Hvorfor «Snakk med barn»?

Barnehagestiftelsen Kanvas fikk i 2018 midler fra Helsedirektoratets strategi for seksuell helse – «Snakk om det!». Midlene er brukt til å utvikle et metodisk verktøy som skal bidra til god seksuell helse for barn og å forebygge vold og seksuelle overgrep mot barn. 

FNs barnekonvensjon artikkel 34 sier: «Barn har rett til beskyttelse mot alle former for seksuell utnyttelse og misbruk. For å verne barn mot en slik utnytting skal staten sette i verk alle nødvendige tiltak, nasjonalt og internasjonalt.» I tillegg til «Snakk om det! Regjeringens strategi for seksuell helse 2017 – 2022», står det også i «Frihet fra vold. Regjeringens handlingsplan for å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner 2021 – 2024», samt «Handlingsplan for voldtekt 2019 – 2022» om betydningen av å fremme en sunn seksualitet og forebygging av vold og overgrep.

Vi vet at det i gjennomsnitt går mer enn 17 år fra et barn opplever et seksuelt overgrep til vedkommende forteller noen om dette. Den lange tiden skyldes ofte frykt, skyldfølelse, distansering og manglende begrepsapparat.  

En av hensiktene er at barn, gjennom dette verktøyet, skal bli kjent med egen kropp og egne følelser, samt at de skal lære å sette grenser for seg selv. En annen hensikt er å gi barnehageansatte et verktøy de kan bruke i arbeid med barn. Barnehagen er en av de viktigste samfunnsarenaene utenfor hjemmet. Barn skal allerede i barnehagen få kunnskap om kropp, grenser og seksualitet. Generelt opplever mange barnehageansatte usikkerhet rundt hvordan de best kan møte og forstå barns seksuelle leker og utforskning. Mange mangler kunnskap om hvordan barns seksuelle utvikling har sammenheng med forebygging av vold og seksuelle overgrep. Målet er at det metodiske verktøyet skal gi ansatte denne tryggheten. 

Verktøyet heter «Snakk med barn» fordi vi må snakke med barn – også om det som er vanskelig.  I NOU-rapporten «Svikt og svik», kapittel 1, fremkommer det at «en fremtredende svikt var at man unnlot å snakke med barna selv for å undersøke mulig mishandling».  

Barnehageansatte er i tett kontakt med barna hver dag og er i en unik posisjon til å snakke med barn om kropp, seksualitet, grenser og overgrep. Hvis vi som er voksne ikke tør å snakke om disse temaene kan vi ikke forvente at barna skal kunne snakke med oss om det heller. Voksne må våge å snakke om seksualitet og seksuelle krenkelser, uten å være formanende eller dømmende.