3-4 år

Typisk for alderen  

Kropp og følelser
Det er vanlig at barn i denne aldersgruppen vil utforske egen og andres kropp, de sammenlikner gjerne, tar på og benevner kropper og kroppsdeler. Slik lærer de at vi er forskjellige, og får trygghet på seg selv og andre. 

Seksualiteten er lett tilgjengelig, fordi kroppen er lett tilgjengelig. En del av utviklingen mot selvstendighet er å få leke og utforske alene. Samtidig som de voksne rundt barna må passe på og snakke med barna om hva som er greit, og hva som ikke er greit, må barna få rom til å utforske og undre seg sammen.  

Barnehagen kan drøfte om det er fysisk tilrettelagt i barnehagen for seksuell lek som ofte vil foregå i mindre rom eller litt mer skjulte arenaer. Personalet skal trygge barna i deres lek, men også gi dem en frihet og et privat rom for å leke. Behovet for kontroll opp mot barns rett til privatliv må diskuteres.  

Kjønnsidentitet
3-åringer begynner å se forskjeller på gutter og jenter og identifiserer seg med sitt eget kjønn. Barn har behov for å kategorisere for å forstå omgivelsene og kjønnsmarkørene er en del av dette. Derfor kan begrepet tiss utvides til guttetiss og jentetiss. Vær imidlertid klar over at enkelte barn ikke identifiserer seg med sitt biologiske kjønn. Det er derfor viktig at man ikke er for kategorisk med å si at slik er gutter og slik er jenter. Enkelte barn kan føle at de har et annet kjønn enn det kroppens genitalier tilsier.  

Gi barna et konkret språk
Noen mener at vi skal si «private deler» om kjønnsorganene. Det er en tabuering av kjønnsorganene og også misvisende fordi hele kroppen til et menneske er privat. Andre mener at man skal si innovertiss og utovertiss. Det er også misvisende fordi jenters tiss også går utover i form av kjønnslepper og klitoris.  

Det finnes også mange folkelige ord på kjønnsorganene. Ord som barn fanger opp og bruker. F.eks. «snabel» eller «musa». Når barn bruker slike ord, er det viktig å ikke si «fy» eller «det er ikke lov å si / stygt å si». Snakk heller med barna om hva ordene betyr, at de er fine for noen og stygge for andre og om barna kjenner andre ord for tissen.  

Hvis voksne sier fysj og fy vil barna erfare at dette er ulovlig å snakke om, og da vil det være en større barriere å fortelle om overgrep eller en ubehagelig situasjon. Det kan være at barnet bare har den type begreper for å fortelle. Man kan også si penis og vulva slik at barn får det riktige begrepet på sitt kjønnsorgan. Ofte sier vi til barn at babyen kommer ut av tissen til mamma. Det stemmer jo ikke. Barn trenger å lære presise begreper som penis, vagina og skjede. Det kan føles fremmed og ubehagelig som barnehageansatt å ta i bruk de riktige begrepene. Da kan man øve seg på personalmøter i barnehagen og samarbeide med andre om ta i bruk et konkret språk for å benevne kjønnsorganene.  

Generelt er det mye skam og tabu omkring kjønnsorganer og seksualitet. Hvis barn skal utvikle en trygg seksuell helse må vi prøve å gjøre temaet mindre tabubelagt.  

Selvstimulering
Barn i denne alderen kan begynne å selvstimulere (onanere) med hånden eller mot møbler eller gjenstander. Det er svært viktig hvordan vi som voksne møter barn som selvstimulerer. Vi må være bevisste på at barna ikke skal føle skam. Det beste er å akseptere det, samtidig som vi sosialiserer det. F. eks. «Det er helt ok at du koser med tissen din. Akkurat nå skal vi alle sammen spise så da vil jeg at du slutter med det.» Les mer om dette under seksuell utvikling.  

Hvordan fremme sunn seksuell utvikling hos barn 3 – 4 år? 

Nå kan man tilføre barna mer kunnskap
Det meste av det som er viktig for 1 og 2-åringer er også viktig i denne aldersgruppen som for eksempel rim og regler, dans og bevegelser, følelser, egne og andres grenser og fysisk kontakt, men man kan tilføre mer kunnskap når barna blir 3 – 4 år gamle. Gi barna god informasjon om kroppen og følelser. Et tips kan være å bruke boka «Kroppen» av Trond Viggo Torgersen eller andre bøker som forteller om hele kroppen og dens funksjoner. Boka «Alle har en bakside» av Anna Fiske har mange illustrasjoner som er fine for å samtale med barna om kroppen. 

Hvordan barn blir til
Hvordan kommer babyer inn i magen? Dette spørsmålet kommer gjerne nå hvis det ikke har kommet før. Er det noen nær barnet som er gravide er sjansen stor for at barnet kan dette allerede. Hvis de ikke har denne informasjonen, er dette en god anledning til å ta det opp. Bruk enkle ord og vær konkret, og ikke informer mer enn det du ser at barnet er interessert i å høre. Følg barnets innspill. Noen barn synes det er ok med full forklaring med en gang og andre har behov for litt om gangen. Det beste er å fortelle om unnfangelsen slik som det er i virkeligheten for å unngå tabuisering og skam. Mange sier at mammaen har et frø i magen eller har andre forklaringer. Man kan fint fortelle barn om unnfangelsen (sædceller og egg) på en konkret og morsom måte.  

