Om Kanvas

Barnehagen drives etter Lov om barnehager med forskrifter, herunder Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Barnehagen er lovpålagt å lage en årsplan som gir informasjon om de overordnede målene i barnehageloven og barnehagens tiltak for å nå disse. Årsplanen er et arbeidsredskap for de ansatte og fastsettes av barnehagens samarbeidsutvalg. Foreldre skal gjennom årsplanen få et godt innblikk i barnehagens arbeid, og se en klar sammenheng mellom de konkrete aktivitetene i barnehagen og de overordnede målene. Barnehagens daglige leder har det faglige ansvaret for utarbeidelse av planene i samarbeid med ansatte og foreldre.

Kanvas` ideelle formål

Stiftelsen Kanvas er en av Norges største private aktører innen utvikling og drift av barnehager. Kanvas driver etter ideelle prinsipper, og overskudd føres i sin helhet tilbake til virksomheten og til det beste for barna.

Kanvas’ ideelle formål er todelt. Vi skal på ideelt grunnlag bidra til å bedre barns oppvekstsvilkår og foreldrenes hverdag gjennom drift av gode barnehager. Samtidig skal vi øke kvaliteten og statusen i barnehagesektoren gjennom nytenking og kompetanseutvikling som deles internt og eksternt.

Organisasjon og ansatte

Kanvas driver 65 barnehager fordelt på 12 kommuner i Norge. Vi har 1300 engasjerte medarbeidere som har ansvar for 4300 barn.

Kvalitet

For å kunne drive gode barnehager har Kanvas bl.a. valgt å investere i kompetansen til de ansatte. Vi tilbyr opplæringsprogrammer og veiledning for våre ansatte for å sørge for kontinuerlig påfyll av kompetanse. I tillegg er Kanvas involvert i forskningsprosjekter og utviklingsprogrammer for å styrke kompetansen i hele sektoren. Vi arrangerer kurs og konferanser med interne og eksterne foredragsholdere. Slik bidrar Kanvas til å videreutvikle barnehagesektoren.

Om barnehagen

MOERLIA:

Vi mener at barn i barnehagealder har behov for et variert tilbud av aktiviteter, opplevelser og erfaringer. De skal oppleve at hverdagen gir mulighet til å dra på stranda på kjøkkengulvet, være tiger i bur under bordet, lage mat til barna sine på kjøkkenet, være skummel sjørøver på leserommet eller være pappa som skal på jobben. De skal oppleve at de har mulighet til å bygge et tårn som er høyere enn det de bygget i går, lage innhegning til alle dyrene med klosser, lage kaker i sandkassa og selge de til høystbydende eller kle av og på dukkene. De kan klatre i klatrestativet, kappsykle med en venn, sparke ball eller huske helt opp til himmelen. De skal få oppleve turer i skogen, turer som gir en mulighet til å smake på blåbær, kjenne på kongler og finne det høyeste treet. De skal få være kreative med plastelina, tegning, klipping og maling. De skal få mulighet til å spille trommer, lære seg en ny sang, og høre ”Bukkene Bruse” fem hundre ganger. De skal få sitte på fanget til en voksen, få kos eller trøst, sitte inntil og filosofere over livet eller om hvorfor det regner i dag, få hjelp til å ta på sokkene eller smøre brødskiva, eller gå en runde rundt huset hånd i hånd med en voksen. De skal møte voksne som tar dem på alvor, voksne som hjelper dem til å utvikle identitet og selvfølelse.

LØFT som arbeidsmetode: Barn lærer om seg selv og andre gjennom måten andre, både barn og voksne, responderer på. Ansattes

væremåte er derfor av avgjørende betydning for hvordan barn utvikler seg. Løft for barn går ut på å ha en positiv tilnærming til barns atferd. Det er nemlig slik at det vi gir mest oppmerksomhet, det får vi mest av også. Gir vi barn mye oppmerksomhet på grunn av negativ atferd, så får vi mer negativ atferd. Gir vi barn masse oppmerksomhet på grunn av positiv atferd, så får vi mer av det. Enkel og greit i teorien, men kanskje ikke fullt så enkelt i praksis. Men det fungerer! Vi er på lysglimtjakt – ser etter og setter ord på positiv samhandling, for eksempel når barn klarer å samarbeide, klarer å dele, gjør hyggelige ting mot hverandre. Lysglimtjakt blir fulgt opp av positiv supertilbakemelding- vi setter ord på hva vi har sett, gjerne så alle andre også får med seg det flotte det barnet har gjort. Målet er at alle barn daglig skal oppleve små, sikre suksesser. Barn skal få muligheten til å utvikle den beste versjonen av seg selv.

Kanvas’ målhierarki

Kanvas’ pedagogiske plattform

Kanvas pedagogiske plattform består av menneskesyn, kjernebegreper,  pedagogiske delmål og didaktisk modell.

Kanvas’ menneskesyn

Vårt menneskesyn, sammen med Lov om barnehager og Rammeplanen, danner grunnlaget for alt pedagogisk arbeid i Kanvas.

• Barn og voksne er likeverdige, der ansvaret for relasjonen ligger hos den voksne. 
• Mennesket har iboende muligheter til å utvikle seg selv i samspill med omgivelsene. 
• Alle skal bli møtt med respekt og har rett til å bli hørt.  

Kanvas’ kjernebegreper

Vårt menneskesyn, sammen med Lov om barnehager og Rammeplanen, danner grunnlaget for alt pedagogisk arbeid i Kanvas. I vårt arbeid med de fire kjernebegrepene i rammeplanen; omsorg, lek, læring og danning er vi særlig opptatt av at:  

• Omsorg er relasjoner preget av lydhørhet, nærhet, innlevelse og evne og vilje til samspill.  
  Vi skal verdsette og anerkjenne barnets egne omsorgshandlinger.   
• Lek er barns viktigste aktivitet. 
  Lek er grunnlag for barns utvikling, sosialt, emosjonelt, kognitivt og motorisk.  
• Læring skjer gjennom deltakelse i sosial praksis og bruk av språk, verbalt og ikke-verbalt. 
  Barns nysgjerrighet, interesser og spørsmål danner grunnlag for læringsprosesser og aktiviteter.  
• Danning handler om at barnehagen skal bidra til at barn blir modige, selvstendige og ansvarlige samfunnsdeltagere. 
  Barnehagen skal støtte barns evne til å tenke kritisk og verdsette ulikheter. 

Kanvas’ pedagogiske delmål

Her kan du lese om Kanvas' pedagogiske delmål.

Kanvas’ didaktiske modell

Kanvas’ didaktiske modell tar opp to viktige sider ved det pedagogiske arbeidet i barnehagen – det å planlegge for læring, samtidig som barns medvirkning har innflytelse på innhold og metoder. Den didaktiske modellen bidrar til et systematisk og reflektert pedagogisk tilbud i barnehagen i tråd med Kanvas’ pedagogiske plattform og mål for læringsarbeidet.

I Kanvas handler didaktikk om den læring, verdiformidling og sosialisering som skjer i barnehagen i henhold til det pedagogiske mandatet vi har gjennom Lov om barnehager og Rammeplanen. Didaktikk handler både om de planlagte læringsaktivitetene og om hvem de ansatte skal være i møte med barn, kolleger og foreldre. Det handler om å jobbe med medvirkning, lek, omsorg og toleranse, slik at barnehagen bidrar til å utvikle demokratiske borgere.

Psykososialt barnehagemiljø

«Møter jeg et barn, så møter jeg et menneske»
Anne-Cath Vestly

I Kanvas skal vi bidra til at alle barn som går i barnehagen, får en god barndom preget av trivsel, vennskap og lek. Det er voksnes ansvar at alle barn får mulighet til å være sammen med jevnaldrende og utvikle vennskapsrelasjoner. I Kanvas-barnehagene undersøker vi årlig, systematisk barns trivsel. Lek er den viktigste arenaen for etablering av vennskap. I Kanvas skal vi fremme et inkluderende miljø der alle barna og voksne kan delta i lek og erfare glede i lek. Vi skal veilede barna hvis leken medfører uheldige samspill, og vi skal bidra til at alle kommer inn i leken. I Kanvas skal vi styrke barnets selvfølelse. Det gjør vi blant annet gjennom å være bevisste på hvordan vi anerkjenner og roser barn.  Barnehagen skal bidra til at alle barn føler seg sett og anerkjent for den de er, og synliggjøre den enkeltes plass og verdi i fellesskapet. Samtidig er det forpliktende å være en del av et fellesskap. Et godt psykososialt miljø innebærer at barn gradvis forstår at alle er forskjellige og at i et fungerende fellesskap må man ta vare på hverandre, ta hensyn og inngå kompromisser. 

