3-4 år

 

Typisk for alderen  

Barn i alderen 3-4 år vil ofte være nysgjerrig på og utforske egen og andres kropp. De sammenligner gjerne og kan begynne å se forskjeller på gutter og jenter. Barn i denne alderen kan plukke opp og bruke ord om kroppen og kjønnsorganer. Nysgjerrigheten på egen kropp gjør også at barn i denne alderen kan starte selvstimulering (onani). Barna kan bli mer nysgjerrige på hvordan barn blir til og kan være modne for å få mer kunnskap. Mye av det som var viktig i 1-2årsalderen er viktig også for denne aldersgruppen.

 

Hvordan fremme sunn seksuell utvikling hos barn 3-4 år?  

Gi barna mer kunnskap
Det meste av det som er viktig for 1 og 2-åringer er også viktig i denne aldersgruppen. Rim og regler, dans og bevegelser, følelser, egne og andres grenser og fysisk kontakt eor fortsatt viktige temaer. Man kan tilføre mer kunnskap når barna blir 3 – 4 år gamle. Gi barna god informasjon om kroppen og følelser. Et tips kan være å bruke boka «Kroppen» av Trond Viggo Torgersen eller andre bøker som forteller om hele kroppen og dens funksjoner. Boka «Alle har en bakside» av Anna Fiske har mange illustrasjoner som er fine for å samtale med barna om kroppen.  

Snakk om kropp og følelser
Det er vanlig at barn i denne aldersgruppen vil utforske egen og andres kropp, de sammenlikner gjerne, tar på og benevner kropper og kroppsdeler. Slik lærer de at vi er forskjellige, og får trygghet på seg selv og andre. 

Seksualiteten er lett tilgjengelig, fordi kroppen er lett tilgjengelig. En del av utviklingen mot selvstendighet er å få leke og utforske alene. Samtidig som de voksne rundt barna må passe på og snakke med barna om hva som er greit, og hva som ikke er greit, må barna få rom til å utforske og undre seg sammen.   Det er viktig å lære barn og sette ord på egne og andres følelser. På den måten lærere barna å gjenkjenne følelser og etter hvert kunne regulere følelsene i samspill med andre. Det skjer gjennom at de ansatte bekrefter, anerkjenner og setter ord på følelsene i hverdagen. 

Respektere barns grenser
Barn kan noen ganger oppleve at berøringer kan være ubehagelige eller ekle, eller at de rett og slett ikke vil, som for eksempel når en voksen «stjeler» en klem fra et barn. Da har barnet lov til å sette egne grenser og si nei, det må den voksne respektere og akseptere. Hvis barnet ikke vil gi en klem til noen ved avskjed så aksepter det og si at det er greit, barnet kan si bare «ha det» i stedet.  

 

Ha et bevisst forhold til kjønnsidentitet
3-åringer begynner å se forskjeller på gutter og jenter og identifiserer seg med sitt eget kjønn. Barn har behov for å kategorisere for å forstå omgivelsene og kjønnsmarkørene er en del av dette. Derfor kan begrepet tiss utvides til guttetiss og jentetiss. Vær imidlertid klar over at enkelte barn ikke identifiserer seg med sitt biologiske kjønn. Det er derfor viktig at man ikke er for kategorisk med å si at slik er gutter og slik er jenter. Enkelte barn kan føle at de har et annet kjønn enn det kroppens genitalier tilsier.   

Gi barna et konkret språk

Generelt er det mye skam og tabu omkring kjønnsorganer og seksualitet. Hvis barn skal utvikle en trygg seksuell helse må vi gjøre temaet mindre tabubelagt ved å bruke et konkret språk.   

Det finnes mange folkelige ord på kjønnsorganene. Ord som barn fanger opp og bruker. F.eks. «snabel» eller «musa». Når barn bruker slike ord, er det viktig å ikke si «fy» eller «det er ikke lov å si / stygt å si». Snakk heller med barna om hva ordene betyr, at de er fine for noen og stygge for andre og om barna kjenner andre ord for tissen.   

Noen mener at vi skal si «private deler» om kjønnsorganene. Det er en tabuering av kjønnsorganene og også misvisende fordi hele kroppen til et menneske er privat. Andre mener at man skal si innovertiss og utovertiss. Det er også misvisende fordi jenters tiss også går utover i form av kjønnslepper og klitoris.   

Hvis voksne sier «fy» eller «det er ikke lov å si/stygt å si» vil barna erfare at dette er ulovlig å snakke om. Da vil det være en større barriere å fortelle om overgrep eller en ubehagelig situasjon. Det kan være at barnet bare har den type begreper for å fortelle. Man kan også si penis og vulva slik at barn får det riktige begrepet på sitt kjønnsorgan. Ofte sier vi til barn at babyen kommer ut av tissen til mamma. Det stemmer jo ikke. Barn trenger å lære presise begreper som penis, vagina og skjede.    

