disse påvirker samspillet med andre.
Vi har jevnlig fokus på hvert enkelt barn i avdelingen, og reflekterer over hvordan det deltar i lek og aktiviteter sammen med andre. Dette hjelper oss å få innsikt i barnas trivsel og relasjoner. I løpet av dagen gjennomfører vi flere observasjonsrunder, hvor vi ser på hva hvert barn gjør, hvem det leker med, og hvordan det deltar.
Disse observasjonene hjelper oss å fange opp barn som ofte er alene, slik at vi kan sette inn støttende tiltak. I tillegg deltar de voksne aktivt i lek og aktiviteter, noe som gir oss mulighet til å komme tett på og se hvordan barna samhandler. Dette gir verdifull innsikt i hvorvidt barna blir inkludert og hvordan de trives i leken.
Barnehagens fokusområder
Med utgangspunkt i Kanvas’ strategi utvikler barnehagen egne fokusområder. Det kommende barnehageåret er barnehagens fokusområder:
I barnehageåret 2025/26 fortsetter vi vårt målrettede arbeid med å utvikle gode fysiske lekemiljøer – både inne og ute. Et godt fysisk lekemiljø legger til rette for alderstilpasset lek og tar utgangspunkt i barnas interesser og behov. Målet er at alle barn skal oppleve tilhørighet og deltakelse i lek med andre, noe som også bidrar til å skape et trygt og stimulerende psykisk lekemiljø.Det fysiske lekemiljøet skal være dynamisk og følge barnas utvikling. Personalet vurderer og tilpasser miljøet kontinuerlig for å gi barna nye og varierte lekemuligheter. På møter og planleggingsdager arbeider vi i refleksjonsgrupper for å styrke personalets bevissthet rundt egen rolle i møte med barns lek.
I løpet av 2024 og 2025 har vi i Svanholmen barnehage lagt enda bedre til rette for risikolek som en naturlig og viktig del av barnas hverdag. Gjennom evalueringen våren 2025 har vi konkludert med at dette arbeidet har hatt svært positive effekter. Vi ønsker derfor å videreføre og styrke fokuset på risikolek også i tiden fremover.Risikolek handler om at barna utfordrer egne grenser. Ifølge Sandseter (2021) er dette en form for fysisk lek som innebærer spenning, uforutsigbarhet og en viss grad av risiko. Det kan være lek som gir barnet følelsen av fryd, usikkerhet, fart og mestring – en kroppslig opplevelse som ofte beskrives som «det kiler i magen».
Forskning (Lunde & Brodal, 2022; Sandseter & Kennair, 2011; Yogman, 2018) viser at risikolek har mange positive effekter. Den bidrar til utvikling av motoriske, kognitive og emosjonelle ferdigheter, og gir barna verdifulle erfaringer med å vurdere risiko, ta beslutninger og håndtere konsekvenser. I tillegg kan risikolek ha en antifobisk effekt – barnet får mulighet til å møte og mestre frykt i trygge rammer, noe som kan styrke motstandskraften mot såkalt toksisk stress.Vi ser en økende tendens til psykiske helseplager blant barn og unge (Eriksen & Bakken, 2020). I Svanholmen ønsker vi å bidra til å forebygge denne utviklingen ved å gi barna gode erfaringer og verktøy for å møte både fysiske og mentale utfordringer. Gjennom risikolek får barna mulighet til å utvikle egenskaper som styrker deres psykiske helse og mestringsevne.
Våre erfaringer i Svanholmen viser at flere barn nå møter utfordringer med mindre frustrasjon og med økt mestringsfølelse. Barna viser tydelig glede og stolthet når de får prøve seg på aktiviteter som utfordrer dem både fysisk og mentalt. Risikoleken gir dem mulighet til å kjenne på spenning, utforske egne grenser og oppleve ekte mestring – noe som igjen styrker både selvtillit og psykisk robusthet.