Kapittel VIII Psykososialt barnehagemiljø 

§ 41.Nulltoleranse og forebyggende arbeid: Barnehagen skal ikke godta krenkelser som for eksempel utestenging, mobbing, vold, diskriminering og trakassering. I dette kapittelet finner vi bestemmelser som skal sikre at alle barn har et godt og trygt psykososialt barnehagemiljø. Barnehagen skal arbeide kontinuerlig for å fremme helsen, trivselen, leken og læringen til barna.  

§ 42. Aktivitetsplikten 
Formålet med aktivitetsplikten er å bidra til at alle barnehagebarn opplever at barnehagen er et sted der det er trygt og godt å være, og et miljø der de opplever tilhørighet, mestring og trivsel.  Ved mistanke om eller kjennskap til at et barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø, skal barnehagen snarest undersøke saken. Aktivitetsplikten består av fire delplikter:  

• Følg med  

• Meld fra  

• Undersøk  

• Sett inn tiltak  

Alle som arbeider i barnehagen, skal følge med på hvordan barna i barnehagen har det. Ved mistanke om eller kjennskap til at et barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø, skal barnehagen snarest undersøke saken. En enkeltstående hendelse vil ikke nødvendigvis utløse aktivitetsplikten. 

Om mobbing og krenkelser 

Mobbing i barnehagen kan skje på flere ulike måter. Det kan være handlinger fra andre barn eller voksne som gjør at barnet ikke føler at det hører til eller er en del av fellesskapet. Det kan være at barn gjentatte ganger opplever at det ikke får være med på leken eller samtalen, at ingen vil holde barnet i hånden eller sitte ved siden av barnet. Konflikter er en naturlig del av den sosiale utviklingen som skjer i barnehagen og det er viktig å skille mellom enkelthendelser, naturlige konflikter og krenkelser av barn. I Kanvas har vi valgt at de to følgende definisjonene skal støtte barnehageansatte i å gjøre disse vurderingene. 
 

1. Mobbing og krenkelser er handlinger fra barn/voksne som hindrer opplevelsen av å høre til, å være en betydningsfull deltaker i fellesskapet og muligheten til medvirkning. (Ingrid Lund et al., 2015; I. Lund & Helgeland, 2020). 

2.  Mobbing og krenkelser er gjentatt negativ adferd (for eksempel aggresjon, nedsettende bemerkninger, utestengelse, avvisning) fra en eller flere barn/voksne rettet mot et barn. Det er adferd som barnet har vanskelig for å forsvare seg mot (Helgesen, 2014; Roland, 2014). 

Dersom du som forelder har mistanke eller kjennskap til at ditt barn ikke har det trygt og godt i barnehagen, så ta kontakt med pedagogisk leder på avdelingen. Dersom du opplever at dette ikke fører til bedring, så ta kontakt med daglig leder i barnehagen. Dersom du opplever at barnehagen ikke følger opp sin aktivitetsplikt kan du ta kontakt med barnehagefaglig rådgiver i Kanvas, Pia Katarina Halvorsen

Mangfold og likeverd

I Kanvas-barnehagene skal vi synliggjøre, verdsette og fremme mangfold og gjensidig respekt, uavhengig av kjønn, funksjonsevne, seksuell orientering, kultur, sosial status, språk, religion og livssyn. Barna skal få oppleve at det finnes mange måter å tenke, handle og leve på. Barnehagen skal vise hvordan alle kan lære av hverandre og fremme barnas nysgjerrighet og undring over likheter og forskjeller. Mangfold skal brukes som en verdi og ressurs i det pedagogiske arbeidet.

«Alle som arbeider i barnehagen, skal følge med på hvordan barna i barnehagen har det.

Barnehagen skal ikke godta krenkelser som for eksempel utestenging, mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Alle som arbeider i barnehagen, skal gripe inn når et barn i barnehagen utsettes for slike krenkelser»

(Lov om barnehager, § 42 og 43)

«Barnehagen skal aktivt legge til rette for utvikling av vennskap og sosialt fellesskap».

(Rammeplanen side 23)

«Leken skal ha en sentral plass i barnehagen, og lekens egenverdi skal anerkjennes.» (Rammeplanen s 20)

Psykososialt barnehagemiljø med null-toleranse for krenkende atferd, krav til forebyggende arbeid og en aktivitetsplikt for ansatte kom inn i Lov om barnehager 1.1.2021.

Vi arbeider mye med det vi mener er fundamentet for gode barnehagedager; trygghet, tilknytning og trivsel. For at små barn skal bli trygge og oppleve tilknytning må de møte ansatte som legger ned mye arbeid i å utvikle relasjoner, ansatte som viser interesse for hvert enkelt barn og viser barna at de liker dem og liker å være sammen med dem.

Når det gjelder inkluderende barnehagemiljø skal vi altså arbeide forebyggende, vi skal etterse at alle barn har et godt miljø og vi skal sette inn tiltak hvis det viser seg at et barn opplever krenkelser.

Vi mener at det beste for å oppnå et godt miljø er å arbeide forebyggende og legge til rette for at alle barn opplever tilknytning og tilhørighet til barnehagen. Dette gjøres best ved å gi barna muligheter for god lek og utvikling av vennskap. Vennskap og lek går hånd i hånd, det er vanskelig å si noe om det ene uten å si noe om det andre.

VENNSKAP, LEK OG INKLUDERING 

«Barnehagen skal aktivt legge til rette for utvikling av vennskap og sosialt fellesskap».

(Rammeplanen side 23)

«Leken skal ha en sentral plass i barnehagen, og lekens egenverdi skal anerkjennes.» (Rammeplanen s 20)

Å være venner er å møtes i et forhold hvor den enkelte opplever seg som godtatt og verdsatt for akkurat den han eller hun er. Også de yngste barna har sterke vennskapsrelasjoner, og mange barn gir uttrykk for at det beste ved barnehagen er å få møte andre barn og leke med vennene sine. Vennskap bidrar til en følelse av deltakelse og fellesskap som igjen bidrar til positiv selvfølelse. Å tilhøre en gruppe gir barn trygghet og sosial tilknytning. Opplevelser sammen med andre barn kan være veien inn i nye vennskap. Å etablere vennskap og opprettholde dem er en viktig faktor i sosialiseringsprosessen og en forebyggende faktor mot uheldig og negativ utvikling. Når vi snakker om vennskap mener vi ikke «bestevenner». Det er absolutt fint å ha en bestevenn, det er trygt og godt, men det er like fint å være i stand til å leke med flere, å trives og kunne samhandle godt med flere barn, og det er først og fremst det vi prøver å få til. Noe av det viktigste et barn opplever i barnehagen er å ha noen å leke med, det å oppleve gleden i fellesskapet. Lek er barnehagebarnets dominerende virksomhet, i leken tilegner barnet seg kunnskaper og ferdigheter, følelser bearbeides og inntrykk og erfaringer sorteres.

I leken læres som sagt sosial kompetanse og i lekefellesskapet legges grunnlaget for barns vennskap med hverandre. Vennskap er i tråd med Moerlias verdier, det handler om å inkludere andre i lek og aktiviteter, vise omsorg for hverandre og få gode opplevelser sammen. Lek må derfor ha en stor og god plass i barnehagens hverdag. En stor oppgave for personalet er å tilrettelegge for lek, det må settes av tid, rom og utstyr for variert lek. Avdelingene arbeider litt forskjellig med vennskap, men for alle tre avdelinger handler det mye om de ansattes bevissthet og tilstedeværelse, ansatte som ser og reflekterer hva barna har behov for.

