Det psykososiale barnehagemiljøet

Det psykososiale barnehagemiljøet handler om hvordan hvert enkelt barn erfarer relasjonene i barnehagen, både til de ansatte og andre barn. Det vil si hvordan de blir sett og møtt av de ansatte og hvordan de har det i barnegruppa, spesielt med hensyn til vennskap, lek og fellesskap.
​​​​​​​​​​​​​​
Mobbing og krenkelser i barnehagen er komplekse fenomener og det finnes ingen helt uttømmende eller presise definisjoner. Det hviler derfor et særlig ansvar på barnehageansatte å handle på barns vegne i tilfeller man mener barn opplever mobbing og krenkelser.

De to følgende beskrivelsene skal støtte barnehageansatte i å gjøre disse vurderingene.

1. Mobbing og krenkelser er gjentatt negativ adferd (for eksempel aggresjon, nedsettende bemerkninger, utestengelse, avvisning) fra en eller flere barn/voksne rettet mot et barn. Det er adferd som barnet har vanskelig for å forsvare seg mot (Helgesen, 2014; Roland, 2014).
2. Mobbing og krenkelser er handlinger fra barn/voksne som hindrer opplevelsen av å høre til, å være en betydningsfull deltaker i fellesskapet og muligheten til medvirkning. (Ingrid Lund et al., 2015; I. Lund & Helgeland, 2020).

Grunnleggende i begge definisjonene er at det er den som utsettes for mobbing og krenkelser som selv kan avgjøre om de opplever det. I den første definisjonen rettes fokuset mot relativt konkrete handlinger og hendelser, i den andre rettes fokuset mot den enkeltes opplevelse av å høre til og å være en del av fellesskapet. Begge deler, men særlig det siste, kan være vanskelig å observere og også uttrykke av barnet selv, særlig av barn i barnehagehagealder. I alle tilfeller er mobbing som regel en del av komplekse prosesser, der hendelsene er vevd inn i hverandre. Forskning viser at det er utestengelse fra lek og vennskap som er mest vanlig i barnehagen.