Bruk gode barnebøker som «Hvordan lager man en baby» av Anna Fiske, «Kroppen» av Trond Viggo Torgersen og kapittel 2 i «Jeg er meg, min meg» av Margrete Wiede Aasland og Eli Rygg.  

Konkrete tips til temaet om hvordan barn blir til (det bør være en ansatt til stede for å kunne ha en dialog med temaet):  

• Legg til rette for at barna kan tegne for eksempel egg, sædceller og foster  
• Legg til rette for at barna kan fortsette og se i boka dere har benyttet 
• Førstemann til egget-leken
  Lek «Førstemann til egget-leken»: ett barn kler seg i hvitt og er egget. De andre barna kan eventuelt bli utstyrt med en liten hale bak. Barna står ved en strek og får klarsignal til å løpe mot egget. Etterpå kan man snakke om at alle er vinnere fordi vi alle har vært en sædcelle og en eggcelle. 
• Lek med plastelina
  Bruk plastelina til å visualisere egg og sædceller. Enten ved at den ansatte former de i forkant av f.eks. en samling eller at det er en aktivitet sammen med barna.  
• Leker med å ta av og på klær
  Bruk lag-på-lag-puslespill om kroppen og snakk om de forskjellige kroppsdelene. Hvis det er et spill som mangler tissen så snakk om den likevel. Bruk dukker med klær som barna kan kle av og på, og lag flanellograf der klær kan tas av og på. Vanlige av- og påkledningssituasjoner er gode anledninger til å snakke om kroppen. 

Trene på å sette ord på følelser
Det er viktig å la barn bli kjent med og sette ord på egne og andres følelser. Det skjer gjennom at de ansatte bekrefter, anerkjenner og setter ord på følelsene i hverdagen. For å jobbe systematisk med dette kan man også ha følelser som tema i samtalegrupper med barn. Huskeregler når man samtaler med barn om følelser:  

• Alle følelser er like viktige  
• Barn uttrykker følelser på ulike måter 
• La barna lytte, stille spørsmål og svare til hverandre  
• Still åpne spørsmål («Hva skjer da? Hvordan kjennes det ut i kroppen? Hvordan kan du se det? Hva får deg til å være glad /sint / redd / trist?» 
• Vær lyttende og snakk minst mulig selv 

Rollespill
Hva gjør du hvis noen gjør dumme eller vonde ting? Klyper, slår, tar en leke fra deg eller ber deg om å vise frem tissen når du ikke vil det selv. Personalet spiller rollene og reflekterer sammen med barna over forslag til løsninger. Spill gjerne ut forslagene fra barna og ha fokus på det som gir barn støtte og oppmuntring til å sette grenser for seg selv, eller gi de støtte til å si ifra til den ansatte. 

Lekeslossing og boltrelek
Denne leken er viktig for å lære å sette egne grenser og respektere andres. Barna får også en god mestringsfølelse i forhold til egne og andres krefter, samt å vurdere risiko og konsekvenser. Denne leken er en viktig del av sosialiseringsprosessen. For å lese mer om lekeslossing og boltrelek anbefaler vi to en artikler av Rune Storli:
«Vil du være med på leken, får du tåle steken» og «Derfor er boltreleken verdifull» 

Slik kan du legge til rette for organisert bryting: 

• Legg frem matter 
• Sett rammer for leken sammen med barna, som for eksempel ikke tillatt å slå og sparke, men det er lov å skyve, bryte og få hverandre ned på matta 
• En fin regel kan være at barna håndhilser på hverandre før og etter brytingen. Da lærer ban respekt for hverandre og at det er trygge rammer  
• Det er viktig at den ansatte også deltar i leken for å vise hvordan det kan gjøres 
• Lær barna et stopp-tegn / stopp-ord 

Respektere barns grenser
Barn kan noen ganger oppleve at berøringer kan være ubehagelige eller ekle, eller at de rett og slett ikke vil, som for eksempel når en voksen «stjeler» en klem fra et barn. Da har barnet lov til å sette egne grenser og si nei, det må den voksne respektere og akseptere. Hvis barnet ikke vil gi en klem til noen ved avskjed så aksepter det og si at det er greit, men barnet kan si bare «ha det» i stedet. 