Selvstimulering (onani) er naturlig
Barn i denne alderen kan begynne å selvstimulere (onanere) med hånden, mot møbler eller gjenstander. Onanering er vanlig blant barn og de voksnes reaksjoner er av stor betydning. Det er svært viktig hvordan vi som voksne møter barn som selvstimulerer. Barna må få vite at det er naturlig, og vi må være bevisste på at barna ikke skal føle skam. For å fremme en sunn seksuell utvikling er det beste å akseptere onani, samtidig som vi sosialiserer det. Eksempelvis kan vi si. «Det er helt ok at du koser med tissen din. Akkurat nå skal vi alle sammen spise så da vil jeg at du slutter med det.»  Voksne som bare avleder onaneringen uten å bekrefte den kan gjøre barnet usikkert.   

 

Snakk om hvordan barn blir til


Hvordan kommer babyer inn i magen? Dette spørsmålet kommer gjerne nå hvis det ikke har kommet før. Er det noen nær barnet som er gravide er sjansen stor for at barnet kan dette allerede. Hvis barna ikke har denne kunnskapen, er dette en god anledning til å ta det opp. Bruk enkle ord og vær konkret, og ikke informer mer enn det du ser at barnet er interessert i å høre. Følg barnets innspill. Noen barn synes det er ok med full forklaring med en gang og andre har behov for litt om gangen. Det beste er å fortelle om unnfangelsen slik som det er i virkeligheten for å unngå tabuering og skam. Mange sier at mammaen har et frø i magen eller har andre forklaringer. Man kan fint fortelle barn om unnfangelsen med sædceller og egg på en konkret og morsom måte.   

Forslag til aktiviteter

Hvordan barn blir til:
Bruk gode barnebøker som «Hvordan lager man en baby» av Anna Fiske, «Kroppen» av Trond Viggo Torgersen og kapittel 2 i «Jeg er meg, min meg» av Margrete Wiede Aasland og Eli Rygg.   

Konkrete tips til temaet “Hvordan barn blir til” (det bør være en ansatt til stede for å kunne ha en dialog med temaet):   

Trene på å sette ord på følelser: 

Å sette ord på, akseptere og anerkjenne følelser er det viktig at man gjør gjennom hele hverdagen i her og nå-situasjoner. For å jobbe systematisk med dette kan man i tillegg ha følelser som tema i samtalegrupper med barn. Huskeregler når man samtaler med barn om følelser:   

Rollespill:

Hva gjør du hvis noen gjør dumme eller vonde ting? Klyper, slår, tar en leke fra deg eller ber deg om å vise frem tissen når du ikke vil det selv. Personalet spiller rollene og reflekterer sammen med barna over forslag til løsninger. Spill gjerne ut forslagene fra barna og ha fokus på det som gir barn støtte og oppmuntring til å sette grenser for seg selv, eller gi de støtte til å si ifra til den ansatte.  

Lekeslossing og boltrelek:
Denne leken er viktig for å lære å sette egne grenser og respektere andres. Barna får også en god mestringsfølelse i forhold til egne og andres krefter, samt å vurdere risiko og konsekvenser. Denne leken er en viktig del av sosialiseringsprosessen. For å lese mer om lekeslossing og boltrelek anbefaler vi to en artikler av Rune Storli:
«Vil du være med på leken, får du tåle steken» og «Derfor er boltreleken verdifull»  

Slik kan du legge til rette for organisert bryting:  

Anbefalte bøker for barn 3-4 år   

Kroppen av Birte Svatun
Tenkeboka av Birte Svatun
Hva er følelser av Birte Svatun
Alle har en bakside av Anna Fiske
Hvordan lager man en baby av Anna Fiske
Følelsesbiblioteket Anna Fiske, 7 bøker
Kroppen av Trond Viggo Torgersen
Emma sier nei av Eva-Marie Wadman
Jo og Jenny i svømmehallen av Lene Ask
Vondt i magen av Erle Sellevåg og Blå Kors
Jeg er meg, min meg av Eli Rygg og Margrete Wiede Aasland
Hur görs bebisar? av Cory Silverberg
Uno i mammas mage av Sara Gimbergsson
Slik ble jeg til av Katerina Janouch
Snakk om sex av Robie H.Harris og Michael Emberley
Det er ikke storken! av Robie H. Harris
Dragen av Gro Dahle
I magen bor en baby av Thomas Svensson
Prinsesse Ivar av Arntzen, Renolen og Løvgren
Prinsesse Ivar og vennene på fest av Arntzen, Renolen og Løvgren
Julian er en havfrue av Jessica Love
Hele meg, om kropp og grenser i barnehagen, en veileder og et samlingsmateriell for barn 4-6 år av Hilde Landro, Kine Bergsvik og Janette Hatløy. Pedlex 
Per, Ida og Minimum av Grethe Fagerstö og Gunilla Hansson  

