Kanvas’ høringssvar om styring og finansiering av private barnehager

Om Stiftelsen Kanvas

Kanvas er Norges største barnehagestiftelse med ideelle formål, stiftet som et foreldreinitiativ i 1986. Vi har per i dag 65 barnehager fordelt på 12 av landets kommuner.

Kanvas har ingen eiere, og dermed ingen som kan ta ut utbytte. Vi ser på vår organisasjon som en forvalter av fellesskapets midler, der et eventuelt overskudd føres tilbake til virksomheten og til det beste for barna.

Vår strukturkvalitet er basert på én stedlig leder i hver barnehage, høy andel barnehagelærere og 25 % andel fagarbeidere. Denne strukturkvaliteten er i dag underfinansiert, til tross for at dette tilsvarer et ambisjonsnivå for sektoren som det er bred politisk enighet om.

For å kunne drive gode barnehager har Kanvas blant annet valgt å investere i kompetansen til de ansatte. Vi har opplæringsprogrammer og veiledning for våre ansatte, for å sørge for kontinuerlige påfyll av kompetanse. I tillegg er Kanvas involvert i forskningsprosjekter og utviklingsprogrammer, samt at vi arrangerer kurs og konferanser, for å styrke kompetansen i hele sektoren.

Innledning

Dagens situasjon

Stiftelsen Kanvas har sett frem til forslaget til endringer i barnehageloven som omhandler styring av finansiering av barnehagesektoren. Etter to år med solide underskudd og en tilskuddsordning som i liten grad treffer de reelle kostnadene i våre barnehager, ser vi behovet for lovendringer.

I høringsnotatet legger departementet blant annet til grunn en analyse, gjennomført av Velferdstjenesteutvalget, som viste at «barnehagesektoren var den mest lønnsomme sektoren av alle de private velferdssektorene som de analyserte. Den relativt høye lønnsomheten i private barnehager kunne etter utvalgets syn tilsi at kommunene har utbetalt unødvendig mye i offentlige tilskudd til private barnehager samlet sett siden 2011, og mer enn det som har vært nødvendig for å utvikle gode tjenester.» Denne analysen baserer seg på tall fra 2018.

Departementet trekker også frem en sammenlikning gjennomført av Telemarksforskning som viser at driftsmarginen er høyere i barnehagesektoren enn i andre næringer. Denne analysen baserer seg på tall fra 2021.

Det kunne kommet tydeligere frem i departementets analyse av barnehagesektoren at dagens økonomiske situasjon for private barnehager er vesentlig forverret etter at kuttet i pensjonstilskuddet til private barnehager ble innført i 2022. Kanvas hadde et negativt resultat i 2022 på -21,7 millioner. Underskuddet skyldes hovedsakelig kuttet i pensjonstilskuddet og generelt høye personalkostnader i forhold til inntekt. Men også høye kommunale husleier, i kombinasjon med lavt kapitaltilskudd, bidrar til underskuddet.

For 2023 har vi også et tosifret millionbeløp i negativt driftsresultat, og dessverre har vi også et budsjett for 2024 som viser et negativt resultat, der 36 av våre 65 barnehager er forventet å gå i minus.

Underskuddet kommer til tross for at vi har avviklet noen barnehager med stort negativt resultat, og at vi dessverre har sett oss nødt til å gå bort fra vår ambisjon om at halvparten av våre ansatte skal være barnehagelærere, for å bedre det økonomiske resultatet.

I tillegg til den krevende økonomiske situasjonen mange private barnehager befinner seg i, har sektoren store utfordringer med å rekruttere både til jobb i barnehagene og til barnehagelærerutdanningen, og sykefraværet er høyt.

Med dette bakteppet hadde Kanvas forventet at departementet skulle legge frem et forslag som ikke var provenynøytralt. Vi er oppriktig bekymret for den videre utviklingen i barnehagesektoren. Samtidig rimer dette dårlig med regjeringens ambisjonsnivå for sektoren som beskrevet i Hurdalsplattformen og i regjeringens strategi «Barnehagen for en ny tid». I et nytt lovverk for styring og finansiering av barnehagesektoren burde det komme tydelig frem hvordan endringene vil styrke kvaliteten i tilbudet til barna.

Kanvas mener det er viktig at regjeringen tar innover seg alvoret i dagens situasjon i barnehagesektoren, og legger til grunn at det er behov for mer midler til sektoren for å sikre et godt tilbud for barna i barnehage og et godt arbeidsmiljø for de ansatte.