Anbefalte bøker for barn 3 – 4 år  

Kroppen av Birte Svatun 

Tenkeboka av Birte Svatun 

Hva er følelser av Birte Svatun 

Alle har en bakside av Anna Fiske 

Hvordan lager man en baby av Anna Fiske  

Følelsesbiblioteket Anna Fiske, 7 bøker 

Kroppen av Trond Viggo Torgersen 

Emma sier nei av Eva-Marie Wadman 

Jo og Jenny i svømmehallen av Lene Ask 

Vondt i magen av Erle Sellevåg og Blå Kors 

Jeg er meg, min meg av Eli Rygg og Margrete Wiede Aasland 

Hur görs bebisar? av Cory Silverberg 

Uno i mammas mage av Sara Gimbergsson  

Slik ble jeg til av Katerina Janouch 

Snakk om sex av Robie H.Harris og Michael Emberley 

Det er ikke storken! av Robie H. Harris 

Dragen av Gro Dahle 

I magen bor en baby av Thomas Svensson 

Prinsesse Ivar av Arntzen, Renolen og Løvgren 

Prinsesse Ivar og vennene på fest av Arntzen, Renolen og Løvgren 

Julian er en havfrue av Jessica Love 

Hele meg, om kropp og grenser i barnehagen, en veileder og et samlingsmateriell for barn 4-6 år av Hilde Landro, Kine Bergsvik og Janette Hatløy. Pedlex 

Per, Ida og Minimum av Grethe Fagerstö og Gunilla Hansson 

Verdispill 3-4 år  

Last ned hele verdispillet her

Praksisfortellinger 

1. En gutt og ei jente lekte «tiss-mot-tiss leken» som betyr at de lar sine tisser berøre hverandre. De ble spurt av en voksen hvorfor de gjorde det, og de svarte at de prøvde å lage barn. Disse barna har antageligvis fått vite hvordan barn blir til og synes det er spennende å prøve. Denne leken er ufarlig så lenge den er frivillig og preget av lyst og gjensidig nysgjerrighet. Er den tvangsmessig og ubehagelig for et av barna skal de ansatte stoppe leken og snakke om frivillighet og grenser.
   Hvordan vil du reagere hvis du finner to barn som leker denne leken?
   

2. En gutt sier til en annen, Jeg har sett pappas snabel!! Oi, sa den andre, har pappaen din snabel?
Hva er det som skjer i denne fortellingen? Hvorfor brukes begrepet snabel tror du? Hva ville du sagt til guttene?

3. Fem barn og en ansatt leser boken “Politimannen som brukte smokk”. På et av bildene er politimannen avbildet i helfigur, og smokken er borte. Den ansatte spør hvor smokken har blitt av, og ett av barna svarer at smokken ligger i pungen. Ei jente ser betenkt ut og sier “Pungen henger jo under tissen?”. Barna snakker litt om pungen og guttetiss før ei jente sier “jeg vet ikke hva tissen til jenter heter”. Barna snakker sammen, men kommer ikke frem til noen ting. Hele jentetissen heter vulva sier det ansatte. Barna gjentar; vulva. Barna går tilbake til å snakke om guttetissen og vil vite om det finnes noe annet navn på den også. Den ansatte svarer at den heter penis. Barna gjentar; penis. Så sier et barn “men hvor ble det av smokken egentlig?”
Hva tenker du om den ansattes håndtering av situasjonen?

4. En 3-åring står på stellebordet og skal få ny bleie. Han er naken. En annen gutt kommer ut fra do og har buksa på knærne. Han utbryter; «så store baller du har!!» 3-åringen tar tak i ballene sine og sier» men du har stor tiss». Ei jente som står og vasker hendene sier «se på meg da» og drar ned buksa si.
Hvordan ville du forholdt deg i denne situasjonen?

5. Vi har hatt en god dialog med foreldrene om barns seksualitet, og både personalet og foreldrene har fått en god forståelse av dette. Når barna opplever å bli møtt på en god måte er de trygge på at det lov å leke denne type lek, og den kommer på barnas eget initiativ.

«Michelle, kan vi ha nakenfest på Månerommet?» spør Ida 4 år.
«Hva gjør dere når dere har nakenfest?» spør Michelle tilbake.
«Vi danser nakne!» svarer Ida.
«Er alle med på leken?» spør Michelle.
«Jeg vil ikke være naken!» svarer Oda 4 år.
«Da kan de som vil ha nakenfest være på Månerommet, og så kan vi andre gå på fellesrommet» svarer Michelle.
Michelle bruker litt tid før hun går ut og da sier Ida litt utålmodig:
«Michelle, kan dere gå ut nå-? Vi vil være alene!»
Hvordan synes du Michelle støtter barna i sine egne grenser her?
Hvilke andre spørsmål kunne hun stilt barna for å være sikker på at alle har det bra i leken?

6. Ei jente på 4 år hadde lært av moren sin at hun hadde 3 åpninger, en til å tisse med, en til kunne få baby med og en til å bæsje med. En dag de var på stranden og jenta satt og kikket på seg selv utbrøt hun til mammaen sin; Mamma, jeg ser hullet mitt!!!
Hva tenker dere om den kunnskapen som barnet har fått?  Hva tror dere det har å si for ei jente på 4 år?

7. Ei jente på 4 år har tatt av seg trusa og er alene med to andre gutter som er yngre og ikke har samme kompetanse i rollelek. (2 og 3 åringer). De leker på et skjermet sted.
Hvordan kan du forsikre deg at leken blir trygg på alles premisser, hvordan bør du eventuelt gripe inn?