Rammeplanens fagområder
Barnas lek danner et viktig grunnlag for arbeidet med fagområdene. Barnehagen skal se fagområdene i sammenheng og alle fagområdene skal være en gjennomgående del av barnehagens innhold. Alle barna skal kunne oppleve progresjon i barnehagens innhold, og barnehagen skal legge til rette for at barn i alle aldersgrupper får varierte leke-, aktivitets- og læringsmuligheter. Personalet skal utvide og bygge videre på barnas interesser og gi barna varierte erfaringer og opplevelser. Barnehagen skal legge til rette for progresjon gjennom valg av pedagogisk innhold, arbeidsmåter, leker, materialer og utforming av fysisk miljø. Barn skal få utfordringer tilpasset sine erfaringer, interesser, kunnskaper og ferdigheter.
Kommunikasjon, språk og tekst
Gjennom arbeid med fagområdet skal barnehagen bidra til at barna får utforske og utvikle sin språkforståelse, språkkompetanse og et mangfold av kommunikasjonsformer. I barnehagen skal barna møte ulike språk, språkformer og dialekter gjennom rim, regler, sanger, litteratur og tekster fra samtid og fortid. Barnehagen skal bidra til at barn leker med språk, symboler og tekst og stimulere til språklig nysgjerrighet, bevissthet og utvikling.
1-2 år
2-4 år
4-6 år
Lese/fortelle enkle bøker med gode bilder.
Formidle fortellinger og eventyr ved hjelp av konkreter
Snakke om felles opplevelser ut ifra bilder.
Lese lengre bøker med bilder.
Leke med språket, rime.
Kjenne igjen bokstaver
Lese skilt i trafikk og nærmiljø
Jobbe med overbegrep
Lese tekster uten bildestøtte
Øve på å skrive navnet sitt
Lage fortellinger sammen med barna
Jobbe med analysebegrep
Kropp, bevegelse, mat og helse
Barnehagen skal legge til rette for at alle barn kan oppleve bevegelsesglede, matglede og matkultur, mentalt og sosialt velvære og fysisk og psykisk helse. Barna skal inkluderes i aktiviteter der de kan få være i bevegelse, lek og sosial samhandling og oppleve motivasjon og mestring ut fra egne forutsetninger. Barnehagen skal bidra til at barna blir kjent med kroppen sin og utvikler bevissthet om egne og andres grenser.
1-3 år
3-4 år
4-6 år
Grovmotoriske utfordringer.
Finmotoriske utfordringer.
Samtaler og aktiviteter som setter fokus på sansene.
Håndvaskekurs
Balansetrening
Fokus på hvorfor vi trenger å spise
Boltrelek
Blyantgrep
Innføring av regelleker
Utvide begrepsforståelsen rundt kroppen, likheter og forskjeller, kroppshøyde, bygning og fysisk form.
Risikolek
Barnesamtaler/trivselssamtaler
Kunst, kultur og kreativitet
I barnehagen skal barna få estetiske erfaringer med kunst og kultur i ulike former og organisert på måter som gir barna anledning til utforsking, fordypning og progresjon. Barna skal støttes i å være aktive og skape egne kunstneriske og kulturelle uttrykk. Barnehagen skal legge til rette for samhørighet og kreativitet ved å bidra til at barna får være sammen om å oppleve og skape kunstneriske og kulturelle uttrykk.
1-3 år
3-4 år
4-6 år
Få erfaringer med ulike instrumenter
Skape gjennom bruk av ulike materialer og redskaper
Legge til rette for utkledning
Erfare et variert musikalsk repertoar
Forme i ulike materialer
Formingsaktiviteter som tegning og maling
Bli kjent med ulike instrumenter.
Se på bilder og ta bilder
Dramatisere enkle eventyr.
Bevege seg etter ulike type musikk
Kjennskap til å blande primærfargene
Følge rytme og samspill
Ha et kreativt forhold til musikk og tekst.
Lage utstilling.
Tørre å stå fram foran en gruppe.
