Kompetanse og holdninger

KUNNSKAP I PERSONALGRUPPEN
Å ta i bruk et verktøy om dette temaet krever forkunnskap og forberedelser av personalet i barnehagen. Det er viktig at styrer/daglig leder tar ansvar for at hele personalgruppen har kunnskap og kompetanse om hvordan man kan møte og forstå barns seksualitet, samt forebygge vold og overgrep. Et tips er å lese «Barna og seksualiteten» av Margrete Wiede Aasland, en praktisk og informativ bok beregnet på barnehageansatte. Se forslag til flere fagbøker nederst i artikkelen.

BEGYNN MED DEG SELV
Diskuter egne holdninger til kropp og seksualitet, og hvordan barnehagen best kan beskytte barn mot vold og overgrep. Hvis du selv opplever at dette er skamfullt og vanskelig må du bearbeide dette slik at du kan møte barns seksualitet på en positiv og trygg måte.

En måte å begynne med dette på kan være å spørre seg; 

Hvordan fikk jeg kunnskap om kropp og seksualitet da jeg var barn/ung?  

Var det tilstrekkelig og god kunnskap for å mestre egen seksualitet og pubertet? 

Hva synes jeg nå er skambelagt og vanskelig å snakke om? 

Hent gjerne inn ekstern kompetanse for å styrke egen og foreldrenes kunnskap på området. Voksne trenger kunnskap for å være trygge overfor barna, og barn trenger kunnskap og støtte fra trygge voksne.

HOLDNINGER I PERSONALGRUPPEN
I verktøyet ligger det metodikk for bruk med barna, refleksjonsspørsmål ut fra praksisfortellinger, verdispill som kan brukes til å reflektere over egne holdninger til seksualitet i personalgruppen, filmer til inspirasjon og støtte, samt forslag til hvordan man kan samarbeide med foreldrene. Velg ut det som passer for din personalgruppe.

I en personalgruppe kan det være mange ulike holdninger til kropp og seksualitet, for noen kan temaet være uproblematisk og greit for andre ganske krevende. Likevel må en personalgruppe diskutere seg frem til felles holdninger som baserer seg på kunnskap om barns beste og et profesjonelt syn.

PERSONALETS ROLLE
Temaet barns seksualitet og forebygging av vold og seksuelle overgrep er spesielt fordi det er komplekst, følsomt og tabubelagt. Derfor må de ansatte ta ansvar for å bryte tabuene ved å innhente kunnskap. Det er viktig å legge et godt grunnlag for at barna skal få et godt forhold til egen kropp og seksualitet, før man tar opp tema rundt vold og overgrep. Slik kan man unngå å gi barn engstelse rundt kroppen og de seksuelle følelsene. Hvis ikke voksne rundt barn snakker om dette blir kunnskapen om kropp og seksualitet overlatt til barna selv og til skammen og det tabubelagte mørke. Slik beskytter vi ikke barn.

ALDERSINNDELING
I det metodiske verktøyet har vi delt barna inn i aldersgrupper fordi barn har behov for forskjellig kunnskap og metodikk ut fra alder. Det man tilfører og lærer barn i 1-2 årsalderen kan også brukes på eldre barn, men man kan gi eldre barn flere nyanser og flere begreper om kropp og seksualitet. De ansatte må vurdere om barna i gruppen passer inn i metodikken for sin aldersgruppe eller om man må bruke metodikk fra en annen aldersgruppe. De eldste barna, fra 5-6 år, kan lære om overgrep og omsorgssvikt dersom de er modne for det. Vi legger til grunn at de yngste barna ikke er modne for slik informasjon fordi de har større vanskeligheter med å skille mellom fantasi og virkelighet. Små barn kan heller ikke skille mellom den indre og ytre virkeligheten. Her er det viktig å se på enkeltbarnets modenhet, og også hva slags livssituasjon barnet befinner seg i.

