Startsamtalen – til barns beste

De fleste barn i Norge vokser opp i velfungerende, omsorgsfulle hjem. Men det er altfor mange barn som vokser opp i utrygge og skadelige omgivelser. For disse barna kan en betydningsfull voksen, det være seg en nabo, en helsesøster, en barnehagelærer eller lærer, utgjøre en avgjørende forskjell. I barnehagestiftelsen Kanvas har vi pålagt oss selv å bidra til at barn som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg så tidlig som mulig. NOU 2017:12 påpeker at barnehager har mulighet til å identifisere utsatte barn på et tidlig tidspunkt, og hos oss starter dette arbeidet med startsamtalen.

Øivind Aschjem, forfatter, tidligere familieterapeut i Alternativ til Vold og initiativtaker til reddesmå.no, uttrykker det slik: – De fleste barn får en trygg inngang i livet, men ikke alle. Små mennesker som vokser opp under belastende forhold trenger trygge voksne som tar ansvar. Barn som lengter etter beskyttelse finner vi i alle barnehager. Som et svar på denne lengselen må vi invitere inn alle foresatte til en samtale om vårt felles mål; Alle barn har rett til å være trygge i eget hjem.

Best mulig samarbeid med barns foresatte

Stiftelsen Kanvas’ startsamtale er inspirert av startsamtalen som Askøy og Fjell kommune har utviklet i forbindelse med Modellkommuneforsøket «Fra bekymring til handling», som hadde som mål å avdekke, forebygge og følge opp barn i risiko. I startsamtalen søker vi først og fremst å bli godt kjent med barn og foresatte. Ved å kjenne til barnas livssituasjon og oppvekstforhold kan vi følge opp barnet på best mulig måte. Vi er tydelige på at det ikke er én riktig måte å oppdra et barn på, det er mange måter å være gode foreldre på.

Positiv respons på startsamtalen­­­

I startsamtalen spør vi om barnets opplevelser så langt i livet, om familiens hverdag og om eventuelle utfordringer. Vi spør også om helse, rus, vold og overgrep. Det har vi god erfaring med. Vi definerer ikke hvor mange glass vin som er greit å drikke på en lørdagskveld, men vi reflekterer sammen over kombinasjonen barn og alkohol, og hvordan barn kan reagere på folk som er beruset.

Vi opplever at mange foresatte er åpne om utfordringer i familien, fordi de forstår at det kan hjelpe deres barn at vi har kjennskap til deres utfordringer. Mulighetene for et nært samarbeid mellom hjem og barnehage øker når personalet vet om eventuelle sårbare sider hos barnet (Brantzæg, Torsteinson & Øiestad 2013). Vi erfarer at foresatte forteller mer når vi åpner opp for det, f.eks. om krangling, samlivsbrudd eller depresjoner. En av våre barnehagelærere forteller at allerede i første samtale fortalte en mor om depresjoner. I evalueringen av samtalen sa hun at «å snakke om disse tingene er viktig for barna». Sammen ble mor og barnehagelærer enige om hvordan barnehagen kunne tilrettelegge for at barna kom i barnehagen når mor slet med depresjoner.

Flere av våre barnehagelærere forteller at den nye startsamtalen åpner opp for et tettere samarbeid med foresatte enn tidligere, og at de er raskere med å ta opp ulike problemstillinger – også i etterkant av samtalen.

Bevisstgjørende og forebyggende effekt

Målet med startsamtalen er ikke først og fremst å avdekke alvorlige forhold. Vi tror ikke nødvendigvis at foreldre innrømmer alvorlig vold eller overgrep ved at vi spør. Men mindre alvorlige tilfeller av psykisk eller fysisk oppdragervold, f.eks. et klaps på kinnet eller rumpa, kan foresatte fortelle om fordi de ønsker hjelp til å endre sine reaksjonsmønstre. Det å snakke om hvordan krangling, kjefting og alkoholvaner kan påvirke et lite barns oppvekst og utvikling, kan ha en bevisstgjørende og forebyggende effekt. Mange foreldre er kanskje ikke klar over hvor redde barn kan bli hvis kranglingen er voldsom og høylytt. Det snakker vi om under startsamtalen.

Åpen dialog på de foresattes premisser

Startsamtalen bærer preg av å være en dialog mellom barnehage og foresatte, der man er innom gitte temaer. Det kommer tydelig frem både før og under samtalen at det er helt frivillig å svare på spørsmål. Foreldre velger selv hva og hvor mye de vil dele. Vi har forståelse for at noen er mer private enn andre. I forkant av samtalen opplyser vi om at vi er bundet av taushetsplikt, men også at vi har meldeplikt til barnevernet ved mistanke om alvorlige forhold. Vi presiserer at vår rolle som barnehagelærer handler om å ivareta barnet på best mulig måte. Vi viser eventuelt til andre instanser dersom det skulle være behov for det. Det tas kun notater dersom vi i løpet av samtalen blir enige om å følge opp barnet eller familien på en særskilt måte.

Felles mål om barnets beste

Det kan selvfølgelig være at noen foresatte synes spørsmålene i startsamtalen er for personlige, at de synes vi er for direkte og at vi tar opp temaer vi ikke har noe med. Den risikoen tar vi. Vi anklager ingen, men spør alle. Det kan være utfordrende for en barnehagelærer. Men vi snakker likevel om vanskelige temaer, fronter åpenhet og forsøker å bidra til å bryte ned tabuer. En av våre barnehagelærere fikk følgende tilbakemelding fra en av foreldrene i barnehagen: – Det var litt vanskelig å svare på noen av spørsmålene, men det er nok enda vanskeligere for barna som lever i sånne situasjoner.

Vi må tørre å spørre, hvis det kan utgjøre en forskjell i et barns liv. De aller fleste foresatte forstår at dette er i samsvar med hva de selv ønsker for sine barn. Vi får mange tilbakemeldinger fra foreldre på at de opplever at startsamtalen er et uttrykk for at vi tar barna på alvor og har barnas beste i fokus.