Utbytteforbud vil bidra til gjensidig tillit i sektoren

Kanvas ønsker at det innføres et forbud mot utbytte i barnehagesektoren, fordi vi ønsker at midlene i sektoren skal komme barna i barnehagen til gode. Et forbud mot utbytte vil bidra til tillit mellom kommunen og de private barnehagene, slik at fokus kan flyttes fra å begrense mulighet for utbytte til å heve kvaliteten i barnehagesektoren.

Likeverdig barnehagetilbud for alle barn i hele Norge

I regjeringens strategi «Barnehagen for en ny tid», står det blant annet: «Regjeringen vil med denne strategien bidra til at barn i hele Norge skal ha tilgang til et likeverdig barnehagetilbud av høy kvalitet.»

Kanvas mener at alle barn på tvers av alle landets kommuner bør få et likeverdig barnehagetilbud av høy kvalitet, og at dette ikke bare skal gjelde innad i en kommune, slik det foreslås i høringsnotatet. For Kanvas’ barnehager er det i dag store variasjoner i tilskudd fra kommune til kommune. Forskjellen i inntekt for en 5-avdelings barnehage i to nabokommuner kan lett utgjøre 1 million, selv om de har samme krav til bemanning, andel pedagoger og krav til andre kvalitetsparametere.

Kanvas er redd for at departementets forslag om å lovfeste at kommunen skal gi forskrift om beregning av tilskudd vil gi enda større forskjeller mellom kommunene enn tilfellet er i dag. Forslagene til ny tilskuddsberegning er altfor vagt formulert til at det er mulig å kunne vurdere hvilke økonomiske konsekvenser dette vil få for den enkelte barnehage, om det vil gå på bekostning av kvaliteten i tilbudet til barna i barnehagen, og om det vil gi de private barnehagene mulighet for videre drift. Kanvas mener også at departementets forslag vil være svært krevende for kommunen å gjennomføre, og at det vil kreve en kompetanse som kanskje ikke alle landets kommuner har i dag. Vår erfaring er at selv med et nasjonalt regelverk, gjøres det mange feil i kommunenes beregning av tilskudd.

Kanvas mener derfor at hvordan private barnehager skal finansieres fortsatt må være regulert i et nasjonalt regelverk, men at dette nasjonale regelverket må justeres slik at det treffer bedre enn i dag.

Ideelle stiftelser og krav om selvstendig rettssubjekt

Kanvas etterlyser forslag som fremmer de ideelle barnehageaktørenes interesse, i tråd med ambisjonene i Hurdalsplattformen om bedre rammevilkår for små private og ideelle barnehager.

Det tiltaket som ville hatt størst betydning for ideelle barnehagestiftelser, er et unntak fra kravet om at hver barnehage skal være et selvstendig rettssubjekt. I høringsnotatet argumenteres det for at et slikt unntak vil innebære en urimelig forskjellbehandling i favør av ideelle stiftelser som ikke ennå har innfridd lovkravet. Samtidig tas det ikke hensyn til at en omdanning til selvstendige rettssubjekt innebærer en urimelig forskjellsbehandling i disfavør av ideelle stiftelser ved at det gir en større administrativ og økonomisk belastning enn for kommersielle aksjeselskap. Disse særskilte økte kostnadene for ideelle stiftelser er kostnader som kommunene ikke har, og som dermed ikke gjenspeiles i tilskuddet til ideelle stiftelser. Det betyr mindre midler til barna i våre barnehager, stikk i strid med formålet med lovendringen.

Kanvas mener at departementet på bakgrunn av disse særskilte, uheldige konsekvensene enten må gi ideelle barnehagestiftelser som kun driver barnehagevirksomhet et fritak fra kravet om at hver barnehage skal være et selvstendig rettssubjekt, eventuelt at vi gis unntak på bakgrunn av at det er svært vanskelig å omdanne fra en ideell stiftelse til selvstendige rettssubjekt. Vi kommenterer nærmere på dette under kapittel 15.

4) Valg av styrings- og finansieringsmodell

Departementet foreslår å videreføre en modell med finansiering av private barnehager i form av kommunale tilskudd, statlige tilskudd og foreldrebetaling, slik det er beskrevet i forslaget.

Kanvas er enig i at dagens tilskuddsordning ikke fungerer godt nok. Noen private barnehager får for lite i tilskudd, andre barnehager får et romslig tilskudd. Kanvas mener at alle barn, på tvers av landets kommuner, skal oppleve et likeverdig tilbud i barnehagene. I dag er det store forskjeller fra kommune til kommune.