«I barnehagen skal alle barn kunne erfare å være betydningsfulle for fellesskapet og å være i positivt samspill med barn og voksne.»  (Rammeplanen side 22)

Alle barn skal oppleve å få en barndom preget av trivsel, vennskap og lek. Inkludering i fellesskapet er av avgjørende betydning, både for barnets opplevelse her og nå og utviklingen av barnets selvfølelse.  Det å bli sett av andre, føle at man er viktig og betyr noe for andre og det å bli hørt er essensielt for barnets utvikling av selvfølelse. Hvordan avdelingene arbeider konkret med inkludering, lek og vennskap vi variere fra avdeling til avdeling. Det er stor forskjell på en to -åring og en femåring, men det er også stor forskjell på en ett-åring og en to-åring. Det som uansett er viktig og avgjørende for hva vi får til, er ansattes holdninger og handlinger.  

De ansatte skal påse at alle blir inkludert i fellesskapet, og at ingen blir utestengt fra lek og fellesopplevelser. I likhet med lek handler det om ansattes kompetanse, bevissthet og tilstedeværelse. De ansatte må være tilstede med barna for å få med seg det som blir sagt og gjort, samt veilede barna slik at ingen blir holdt utenfor. Fellesopplevelser gir grobunn for vennskap, og ansatte må derfor være bevisste på hvem som får sitte ved siden av hverandre under måltidet, hvem som er turkamerater, og hvilke barn som får være på gruppe sammen. Avdelingene deler barna i mindre grupper hver dag, både ute og inne. De ansatte setter sammen gruppene ut fra alder, men også hvor godt de tenker barna kan fungere sammen, og gi hverandre gode opplevelser. Med mindre grupper er det lettere å se hvert enkelt barn og sørge for at alle blir inkludert i lek. Vi gir også barna fellesopplevelser i form av turer og andre aktiviteter som for eksempel samlinger med bøker/fortellinger som barna kan bruke videre i lek, samt at vi legger ut spor og innhold som skal inspirere til ny type lek.

Barnehagens fokusområder

Med utgangspunkt i Kanvas’ strategi utvikler barnehagen egne fokusområder. Det kommende barnehageåret er barnehagens fokusområder:

Vi opplever at et felles fokusområde for hele barnehagene er en god arbeidsform og noe som gir fellesskapsfølelse for alle, både barn og ansatte.

Rammeplanen beskriver at barnehagen skal arbeide med livsmestring og helse for barna. Barnehagen skal bidra til barnas trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd, samt forebygge mobbing og krenkelser. Barnehagen skal være både et trygt og utfordrende sted, barna skal få støtte i å mestre motgang og håndtere små og store utfordringer. Barnehagen skal gi barna grunnlag for å utvikle matglede og sunne matvaner, samt gi barna mulighet til ro og avslapning i løpet av dagen. 

Fokusområdet vårt er med utgangspunkt i det rammeplanen beskriver for livsmestring og helse, samt fagområdet «Kropp, bevegelse, mat og helse».

Vi har kalt prosjektet for «GOD TID»

Mye av dette prosjektet handler om hvordan vi organiserer dagene og ukene, at vi sikrer at vi setter av nok tid og ikke putter for mange aktiviteter inn, slik at barna opplever at det det er god tid, både i form av minutter og timer og i form av at det vi gjør gir glede og mestring.                                                                                                          Vi ønsker at måltidet skal være en fin sosial arena uten forstyrrelser utenfra og at ansatte skal klare å legge til rette slik at leken får tid og ro til å blomstre. Her deler vi mye i grupper, både etter alder og interesse. Å bruke god tid i garderoben, øve på påkledning og etter hvert klare det meste selv er også en viktig del av god tid. Vi oppfordrer også barna til å hjelpe hverandre, dette som en del av å være en god venn og vise omsorg og omtanke for hverandre.

Avdelingene vil også legge inn undertemaer og dette vil variere fra avdeling til avdeling. Eksempel på temaer er kropp, sanser og  følelser, og dette vil alle avdelingene jobbe med. Å arbeide med følelser og være klar over egne følelser og hvordan det virker inn på andre, samt prøve å forstå andres følelser er godt å ta med seg videre og absolutt noe som trengs innen livsmestring og helse. Bevegelse er en stor del av fagområdet og også viktig når det gjelder helse. Vi legger allerede til rette for mye variert bevegelse, og vil fortsette med det, samt utvide med nye aktiviteter som vil gi barna glede og trivsel. Vi vet også at stress er et velkjent fenomen, både for store og små, og at mange opplever hverdagene som veldig travle. Forskning viser at fysisk aktivitet motvirker stress.  Et barn som er mye i bevegelse vil altså få mulighet til å frigjøre stress. (ref. WHO) Både Revehiet og Humlebolet vil ha yoga med barna. Yoga, sammen med avslappning og lydbok gir barna et pusterom i det som kan være ene travel hverdag. Barna øver seg på å slappe av og bruke sanser. 

Forskning viser at barn blir lest mindre for nå enn tidligere. Forskning viser også at høytlesing for barn, spesielt i barnehagealder, har stor positiv betydning for barns språkutvikling. Vi leser mye for barna nå også, men vil dette barnehageåret ha et mer systematisk leseprosjekt der vi velger ut  bøker ut fra alder, modning og interesser, samt anbefalinger fra biblioteket og har planlagte lesestunder for barna. 

«Gi mitt barn lesehunger, det ber jeg om med brennende hjerte. For jeg vil så gjerne at mitt barn skal få i sin hånd nøkkelen til eventyrlandet, der man kan finne de vakreste av alle gleder». Astrid Lindgren 

Rammeplanens fagområder

Barnas lek danner et viktig grunnlag for arbeidet med fagområdene. Barnehagen skal se fagområdene i sammenheng og alle fagområdene skal være en gjennomgående del av barnehagens innhold. Alle barna skal kunne oppleve progresjon i barnehagens innhold, og barnehagen skal legge til rette for at barn i alle aldersgrupper får varierte leke-, aktivitets- og læringsmuligheter. Personalet skal utvide og bygge videre på barnas interesser og gi barna varierte erfaringer og opplevelser. Barnehagen skal legge til rette for progresjon gjennom valg av pedagogisk innhold, arbeidsmåter, leker, materialer og utforming av fysisk miljø. Barn skal få utfordringer tilpasset sine erfaringer, interesser, kunnskaper og ferdigheter. 

Kommunikasjon, språk og tekst

Gjennom arbeid med fagområdet skal barnehagen bidra til at barna får utforske og utvikle sin språkforståelse, språkkompetanse og et mangfold av kommunikasjonsformer. I barnehagen skal barna møte ulike språk, språkformer og dialekter gjennom rim, regler, sanger, litteratur og tekster fra samtid og fortid. Barnehagen skal bidra til at barn leker med språk, symboler og tekst og stimulere til språklig nysgjerrighet, bevissthet og utvikling. 

Kropp, bevegelse, mat og helse

Barnehagen skal legge til rette for at alle barn kan oppleve bevegelsesglede, matglede og matkultur, mentalt og sosialt velvære og fysisk og psykisk helse. Barna skal inkluderes i aktiviteter der de kan få være i bevegelse, lek og sosial samhandling og oppleve motivasjon og mestring ut fra egne forutsetninger. Barnehagen skal bidra til at barna blir kjent med kroppen sin og utvikler bevissthet om egne og andres grenser. 

Kunst, kultur og kreativitet

I barnehagen skal barna få estetiske erfaringer med kunst og kultur i ulike former og organisert på måter som gir barna anledning til utforsking, fordypning og progresjon. Barna skal støttes i å være aktive og skape egne kunstneriske og kulturelle uttrykk. Barnehagen skal legge til rette for samhørighet og kreativitet ved å bidra til at barna får være sammen om å oppleve og skape kunstneriske og kulturelle uttrykk. 

Etikk, religion og filosofi

Barnehagen skal la barna få kjennskap til fortellinger, tradisjoner, verdier og høytider i ulike religioner og livssyn og erfaringer med at kulturelle uttrykk har egenverdi. Barnehagen skal skape interesse for samfunnets mangfold og forståelse for andre menneskers livsverden og levesett. Gjennom å samtale om og undre seg over eksistensielle, etiske og filosofiske spørsmål skal barn få anledning til selv å formulere spørsmål, lytte til andre, reflektere og finne svar. Slik skal barnehagen bidra til å legge grunnlag for kritisk tenkning og dømmekraft. 

