5-6 år

Typisk for alderen  

Barn i denne aldersgruppen er vitebegjærlige, og de ser flere sammenhenger og perspektiver. Barna i denne alderen kan få tilført enda mer kunnskap enn tidligere. Barn modnes ulikt og har forskjellige erfaringer med seg, og det er mye fra 3-4 år som er viktig å ha med i arbeidet med denne aldersgruppen også. For 5-6 åringer er boltrelek og lekeslossing typisk. De spør mye og kan ha hørt eller lært ord om seksualitet og kropp fra søsken, familie, venner eller internett.  

Hvordan fremme sunn seksuell utvikling hos barn 5-6 år?  

Barna spør og tester
I denne alderen kan barna ha hørt eller lært noen nye ord om seksualitet og kropp fra eldre søsken, familiemedlemmer eller internett. Ord vi gjerne tenker er stygge. Disse ordene vil barna ofte teste ut i barnehagen.  

Det er viktig å svare barna med respekt og ikke irettesette dem hvis de bruker «stygge» ord. Forklar hva ordet betyr og kanskje si at for noen er det ordet stygt, for andre ikke. Bruk disse situasjonene med 5-6 åringer som utgangspunkt for samtaler. Hvis den ansatte reagerer med flauhet eller irettesettelse kan noen barn synes at det er mer spennende, og de får kanskje ikke den kunnskapen de trenger. De kan også erfare at det er forbudt og dermed miste muligheten til å fortelle om eventuelle overgrep.  

Barn i denne alderen vil kanskje vite mer detaljer om hvordan barn blir til og graviditet og fødsel enn de var interesserte i da de var 3-4 år. Det er helt normalt at barna vil leke at de lager barn og at de er doktor eller er på sykehus.  

Boltrelek og lekeslåssing
Boltrelek og lekeslåssing utvikler barns evne til å sette egne grenser og respektere andres. Barn prøver ut krefter overfor hverandre og lærer seg hva de selv og andre kan tåle. Se «Forslag til aktiviteter» for 3-4 åringene.  

Snakk om kropp og følelser
Fortsett med å gi barna god informasjon om kroppen og følelser. Bygg videre på avsnittet fra 3-4 år. Forslag til aktiviteter finner du lenger ned.  

Norges lover og FNs Barnekonvensjon
Fortell barna om lovene som finnes for å beskytte barn og voksne. Barnekonvensjonen gir barn rett til beskyttelse. Voksne har plikt til å beskytte barn mot vold og overgrep og annen omsorgssvikt. Men noen voksne later som de ikke kjenner til Norges lover og Barnekonvensjonen og gjør ulovlige ting med barn likevel. Da har barn lov til å fortelle det til en voksen som det stoler på. Snakk med barna om hvilke voksne de stoler på i livet sitt.  

Porno 
Barn i denne alderen kan komme seg inn på pornonettsider. Porno gir barn et dårlig utgangspunkt for kunnskap om kropp og seksualitet. Forskning viser at barn som har fått god kunnskap om kropp og seksualitet bruker sjeldnere porno. Gro Dahles bok «Sesam, Sesam» handler om en lillebror som tilfeldig kommer inn på storebrors pc der det er porno. Han blir både redd og nysgjerrig, men moren kommer inn og forteller på en god måte hva porno er og ikke er. Les mer her.   

Forslag til aktiviteter 

Kropp og følelser
Et tips kan være å bruke boka «Kroppen» av Trond Viggo Torgersen eller andre bøker som forteller om hele kroppen og dens funksjoner. Boka «Alle har en bakside» av Anna Fiske har mange illustrasjoner som er fine for å samtale med barna om kroppen.  

Vi anbefaler også NRK Super sin animasjonsfilmserie: «Kroppen min eier jeg»
Dette er 4 animasjonsfilmer med veiledningshefte.  

Serien er anbefalt for barn fra 6 år, men kan brukes for 5-åringer også. Vurder om barna er modne nok til å se filmene. Disse filmene er gode utgangspunkt for samtaler med barna. Se filmene først selv. Det anbefales at man ser en og en film av gangen med en mindre gruppe barn og samtaler omkring temaet i hver film etterpå, slik som det er foreslått i veiledningsheftet. Det kan være en fordel å være to voksne når man ser og samtaler om filmene. Da er det lettere å fange opp at et barn kan komme med en kommentar som gjør at du blir bekymret eller at noen barn kan bli engstelige.  

Det er av stor betydning at barna har fått en positiv opplevelse av kropp og seksualitet før disse filmene benyttes.  

