Ny forskning på risikofylt lek

Publisert:
 Del:
Del på Facebook Del på Twitter Del på LinkedIn

Hvor viktig er den risikofylte leken? Og hvordan kan vi tilrettelegge for den i barnehagen?  

Dette har vært tema for en av delstudiene i forskningsprosjektet EnCompetence, finansiert av Norges Forskningsråd og drevet av Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning (DMMH). Prosjektet er et samarbeid mellom DMMH, OsloMet, Trondheim Kommune, Espira gruppen, Læringsverkstedet og Nasjonalt kunnskapssenter for barnehager.

Sammen med Ellen Beate Hansen Sandseter og Ole Johan Sando fra DMMH har Rasmus Kleppe fra Kanvas/OsloMet, deltatt i analysene om barns risikofylte lek og hvordan denne henger sammen med barnas trivsel og fysiske aktivitet i barnehagen.

– Hvis du klatrer i et tre øker risikoen jo høyere opp du klatrer, og i lekeslåssing er det en større risiko for skade enn om du sitter og tegner. I vår forskning definerer vi risikofylt lek som lek der en liten fare er en del av essensen eller hovedmotivasjonen i aktiviteten, forteller Rasmus Kleppe.

I 2020 og 2021 har forskerne publisert fire artikler om tematikken basert på videomateriale av 86 barnehagebarn fra åtte barnehager.

– Tidligere har forskning på risikofylt lek i stor grad bestått av små og kvalitative studier. Vi har 1878 små videosnutter fra livet i barnehagen, og med et så stort datagrunnlag har vi kunnet gå detaljert til verks og se på ulike sammenhenger, sier Kleppe.

Ti prosent av leken

I studien har forskerne delt inn den risikofylte leken i åtte underkategorier, avhengig av type risiko, og kategorisert barnas lek innunder disse.

– Det går mest i høyde, fart og lekeslåssing. Og det har nok noe med hvordan lekemiljøet i barnehagen ser ut og hva det er tilrettelagt for. Underkategorier, som å stikke av fra de voksne, eller lek med farlige gjenstander, er det naturlig nok mindre av, sier Rasmus Kleppe.

Funnene i studien viser at barna bruker om lag ti prosent av den observerte tiden på risikofylt lek. Leken skjer litt mer utendørs enn inne, og er ganske likt fordelt mellom guttene og jentene i undersøkelsen.

Trivsel + risikofylt lek

I studien så forskerne også på sammenhengen mellom risikofylt lek og barnas involvering, fysiske aktivitet og trivsel, og da fant de noe interessant.

– Alle tre faktorer økte hvis det var mye risikofylt lek. Vi fant en positiv sammenheng både til involvering, fysisk aktivitet og trivsel uavhengig av barnas alder og kjønn. Dette viser at den risikofylte leken er en viktig del av barnas hverdag, som barnehagene bør tilrettelegge for innenfor rimelighetens grenser, sier Kleppe.

Han viser til at tidligere forskning og teoretisering peker i retning av at risikofylt lek har en viktig læringseffekt, og kan motvirke angst og redsel hos barn.

– For å lære seg å håndtere farer i livet, er det viktig med et bredt erfaringsgrunnlag. Vi skal så klart beskytte barna våre, men noe må de også lære seg selv, og gjerne på en lystbetont måte, sier han.

Tilrettelegging av barnehagemiljøet

Barnehagenes fysiske miljø både innendørs og ute, og i hvor stor grad miljøene la til rette for risikofylt lek, ble også vurdert i studien. På bakgrunn av funnene i hele prosjektet (EnCompetence) har det blitt utviklet en egen ressursside beregnet for pedagoger, arkitekter og utbyggere av barnehager og lekeplasser, med ideer til praktiske løsninger og tilrettelegging som tar hensyn til barnas behov for lek – også den risikofylte leken.

– I en del av barnehagene i studien ble også garderoben tatt i bruk. Her observerte vi både lekeslåssing og klatring, gjerne uten at de voksne var til stede. Dette viser at barna er sterkt motiverte til å holde på med risikofylte aktiviteter, og at de finner måter å gjøre dette på, selv med dårlig tilrettelegging, sier Kleppe.

 

Sjekk ut forskningsprosjektets ressursside: barnehagemiljo.no

 

Alle artiklene er publisert i Open Access: