Barns seksuelle utvikling

Forskning viser at barn som tillates en sunn seksuell utvikling, lærer at det er lov å sette grenser i samspill med andre barn. Videre viser forskning at de som har kunnskap om seksualitet venter lenger før de debuterer seksuelt, og de klarer på en bedre måte å sette grenser for seg selv om hva som er greit og ikke greit å være med på. Disse barna sier også tidligere i fra om seksuelle overgrep og blir ikke så opptatt av porno (RVTS – Forebygging og håndtering av problematisk og skadelig seksuell atferd hos førskolebarn).  

Sunn seksuell utvikling er preget av lek, utforsking og glede. Gjennom lek skjer naturlig læring om kropp. I barnehagealderen blir det mer og mer spennende jo eldre barnet blir. Gjennom lek øver de seg på å kjenne på følelser, sitring og grenser.  

Nakenhet  

La barna bade i et våtrom i barnehagen eller ute i en vannspreder. La gjerne barna være uten badetøy eller badebleie. Da får de ansatte en god mulighet til å lære barna begreper for kjønnsorganer og andre kroppsdeler, samt bekrefte barnas utforsking av kroppen. Barna vil erfare at nakenhet er naturlig sammen med andre barn og det gir trygghet på egen kropp. Samtidig vil de se at kroppene er forskjellige og de vil få erfaring med at det er naturlig. Barn som er sjenerte, må få tid til å venne seg til å være nakne med andre.  

Egne og andres grenser  

Støtt og veiled barna i å sette egne grenser og å respektere andres grenser. Barn som ikke vil gi en klem setter grenser for seg selv. Respekter dette. Snakk med foreldrene om at man ikke skal presse barn til å gi voksne eller andre barn en klem. En måte å lære barn å sette grenser for seg selv er å lære de og si «stopp» og bruke håndflaten fremover for å markere dette fysisk.  

Barn med forsinket utvikling  

Barn med utviklingshemming og/eller autisme trenger tilrettelagt informasjon og opplæring om kropp og seksualitet. Tilrettelagt for hver enkelt sine utfordringer, og gjerne med repetisjoner og konkret veiledning i naturlige situasjoner. Barn med fysiske eller mentale funksjonshemninger er også mer utsatt for vold og seksuelle overgrep enn andre barn, og trenger derfor ekstra beskyttelse. Les mer på www.nfss.no.  

Kjennetegn på sunn seksuell utvikling  

Barn 0-3 år  

• Kan vise tegn på seksuell oppstemthet (gutter kan få ereksjon, jenter kan få fukt i skjeden) 

• Fryder seg over å være nakne (skiller ikke på privat og offentlig) 
• Liker å ta på egne kjønnsorganer 
• Er nysgjerrige på kropp, både egen og andres  
• Kan stimulere seg selv  
• Er opptatt av bæsj, tiss og promp  

Barn 3-6 år  

• Liker å være naken, men skiller mellom privat og offentlig  
• Kan stimulere seg selv, men skiller mellom privat og offentlig  
• Snakker sammen om seksualitet og lærer av hverandre, spør også gjerne voksne  
• Nysgjerrig på graviditet og fødsel  

• Utforsker hverandre gjennom leken  
• Leker seksuelt betonte leker (doktor-lek, mor-far-barn-lek)  
• Barn kan legge ting mot skjeden eller anus for å kjenne hvordan det føles  
• Tester ut seksuelt språk (f.eks. «sexe», «pule», «fitte»). Ord som de har plukket opp og som er spennende å bruke selv, selv om de ikke forstår hele betydningen av det. Men de forstår at det er litt frekt eller tabu.  

 Selvstimulering er vanlig og sunt  

Barn kan begynne å selvstimulere (onanere) med hånden eller mot møbler eller gjenstander. Når barnet selvstimulerer kjenner det på hva som føles godt og riktig for egen kropp, som igjen blir viktig når barnet utvikler sin ungdoms- og voksenseksualitet. Onanering er vanlig blant barn og de voksnes reaksjoner er av stor betydning. De må få vite at det er naturlig, og skal ikke føle skam knyttet til dette. Voksne som bare avleder onaneringen uten å bekrefte den kan gjøre barnet usikkert.  

Barn som selvstimulerer har funnet sine seksuelle følelser og blir derfor fort skamfulle, eller opplever det som skittent, hvis voksne forbyr det eller sier at de må gå og vaske hendene. Det beste er å akseptere det, si for eksempel «det er helt ok å kose med tissen sin» for så å sosialisere det med «nå skal vi spise så da vil jeg at du slutter med det.» Ikke vær redd for å stoppe onaneringen i situasjoner hvor det ikke passer. Vanligvis blir onanering bare avledet uten å akseptere det.  

Noen barn har det vi kan kalle for overdreven onani og det kan gå utover deres daglige fungering. Jakten på den gode følelsen kan gå på bekostning av lek og samspill med andre barn. Når selvstimuleringen blir altoppslukende kalles det for hyperonani. Barnehageansatte trenger å håndtere dette slik at det ikke går utover barnets naturlige utvikling og fungering.