Etikk, religion og filosofi
Barnehagen skal la barna få kjennskap til fortellinger, tradisjoner, verdier og høytider i ulike religioner og livssyn og erfaringer med at kulturelle uttrykk har egenverdi. Barnehagen skal skape interesse for samfunnets mangfold og forståelse for andre menneskers livsverden og levesett. Gjennom å samtale om og undre seg over eksistensielle, etiske og filosofiske spørsmål skal barn få anledning til selv å formulere spørsmål, lytte til andre, reflektere og finne svar. Slik skal barnehagen bidra til å legge grunnlag for kritisk tenkning og dømmekraft.
1-2 år
2-4 år
4-6 år
Markere de kristne høytidene.
Markere religiøse høytider når religionen er representert på avdelingen.
Undre seg/filosofere over ting i naturen.
Hjelpes gjennom konfliktløsning
Oppleve samspillsglede med andre barn
Ha fokus på tradisjoner rundt religiøse høytider som er representert på avdelingen
Filosofere over ulike ting i livet generelt
Ha fokus på å bruke språket i konfliktløsning
Ha fokus på vennskap.
Få kjennskap til hvorfor man markerer de kristne høytidene.
Filosofere over liv og død.
Presenteres for de ulike sidene i konfliktløsning
Trene på å ta vare på seg selv samtidig som man opplever gleden over å være en del av en gruppe.
Nærmiljø og samfunn
Barnehagen skal bidra til kunnskap om og erfaring med lokale tradisjoner, samfunnsinstitusjoner og yrker slik at barna kan oppleve tilhørighet til nærmiljøet. Kulturelt mangfold, ulike levevis og ulike familieformer er en del av fagområdet. Gjennom lek og varierte aktiviteter skal barna få erfaring med å lytte, forhandle og diskutere og få begynnende kjennskap til menneskerettighetene.
Fagområdet skal omfatte kjennskap til samisk språk, kultur og tradisjon og kjennskap til nasjonale minoriteter.
1-2 år
2-4år
4-6 år
Bli tatt med på råd i noen avgjørelsesprosesser
Markere Samenes nasjonaldag
Tur i nærmiljøet
Ha fokus på fellesskap
Ta del i praktiske oppgaver på avdelingen
Bli kjent med tradisjoner og levesett fra ulike kulturer som er representert på avdelingen.
Få kjennskap til barnekonvensjonen
Natur, miljø og teknologi
Barnehagen skal bidra til at barna blir glade i naturen og får erfaringer med naturen som fremmer evnen til å orientere seg og oppholde seg i naturen til ulike årstider.
Barnehagen skal legge til rette for at barna kan få et mangfold av naturopplevelser og få oppleve naturen som arena for lek og læring. Barnehagen skal legge til rette for at barna kan forbli nysgjerrige på naturvitenskapelige fenomener, oppleve tilhørighet til naturen og gjøre erfaringer med bruk av teknologi og redskaper.
1-2 år
2-4 år
4-6 år
Gi erfaringer og glede over å være ute i naturen i all slags vær
Se/oppdage/finne konkreter som meitemark, insekter blomster etc.
Søppelsortering på avdelingen
Lytte etter lyder i naturen
Undre seg over naturens forandringer i forhold til årstidene
Undre seg over hvor maten vår kommer fra
Skape gode holdninger til å ta vare på naturen.
Iaktta og lære om insekter og dyr
Bevisstgjøring rundt digitale verktøy.
Ta bilder selv.
Være med å fikse leker
Bruke udefinerbare materialer
Bli kjent med Smartboard
Matproduksjon
Bruke internett sammen med barna for å innhente informasjon rundt tema det jobbes med.
Økosystem
Filmproduksjon
Programmering
Kosthold
Antall, rom og form
Fagområdet handler om å oppdage, utforske og skape strukturer og hjelper barna til å forstå sammenhenger i naturen, samfunnet og universet. Barnehagen skal synliggjøre sammenhenger og legge til rette for at barna kan utforske og oppdage matematikk i dagligliv, i teknologi, natur, kunst og kultur og ved selv å være kreative og skapende. Arbeid med fagområdet skal stimulere barnas undring, nysgjerrighet og motivasjon for problemløsing.
1-2 år
3-4 år
4-6 år
Ha fokus på tall og telling.
Ha fokus på geometriske former (Sirkel, trekant, firkant).
Sortere på ulike måter.