Nærmiljø og samfunn

Barnehagen skal bidra til kunnskap om og erfaring med lokale tradisjoner, samfunnsinstitusjoner og yrker slik at barna kan oppleve tilhørighet til nærmiljøet. Kulturelt mangfold, ulike levevis og ulike familieformer er en del av fagområdet. Gjennom lek og varierte aktiviteter skal barna få erfaring med å lytte, forhandle og diskutere og få begynnende kjennskap til menneskerettighetene. 

Fagområdet skal omfatte kjennskap til samisk språk, kultur og tradisjon og kjennskap til nasjonale minoriteter.  

Natur, miljø og teknologi

Barnehagen skal bidra til at barna blir glade i naturen og får erfaringer med naturen som fremmer evnen til å orientere seg og oppholde seg i naturen til ulike årstider. 

Barnehagen skal legge til rette for at barna kan få et mangfold av naturopplevelser og få oppleve naturen som arena for lek og læring. Barnehagen skal legge til rette for at barna kan forbli nysgjerrige på naturvitenskapelige fenomener, oppleve tilhørighet til naturen og gjøre erfaringer med bruk av teknologi og redskaper. 

Antall, rom og form

Fagområdet handler om å oppdage, utforske og skape strukturer og hjelper barna til å forstå sammenhenger i naturen, samfunnet og universet. Barnehagen skal synliggjøre sammenhenger og legge til rette for at barna kan utforske og oppdage matematikk i dagligliv, i teknologi, natur, kunst og kultur og ved selv å være kreative og skapende. Arbeid med fagområdet skal stimulere barnas undring, nysgjerrighet og motivasjon for problemløsing. 

Barnehagen som lærende organisasjon

Barnehagen skal være en lærende organisasjon, og det pedagogiske arbeidet skal være begrunnet i barnehageloven og rammeplanen. Planlegging av det pedagogiske arbeidet sikrer både forankring i lovverket, samt at arbeidet er systematisk og langsiktig. Planlegging skal også bidra til kontinuitet og progresjon. Barnehagen vurderer jevnlig sitt pedagogiske arbeid. Vurderingsarbeidet skal bygge på refleksjoner som hele personalgruppen er involvert i. Felles refleksjoner over det pedagogiske arbeidet kan gi personalet et utgangspunkt for videre planlegging og gjennomføring. Det kan også bidra til en åpen diskusjon om barnehagens formål, innhold og oppgaver. Faglige og etiske problemstillinger skal inngå i vurderingsarbeidet. På denne måten kan personalet lære av egen praksis og bidra til å utvikle barnehagen som pedagogisk virksomhet. Dokumentasjon handler om å synliggjøre og vurdere pedagogiske prosesser som foregår i barnehagen. I Kanvas-barnehagene har vi ulike møtearenaer for å jobbe med planlegging, dokumentasjon og vurdering, samt en rekke metodiske verktøy som for eksempel didaktisk modell og Kanvas’ modell for lærende organisasjon.  

Film om barnehagen som lærende organisasjon

Samarbeid med barnas hjem

Kanvas-barnehagenes samarbeid med foreldre bygger på innsikt om hvilken rolle hjemmet og barnehagen hver især spiller i barnets liv. Samarbeidet tar utgangspunkt i en grunnleggende respekt for foreldres kompetanse som foreldre, og den rett og det ansvar de har for å oppdra sine barn på den måten som er riktig i forhold til deres tradisjoner, normer og vurderinger.

Trygg tilknytning og barns emosjonelle utvikling danner grunnlaget for hvordan barnehagen jobber med barns tilvenning til barnehagelivet, både for første gang og i nye grupper i barnehagen. 

For de fleste barn er det en stor overgang å begynne i barnehagen. Målet for oss i Kanvas er at barnet ikke skal oppleve barnehagestarten som et brudd, men at barnet skal oppleve at det finnes en sammenheng mellom hjem og barnehage. Like fullt er det en løsrivelsesprosess for både barn og foresatte. Les mer om hvordan vi jobber med tilvenning i Kanvas-barnehagene

For å sikre samarbeid med barnas hjem og foreldrenes medvirkning på barnehagens samlede virksomhet, skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg. Foreldrerådet består av alle foreldre/foresatte. Samarbeidsutvalget består av foreldre/foresatte og ansatte i barnehagen, slik at hver gruppe er likt representert. Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ.

I barnehagen medvirker foreldrene gjennom:

• startssamtale i tilvenningsperioden
• overgangssamtale hvis barn bytter gruppe eller avdeling
• foreldresamtaler, tilbys to ganger i året
• foreldreråd
• samarbeidsutvalget (SU)
• foreldremøter
• årlig brukerundersøkelse
• daglig dialog
• foreldrearrangementer 

Det er foreldrene som har ansvaret for barnas oppdragelse, og barnehagen skal bistå hjemmene i dette arbeidet. Et godt samarbeid mellom foreldre og barnehage bygger på gjensidig respekt og anerkjennelse for hverandres ansvar og ansvarsoppgaver i forhold til barnet, et godt samarbeid forutsetter regelmessig kontakt der informasjon og begrunnelser utveksles. Personalet skal ha respekt for at foreldre er eksperter på egne barn, og være ydmyke i forhold til den oppgaven vi har med å være med å oppdra barn. Foreldre må samtidig ha respekt for personalets arbeid, at vi har mange barn å ta vare på, og at enkeltbarnets interesser må ses i forhold til barnegruppas interesser. Foreldre skal oppleve at personalet gjennom daglig kontakt, dagsrapporter, hverdagshistorier, utstillinger og foreldresamtaler gir god informasjon om hverdagen i barnehagen, og at personalet ser hvert enkelt barn. Den daglige kontakten er absolutt viktigst og vi prøver å få en prat med alle foreldre hver dag. 

Barnehagen er et viktig møtested for familier, og i barnehagen kan både barn og foreldre bli kjent med andre, og utvikle vennskap. Det er fint! Vi har noen møtepunkter i løpet av året, feks lysfest og sommerfest, og FAU arrangerer også noen, det gir gode muligheter for å bli kjent. 

Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole

Barnehagen skal i samarbeid med foreldre og skolen legge til rette for at barna kan få en trygg og god overgang fra barnehage til skole og skolefritidsordning. I Kanvas ønsker vi at de eldste barna skal glede seg til å begynne på skolen og at de skal oppleve at det er en sammenheng mellom barnehagen og skolen. Det siste året i barnehagen skal oppleves som meningsfylt, spennende og ekstraordinært.

Vi har som mål at barna skal møte skolen med nysgjerrighet og tro på egne evner.

Leken skal stå sentralt også i barna sitt siste år i barnehagen, fordi vi vet at barn først og fremst lærer gjennom lek. Barna skal få både tid og rom til å leke og utvikle vennskap. Lek og vennskap er grunnleggende for barns trivsel, noe som igjen påvirker læringsevnen. Samtidig som leken er spontan og egenmotivert så handler leken i aller høyeste grad om å lære og mestre noe som har stor betydning for barna, både her og nå, og resten av livet. Leken gir barna allsidig læring, den gir barna en forståelse av seg selv og andre og den gir rom for utforskning og utfoldelse.

I Kanvas-barnehagene mener vi at barna er de beste bærerne av sammenhenger. Derfor skal barna være med å utforme både det siste året i barnehagen og bidra til å skape egen mening i overgangen til skolen. Dette gjør vi blant annet gjennom at barna skal være aktive deltakere i utforming av mål og metoder, samt samtaler med barna.

For at barna skal oppleve sammenheng i overgangen mellom barnehage og skole er samarbeid med foresatte viktig. Et av våre mål er at vi gjennom dialog, forventningsavklaring og et nært samarbeid med foreldrene til de eldste barna skaper en felles forståelse av det siste året i barnehagen og overgangen til skolen. Informasjonsdeling er et viktig ledd i å sikre en best mulig overgang. Opplysninger om enkeltbarn blir aldri delt uten samtykke fra foreldrene.

I Kanvas forplikter vi oss til å delta på ulike typer samarbeidsmøter og andre initiativ som har som mål å støtte opp om overgangen til skole.