For Kanvas’ barnehager er det store variasjoner i tilskudd fra kommune til kommune. Vi har barnehager både i Oslo og i Bergen, der forskjellene i tilskudd for de små barna er kr 18 926,-. Og mellom nabokommunene Sandefjord og Larvik er forskjellen kr 23 130,- pr. barn. Forskjellen i inntekt for en 5 avdelings barnehage i disse to nabokommunene vil utgjøre ca. 1 million, selv om de har samme krav til bemanning, andel pedagoger og krav andre kvalitetsparametere.

Dagens tilskuddsordning, som baserer seg på kommunens egne barnehagekostnader, motiverer kommunene til å spare penger på egne barnehager, for dermed å betale mindre i tilskudd til private barnehager. Vi har sett flere eksempler på at dette skjer i kommuner med dårlig økonomi.

Vi ser også at kommuner som ikke oppfyller pedagognormen betaler for lite i tilskudd til private barnehager, uten at det får konsekvenser.

Kanvas mener at det er viktig å sikre at tilskuddet til private barnehager dekker nasjonale normer og krav i barnehageloven i alle landets kommuner, uten at verken beregning eller eventuelle tvister vedrørende tilskuddet medfører unødvendig ressursbruk for verken kommunen eller de private barnehagene, og uten at det medfører unødvendig usikkerhet for de private barnehagene.

Kanvas mener at i særskilte situasjoner må et prinsipp om samtidig finansiering ligge til grunn for tilskudd til de private barnehagene. Dette er særlig viktig ved innføring av nye krav til barnehagene, men vi har også sett hvor viktig dette er i perioder med store endringer, som under en pandemi eller i en periode med høy prisvekst.

Kanvas støtter ikke forslaget om å gi kommunen et større handlingsrom ved beregning av tilskudd til de private barnehagene. Vi mener dette forslaget ikke vil løse utfordringene med dagens tilskuddsordning, slik det er skissert over. Vi viser til ytterligere presiseringer angående forslag til beregning av kommunalt tilskudd til private barnehager under kapittel 12.

Kanvas støtter forslaget om å gi kommunen større mulighet til å kunne stille krav til de private barnehagene. Et eksempel på dette er en kommune som ønsker å overoppfylle den nasjonale bemannings- eller pedagognormen. En slik løsning vil ivareta kommunens mulighet til å styrke kvaliteten i tilbudet utover nasjonale krav. Vi forutsetter da at disse kravene kommer i tillegg til de nasjonale normkravene, og at både de nasjonale normkravene og eventuelle tilleggskrav er finansiert gjennom tilskuddsordningen. Vi forutsetter også at dette ikke vil inkludere krav til bruk av en spesifikk pedagogisk metode eller lignende.

5) Godkjenning av barnehager

Kanvas støtter forslaget om å innføre en etableringsgodkjenning med rett til tilskudd.

Kanvas støtter også forslaget om å lovfeste hvilke hensyn kommunen kan legge vekt på når den behandler søknader om etableringsgodkjenning.

Kanvas er positiv til departementets forslag om at kommunen skal kunne legge vekt på om en barnehage er ideell når den vurderer søknader om etableringsgodkjenning. Kanvas er enig i at kommunen skal kunne prioritere ideelle barnehager dersom den ønsker at eventuelle overskudd fra private barnehager skal reinvesteres i barnehagedriften, til det beste for barna.

Kanvas er enig med departementet om at det er nødvendig å definere i barnehageloven hva som anses som en ideell barnehage. Departementet foreslår at definisjonen av hva som er en ideell barnehage skal omfatte barnehager som ikke har erverv til formål og som reinvesterer eventuelle overskudd i barnehagedrift. Kanvas er enig i forslaget om å ekskludere «samfunnsnyttige formål» fra definisjonen, nettopp fordi kommunen mest sannsynlig ønsker at eventuelle overskudd skal gå til barnehagedrift og ikke andre samfunnsnyttige formål.

Kanvas mener samtidig at departementet må se på muligheten for å inkludere alle deler av barnehagedrift i definisjonen av ideelle barnehager. Kanvas er bekymret for at kommersiell eiendomsdrift kan være en måte å skjule verdiuttak fra ideelle barnehager på, selv om dette forsøkes stoppet ved hjelp av regler om transaksjoner mellom nærstående.

Kanvas ønsker å presisere viktigheten av en solid juridisk definisjon av det å være en ideell aktør, og at dette nedfelles i lovverket.

6) Varigheten av vedtak om etableringsgodkjenning

Kanvas støtter departementets forslag om å lovfeste at godkjenningen bortfaller for barnehager som ikke er i drift.

