– Vi organiserer dagen etter hvilke barn vi har i barnehagen

I Olsvikåsen Kanvas-barnehage har de jobbet med inkludering og tilrettelegging over flere år. – Det er vi som skal tilpasse oss barna, ikke omvendt, sier Reidun Berntsen.

– Tilrettelegging handler om at alle barn skal ha mulighet til å delta på sine premisser, sier Reidun Berntsen, daglig leder i Olsvikåsen Kanvas-barnehage i Bergen.

Barnegruppen i barnehagen er mangfoldig, med flere barn som har annet morsmål enn norsk, og flere barn som bruker ASK-hjelpemidler. Derfor var de tidlig ute med å sette inkludering og språkmiljø på agendaen.

– Hos oss betyr det at vi justerer måten vi jobber på, heller enn at barna skal måtte tilpasse seg våre rutiner og mønstre. – Kanskje trenger et barn oppmerksomheten fra en ekstra voksen, et annet barn trives best i mindre grupper, eller har behov for støtte på andre måter. Da legger vi opp planene våre etter dette, sier Berntsen.

Eget ressursteam

Et eget ressursteam fungerer som en drivkraft bak inkluderingsarbeidet i Olsvikåsen Kanvas-barnehage. Teamet består av ansatte med kompetanse innen spesialpedagogikk, og har som oppgave å veilede i barnehagens inkluderingsarbeid.

– Når vi får et nytt barn hos oss som trenger en form for tilrettelegging, samles ressursteamet raskt for å planlegge hvordan vi best kan tilpasse barnehagens rutiner til det nye barnet, sier Berntsen. Det kommer hele tiden nye situasjoner som de ansatte må prioritere å bruke tid på. Og fungerer ikke tiltakene, endrer de og gjør det på en annen måte.

– Alle skal med. Vi skal bygge et godt lag rundt barna og ruste dem til å gå veien videre i livet, sier hun.

Involverer alle ansatte

Berntsen tror noe av nøkkelen til at de lykkes med inkludering og tilrettelegging er at hele personalet involveres i prosessen. Arbeidet inkluderer pedagoger, fagarbeidere og assistenter, og gjennomsyrer alt fra hvilken litteratur de ansatte leser seg opp på, til hvordan de legger opp planleggingsdager for å heve kompetansen på alle avdelinger.

– Vi tar jevnlig opp inkludering som tema og diskuterer hva vi strever med. Og vi utfordrer hele tiden rutiner vi tar for gitt. Man blir aldri ferdig med å jobbe med inkludering, for det kommer nye barn hele tiden, forteller hun.

– Selv om du jobber med ettåringene til daglig, så skal du ha oversikt over hvilke andre barn som trenger tilrettelegging. Det gir oss et større felleskap i barnehagen. Alle barn er våre barn, sier hun.

Bilder og peketavler

Berntsen trekker frem bildestøtte som et eksempel. Dette bruker de aktivt i Olsvikåsen Kanvas-barnehage for å sikre et inkluderende språkmiljø. – Barna våre skal ha mulighet til å kommunisere med alle, ikke bare sine nærmeste voksne. Derfor involveres alle ansatte i dette arbeidet, sier hun.

De ansatte har hvert sitt knippe med bilder og fotografier slik at alle kan kommunisere med barn som trenger språkstøtte. Og både ute og inne har de hengt opp peketavler knyttet til lekesoner, aktiviteter, og ulike lekemiljø.

– Vi har også tavler på hver avdeling med symboler for dagen, og bruker tegn til tale. Det er en viktig språkstøtte for noen, men det brukes av hele avdelingen. Slik unngår vi at de barna som trenger tilrettelegging føler seg annerledes, forteller hun.

Barnehagen har også et bredt utvalg av barnebøker på flere språk, slik at barna kan låne med seg bøker hjem på eget morsmål. –Det handler også om inkludering og språkmiljø, sier Berntsen.

Et viktig samfunnsansvar

Berntsen trekker frem inkludering og tilrettelegging som et viktig samfunnsansvar.

– Vi søker jo et inkluderende felleskap i samfunnet, og som barnehageansatte har vi en unik mulighet til å forebygge utenforskap, og til å bruke mangfold og ulikhet som en ressurs. Hva kan vi gjøre for at barna synes at alle er like verdifulle? Det er en viktig del av ansvaret vårt, sier hun.