Vi skal ta initiativ til et samarbeid med skolene om grenseobjekter, dersom det ikke allerede eksisterer. Grenseobjekter er noe barna kan stifte bekjentskap med i barnehagen og senere møte i skolen. Dette kan f.eks. et spill, en lek, en bok eller en arbeidsmetode. Dette skal bidra til å skape en sammenheng for barna i overgangen, samtidig som det gir barna noen felles erfaringer når nye relasjoner skal etableres.

Overgang barnehage-skole:  

Dette er en overgang vi arbeider mye med, og gjennom det meste av det siste barnehageåret. Ås kommune har en egen plan for overgang barnehage-skole, vi følger denne. Målet er å styrke samarbeidet mellom barnehage og skole, og sikre hvert barn en god overgang.

I tillegg har barnehagen klubb for 2020- barna en -to dager i uka fra august til juni. I år består gruppa av 15 barn og  tre ansatte.                                                                                                                                                                                                                                                       Innhold: Både på førskoleklubb og ellers i barnehagetida arbeider vi med å skape gode opplevelser for barna her og nå og samtidig gi dem varierte erfaringer og kunnskap. Barna skal oppleve at de blir tatt på alvor, at deres meninger har betydning og samtidig lære seg å fungere i et fellesskap.                                                                                    Vi fokuserer på kunnskap og ferdigheter som er gode å ha med seg i livet generelt, ikke bare på skolen. Vi jobber blant annet med at førskolebarna skal kunne ta imot og følge beskjeder, vente på tur, samarbeide med andre, følge regel-leker, klare seg selv i alle hverdagsaktiviteter (påkledning, måltid, toalett),                                                   samt oppgaver innen språk og matematikk. De smører matpakke og pakker egen sekk når de skal på tur.  Førskolebarna får lov til å være ute en liten stund alene før voksne kommer ut som en øvelse for å ha friminutt.

I mai drar klubben på leirskole på Vangen der det blir to overnattinger, tur med hest og vogn, dyrestell, natursti, sporjakt etter bever, mus og kanskje ulv, overnatting i køyesenger og mye moro.

I mai/juni blir førskolebarna invitert på skolebesøk, da er det foreldrene som følger dem.

• Se Plan+for+overganger+barnehage-skole+og+barneskole-ungdomsskole,+revidert+2023.pdf

Om barnehagen

DETTE ER MOERLIA:

Barnehagen ligger på Moerfeltet, ca 1 ½ km sør for Ås sentrum. Vi har akebakke, fotballbane og klatrevegg innenfor gjerdet. Det er kort vei til skogen, en turmulighet som stort sett benyttes ukentlig. 
 

Barnehagen har tre avdelinger med plass til 50 – 54 barn og 14 ansatte.

Barnehageåret 2024-2025 er avdelingene organsiert slik: 

Humlebolet: 20 plasser, 2-5 år

Maurtua: 16 plasser for barn 1-2 år

Revehiet: 16 plasser for barn 3-5 år

Åpningstid: 07.15-16.45, det er mulig å søke om åpningstid fra 7, hvis man har behov for det. Ta kontakt med daglig leder.

Ny i barnehagen

Før oppstart

Før barnet begynner i barnehagen mottar de foresatte en sms med beskjed om å registrere barnet og foresatte i kommunikasjonsplattformen MyKid. I MyKid skal dere fylle ut kontaktinformasjon og andre opplysninger som er viktig for barnets opphold i barnehagen, blant annet et samtykkeskjema og en egenerklæring om barnets helse.

Foreldre som ikke bor sammen skal fylle ut hvert sitt skjema.

Opplysninger om barnets helse er taushetsbelagt og det vil være begrenset tilgang til informasjonen i barnehagen.

Tilvenning

Les mer om tilvenning her: Tilvenning i barnehagen – Kanvas

Man får som regel barnehageplass fra 1.august, det er da nytt barnehageår begynner, men spesielt på Maurtua (1-2 år) er det mange barn som begynner og vi må fordele tilvenningsperioden utover slik at det blir bra for alle. Endelig oppstartsdato  vil dere få beskjed om i slutten av mai og dere vil også bli invitert til en besøksdag i barnehagen slik at vi kan bli litt kjent. Under besøket vil dere møte ansatte som skal jobbe på barnets avdeling, samt andre nye barn og deres foreldre. Besøket vil handle om å bli kjent med de ansatte og med hverandre, ved å være sammen rundt barna. Besøket gjennomføres inne på barnets avdeling eller på barnehagens uteområde. Vi oppfordrer dere også til å leke på barnehagens uteområde i helgene og til å komme på uformelt besøk når vi er ute på formiddager framover.

Når små barn begynner i barnehagen, er det ikke mulig å forklare dem hvordan denne første store overgangen i livet kommer til å foregå. De trenger derfor at  foreldre og ansatte samarbeider godt, slik at overgangen blir så fin og enkel som mulig. En god tilvenning og tilknytning der barnet får tid og muligheter til å gjøre seg kjent, sammen med dere foreldre, vil fremme trygge småbarn som kan trives, leke, utforske og lære i barnehagen.   I Moerlia legger vi opp til en tilvenningsperiode der dere foreldre tar en aktiv rolle. Dette har utgangspunkt i et prosjekt som heter «Liten og ny i barnehagen» som opprinnelig ble i gang satt i Trondheim kommune.  Barn er forskjellig og noen trenger lenger tid på å bli kjent og trygg enn andre. I utgangspunktet tenker vi at dere foreldre skal være i barnehagen hele første uka, men gå fra barnet ei lita stund på dag 4 og 5. Dette vil vi sammen vurdere underveis.  

Foreldreaktiv tilvenning 

Foreldreaktiv tilvenning innebærer at dere foreldre har en aktiv rolle overfor eget barn i tilvenningsperioden og har hovedansvaret for barnet.  Det er dere som representerer trygghet og som derfor er best egnet til å støtte barnet når det nå skal bli kjent i et nytt miljø. Det er dere som kjenner barnets rutiner og vet når barnet trenger trøst og nærhet eller når barnet er klar for lek og utforskning. I løpet av tilvenningsdagene har dere mulighet til å dele denne kunnskapen om barnet med de ansatte. I «Liten og ny i barnehagen» legges det vekt på at dere foreldre får anledning til å hjelpe barnet med å bli kjent med ansatte og andre barn. Målet er at barnet gradvis erfarer at også barnehagen er et fint og trygt sted å være. Hver familie får en eller to kontaktpersoner som har et spesielt ansvar for å ta seg av «sine» barn og foreldre i forbindelse med barnehagestarten.  Vi etablerer smågrupper med to kontaktpersoner og 2-4 barn med hver sin forelder. Kontaktpersonene har som oppgave raskt å etablere en relasjon til barnet, slik at barnet har en «trygg havn» når dere foreldre ikke lenger er i barnehagen. Det er også viktig at dere foreldre etablerer et godt forhold til kontaktpersonene, da det er noe barnet vil merke. 

Hvis mulig anbefaler vi litt korte dager de første ukene i barnehagen. 

For eldre barn som begynner i barnehagen (på Revehiet og Humlebolet) setter vi som utgangspunkt av tre dager, men der man må vurdere sammen underveis. Barn er forskjellige og har forskjellige behov. 

Overganger innad i barnehagen:

Dette kan også være en stor endring i barns liv, fra å være blannt de eldste av 14-15 barn til å være yngst av 18. Vi vurderer hvert år hvilken avdelingssammensetting vi skal ha for det neste barnehageåret. Detet avhenger av hvilke barn vi har og alderssammensetting på de som søker og får plass ved hovedopptaket. Vi setter uansett av god tid til tilvenning og tilknytning slik at barna blir kjent med barn, ansatte og det fysiske miljøet på ny avdeling. 

Startsamtalen

Om startsamtalen i Kanvas: Startsamtale, foreldresamtaler og foreldremøter – Kanvas

Oppstartsamtale 

Dere vil få tilbud om oppstartsamtale rett etter at barnet begynner i barnehagen. Samtalen er en viktig del av samarbeidet mellom foreldre og barnehage. Målet med samtalen er at dere forteller litt om barnet (barnets døgnrytme, hva barnet liker å leke med, hvilken mat barnet liker, hvordan barnet søker trøst med mer) og at de ansatte gir informasjon om barnehagen og tilvenningen. Under foreldresamtalen er det også god mulighet for dere foreldre å stille spørsmål.