Kanvas støtter ikke departementets forslag om kommunal forkjøpsrett. Salg av en barnehage er ofte et resultat av en lang prosess der eier, styret og eventuelt ansatte i barnehagen har valgt hvem de ønsker å selge til. Det handler om mer enn en salgssum, det handler også om identitet, personalpolitikk og pedagogikk.

Departementet ber om høringsinstansenes innspill på om den foreslåtte hjemmelen til å kunne redusere antall barn en barnehage er godkjent for, er tilstrekkelig til å løse utfordringene knyttet til overetablering av barnehager og barnehageplasser i hele eller deler av kommunen. Vi kommer tilbake til dette i kapittel 7.

7) Adgang til å redusere antall plasser en barnehage er godkjent for

Kanvas støtter ikke departementets forslag om å lovfeste en hjemmel som gir kommunen adgang til å redusere antall barnehageplasser en barnehage er godkjent for.

Kanvas støtter dermed heller ikke forslaget om å lovfeste at et vedtak om reduksjon av antall plasser skal varsles minimum to år før ikrafttredelse, og at slike vedtak ikke kan endres oftere enn hvert tiende år.

Kanvas er ikke enig i premisset om at kommunene har et behov for å justere antall barnehageplasser per barnehage på en annen måte enn i dag, nemlig ved at antall plasser justeres etter søkertall:

• Departementets forslag vil ikke gi en mer økonomisk barnehagestruktur enn dagens justering basert på søkertall. En overetablering av barnehager vil ikke påvirke kommunens finansieringsforpliktelse i særlig grad, i og med at barnehagene får tilskudd per barn. Når flere barnehager ikke får utnytte sin kapasitet, selv de som har nok søkere, vil dette føre til dårligere økonomi og lavere kvalitet for de mest etterspurte barnehagene i kommunen.
• Videre stemmer det ikke at det er kommunen som i dag må redusere plasser eller legge ned dersom det er overetablering av barnehager. Utdanningsdirektoratet Antall barnehager | udir.no oppgir at i 2022 var det en netto nedgang på 105 barnehager, hvorav 99 var private. Reduksjon av plasser avhenger av søkertall, og ikke om barnehagen er kommunal eller privat. I dag må den eller de barnehagen(e) som av ulike årsaker ikke får fylt opp alle plassene sine vurdere om de skal bemanne ned, og om videre drift er økonomisk forsvarlig. Dersom én barnehage legger ned driften pga. manglende søkertall, vil det gi et bedre driftsgrunnlag for de resterende barnehagene i kommunen. Kanvas har flere eksempler på hvordan dette fungerer i praksis. I flere av våre barnehager har vi i perioder bemannet ned pga. lave søkertall. I enkelte tilfeller, som for eksempel Disen Gård Kanvas-barnehage i Oslo, Frydenlund Kanvas-barnehage i Asker og Soria Moria Kanvas-barnehage på Ullevål i Oslo, la vi ned driften fordi det ikke lenger var økonomisk forsvarlig å drive videre. Det ga et bedre driftsgrunnlag for de øvrige barnehagene i området.
• Departementets forslag er ikke et bedre alternativ for barna og foreldrene enn dagens justering etter søkertall. I anmodningsvedtak nr. 81 (2022–2023) ber Stortinget regjeringen sende ut forslag på høring for dimensjonering av barnehagetilbudet, som også er til det beste for barna og foreldrene. Forslaget vil medføre at barnehager med fulle søkerlister må gi fra seg plasser til barnehager med ledig kapasitet, og at færre foreldre dermed får plass i den barnehagen de har som førstevalg. Forslaget vil heller ikke bidra til å fremme kvaliteten i barnehagene.
• Kanvas er bekymret for at departementets forslag vil føre til unødvendig usikkerhet for både eier, ansatte og foreldre, og at dette vil ramme kvaliteten i barnehagene. For eier vil dette kunne føre til dårligere økonomi og redusert vedlikehold og investeringer, som vil kunne gå på bekostning av helse, miljø og sikkerhet, og utfordringer med rekruttering av ansatte og barn. For den ansatte vil dette kunne føre til unødvendig jobbusikkerhet.
• Kanvas viser til at flere kommuner har uttalt at forslaget vil være krevende for dem å gjennomføre, og vi er usikre på hvor mange kommuner som har kapasitet og kompetanse til å håndtere forslaget i praksis.

Kanvas støtter ikke forslaget som sier at hvis en barnehage sliter økonomisk så vil dette tas hensyn til ved reduksjon av barnehageplasser, uten at dette forslaget spesifiseres nærmere. Det kan være mange årsaker til at en barnehage sliter økonomisk, og ikke alle bør tas hensyn til.

