Startsamtale til det beste for hvert enkelt barn

De fleste barn i Norge vokser opp i velfungerende, omsorgsfulle hjem. Men det er altfor mange barn som vokser opp i utrygge og skadelige omgivelser. For disse barna kan barnehagen utgjøre en avgjørende forskjell. I stiftelsen Kanvas har vi pålagt oss selv å bidra til at barn som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg så tidlig som mulig. Det starter med vår startsamtale.

Best mulig samarbeid med barns foresatte

Stiftelsen Kanvas’ startsamtale med foresatte er inspirert av Modellkommuneforsøket «Fra bekymring til handling», som hadde som mål å avdekke, forebygge og følge opp barn i risiko. I vår startsamtale søker vi først og fremst å bli godt kjent med barn og foresatte. Ved å kjenne til barnas livssituasjon og oppvekstforhold kan vi følge opp barnet på best mulig måte. Slik danner vi grunnlag for en god relasjon og et godt samarbeid mellom hjem og barnehage. Vi spør om barnets opplevelser så langt i livet, om familiens hverdag og om eventuelle utfordringer. Vi spør også om helse, rus, vold og overgrep.

Positiv respons på vår startsamtale

Det har vi god erfaring med. Vi opplever at mange foresatte er åpne om utfordringer i familien, fordi de forstår at det kan hjelpe deres barn om vi har kjennskap til deres utfordringer. Vi erfarer at foresatte forteller mer når vi åpner opp for det, f.eks. om krangling, samlivsbrudd eller depresjoner. Noen ganger opplever vi at foresatte har ventet på at noen spør, slik at de kan være åpne om de vanskelige tingene. Dette kan være hendelser som preger barns livssituasjon, og som kan være vesentlig for de ansatte i barnehagen å kjenne til for å kunne følge opp barnet og foreldrene på best mulig måte. Flere av våre barnehagelærere forteller at den nye startsamtalen åpner opp for et tettere samarbeid med foresatte enn tidligere, og at de er raskere med å ta opp ulike problemstillinger – også i etterkant av samtalen.

Bevisstgjørende og forebyggende effekt

Målet med startsamtalen er ikke først og fremst å avdekke alvorlige forhold. Vi tror ikke at foreldre innrømmer alvorlig vold eller overgrep ved at vi spør. Men mindre alvorlige tilfeller av psykisk eller fysisk oppdragervold, f.eks. klyping eller time-out, kan foresatte fortelle om fordi de ønsker hjelp til å endre sine reaksjonsmønstre. Det å snakke om hvordan krangling, kjefting og foreldrenes alkoholvaner kan påvirke et lite barns oppvekst og utvikling, kan ha en bevisstgjørende og forebyggende effekt. Mange barn vokser opp i hjem med mye kjefting og krangling, og mange foreldre er kanskje ikke klar over hvor redde barna kan bli hvis kranglingen er voldsom og høylytt.

Åpen dialog på de foresattes premisser

Startsamtalen bærer preg av å være en dialog mellom barnehage og foresatte, der man er innom gitte temaer. Det kommer tydelig frem både før og under samtalen at det er helt frivillig å svare på spørsmål. Foreldre velger selv hva og hvor mye de vil dele. Vi har forståelse for at noen er mer private enn andre. I forkant av samtalen opplyser vi om at vi er bundet av taushetsplikt, men også at vi har meldeplikt til barnevernet ved mistanke om alvorlige forhold. Vi presiserer at vår rolle som barnehagelærer handler om å ivareta barna på best mulig måte, vi er ikke psykologer eller familieterapeuter. Vi viser eventuelt til andre instanser dersom det skulle være behov for det. Det tas kun notater dersom vi i løpet av samtalen blir enige om å følge opp barnet eller familien på en særskilt måte.

Felles mål om barnets beste

Det kan selvfølgelig være at noen foresatte reagerer negativt på startsamtalen, at de synes vi er for direkte og at vi tar opp temaer vi ikke har noe med. Den risikoen tar vi. Vi anklager ingen, men spør alle. Vi snakker om vanskelige temaer, fronter åpenhet og forsøker å bidra til å bryte ned tabuer. Vi må tørre å spørre, hvis det kan utgjøre en forskjell i et barns liv. De aller fleste foresatte forstår at dette er i samsvar med hva de selv ønsker for sine barn.