Få kjennskap til volum gjennom sand- og vannlek.
Fokus på liten/stor og minst/størst.
Få erfaringer/leke med ulike målenheter
Få erfaringer med sammenheng gjennom tallrekke og antall.
Utvide det matematiske språket ved sanger, regler og samtaler med barna
Introdusere klokka/ tid
Utvide det matematiske språket
Øve seg på å lage ting etter «beskrivelser».
Bli presentert for enkle regneoppgaver.
Jobbe med 3 dimensjonalt perspektiv
Barnehagen som lærende organisasjon
Barnehagen skal være en lærende organisasjon, og det pedagogiske arbeidet skal være begrunnet i barnehageloven og rammeplanen. Planlegging av det pedagogiske arbeidet sikrer både forankring i lovverket, samt at arbeidet er systematisk og langsiktig. Planlegging skal også bidra til kontinuitet og progresjon. Barnehagen vurderer jevnlig sitt pedagogiske arbeid. Vurderingsarbeidet skal bygge på refleksjoner som hele personalgruppen er involvert i. Felles refleksjoner over det pedagogiske arbeidet kan gi personalet et utgangspunkt for videre planlegging og gjennomføring. Det kan også bidra til en åpen diskusjon om barnehagens formål, innhold og oppgaver. Faglige og etiske problemstillinger skal inngå i vurderingsarbeidet. På denne måten kan personalet lære av egen praksis og bidra til å utvikle barnehagen som pedagogisk virksomhet. Dokumentasjon handler om å synliggjøre og vurdere pedagogiske prosesser som foregår i barnehagen. I Kanvas-barnehagene har vi ulike møtearenaer for å jobbe med planlegging, dokumentasjon og vurdering, samt en rekke metodiske verktøy som for eksempel didaktisk modell og Kanvas’ modell for lærende organisasjon.
I Svanholmen bruker vi månedsplan og månedsbrev som verktøy for planlegging, dokumentajon og vurdering av det pedagogiske arbeidet. Hver avdeling lager en månedsplan som legger grunnlag for arbeidet på avdeling. Her lages det konkrete mål for de ulike aktivitetene, dette knyttes opp mot Rammeplanens fagområder. Sammen med månedsplanen følger et månedsbrev. Brevet oppsummerer kort forrige måned og beskriver den pedagogiske tanken og valg av innholdet bak planen i måneden som kommer. I brevet beskrives også utviklingstrekk ved aldersgruppen som er representer på avdelingen og hvordan det eventuelt jobbes med dette. Plan og brev legges ut som Nyhetsbrev i MyKid en gang pr. måned.
Dokumentasjon synliggjøres hele året gjennom bilder og produkter, samt gjennom skriftlig og muntlig kommunikasjon med foreldrene. Bilder av hendelser og prosesser er synlig på MyKid og på avdelingen. Prosess bildene viser barnas vei mot et ferdig produkt, mens hendelsesbildene viser ulike opplevelser barna har hatt i barnehagen. Bildene henges opp på veggen. Ulike produkt barna lager stilles også ut. Dokumentasjonen kan danne grunnlag for samtale og refleksjon, både mellom barna, mellom barn og voksen og mellom de voksne.
Personalet observerer og vurderer kontinuerlig sitt arbeid. De iakttar og deltar i barnas aktiviteter og lek. De vurderer sine handlinger, barnas utvikling og barnehagens innhold og virksomhet ut ifra dette. Vurdering blir i denne sammenheng å beskrive, analyser og beskrive en innsats og hvilken virkning den har. All observasjon/dokumentasjon for bruk utenfor barnehagen avklares med foreldrene i forkant.
På avdelingsmøte og barnehagelærermøtene vurderes og reflekteres det over voksenrolle, organisering, tilrettelegging for enkelt barn og barnegruppe.