Kanvas støtter heller ikke forslaget om at kommunen kan ta hensyn til foreldrenes ønske om en spesifikk barnehageprofil ved reduksjon av barnehageplasser, slik forslaget er beskrevet. Kanvas forstår at kommunen må ta særskilt hensyn til samiske barnehager og barnehager med et tilrettelagt tilbud for barn med nedsatt funksjonsevne. Men vi forstår ikke at det er viktigere at kommunen skal ta hensyn til foreldrenes ønske om å sende barna i for eksempel en friluftsbarnehage, enn å ta hensyn til at foreldrene ønsker at barnet skal gå i en hvilken som helst annen barnehage med høy kvalitet.

8) Kommunens oppfølging av vedtak om godkjenning

Kanvas støtter forslaget om å lovfeste at barnehagen skal søke om godkjenning av endringer som går utover rammene som er satt for barnehagens etablerings- eller driftsgodkjenning.

Kanvas støtter forslaget om at kommunen kan godkjenne endringer ved godkjente barnehager.

Kanvas støtter også forslaget om at det bør lovfestes at barnehagens godkjente leke- og oppholdsareal per barn skal fremgå av vedtektene.

Kanvas støtter forslaget om at det bør gå tydelig frem av loven at barnehagen skal drive innenfor rammene som er satt for godkjenningen, og at dette er noe kommunen kan føre tilsyn med.

9) Private barnehager skal melde fra om opptak av barn fra andre kommuner

Kanvas støtter forslaget om å lovfeste at private barnehager skal melde fra til kommunen og til kommunen der barnet er bosatt ved opptak av barn fra andre kommuner.

10) Innføre nye forskriftshjemler for kommunen

Stiftelsen Kanvas støtter forslaget om å gi kommunene mulighet til å innføre lokale forskrifter for prioritering ved opptak av barn. Kanvas ønsker å understreke viktigheten av at barn med særskilte behov for tilrettelegging faktisk får sine rettigheter finansiert, i henhold til dagens lovverk.

Departementet foreslår at kommunene får mulighet til å fastsette forskrifter for makspris for foreldrebetaling, minimum daglig åpningstid og maksimum stengetid i ferieperioder. Kanvas mener at dette er et rimelig krav, men samtidig ser vi utfordringer med at kommunen skal etterprøve dette og sette inn eventuelle tiltak.

Kanvas er positive til forslaget om å lovfeste at kommunen kan gi forskrift om høyere bemanning, pedagogisk bemanning og annen relevant kompetanse utover det som følger av nasjonalt regelverk. Dette mener vi vil kunne bidra til utvikling av barnehagesektoren til det beste for barna.

Kanvas støtter ikke forslaget om et maksimalt nivå på kostpenger. Vi kan ikke se at det er til barnas beste å gi kommunen hjemler som reduserer kvaliteten på kosttilbudet. Derfor foreslår vi at kostpenger skal inkluderes i beregning av moderasjonsordningene. Da får de som har rett på subsidiert oppholdsbetaling også støtte til mat i barnehagen.

11) Innføre en forsøkshjemmel i barnehageloven

Kanvas støtter forslaget om å innføre en forsøkshjemmel i barnehageloven som åpner for at både kommunale og private barnehager kan ta forsøk i bruk som utviklingsverktøy. Dette mener vi vil kunne bidra til utvikling av barnehagesektoren til det beste for barna.

12) Regler om beregning av kommunalt tilskudd til private barnehager

Departementet foreslår å lovfeste at formålet med foreldrebetaling og tilskudd til private barnehager er at alle barn i en kommune får et likeverdig barnehagetilbud av høy kvalitet. Kanvas mener at formålet bør være at alle barn på tvers av alle landets kommuner bør få et likeverdig barnehagetilbud av høy kvalitet, slik også regjeringen uttrykker det i sin strategi «Barnehagen for en ny tid».

Kanvas støtter ikke departementets forslag om å lovfeste at kommunen skal gi forskrift om beregning av tilskudd. Kanvas mener at hvordan private barnehager skal finansieres fortsatt må være regulert i et nasjonalt regelverk.