Samtalen er med barnets kontaktperson og varer ca 30 min. 

Foreldresamtaler: Vi tilbyr to samtaler pr år, høst og vår, og evn flere ved behov.

Praktisk info

Klær og utstyr

Utstyrsliste for barnehagen  – Maurtua:

Det er mye som trengs når den lille skal starte i barnehagen, og det kan føles overveldende. Kjøp gjerne brukte klær! (Sko bør ikke kjøpes brukt) Her i barnehagen trenger barna klær som tåler mye aktivitet og som dere ikke er redde for at skal bli stygt eller ødelagt.  Klærne skal være praktiske, gode å bevege seg i og behagelige.  Det er en fordel om ute-tøyet kan henge i barnehagen. Det er fort gjort å glemme det hjemme, og væromslag kan skje i løpet av barnehagedagen. Barna må ha klær til all slags vær. Vi er ute hver dag.  Vi skifter klær ofte, så husk å merke ALT med navn – til og med sokkene. Da er det større sannsynlighet for at dere får riktig tøy tilbake, og det sparer oss ansatte for tid og frustrasjon. Det er foreldrenes ansvar at det er tilstrekkelig med skiftetøy i barnehagen. 

Når det blir kaldere ute, er det fint med tynt ulltøy innerst mot kroppen. Ull holder kroppen varm og tørr og transporterer fuktigheten bort fra kroppen.  Det ytterste laget skal beskytte mot vær og vind. Her er parkdress det beste alternativet. Husk at dressen skal være vanntett, ha strikk til å ha under skoene, være lang nok i ryggen slik at de små klarer å reise seg opp fra bakken og sitte uten at det strammer.  Et tips som kan spare både miljø og lommebok er å velge en parkdress med avtagbart fòr slik at den fungerer både om høsten og vinteren.  

Bringe og hente

Barnehagens  åpningstid er 7.15 – 16.45.

Alle skal bli møtt, sett og hilst på om morgenen. Derimot klarer vi ikke å møte alle i garderoben. Følg barnet ditt inn på avdelinga, da kan vi slå av en prat, og  utveksle litt informasjon. Ikke gå fra barnehagen før du har snakka med en ansatt!

Hvis du vil at barnet ditt skal spise frokost (ta med matpakke!) i barnehagen må dere komme før 8.30. Vi prøver å få snakket med alle foreldre når de henter, slå av en prat og fortelle litt fra barnehagedagen. Ikke ta med barnet fra barnehagen før du har snakka med en ansatt.                                                                                                    Vi skal alltid vite hvor mange barn, og hvilke barn som er i barnehagen til enhver tid. 

Personalets arbeidstid er over 16.45, så pass på at du er ute av døra før det. Ser du at du kommer for seint (feks forsinka tog, hendelser på vegen) så gi oss beskjed. 

Aktiviteter og turer starter gjerne 9.30. Vil du komme seinere er det helt ok, men gi oss beskjed! Er vi på tur kan det hende du må da levere i skogen i stedet for barnehagen.

NB! Hvis andre skal hente barnet ditt må vi få beskjed i forkant. Si fra om morgenen, send melding eller legg inn på My Kid i løpet av dagen. 

Mat og måltider

I Kanvas følger vi Helsedirektoratets retningslinjer for mat og måltider i barnehagen.

Les mer om mat og måltider i Kanvas-barnehagene her: Sunn mat i barnehagen – Kanvas

MAT

Måltidene i barnehagen er en vesentlig del av barnehagedagen, og mat og drikke som tilbys i barnehagen utgjør en viktig del av barns kosthold. Vi er opptatt av at maten vi tilbyr i barnehagen skal være sunn og gi barna energi, samt holde blodsukkeret stabilt. Da er barna best rustet til å leke og utfolde seg gjennom dagen. 

Barna betaler kr 400,- pr måned i matpenger.

Dette dekker lunsj fire dager i uka, melk, frukt og noe spesielt til bursdager.
Barna har med matpakke til frokost.  Til lunsj er det brød og variert pålegg tre dager i uka, en dag lager vi varmmat. Tirsdager har barna med matpakke til lunsj også.  På turdagen smører barn og ansatte mat og tar med, eller vi lager mat på tur. Barnehagen har båltakke, og den kan brukes til å steke både fiskekaker og sveler. Til ettermiddagsmåltidet serverer vi knekkebrød med pålegg eller matyoghurt med bær. Vi har grønt/frukt og vann og melk til alle måltider.

Bursdag er en spesiell dag i barns liv! Maurtua (de yngste ) feirer uten noe spesielt å spise, mens Humlebolet og Revehiet lager noe etter batrns ønske.  Det kan være feks være fruktsalat, fruktspyd, smoothie eller grove vafler.

Vi har en liten kjøkkenhage der vi dyrker litt urter, samt at vi har noen frukttre og bærbusker.

Vi følger retningslinjene for mat og måltider i barnehagen  Mat og måltider i barnehagen – Helsedirektoratet

Tur

Humlebolet og Revehiet går stort sett tur til skogen hver uke, enten i grupper eller hele avdelinga. Vi går inn ved Follo Futura og bruker skogsområdet der. I skogen leker vi, ser på planter og trær, leter etter bjørn og finner dyrespor, lager mat på pålpanne eller spiser matpakke og leker enda mer. Maurtua går gjerne tur i nærmiljøet; bort til jordet for å se på hester eller til vår egen lille hundremeterskog og leker der. Vi tar også turer til lekeplasser i nærheten og av og til til biblioteket.

Vi har prosedyre og risikovurdering for sikkerhet på  tur, dette omfatter at vi nøye på å tilpasse antall barn til antall ansatte, vi har med førstehjelpsutstyr og mobil hvis det skulle skje noe. Barna telles både før vi går og underveis, dette gjøres på MyKid. 

Bursdagsfeiring

BURSDAGSFEIRING:

Bursdagen er en stor dag i barnas liv, og vi vil markere den i barnehagen. Bursdagsbarnet skal få føle seg litt spesiell den dagen. Vi lager krone, de største barna får velge bok/sang/lek i samlingsstund, på Maurtua får bursdagsbarnet kappe og fiske etter sanger og vi lager også noe ekstra til lunsj/frukt denne dagen.

Vi vil ikke at foreldre deler ut bursdagsinvitasjoner i barnehagen. Det er veldig leit  å ikke bli invitert så pass på at dere inviterer de som naturlig hører til ei gruppe. Spør gjerne ansatte hvis dere er i tvil. 

Feriestengt og -avvikling

Kanvas-barnehagene holder stengt jul- og nyttårsaften, onsdag før skjærtorsdag og 5 planleggingsdager i løpet av barnehageåret. Barna skal i tillegg ha fire ukers ferie i løpet av barnehageåret. Barn som skal slutte i barnehagen må avvikle ferien før 1. august.

Moerlia har seks planleggingsdager – det samme som Ås kommune. For barnehageåret 2025-2026 har vi følgende planleggingsdager: 13.8, 14.8, 15.8, 10.11, 15.5 og 22.6. Barnehagen er stengt på planleggingsdager.

Vi har stengt uke 29 og 30. Alle barn skal ha tre uker sammenhengende ferie i perioden 23.6 – 15.8.

Foreldre må melde inn barnas ferie før 24.4, slik at daglig leder får planlagt ansattes ferie ut fra hvor mange barn som er tilstede. 

Samtykker

Foreldre fyller ut et samtykkeskjema i MyKid før barnet starter i barnehagen. I dette skjemaet fyller dere ut om dere f.eks. tillater at det tas bilder av barnet, og om dere tillater at barnet kan bli med på tur med offentlig transport.

Foreldre kan gjøre endringer i samtykkeskjemaet gjennom året.

Personvern

Alle barnehager har en lovpålagt plikt til å sørge for at personopplysninger er tilfredsstillende sikret for å unngå krenkelser av personvernet til ansatte, barn og foreldre. Barnehagen skal gjennom planlagte og systematiske tiltak sørge for tilfredsstillende informasjonssikkerhet med hensyn til konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet ved behandling av personopplysninger. Personopplysninger skal ikke lagres lenger enn det som er nødvendig.

Samtykke

Lagring av personopplysninger om barn og foresatte forutsetter at samtykkeskjema er fylt ut og signert. Dette gjøres på MyKid.