I år vil risikolek være være et felles pedagogisk tema på huset. Her vil hele personalet bli involert i kartlegging, refleksjon, planlegging og vurdering. Temaet vil bli tatt opp i ulike fora som avdelingsmøter, personamøter og planleggingsdager
Samarbeid med barnas hjem
Kanvas-barnehagenes samarbeid med foreldre bygger på innsikt om hvilken rolle hjemmet og barnehagen hver især spiller i barnets liv. Samarbeidet tar utgangspunkt i en grunnleggende respekt for foreldres kompetanse som foreldre, og den rett og det ansvar de har for å oppdra sine barn på den måten som er riktig i forhold til deres tradisjoner, normer og vurderinger.
Trygg tilknytning og barns emosjonelle utvikling danner grunnlaget for hvordan barnehagen jobber med barns tilvenning til barnehagelivet, både for første gang og i nye grupper i barnehagen.
Tilvenning
For de fleste barn er det en stor overgang å begynne i barnehagen. Målet for oss i Kanvas er at barnet ikke skal oppleve barnehagestarten som et brudd, men at barnet skal oppleve at det finnes en sammenheng mellom hjem og barnehage. Like fullt er det en løsrivelsesprosess for både barn og foresatte. Les mer om hvordan vi jobber med tilvenning i Kanvas-barnehagene
For å sikre samarbeid med barnas hjem og foreldrenes medvirkning på barnehagens samlede virksomhet, skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg. Foreldrerådet består av alle foreldre/foresatte. Samarbeidsutvalget består av foreldre/foresatte og ansatte i barnehagen, slik at hver gruppe er likt representert. Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ.
I barnehagen medvirker foreldrene gjennom:
startssamtale i tilvenningsperioden
overgangssamtale hvis barn bytter gruppe eller avdeling
foreldresamtaler, tilbys to ganger i året
foreldreråd
samarbeidsutvalget (SU)
foreldremøter
årlig brukerundersøkelse
daglig dialog
foreldrearrangementer
Personalet i Svanholmen barnehage jobber aktivt med å bygge og opprettholde gode relasjoner med foreldrene gjennom hele barnehageforløpet. I den daglige kontakten – særlig i hente- og bringesituasjoner – viser personalet oppriktig interesse for både barnet og familien. Vi legger stor vekt på at både foreldre og barn skal føle seg sett, hørt og ivaretatt. Dette danner grunnlaget for å kunne tilby et best mulig pedagogisk tilbud, både for det enkelte barn og for barnegruppen som helhet.Foreldrene inviteres også til medvirkning gjennom barnehagens formelle møteplasser, hvor de får mulighet til å påvirke barnehagens samlede virksomhet og bidra med sine perspektiver og erfaringer.
Barnehagen har et tett og velfungerende samarbeid med Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT). PP-tjenesten gir støtte og veiledning i arbeidet med å vurdere barns behov for tilrettelegging, og bidrar med tiltak så tidlig som mulig når det er behov. Dette kan gjelde utfordringer knyttet til språk og tale, konsentrasjon, sosiale og emosjonelle vansker, atferd, samt syns- og hørselsutfordringer.PPT har jevnlige møter med barnehagen, hvor både åpne og anonyme saker diskuteres. Når det gjelder åpne saker, skjer dette alltid i tett samarbeid med foreldrene. Denne ordningen har vist seg å fungere svært godt i Svanholmen. Erfaringene våre viser at det gir et nærere og mer effektivt samarbeid med PPT, noe som er en stor fordel både i nye og allerede etablerte saker.
Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole
Barnehagen skal i samarbeid med foreldre og skolen legge til rette for at barna kan få en trygg og god overgang fra barnehage til skole og skolefritidsordning. I Kanvas ønsker vi at de eldste barna skal glede seg til å begynne på skolen og at de skal oppleve at det er en sammenheng mellom barnehagen og skolen. Det siste året i barnehagen skal oppleves som meningsfylt, spennende og ekstraordinært.
Vi har som mål at barna skal møte skolen med nysgjerrighet og tro på egne evner.
Leken skal stå sentralt også i barna sitt siste år i barnehagen, fordi vi vet at barn først og fremst lærer gjennom lek. Barna skal få både tid og rom til å leke og utvikle vennskap. Lek og vennskap er grunnleggende for barns trivsel, noe som igjen påvirker læringsevnen. Samtidig som leken er spontan og egenmotivert så handler leken i aller høyeste grad om å lære og mestre noe som har stor betydning for barna, både her og nå, og resten av livet. Leken gir barna allsidig læring, den gir barna en forståelse av seg selv og andre og den gir rom for utforskning og utfoldelse.