Forslagene til ny tilskuddsberegning er altfor vagt formulert til at det er mulig å kunne vurdere hvilke økonomiske konsekvenser dette vil få for den enkelte barnehage. Gitt dagens utfordringer i sektoren er forutsigbarhet i finansieringen ekstremt viktig. Departementet slår fast at en «bunnplanke» som skal sikre nasjonale normer skal ligge til grunn for tilskuddet. Vi kan ikke se at det er presisert hvordan en slik «bunnplanke» skal beregnes, og om det eventuelt er mulighet for å bestride at «bunnplanken» faktisk dekker kostnader til de nasjonale normene. En lokal forskrift om beregning av tilskudd vil kunne føre til ytterligere kvalitetsforskjeller mellom kommuner, og det kan motivere kommuner med dårlig økonomi til å gå langt i å spare penger på barnehagedriften i kommunen. Kanvas mener også at departementets forslag vil være svært krevende for kommunen å gjennomføre, og at det vil kreve en kompetanse som de fleste av landets kommuner ikke har i dag. Vi anser det også som svært sannsynlig at departementets forslag vil være en kilde til konflikter rundt beregningsgrunnlaget mellom kommunen og de private barnehagene.

Kanvas er enig i at tilskuddet til private barnehager skal kunne justeres etter ulike momenter, f.eks. antall barn og barnas alder, og barnegruppens sammensetning og behov. Men dette må være etterprøvbare objektive kriterier som er lovfestet på nasjonalt nivå, med klare regler for beregning av tilskudd.

Kanvas støtter forslaget om å lovfeste at kommunen kan stille vilkår med krav til innholdet i barnehagetilbudet, så lenge dette reflekteres i tilskuddsnivået til den private barnehagen. Dette vil kunne bidra til at kommuner i større grad kan satse på kvalitetshevende tiltak utover nasjonale normkrav.

13) Tilskudd til eiendom

Kanvas støtter ikke departementets forslag om å gi kommunen hjemmel til å fastsette lokale forskrifter om beregning av eiendomstilskudd til private barnehager i kommunen. Dette er et komplekst arbeid som vil kreve mye ressurser og kompetanse av kommunene. Kanvas mener derfor at satsene bør fastsettes av departementet, som i dag.

Kanvas ser utfordringen med private barnehager som selger bygg og leier dyrere tilbake, og er enig i at man i slike situasjoner ikke kan forvente å få husleien dekket av et kapital- eller eiendomstilskudd. Samtidig ønsker Kanvas å gjøre oppmerksom på at også Kanvas, som er en stiftelse med ideelle formål, har barnehager med betraktelig høyere husleie enn det vi får i kapitaltilskudd, men av helt andre grunner. Våre høyeste husleier er på barnehager leid av Oslo kommune (Oslobygg KF).

Ett eksempel er fra bydel Frogner hvor vi leier Tinkern Kanvas-barnehage (120 barn) av bydelen/ Oslobygg. Barnehagen er fra 2009, og gir dermed laveste sats for kapitaltilskudd, kr. 12 900,- pr. barn. For 2024 ser regnestykket slik ut:

Husleie: 4,3 millioner

Kapitaltilskudd: 1,6 millioner

Underdekning: 2,7 millioner

Budsjettet for denne barnehagen viser et driftsunderskudd på hele 2,6 millioner for 2024.

Eksempelet illustrerer to utfordringer: kommunene kan sette høye leiepriser uten å ta hensyn til kapitaltilskuddet, og kapitaltilskuddet treffer ikke godt nok. I dette tilfellet er kapitaltilskuddet lavt pga byggets alder, uten at det gjenspeiles i husleien.

Vi har tilsvarende husleieforhold med bydel St. Hanshaugen og bydel Nordre Aker hvor underdekningen mellom kapitaltilskudd og husleie er betydelig.

Samtidig har Stiftelsen Kanvas også leieforhold hvor det er godt samsvar mellom kapitaltilskudd og leiens størrelse, og noen eide eldre bygg mottar høyere kapitaltilskudd enn reelle rente-/avskrivningskostnader.

Det fremkommer videre av argumentasjonen i høringsnotatet at kostnader til drift av byggene skal være finansiert gjennom driftstilskuddet. Kanvas kan dokumentere at dagens driftstilskudd ikke dekker nødvendig drift i flere av våre barnehager. Vår er erfaring er at mange kommuner utsetter vedlikehold og lar egne kommunale barnehager forfalle med et betydelig vedlikeholdsetterslep. På denne måten holdes driftstilskuddet nede og hindrer at private aktører får nødvendige rammer til å gjennomføre bærekraftig og påkrevet ivaretakelse av egne bygg.

Det hevdes videre at «mange barnehager fikk rimelige tomter av kommunene for å etablere barnehager». I dag er de fleste av våre festekontrakter regulert til markedspriser, dvs mellom kr 150 000,- – 200 000,- pr år. Dette er kostnader som de kommunale barnehagene ikke har, og som det dermed ikke er tatt høyde for i driftstilskuddene.