HVA ER FORSKJELLEN PÅ SUNN OG NORMAL SEKSUELL LEK OG DEN LEKEN SOM SKAL VEKKE BEKYMRING?

Her er det ikke alltid like lett å skille. En hovedregel er at den sunne leken er drevet av barns nysgjerrighet og utforskning. Den usunne leken er mer tvangspreget og pågående. Se definisjonen fra Helsekompetanse.no:

Barn kan gjøre mye rart som vi voksne undrer oss over og som vi kanskje synes er ubehagelig eller unormalt. Husk at barn er nysgjerrige og at det er drivkraften i den sunne leken. For eksempel hvis et barn snuser en annen i rumpa eller prøvesmaker på tissen til en annen. Er leken drevet av gjensidighet i alder og makt og er helt frivillig kan det være greit, men vi skal ikke være redde for å hjelpe barna til å sette egne grenser for sin kropp og hva de vil være med på. Slik lærer barn at det er lov å si nei og at man må respektere et nei når andre barn ikke vil være med på leken.  Man må med andre ord finne en mellomting mellom det å gi fullstendig frislipp og akseptere all seksuell lek, og det å være en støtte og veileder for barn slik at de lærer hvor grensen går.

På denne måten lærer barn tidlig at andre mennesker har en personlig grense. Vi vet at barn i skolealder ofte utfører grenseoverskridende, seksuelle handlinger mot hverandre fordi de ikke har lært å si nei eller respektere et nei. De mangler også kunnskap om kropp og seksualitet og har kanskje sett noe på porno som de vil undersøke.

I barnehagen kan barn også gjøre grenseoverskridende handlinger, som for eksempel å stikke en pinne inn i rumpa på et annet barn. En slik handling er ubehagelig for barnet og kan være drevet av nysgjerrighet, men er likevel ikke greit. Her må voksne støtte og veilede barna, uten at det blir kalt overgrep. Overgrep er et begrep som ikke passer blant barn i barnehagealder. Vi kan heller si grenseoverskridende atferd.

INFORMER FORELDRENE
Det er viktig at foreldrene i barnehagen informeres og inkluderes i arbeidet rundt temaet før man går i gang med å snakke med barna og eventuelt endrer rutiner i barnehagen. Foreldrene blir trygge når de opplever at personalet har kompetanse på området. Foreldre kan bli svært bekymret når deres barn blir utsatt for grenseoverskridende, problematisk atferd fra et annet barn og kan fort kalle det overgrep. Prøv da å avklare begrepene for foreldrene. Se eget avsnitt om foreldresamarbeid.

AVGRENSNINGER
Siri Søftestad skriver i sin bok «Grunnbok i arbeid med forebygging av seksuelle overgrep mot barn», 2018, at det er enklere å snakke med barn om fysisk vold fordi fysisk vold ikke er tabuisert i vår kultur. Fysisk vold er entydig negativt og uakseptabelt og kan snakkes åpent om i familier og personalgrupper. De kulturelle holdningene til seksuelle overgrep er annerledes. Fortrengningsmekanismene er sterke, mer subtile, sammensatte og vanskeligere å identifisere når det vekkes mistanke om at barn er utsatt for seksuelle overgrep. Likevel er fagfolks arbeid med seksuelt misbrukte barn ikke grunnleggende forskjellig fra arbeid med annen barnemishandling.

I dette metodiske verktøyet har vi valgt å legge vekt på forebygging av seksuelle overgrep og fysisk vold. Det finnes flere former for vold, som psykisk vold, strukturell og latent vold som vi bevisst ikke går inn på fordi det vil bli for omfattende.

FORSLAG TIL NYTTIGE FAGBØKER:

Aktuelle nettsider:

Vi håper at verktøyet kan bidra til at det blir lettere å begynne å snakke med barn om kropp og seksualitet, vold og omsorgssvikt på en trygg og forebyggende måte.

Lykke til med dette viktige arbeidet!

Tilbake til oversikt