Lær om gode, vonde og ulovlige hemmeligheter 

Snakk med barna om forskjellen på en god hemmelighet og en vond hemmelighet. En god hemmelighet kan for eksempel være at barnet har laget en julegave i barnehagen, men ikke vil fortelle hva det er til foreldrene. En vond hemmelighet kan for eksempel være at et barn har ødelagt en leke eller en ting, og ikke våger å fortelle det til noen. En vond hemmelighet kan også være av mer alvorlig karakter, for eksempel at barn har blitt slått av en voksen og fått beskjed om å ikke fortelle det til noen.   

Noen ganger kan en voksen gjøre noe som kan føles godt, men som likevel er ulovlig. For eksempel kan en voksen ha gjort ting med tissen til et barn og barnet har fått beskjed om å ikke si det til noen og truet med ulike konsekvenser hvis det forteller. Det å få beskjed om å ikke fortelle videre til noen er en trussel.   

En overgriper kan bruke svært alvorlige trusler overfor barn som for eksempel at barnet vil bli drept, at mamma kommer i fengsel eller at familiens kjæledyr vil bli drept. Det er viktig å snakke med barn om at trusler ikke er greit og at selv om det er skremmende så skal man fortelle det til en som de stoler på.   

Åpne spørsmål om gode, vonde og ulovlige hemmeligheter   

• Hva tenker dere er gode hemmeligheter?  

• Hva tenker dere er vonde hemmeligheter?   

• Hva tenker dere er ulovlige hemmeligheter? 

• Når er det riktig å fortelle hemmeligheten til noen? 

• Hvem kan du stole på?   

• Hvem kan du fortelle vonde eller ulovlige hemmeligheter til?   

Når vi skal snakke med barna om gode, vonde og ulovlige hemmeligheter kan det være godt å ta utgangspunkt i en bok. Vi har gode erfaringer med barneboken «Jeg er meg, min meg» av Margrete Wiede Aasland og Eli Rygg.   

Den har temaer som:   

• Kroppen din   

• Hvordan blir vi til   

• Følelser   

• Relasjoner   

• Gode, vonde og ulovlige hemmeligheter   

• Gode, vonde og ulovlige berøringer   

• Rollespill   

• Hva gjør du?   

I boken er det også gode forslag til aktiviteter og samtaler med barna.   

Hvis man opplever at barna har fått et trygt forhold til sin egen kropp, sin seksualitet og har lært begreper om kroppen og grenser, både egen og andres, så kan man begynne å snakke om overgrep med barn i denne alderen. Yngre barn kan ha vanskeligheter med å skille mellom fantasi og virkelighet, og det kan derfor være problematisk å snakke med dem om overgrep.   

Det er av stor betydning at det er de ansatte i barnehagene som selv snakker med barna om overgrep og gode, vonde og ulovlige hemmeligheter. Det kan være fristende å leie inn en ekstern aktør til å snakke med barna om dette temaet. Dette vil ikke bidra til at barna får trygghet og tillit til at de kan snakke med de ansatte om disse tingene. Heller motsatt, gjennom å la andre snakke med barna om det som kan være vanskelig så tydeliggjøres det for barna at dette er noe som er vanskelig for ansatte å snakke om. Det bekrefter tabuene og distansen til temaet. Det vil ikke hjelpe barn som opplever overgrep til å fortelle om dem.   

Lær om lovlige og ulovlige berøringer

La barna komme med forslag om gode berøringer. Kan en god berøring være når for eksempel mamma gir en klem og det kjennes godt, men når en person du ikke kjenner gir deg klem er det ikke så godt. Snakk med barna om at gode berøringer kan være lovlige, men også ulovlige, for eksempel hvis voksne gjør «tissenting» med barn. Å gjøre «tissenting» betyr å ta på, kose med eller måtte se på den voksnes tiss eller at den voksne vil kose med barnets tiss. Det kan faktisk oppleves som godt for enkelte barn når overgrep skjer, derfor er det viktig at vi ikke kun karakteriserer gode berøringer som lovlige og vonde som ulovlige.  

Snakk med barna om at noen berøringer kan være ulovlige. Fortell barna at hvis de opplever det kan de fortelle det til en voksen de stoler på. Her kan dere bruke boka Sinna-mann av Gro Dahle. Boka handler om en far som bruker vold mot moren og sønnen som forteller det til naboen. Dragen er en annen bok av Gro Dahle om en mor som truer og gjør barnet redd.   

Forslag til åpne spørsmål om lovlige og ulovlige berøringer  

• La barna komme med forslag om gode berøringer  

• La barna komme med forslag om vonde berøringer  

• Hvordan kan barn sette grenser når de opplever vonde berøringer? 