På bakgrunn av egne erfaringer med et lite treffsikkert kapitaltilskudd, er Kanvas enig i at det bør gjøres endringer på dagens ordning. Kanvas mener at dersom kommunen er utleier, må det finnes regler for hvilken leiepris kommunen kan ta, sett opp mot kapital-/eiendomstilskuddet.

Om barnehagen eier bygget mener vi at prinsippene i dagens ordning bør videreføres.

14) Krav til bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling

Kanvas ønsker at det innføres et forbud mot utbytte i barnehagesektoren, fordi vi ønsker at midlene i sektoren skal komme barna i barnehagen til gode. Et forbud mot utbytte vil bidra til tillit mellom kommunen og de private barnehagene, slik at fokus kan flyttes fra å begrense mulighet for utbytte til å heve kvaliteten i barnehagesektoren.

Vi savner en problematisering av at et mulig utbytte skal begrenses ved at tilskuddet i størst mulig grad treffer det faktiske kostnadsnivået i barnehagene. Dette høres fint ut i teorien, men i praksis vil det begrense muligheten for god barnehagekvalitet, ved at fokuset blir på minst mulig økonomisk handlingsrom i tilskuddet i stedet for best mulig kvalitet for barna. Det vil ramme kvaliteten i barnehagene.

For å få klarere regler om hvor høye kostnader en barnehage kan pådra seg til eiendom, kan man i tillegg lovfeste en grense for hvor mye av driftstilskuddet som kan brukes på kostnader til fast eiendom, herunder husleie. Departementet ber om høringsinstansenes syn på om dette kan være en egnet måte å sikre at offentlige tilskudd og foreldrebetaling i størst mulig grad brukes på barnehagetilbudet. Dette er et tiltak som Kanvas mener bør utredes nærmere.

Kanvas støtter departementets forslag om å lovfeste at barnehagen kan kreve betaling for kost i tillegg til foreldrebetalingen, og at kostpengene ikke skal overstige de faktiske utgiftene barnehagen har til mat og drikke til barna.

15) Krav om å være et selvstendig rettssubjekt og forbud mot annen virksomhet

Kravet om at barnehagene skal være egne rettssubjekt ble innført 1. januar 2023 for å sikre innsyn i hvordan barnehagene bruker tilskudd og bidra til at disse midlene blir brukt i tråd med regelverket. Dette skal igjen bidra til at midlene skal komme barna i barnehagen til gode.

Stiftelsen Kanvas mener at vi allerede innfrir på formålet med lovendringene ved at Kanvas er organisert som en stiftelse som ikke driver annen virksomhet enn barnehagevirksomhet. Kanvas har et ideelt formål og vi har ingen eiere, og dermed ingen som kan ta ut utbytte. Vi anser det som ukomplisert å føre tilsyn med stiftelser med barnehagevirksomhet som eneste formål.

15.3.5 Om det bør gjøres unntak for stiftelser

Stiftelsen Kanvas mener at ideelle stiftelser som utelukkende driver barnehagevirksomhet burde unntas fra kravet om selvstendig rettssubjekt.

Kanvas sin organisasjonsform som stiftelse gir allerede et tilstrekkelig innsyn og sikrer at offentlige tilskudd og foreldrebidrag blir brukt i tråd med formålet, nemlig at midlene skal benyttes til barnehagevirksomheten og komme barna til gode. Dette følger av vedtektene til Kanvas, men også av organiseringen som stiftelse, som forhindrer uttak av utbytte. Offentlige tilskudd og foreldrebetaling går utelukkende til barnehagevirksomheten. En omdanning av Stiftelsen Kanvas vil derimot kun føre til økte kostnader og mindre penger til barnehagevirksomhet.

Departementet skriver i høringsnotatet at de har vurdert om det skal fastsettes unntak for stiftelser. Departementet mener at å fastsette et generelt unntak for stiftelser vil uthule reguleringen, og slik bryte med formålet med kravet om at hver private barnehage skal være et selvstendig rettssubjekt. Kanvas er ikke enig i denne konklusjonen, da det finnes andre, og mindre inngripende, måter å få transparens og innsyn i ideelle barnehagestiftelsers økonomi, uten at man tar midler vekk fra barna i barnehagen.

Videre mener departementet at å fastsette et slikt unntak nå, etter ikrafttredelsen av bestemmelsen, vil kunne føre til en urimelig forskjellsbehandling overfor barnehagene som allerede har innrettet seg etter kravet. Det departementet ikke tar hensyn til i denne vurderingen er den urimelige forskjellsbehandlingen dette lovkravet allerede medfører, da ideelle stiftelser rammes hardere økonomisk enn kommersielle barnehager organisert som aksjeselskap.