 

Verdispill 3-4 år  


Last ned hele verdispillet her

Praksisfortellinger  

  1. En gutt og ei jente lekte «tiss-mot-tiss leken» som betyr at de lar sine tisser berøre hverandre. De ble spurt av en voksen hvorfor de gjorde det, og de svarte at de prøvde å lage barn. Disse barna har antageligvis fått vite hvordan barn blir til og synes det er spennende å prøve. Denne leken er ufarlig så lenge den er frivillig og preget av lyst og gjensidig nysgjerrighet. Er den tvangsmessig og ubehagelig for et av barna skal de ansatte stoppe leken og snakke om frivillighet og grenser.
    Hvordan vil du reagere hvis du finner to barn som leker denne leken? 
  1. En gutt sier til en annen, Jeg har sett pappas snabel!! Oi, sa den andre, har pappaen din snabel?
    Hva er det som skjer i denne fortellingen? Hvorfor brukes begrepet snabel tror du? Hva ville du sagt til guttene?
  2. Fem barn og en ansatt leser boken “Politimannen som brukte smokk”. På et av bildene er politimannen avbildet i helfigur, og smokken er borte. Den ansatte spør hvor smokken har blitt av, og ett av barna svarer at smokken ligger i pungen. Ei jente ser betenkt ut og sier “Pungen henger jo under tissen?”. Barna snakker litt om pungen og guttetiss før ei jente sier “jeg vet ikke hva tissen til jenter heter”. Barna snakker sammen, men kommer ikke frem til noen ting. Hele jentetissen heter vulva sier det ansatte. Barna gjentar; vulva. Barna går tilbake til å snakke om guttetissen og vil vite om det finnes noe annet navn på den også. Den ansatte svarer at den heter penis. Barna gjentar; penis. Så sier et barn “men hvor ble det av smokken egentlig?”
    Hva tenker du om den ansattes håndtering av situasjonen?
  3. En 3-åring står på stellebordet og skal få ny bleie. Han er naken. En annen gutt kommer ut fra do og har buksa på knærne. Han utbryter; «så store baller du har!!» 3-åringen tar tak i ballene sine og sier» men du har stor tiss». Ei jente som står og vasker hendene sier «se på meg da» og drar ned buksa si.
    Hvordan ville du forholdt deg i denne situasjonen?
  4. Vi har hatt en god dialog med foreldrene om barns seksualitet, og både personalet og foreldrene har fått en god forståelse av dette. Når barna opplever å bli møtt på en god måte er de trygge på at det lov å leke denne type lek, og den kommer på barnas eget initiativ.

«Michelle, kan vi ha nakenfest på Månerommet?» spør Ida 4 år.
«Hva gjør dere når dere har nakenfest?» spør Michelle tilbake.
«Vi danser nakne!» svarer Ida.
«Er alle med på leken?» spør Michelle.
«Jeg vil ikke være naken!» svarer Oda 4 år.
«Da kan de som vil ha nakenfest være på Månerommet, og så kan vi andre gå på fellesrommet» svarer Michelle.
Michelle bruker litt tid før hun går ut og da sier Ida litt utålmodig:
«Michelle, kan dere gå ut nå-? Vi vil være alene!»
Hvordan synes du Michelle støtter barna i sine egne grenser her?
Hvilke andre spørsmål kunne hun stilt barna for å være sikker på at alle har det bra i leken?

6. Ei jente på 4 år hadde lært av moren sin at hun hadde 3 åpninger, en til å tisse med, en til kunne få baby med og en til å bæsje med. En dag de var på stranden og jenta satt og kikket på seg selv utbrøt hun til mammaen sin; Mamma, jeg ser hullet mitt!!!
Hva tenker dere om den kunnskapen som barnet har fått?  Hva tror dere det har å si for ei jente på 4 år? 

  1. Ei jente på 4 år har tatt av seg trusa og er alene med to andre gutter som er yngre og ikke har samme kompetanse i rollelek. (2 og 3 åringer). De leker på et skjermet sted.
    Hvordan kan du forsikre deg at leken blir trygg på alles premisser, hvordan bør du eventuelt gripe inn? 

 

TILBAKE