• Er vonde berøringer det samme som ulovlige berøringer?  

Øvelser for gode berøringer  

• To og to barn kan jobbe sammen. Den ene ligger på gulvet og den andre ruller ballen over kroppen. Etter på kan barna bytte roller. Noen vil like det og andre ikke. Snakk om det.  

• La barna kile hverandre på ryggen. Noen vil oppleve det godt, andre ikke. Snakk om det. Snakk også om at kos og klemming må være noe barna selv ønsker.  

Bearbeiding fra samlingen om lovlige og ulovlige berøringer  

• Legg til rette for at barna kan tegne  

• Legg til rette for at barna kan fortsette og se i boka dere har benyttet  

• Den ansatte bør være til stede i aktiviteten for å kunne fortsette å ha en dialog om temaet  

Barna må få vite at det er ulovlig å gjøre «tissenting» med voksne.  Hvis det likevel skjer, er det aldri barnets skyld eller ansvar. Her er det viktig for den ansatte å være klar over at et barn sjelden greier å stoppe en voldsutøver eller overgriper. Den voksne truer og har så mye makt overfor barnet at det vil føle seg hjelpeløs og fastlåst i situasjonen. Vi må derfor ikke sette barnet i den tro at det skal greie det alene. Det viktigste her er at barnet vet at det ikke er deres skyld og at det kan fortelle det til en voksen som det stoler på.   

Anbefalte bøker for barn 5-6 år 

Felix har følelser av Charlotte Mjelde og Camilla Billett

Filiokus og Blåmann-Klåmann, fortellingen om en vond hemmelighet av Marit Hoem Kvam  

Blekkspruten av Gro Dahle og Svein Nyhus  

Sesam, Sesam av Gro Dahle og Kaja Nyhus  

Kongene på haugen av Øivind Ashjem  

Alle har en bakside, Anna Fiske  

Hvordan lager man en baby, Anna Fiske  

Barns seksulle leker, Pia Friis   

Dragen, Gro Dahle  

Per, Ida og Minimum: en bok om å leve sammen av Grethe Fagerstö og Gunilla Hansson

Verdispill 5-6 år  

Last ned hele verdispillet her

Praksisfortellinger  

1. En ansatt kommer tilbake til barnehagen etter endt pappapermisjon. Sønnen hans skal begynne i barnehagen. En femåring kommer løpende og sier «Du har pult!!» når han ser sønnen. Den ansatte blir flau.
   Hvorfor ble den ansatte flau?
   Hvordan tenker du at den ansatte kunne ha reagert? 
2. Bestemor har fulgt barnebarnet sitt i barnehagen og vil gjerne ha en klem før hun går. Barnet kvier seg, men den ansatte oppfordrer barnet til å gi en klem slik at bestemor blir glad.
   Hva kan den ansatte si til barnet og bestemor i stedet?
3. To barn leker doktorlek og kikker ivrig inn i hverandres rumpe og sammenlikner sine forskjellige tisser. De leker på et lite rom og blir veldig flaue og skamfulle når en ansatt kommer inn og ser leken.
   Hva er det viktig at den ansatte observere her? Og hvordan bør det reageres avhengig av hva den ansatte observerer.
4. Et barn forteller i barnehagen at det har sett en film der mannen har en kjempestor tiss og damen har digre pupper. Du mistenker at barnet har vært inne på pornonettsteder.
   Hvordan vil du reagere i en slik situasjon?
5. Et barn forteller til en ansatt at han må suge på pappas tiss.
   Hvordan skal den ansatte reagere? Hva skal den ansatte gjøre?
6. Et barn har skilte foreldre med delt bosted. Når barnets skal til mammaen forteller barnet at det ikke vil til mamma fordi mamma er dum når de er i sengen hennes om kvelden. Mammaen har en høy stilling i det offentlige.
   Hva tror du barnet prøver å si her? Hvordan skal den ansatte håndtere situasjonen?
7. En barnehage har startet å jobbe med tema om kroppen på storebarnsavdeling. De har tegnet omriss av en guttekropp og en jentekropp, og de begynner med å sette navn på kroppsdelene. De har begynt med guttekroppen. Barna er med å sette navn på de ulike kroppsdelene, og da de kom til tissen, så spurte Celine (barnehagelærer) om de kunne flere navn på «tissen». Det var ingen som hadde det, og da fortalte Celine at guttetissen heter også penis. Da er det ei jente på 5 år som sier: «Hæ, det er jo litt rart- for den er jo ikke så pen!»
   Hvordan ville du respondert på barnas utsagn i praksisfortellingen?
   Hvilke begreper bruker ansatte og barn på kjønnsorganer i din barnehage?