Stiftelsen Kanvas driver i dag 65 barnehager i én stiftelse. Dersom hver barnehage skal være et selvstendig rettssubjekt må Kanvas enten dele stiftelsen i 65 stiftelser, og dermed avvikle Stiftelsen Kanvas, eller opprette en egen juridisk enhet for hver barnehage som da blir eiet av stiftelsen. Stiftelsen omdannes da til en holdingstiftelse i en konsernstruktur hvis formål er å eie aksjer i selskaper som driver barnehagevirksomhet. Dette krever endringer i stiftelsens vedtekter som ikke er i samsvar med stifters intensjon. Det er strenge vilkår for omdanning av stiftelser, og en omdanning i seg selv er ikke kurant. Vi er i ytterste konsekvens bekymret for å gjøre endringer som vil medføre at Stiftelsen Kanvas mister sin ideelle egenart og definerer seg ut av en fremtidig definisjon som en ideell aktør. Vi ser for eksempel at det i høringsnotatet vises til en egen kategori for «hybrider», altså AS eid av ideelle stiftelser, som noe annet enn ideelle organisasjonsformer. Kanvas’ ideelle posisjon har en verdi i seg selv, og vi vet at mange foreldre og ansatte søker seg til oss nettopp fordi vi er en stiftelse med ideelle formål.

Manglende utredning av økonomiske og administrative konsekvenser av kravet om selvstendig rettssubjekt har for barnehagestiftelser ført til flere uavklarte problemstillinger. Stiftelsens skattefrie posisjon ved omdanning fremstår som meget uklar. Når virksomheten omdannes til en konsernlignende struktur, er dette noe som normalt trekker i retning av skatteplikt, med intern fakturering av tjenester priset til markedspris. Forhold rundt dokumentavgift, merverdiavgift og skatt er foreløpig uavklart. Stiftelsen Kanvas har sendt anmodning om bindende forhåndsuttalelse (BFU) til Skatteetaten om fritak fra dokumentavgift. Dette er tydeligvis komplekst å besvare, noe som illustreres av at Kanvas fortsatt avventer svar på henvendelse den 12. mai 2023 til Skatteetaten vedrørende spørsmålet.

Hjemmelsoverføring av fast eiendom med tilhørende tinglysning vil kunne medføre ca. 11-13 millioner i dokumentavgift for de selvstendige rettssubjekter som skal overta eiendommene. I tillegg kommer eventuell dokumentavgift for overføring av festekontrakter. Uavhengig av metode for overføring og fastsettelse av verdi, er avgiftsgrunnlaget eiendommens salgsverdi. Slik dokumentavgift må også finansieres av de selvstendige rettssubjektene.

Etterlevelse av kravet om selvstendig rettssubjekt i barnehageloven kan for Stiftelsen Kanvas innebære å bli pålagt en økonomisk byrde som andre pliktsubjekter, som for eksempel barnehager organisert i aksjeselskap, slipper å bære ved å kunne videreføre sin virksomhet til kontinuitet. Dette vil være en usaklig økonomisk forskjellsbehandling som for Kanvas gjør det svært vanskelig å omdanne hver barnehage til et selvstendig rettssubjekt, og samtidig ivareta sitt ideelle formål. Dette taler for at det bør gjøres unntak for ideelle barnehager eiet av stiftelser som utelukkende driver barnehagevirksomhet et ideelt formål.

15.3.7 Hjemmel til å gi forskrift om unntak i særlige tilfeller

Kanvas støtter departementets forslag om å innføre en hjemmel for at departementet i særlige tilfeller kan gi forskrift om unntak fra kravet om at hver private barnehage skal være et selvstendig rettssubjekt.

Departementet understreker at dette er ment å være en meget snever unntakshjemmel, for eksempel dersom det, praktisk eller rettslig sett, er umulig eller svært vanskelig å organisere en barnehage som et selvstendig rettssubjekt, eller dersom en slik organisering har noen særlig uheldige konsekvenser for barnehagetilbudet eller de ansatte. barnehagen.

Vi viser til teksten ovenfor (15.3.5) der det er mange forhold som tilsier at det praktisk sett for Stiftelsen Kanvas vil være svært vanskelig å omdanne hver barnehage til et selvstendig rettssubjekt.

Har dere spørsmål eller kommentarer, ta gjerne kontakt med daglig leder i Stiftelsen Kanvas, Robert Ullmann, på e-post ru@kanvas.no eller telefon 90858207.