Barnemapper

Hver barnehage har et digitalt barnemappearkiv der all dokumentasjon om barn som går i barnehagen arkiveres. Daglig leder i barnehagen, eller stedfortredende, er ansvarlig for tilgangskontroll. Kun ansatte som jobber med barnet har tilgang til mappen.

Foresatte har normalt tilgang til informasjonen i barnemappen, for eksempel startsamtale og oppfølgingssamtaler. Dokumenter som er utarbeidet for eventuell intern saksforberedelse kan unntas fra innsyn. Barnets foresatte har som hovedregel rett til innsyn i alt som omhandler sitt barn. For å vurdere krav om innsyn skal barnehagen motta skriftlig henvendelse som vil bli besvart skriftlig. E-posthenvendelse regnes her som skriftlig henvendelse. Eventuelle kopier av dokumenter fra barnemappen skal leveres direkte til den som har fått tillatelse til innsyn.

Når barnet slutter i barnehagen, vil opplysningene som hovedregel enten overføres til foresatte eller bli slettet av barnehagen. Unntak fra dette kan være barnehagens behov for å dokumentere saksbehandling i en konkret sak knyttet til et barn, for eksempel en barnevernssak.

Trygg håndtering av digitale enheter

Av personvernhensyn skal ikke digitale kommunikasjonsmidler (eks. smartklokke, mobiltelefon e.l.) medbringes barnehagen.

Alle digitale enheter som benyttes i jobbsammenheng, som PC, nettbrett og mobiltelefon, skal være passordbeskyttet. PC og nettbrett skal oppbevares nedlåst etter åpningstid. Personlige enheter skal som en hovedregel ikke benyttes i jobbsammenheng. To-faktor autentisering ved pålogging må benyttes der enhet benyttes til annet enn nødstilfelle. 

Bilder av barn – retningslinjer for ansatte

Det kan kun tas identifiserbare bilder av barn som er godkjent for fotografering, og bildene kan kun deles etter godkjenning fra foresatte – ref. samtykkeskjema. Alle Kanvas-barnehager utarbeider egne retningslinjer for håndtering av bilder av barn.

Bilder av barn – retningslinjer for foresatte

Det skal ikke deles bilder av andres barn uten samtykke fra barnas foresatte. Det gjelder alle arrangementer tilknyttet barnehagen, inkludert det som skjer utenfor barnehagens område. Dette baseres på personvernloven og Datatilsynets retningslinjer for personvern i barnehagen, samt deres veileder om bilder av barn. Se folderen «I beste mening» om bilder av barn her: https://www.datatilsynet.no/personvern-pa-ulike-omrader/skole-barn-unge/bilder-av-barn-pa-nett/

• Hovedregelen er at du alltid skal be om samtykke fra alle som direkte eller indirekte kan gjenkjennes på et bilde før det publiseres. Hvis de som er avbildet er under 15 år, må også de foresatte samtykke til publiseringen. Hvis du deler bilder uten lov, vil du i verste fall kunne havne i straffansvar. Dette gjelder enten bildet skal deles åpent på en nettside, på en lukket Facebook-side eller via epost.

• Vi må være særlig bevisste på reglene i situasjoner hvor også andres barn kommer med på bildene som tas, for eksempel på en Lucia-frokost i barnehagen. Der er det lett å få med andre barn på bildet. Da er det viktig at vi spør de foresatte om lov før det deles. Vi vet aldri hvilke situasjoner andre mennesker er i, og mange kan ha gode grunner til å ikke ha bilder av seg selv på nett. Dessuten er det et godt nok argument rett og slett å ikke ønske en slik tilstedeværelse.

• Unntak: På noen bilder er det selve situasjonen, eller aktiviteten, som er hovedtema. Hvilke personer som er på bildet er da mindre viktig. Dette kan for eksempel gjelde avstandsbilder av et 17. maitog. Slike bilder kan deles uten tillatelse fra de avbildede så lenge bildene er harmløse og ikke på noen måte kan føles krenkende for de som er avbildet. Ha likevel som hovedregel alltid å spørre alle på bildet før det deles for ikke å trå feil. Det er dessuten en høflig gest å spørre dem det gjelder før bildet i det hele tatt tas, så langt det lar seg gjøre.

Sikkerhet/HMS

Vi har risikovurderinger og prosedyrer for sikkerhet både inne og ute. Utelekeplassen sjekkes daglig. 

Vi tar alltid barnas sikkerhet på alvor, og har derfor noen retningslinjer for hva som må unngås av klær og utstyr i barnehagen for å ikke utsette barn for kvelningsfare:

Bruk buff eller hals i stedet for skjerf.

Unngå hettegensere eller andre plagg med fastsydd hette. Det meste av parkdresser og regntøy har hetter med glidelås/knapper som løsner om barna blir hengende fast i noe.

Unngå drikkeflasker med snorer til å henge rundt halsen.

Fjern snorer fra barnas klær hvis de kan utsette barnet for kvelningsfare.

Ikke heng sykkelhjelmer tilgjengelig for barn i garderoben.

Barnas sekker skal henges utilgjengelig for barn.

Ikke ta med tau, hoppetau eller hoppestrikk hjemmefra.

Sykt barn

Kanvas følger folkehelseinstituttets retningslinjer for syke barn.

Allmenntilstand: Det er barnets allmenntilstand som avgjør om barnet kan gå i barnehagen eller bør være hjemme. Det er mer krevende for et barn som ikke er i form å være i barnehagen enn å være hjemme. Barnehagen kontakter foreldre for henting dersom barnet får nedsatt allmenntilstand i løpet av dagen. Som hovedregel bør barnet være friskt nok til å kunne delta i normale aktiviteter i barnehagen både inne og ute. Barnet skal ikke ha feber.

Smittevern: Foreldre og barnehagen må sammen ta ansvar for å begrense smitte og sykdom hos barn og ansatte. Viktige tiltak er:

• God håndhygiene ved levering og henting. Alle barn, ansatte og foreldre vasker hendene når de kommer til og går fra barnehagen.
• Barnehagen gjennomfører gode hygiene- og renholdsrutiner gjennom dagen i stellesituasjoner, måltider, etter utetid mm.
• Syke og smittsomme barn holdes hjemme.
• Barn med akutt diaré/omgangssyke kommer tilbake til barnehagen 48 timer etter at de har blitt symptomfrie.
• Barnehagen informerer foreldre ved utbrudd av smittsomme sykdommer. Ved utbrudd av alvorlig smittsomme sykdommer gis informasjon i samarbeid med helsemyndigheter.

Taushetsplikt: Personalet har taushetsplikt, noe som innebærer at de ikke kan svare på hvem som har hvilken sykdom.

Medisiner

Barnehagen har ikke formell kompetanse i medisinhåndtering. Av hensyn til barnas sikkerhet og for å unngå feilmedisinering, ber vi om at all medisinering skjer hjemme, så langt det lar seg gjøre. Dette gjelder også reseptfrie legemidler.

Dette innebærer:

• Ta opp med barnets lege at medisiner bør kunne gis i hjemmet utenom barnehagetiden.
• Dersom barnet må ha medisiner i løpet av dagen (for eksempel ved kronisk sykdom), skal foresatte alltid fylle ut skjemaer som blant annet bekrefter type legemiddel, riktig dose og hvem av de ansatte som kan gi medisiner. Skjemaene finnes i MyKid.
• Ansatte som skal gi medisiner må få nødvendig opplæring av foreldrene. Dette gjelder også akuttmedisiner (som for eksempel EpiPen eller astmamedisin).

Jodtablett ved atomulykke:

Jodtabletter er lagret i barnehagen. Barnehagen vil gi barna jodtablett hvis Kriseutvalget for atomberedskap anbefaler at jodtabletter skal brukes. Ved en atomulykke kan det være viktig at barn og unge får jodtabletter raskt. Du som foresatt må gi beskjed til barnehagen v/daglig leder, hvis du ikke ønsker at barnet skal få jodtablett.   