I Kanvas-barnehagene mener vi at barna er de beste bærerne av sammenhenger. Derfor skal barna være med å utforme både det siste året i barnehagen og bidra til å skape egen mening i overgangen til skolen. Dette gjør vi blant annet gjennom at barna skal være aktive deltakere i utforming av mål og metoder, samt samtaler med barna.
For at barna skal oppleve sammenheng i overgangen mellom barnehage og skole er samarbeid med foresatte viktig. Et av våre mål er at vi gjennom dialog, forventningsavklaring og et nært samarbeid med foreldrene til de eldste barna skaper en felles forståelse av det siste året i barnehagen og overgangen til skolen. Informasjonsdeling er et viktig ledd i å sikre en best mulig overgang. Opplysninger om enkeltbarn blir aldri delt uten samtykke fra foreldrene.
I Kanvas forplikter vi oss til å delta på ulike typer samarbeidsmøter og andre initiativ som har som mål å støtte opp om overgangen til skole.
Vi skal ta initiativ til et samarbeid med skolene om grenseobjekter, dersom det ikke allerede eksisterer. Grenseobjekter er noe barna kan stifte bekjentskap med i barnehagen og senere møte i skolen. Dette kan f.eks. et spill, en lek, en bok eller en arbeidsmetode. Dette skal bidra til å skape en sammenheng for barna i overgangen, samtidig som det gir barna noen felles erfaringer når nye relasjoner skal etableres.
I Svanholmen er alle førskolebarna samlet på en avdeling. Her jobbes det i forhold til alle utviklingsområder gjennom året, med et mål om å gjøre barna klar for skolestart. Der vi blant annet har fokus på selvstendighet i påkledning, toalettbesøk, holde orden på sine ting osv. Vi er opptatt av at barna skal kunne ta vare på selv og kunne ta hensyn til andre, slik at de vil kunne fungere godt både inne i klasserommet, ute i friminuttene og på SFO. Konkret jobber vi mot at barna kan dele sine tanker og meninger i en større gruppe, kan lytte til andre, kan gi og ta i samspill med andre, lærer å sette ord på sine tanker og følelser.
Barnehagen er opptatt av at førskolegruppen ikke skal være 1.klasse i barnehagen, men heller at man skaper en nysgjerrighet og utforskertrang til det som skal møte barna på skolen. I forhold til de tradisjonelle skolefagene fins det materiell og aktiviteter som stimulere dette. Gjennom dagen skal barna få tid og plass til fri lek der de får utforske verden og seg selv i sitt eget tempo. Samtidig legges det til rette for aktiviteter som skaper vitebegjær. De voksne deltar aktivt sammen med barna i utforskning og problemløsning i løpet av barnehagedagen, og sammen med den voksne får barnet satt ord på dette. Denne utforskningen gir forkunnskaper som kan gi en større forståelse for de fagene som barnet vil møte i skolen.
På førskolegruppen jobbes det også med sosialt samspill med jevnaldrende. Vi har som mål at barna som starter på skolen skal tørre å stå opp for seg selv og sine meninger i en gruppe med barn. I tillegg er det viktig å tørre og støtte andre i en større gruppe med barn. Dette er noe det er godt å øve seg på i barnehagen, da dette er situasjoner de vil møte både i klasserommet og i friminuttene.
Svanholmen barnehage er ikke en typisk nærbarnehage. Det spesielle med denne barnehagen er at det den ligger nært en eller begge foresattes arbeidsplass. For de fleste barna er hjemsted kjøreavstand fra barnehagen. Barna som går i denne barnehage skal dermed begynne på mange ulike skoler. Av den grunn er det ikke naturlig for barnehagen og ha et nært forhold/samarbeid med en spesiell skole. Noen skoler besøker barnehagen for å snakke med barnet og personalet om overgang barnehage skole.