Hvorfor jodtablett: Hvis det skjer en atomulykke i Norge eller i nærheten av Norge, kan radioaktivt jod bli spredd gjennom luften i så store mengder at det er fare for at dette stoffet blir tatt opp i kroppen. Jodtabletter blokkerer opptaket av radioaktivt jod i skjoldbruskkjertelen. På denne måten beskytter jodtabletter mot radioaktivitet og gjør at det er mindre risiko for at kreft i denne kjertelen. Derfor anbefaler norske myndigheter at barn og unge under 18 år får en jodtablett hvis det skjer en atomulykke som utsetter dem for radioaktivt jod. Det er meget sjelden at noen får bivirkninger etter å ha fått jodtablett én gang. Ved tvil bør du snakke med barnets lege.

Fravær og vikarer

Ved behov benytter barnehagen seg av vikarer. Vi holder foresatte oppdatert om fravær blant ansatte og om eventuell bruk av vikar.

Alle vikarer må levere politiattest før oppstart, slik øvrige ansatte gjør. Nye vikarer går ikke yttervakter og er heller ikke alene med barna. Vi etterstreber å ikke bruke nye vikarer sammen med de minste barna.

Vi har faste vikarer som kun jobber i Moerlia, det er veldig fint! Vikarene kjenner barn, ansatte og rutiner.

Hvis vi har behov for vikar og ingen kjente har mulighet til å jobbe  bruker vi bemanningsbyrå. 

Forsikring

Barn som går i en Kanvas-barnehage er forsikret i KLP Skadeforsikring. Forsikringen gjelder innenfor barnehagens område, og på utflukter, reiser og lignende som arrangeres av barnehagen. I tillegg er barnet forsikret på direkte reise til/fra barnehagen. 

Vi gjør oppmerksom på at skadeforsikringen kun gjelder personskader knyttet til ulykker. Eiendeler er altså ikke dekket av denne forsikringen. Dersom man har dyre eiendeler i barnehagen, som briller, vogn el., anbefaler vi at dette inkluderes i foresattes egne forsikringer.

Les mer om forsikringen her.

Foreldrebetaling

Maksimalgrensen for foreldrebetaling for et heldags ordinært barnehagetilbud er 1200 kroner per måned fra 1. august 2025.

Kanvas følger maksimalgrensen for foreldrebetaling.

Barnehagehverdagen

Dagsrytmen

Maurtua:

7.15 – 8.30:     Vi åpner

                       Frokost – ta med matpakke!

                       Lek

9.00:               Påkledning/utelek/tur/grupper

10.30/11.00:    Lunsj

11.00 -14.00:   Sovetid

14.00:             Samling og fruktmåltid

                       Lek inne eller ute

16.45:             Barnehagen stenger

Hvis barnet ditt trenger å sove to ganger, så tilpasser vi oss selvsagt til det.

Revhiet og Humlebolet:

7.15-8.30:   Vi åpner

                   Frokost – ta med matpakke!

                   Lek 

9.30:           Samling/grupper/tur/aktiviteter

                   Ryddetid

11.15:         Lunsj

                  Utetid/grupper/soving

14.30:         Fruktmåltid

                  Lek inne eller ute

16.45:         Barnehagen stenger

Bemanning

Ansatte og vakter

Antall ansatte er lagt opp ut fra at det skal være maks tre barn pr ansatt under tre år og maks seks barn pr ansatt over tre år. 

Ansatte arbeider 7,5 time pr dag og åpningstida er 9,5 timer, og det betyr at ansatte går i vakter. Ansatte arbeider i vaktsystem for å dekke dagen på best mulig måte. Vi setter opp vaktsystem utfra behov og for å ha flest mulig ansatte på jobb når det er flest barn i barnehagen.                                                                                                Det innebærer at til bestemte tider på dagen er det bare en eller to ansatte tilstede på avdelinga.

Vi er opptatt av å ha god nok bemanning uavhengig av fravær og setter inn vikar fra første dag, så framt vi får tak i vikar. Vi har en del faste vikarer som kjenner både barn, ansatte og rutiner og bruker også bemanningsbyrå ved behov.  

Foreldresamarbeid

MyKid

Kanvas-barnehagene benytter seg av kommunikasjonsportalen MyKid.

Kommunikasjon mellom foresatte og barnehagen foregår på flere arenaer. I tillegg til den daglige kommunikasjonen når barn bringes og hentes i barnehagen, samt foreldresamtaler og foreldremøter, bruker barnehagen kommunikasjonsportalen MyKid.no for å kommunisere med foreldre og foresatte. Dersom det skjer endringer i barnets familieforhold, livssituasjon og helse, er foresatte pliktige til å melde fra til barnehagen. Merk at sensitive personopplysninger ikke skal deles på MyKid. Dette må foregå gjennom andre kommunikasjonsformer; muntlig eller på papir.

I vår barnehage bruker vi Mykid til blant annet:

• Mailer med diverse informasjon
• Ukeplaner og oppsummeringer
• Påmelding til samtaler, møter og arrangementer
• Referater fra SU, foreldremøter m.m.
• Nyhetsbrev med informasjon fra Kanvas, Mykid og barnehagen
• Pedagogisk dokumentasjon i forbindelse med prosesser i planarbeid m.m.
• Dokumentasjon i form av bilder, fra turer, aktiviteter, lek og samspill

Hos oss forventer vi at:

• Foreldrene registrerer alt fravær og ferier på Mykid for å kunne tilrettelegge hverdagen best mulig. 
• Foreldrene logger på Mykid hver uke for å holde seg oppdatert om ukens aktiviteter og barnehagens virksomhet.
  • Turer
  • Fellessamlinger
  • Møter og arrangementer
  • Bursdager m.m.
• Gir oss tilbakemelding om det er noe som savnes av informasjon på MyKid

Startsamtale, foreldresamtaler og foreldremøter

Kort tid etter barnehagestart gjennomfører vi en startsamtale der formålet er å bli bedre kjent med barnet og familien.

Etter startsamtalen tilbys foresatte en foreldresamtale 2 ganger per år. Hensikten med foreldresamtalen er å få til en god dialog om barnets trivsel og utvikling hjemme og i barnehagen, for å kunne legge til rette for en god barnehagehverdag og videre utvikling for barnet, og et godt og konstruktivt foreldresamarbeid.

Kanvas-barnehagene gjennomfører også foreldremøte én eller to ganger i året.

Les mer om startsamtalen, foreldresamtalene og foreldremøtene her: Startsamtale, foreldresamtaler og foreldremøter – Kanvas

Foreldrerådet og Samarbeidsutvalget (SU)

Foreldrerådet består av de foresatte til barna i barnehagen. Foreldrerådet skal fremme foreldrenes fellesinteresser og samarbeide med barnehagen om et barnehagemiljø for barna. Foreldrerådet velger foreldrerepresentanter til samarbeidsutvalget (SU).

Alle barnehager er pålagt å ha et samarbeidsutvalg. SU skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ, og består av foresatte og ansatte i barnehagen. Foreldrerådet og samarbeidsutvalget skal bli forelagt, og har rett til å uttale seg i, saker som er viktige for foreldrenes forhold til barnehagen. Samarbeidsutvalget skal med utgangspunkt i rammeplanen vedta en årsplan for den pedagogiske virksomheten. Informasjon om hvilke foreldre som er valgt som SU-representanter, samt kontaktinformasjon til disse, deles på MyKid.

I Moerlia Kanvas-barnehage velger vi representanter til samarbeidsutvalget på foreldremøte i september.

Foreldrene har mulighet til å medvirke i barnas hverdag gjennom innspill til pedagogiske planer, foreldresamtaler, foreldremøter, su ol.

FAU  blir også valgt på foreldremøte på høsten. I Moerlia  inviterer FAU blant annet til dugnad, en høstaktivitet, 17.mai-feiring og sommerfest.

Dugnad

Vi arrangerer dugnad 1-2 ganger i året med arbeid både inne og ute.

Foreldreundersøkelsen

Kanvas-barnehagene deltar årlig i den nasjonale foreldreundersøkelsen. I foreldreundersøkelsen får foresatte si sin mening om barnehagetilbudet, barnas trivsel og samarbeidet mellom hjem og barnehage. 

Undersøkelsen gjennomføres mellom 6. januar og 31. januar. Resultatene blir tilgjengelig i februar. 

Resultatene fra foreldreundersøkelsen brukes av barnehagen som en hjelp til å vurdere og utvikle barnehagetilbudet. Vi oppfordrer alle foreldre til å delta på undersøkelsen.

Årshjul